Promise Kept

Hei hei! Er ny her.

Jeg pleier ofte sitte oppe hele natta for ingenting. Denne kvelden har gått med på å prøve å komme meg igjennom Half Life 2: Episode 1. Jeg er ikke kommet til den togstasjonen enda, sitter fast en plass der jeg måtte over et vann for å slå av en strømbryter til de "electropowerd doors". Når jeg slo av bryteren blir et skap med masse elektronikk i ødelagt, og vannet blir strømførende. Skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg over!

Ble så sur i stad at jeg knuste knyttneven ned i pulten og sølte varm kaffe over armen. Tenker jeg får prøve meg igjen om en halvtime etter at blodtrykket har senket seg et par hakk...

Samsung har noen veldig stabile, støysvake og kjappe harddisker etter min erfaring. Jeg har 2 harddisker på 1 TB fra Samsung selv, og har aldri opplevd noen problemer med dem.

http://www.komplett....aspx?sku=582423

Tror ikke det følger med en SATA-kabel, så det må du tenke på. Vanligvis følger det med en haug med kabler sammen med hovedkortet.

Hvis du har Windows 7 eller Vista, vil det automatisk dukke opp en melding om at du har installert en ny harddisk og vil spørre etter en formatering. Etter dette er det bare å fylle på med filer

-Postet feil link, fikset det nå

Det er forskjell på om kroppen din er sliten og trenger hvile, enn om hjernen din trenger en god natts søvn. Hvis du har problemer med at du ikke klarer å ligge stille og ikke får sove av den grunn, er litt styrketrening (situps, armhevinger) en veldig enkel måte å slite seg selv ut på. Jeg er ganske svak da ( ) men etter kanskje 30 stk armhevinger og situps er jeg ganske utslitt og faller i søvn med en gang etterpå. En midnattstur med frist luft hjelper også veldig på!

For å få hodet i hvilemodus pleier jeg å lukke øynene forsiktig og puste tungt ut og inn. Jeg prøver liksom å forestille meg at hver utpust drar med seg ut energien fra kroppen min. Det høres litt rart ut kanskje, men det pleier å fungere bra for meg! Det ender i et stort hjesp, som leder til *zzzzzzzzz* En annen ting jeg gjør hvis det ikke fungerer, er å laste ned en kjedelig podcast fra P1 sine nettsider å sette på. Det gjør meg fryktelig trøtt plutselig. Anbefales!

Hvis ingenting fungerer og du har hatt problemer lenge med å sove, ville jeg tatt meg en tur til legen. Han/hun vil gi deg noen innsovningstabletter for et par uker, slik at du får inn en skikkelig døgnrytme.

Lykke til

Hva med Sony Ericsson X10 Mini Pro?

På sist tirsdag gikk jeg til innkjøp av en Sony Ericsson X10 Mini Pro. Kortet mitt fungerte selfølgelig ikke skikkelig, og banken var da allerede stengt. Jeg måtte springe rundt på alle Narvesen-butikkene i nærheten å ta ut 200,- fra hver butikk, de ville nemlig ikke gi ut mer. Det tok 1 1/2 time før jeg hadde alle pengene i boks, og gledet meg som bare pokker til å åpne esken og teste telefonen skikkelig.

Den er kjapp, veldig grei å skrive på og det at du kan installere alt mulig på den er bare fantastisk! Har allerede installert over 10 programmer. Hver morgen spretter det opp "inspiring quotes" fra et av programmene, som får meg i godt humør og inspirerer.

Min første touch-telefon, strålende fornøyd. Terningkast 5, minst! Eneste som irriterer litt er at det tar litt lang tid fra jeg snur telefonen til bildet snur seg, men det kommer det vel kanskje en fiks på?

Jeg er så depressiv for tiden, og jeg kan ikke skjønne hvorfor. I 7. klasse hadde jeg og en kamerat som var 1. år eldre enn meg sex flere ganger, til jeg gikk i midten av 8. klasse. Etter denne hendelsen har jeg funnet ut med meg selv at jeg er homo, noe jeg hadde en liten mistanke om før vi begynte å ha sex. Jeg kom ut av skapet rundt juletider i fjor til de 5 beste vennene mine. Jeg var veldig depressiv før dette, og viste at det måtte ut.

Jeg røyket hasj daglig i kanskje 3 månder før jeg bestemte meg for å komme ut. I denne perioden fikk jeg en psykose som gjorde meg forvirret om hvem jeg selv var, og jeg fikk en midlertidig "identitesforstyrrelse", som gjorde at jeg i nesten 2 uker gikk rundt som en zombie. Jeg følte at huden min var et skall, og på innsiden var det ingenting. Jeg viste liksom ikke hvordan jeg skulle reagere på noe lenger, og alt av sosial kontakt gikk rett i vasken. Det var til og med vanskelig å snakke med familien min, som jeg viste at ikke ville skjønne noen ting.

Jeg trodde at når jeg kom ut, og skulle vise "den virkelige meg", kom til å hjelpe meg mye og gjøre at jeg fikk et bedre liv. Det har blitt bedre, men jeg sliter med tilbakefall uten at jeg vet hvorfor. Humøret mitt bare synker veldig lavt, uten at jeg har spesielle negative tanker eller noe.

Alt er egentlig veldig fint i livet mitt, jeg har veldig gode venner som støtter meg, familien min er snille og kjærlige og jeg har begynt å fått kontakt med en gutt jeg virkelig liker og har følelser for. Men jeg klarer ikke glede meg over noe av dette.

Det føles som en usynlig kraft som bare trekker meg tilbake uten grunn og mening. Jeg har bare lyst å leve ut min ungdomstid uten å ligge i fosterstilling i sengen min å gråte helt uten grunn, eller å trekke seg i sosiale situasjoner pga humøret mitt og at min interesse for folk i løpet av et sekund bare forsvinner helt.

Åh, det var godt å få ut! Da er jeg plutselig i godt humør igjen. Herregud så merkelig, jeg har virkelig ikke peiling på hva jeg skal gjøre...