Tenklitt

Håper det er greit å bruke en plass her til dette.

Jeg ønsker å takke for meg. "Tenklitt" forsvinner.. tror jeg.. "Tenklitt" har vært til stor hjelp for meg, og ikke MINST dere her inne, både rare kristne, og rare ateister, og alle dere seriøse

En tid er over, og en ny ligger foran, jeg slutter ikke å tenke å fundere, men "Tenklitt" er nå moden for arkivet, og jeg legger ham fra meg.

Takk igjen til alle her inne, dere har vært til STOR hjelp

"Tenklitt"

Godt spørsmål i grunn.. hvorfor er det så viktig for ateister at kristne "omvender seg"

Vel, for min del handler det om å gi folk det samme som jeg opplever som positivt, nemlig å legge fra meg kristendommen. Nå kan jeg jo beskyldes for å ha misforstått kristendommen, og på den måten egentlig bare ha gått bort fra en "feil" kristendom. Men det er jo umulig å vite hva som er "Rett" kristendom..

Selv har jeg vært opptatt av å forteller det jeg finner kritikkverdig innenfor kristendommen, og oppfordre til å stille seg selv spørsmål man gjerne ikke helt våger.

Nei, jeg har hele tiden ment at man skal sette andres liv før sitt eget. Jeg sa det blir opp til hver enkelt fordi jeg ikke har noe argument mot at du dreper eller voldtar noen hvis ikke Gud eksisterer.

 

Kan du fortelle meg hvordan objektive moralske verdier kan eksistere hvis ikke Gud fins?

Jon Kristian - det er ikke lov å ha to kontoer her på diskusjon.no

Tornerose sto jo også opp fra de døde!!

Du må nok lese det eventyret en gang til

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Tornerose

Ett av de BESTE stråmannargumentene jeg har sett på lenge

Tenklitt, er det meningen at det skal stå "vitenskapen trodde jorden var rund" ?

 

Jorden er jo faktisk rund, men man kan jo selvfølgelig si at den er veldig svakt inntrykka pæreformet som er mer korrekt - men jeg tror ikke det var det du mente helt..

Wops.. flause, og takk

Jeg har faktisk litt ambisjoner rundt dette, det hadde vært gøyt å etterhvert fått ett skikkelig "pensum" med mange gode kategorier.. får se hva det blir til Og som sagt, om andre har lyst å være med på dette, lager vi gjerne en helt ny felles blogg/webside der flere kan bidra å skrive

Anyone?

Det viktigste er å få informasjone ut

Nå er ordet "skole" brukt bare for å sette det hele på spissen. Jeg selv er en selvlært ateist - kan man si Jeg ser forsåvidt at muligens ingen kristne frivillig vil lese gjennom dette.. men likevel har jeg lyst å prøve å lage en liten "guide" til "hvordan bli ateist" og samtidig i prosessen prøve å forenkle litt hva en ateist egentlig er, hvorfor en ateist ikke klarer å tro på en religion.

Hei Startet nettopp "ateistskolen" på bloggen min. Jeg har ambisjoner med den, men tar det over tid - da andre oppgaver i livet tar litt fokus nå om dagene.

Dersom noen har lyst å hjelpe meg å skrive klarere, eller legge til mer, så blir jeg glad for hjelp Kan også vurdere å slippe til gjesteskribenter dersom noen liker temaet godt. I så fall kan vi vurdere å skille dette ut til en helt ny blogg kun for dette temaet.

I første omgang, hva synes dere om tanken om en ateistskole? Les første del her: http://tenklitt.blogspot.com/2011/01/ateistskolen-del-1.html

Meg for 10 år siden: Jeg VET på Gud. Sånn er det bare.

Innser nå at det er ganske tåpelig.. men.. jeg var oppdratt slik

Følger med på en kristenblogg... innholdet er til å både le og gråte av.. sjekk denne

http://jfreaks.blogg.no/1295510819_god_yearns_for_you.html

En liten smakebit:

Når man er forelsket har man også en tendens til å bli veldig sjalu når personen man er forelsket i bruker masse tid med andre enn seg, hvert fall jeg gjør det.

Jeg tror det er litt sånn med Gud også. Når vi bruker tid på alt mulig annet enn Han, blir Han på en måte sjalu. Han vet hva som er best for oss, og lengter etter å gi oss det og være med oss - men det får Han ikke gjort når vi kaster bort tiden på alt annet.

Jeg ler, griner, og er frustrert på en gang.. spesielt når ungdommenen i menighten kommenterer slik:

Marte

20.jan.2011 kl.10:58

UTROLIG bra!!

Josefine <3

21.jan.2011 kl.10:37

DØDS bra! <3

3. Hvis man ser litt dypt på hvordan verdenen er bygd opp, og vår posisjon i solsystemet og alle dets fantastiske beregnligheter. Så må man rett og slett være dum om man tror at Tellus har skapt seg selv.

Typisk feil tankegang. Vi er ikke her på tross alle forholds som kunne slå ut feil. Vi er her på grunn av av at forholdene ligger til rette her.

Ellers kan jeg legge til at jeg også har opplevd den gudommelige kjærligheten som ikke er fra denne jorden. Merkelig nok hender det at den manifisterer seg når jeg går tur alene om kvelden også. Spesielt om våren, når jeg går på fjellet, puster inn deilig luft, og ser utover.. da kjenner jeg en enorm fred, og takknemlighet for alt... Av og til kjenner jeg til og med spontane gledesstikk som gjør at en nesten sprekker av glede. Jeg er blitt veldig bevisst på disse følelsene etter jeg forlot troen min, og setter pris på at de er en del av meg, og ikke krever at jeg underordner meg en dømmende Gud (jo, han er dømmende.. det har han vært i alle år. Det er bare de siste 20 årene er han blitt en god og tilgivende gud)

Forresten burde vi norske ateister klare å sy sammen en kort liten folder som vi kan trykke i nevene på JV-soldatene når de kommer med sitt glade vannvidd budskap.

Må jo være en grei deal det siden de alltid insisterer på å etterlate seg trykksaker?

Har tenkt tanken Ateister burde misjonere på gaten! Stå med vafler, kaffe og en broskjyre "Sannheten" Fått med ett par tanter og på laget, så er dette komplett!

Jeg lærte at man brukte ett tomt kors som symbol for å signalisere nettopp ett tomt kors - dvs at Jesus var borte fra det. (Og at katolikkene var syke som hadde kors med Jesus på, sorry IHS)...

Det tome korset er også en distansiering fra den korsfestede Jesus Kristus.

 

Paulus > "jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet"

 

Paulus > "vi forkynner en korsfestet Kristus"

 

Det ville vært sykt, dersom det ikke hadde vært Jesu Kristi egen vilje, at det skulle være slik.

Han ville det slik og det er til hele verdens beste.

Liker verset som kommer litt senere: 5 For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft. Det må vel ha vert i gamle dager det da? Når Guds kraft er borte vekk i våre dager.

Jeg lærte at man brukte ett tomt kors som symbol for å signalisere nettopp ett tomt kors - dvs at Jesus var borte fra det. (Og at katolikkene var syke som hadde kors med Jesus på, sorry IHS)...

Uansett, forresten nok ett tegn på at religionen vi har i dag er menneskeskap, da ikke engang det viktigste symbolet som brukes kan underbygges i Bibelen... "Jeg tar opp mitt kors" sier mange kristne i bønnene sine..

edit: trykkfeil

Solositron: har gått akkurat samme veien Du kommer til et punkt der det går opp for deg, ganske sjokkerende "kan alt være en fantasi?" Livet mitt har også bedret seg kraftig etter dette, tok meg 5-6 år fra denne tanken og til jeg kunne si helt ærlig at jeg ikke trodde på Gud.

Edit: Tror bloggposten i signaturen min kan passe greit inn her (elefanten i rommet)

Jeg er ateist, men føler ikke jeg er i en spesiell gruppe. Jeg tror ikke på noen Gud, ferdig arbeid. Dette er det jeg har til felles med alle andre ateister. Kan være uenig med andre ateister på hvordan samfunnet bør være osv..

Men du har ho folknsom kaller seg ateister, men er åpen for overnaturlige fenomener likevel.

Så har du ateister som nøyer seg med å ikke tro, også har du andre som er en slags misjonerende ateist. Ofte har sistnevnte blitt oppdratt innenfor en religion, og vil misjonere om hvordan man kan forlate noe en selv ser på som noe negativt.

Så ateister kan bry seg om andre de også

Siden våre forfedre langt nok tilbake nøyde seg med å pløye over så mange som mulig, for å spre genene sine, så sitter nok denne funksjonen i oss enda. Hvem sier at vi er ferdig utviklede monogame mennesker? Evolusjonen har ingen "ferdige" skapninger, alle er hele tiden under utvikling.

Kanskje er vi på vei til å bli monogame, eller ikke.. evolusjonen vil ikke noe, så lenge vi formerer oss tross våre instinktive ønsker, så vet man jo aldri hvilke dype begjær som forsvinner med tidenes tann, og hvilke som fortsetter

Selvsagt ett veldig godt spørsmål, som troende fint klarer å vri seg unna, fordi både muslimer, kristne og ellers andre religiøse er oppdratt til å tro, og at alle "fornuftige" kritiske spørsmål egentlig er djevelen som prøver å fjerne troen din.

 

Ganske grei mekanisme. Men religionen evolverer jo den og. Akuratt som alt annet

Kritisk tenkning er bare bra. Jeg for min del tenker at å stille spørsmål er viktig for å vokse i troen, så lenge vi har litt tålmodighet og ikke krever å skjønne alt for å tro på det.

Problemet er at om du stiller de riktige spørsmålene, så mister du fort troen. Mange religiøse unngår dem, eller vifter dem vekk, uten å egentlig undersøke dem... Det er min erfaring i alle fall

Selvsagt ett veldig godt spørsmål, som troende fint klarer å vri seg unna, fordi både muslimer, kristne og ellers andre religiøse er oppdratt til å tro, og at alle "fornuftige" kritiske spørsmål egentlig er djevelen som prøver å fjerne troen din.

Ganske grei mekanisme. Men religionen evolverer jo den og. Akuratt som alt annet

http://www.side3.no/article3051309.ece

Interessant artikkel om misopfattninger av Islam..

En tankevekker for min del. På samme måte som det finnes tusenvis av måter å være kristen på, så finnes det mange måter å være muslim på.

Ser man historisk på det, så virker kristendommen faktisk mer intolerant enn islam..

God feiring av at solen snur folkens

Melder meg på denne Vet ikke helt hvilke prosess du har vært igjennom, men jeg har selv gått fra Gud til vitenskapen.

Har oppdaget at religiøse flest har totalt misforstått evolusjonsteorien. Man tror gjerne at en skapning ønsker å fly, og dermed utvikler vinger. Og klassikeren om at vi stammer fra sjimpanser - og hvorfor de da fortsatt er her.

Nei, vitenskapen har gitt meg flere svar enn religionen har gjort. Og det er ett utrolig spennende felt. Vi har jo ikke alle svarene enda, og det skjer nye oppdagelser hele tiden. Kanskje vi får ett sikkert svar på livets gåte i vår levetid? Det hadde vært knas

Det er her det skurrer litt, KarlRoger.. hele greien.. Vi har liksom "fått ett valg" tro, eller gå fortapt. Er det egentlig å velge?

 

Hvor er elefanten i rommet som ateister velger å overse, slik at man altså "velger bort Gud" ?

 

Jeg ser ingen elefant i alle fall

 

Jeg er nødt til å spørre, hæ?

 

Uansett anser jeg det som et fri vilje når jeg kan velge å avslutte min egen eksistens fullstendig.

Jeg ble litt motivert, og har allerede begynt å skrive en bloggpost "Hvor er elefanten i rommet?" stay tuned...

Edit: Hvor er elefanten i rommet?

Det er her det skurrer litt, KarlRoger.. hele greien.. Vi har liksom "fått ett valg" tro, eller gå fortapt. Er det egentlig å velge?

Hvor er elefanten i rommet som ateister velger å overse, slik at man altså "velger bort Gud" ?

Jeg ser ingen elefant i alle fall

Jerimia 10:

3 For folkenes skikker er ingenting verd.

De hogger et tre i skogen,

en treskjærer former det til med øks,

4 han pynter det med sølv og gull

og fester det med nagler og hammer,

så det står støtt.

-- Regner med at alle dere som mener homofili er synd, ikke har juletre i stuen?

Jeg tror ikke på godt og ondt eller rett og galt. Jeg tror ikke det finnes noen høyere makt som har satt definisjonen. Jeg tror at jeg bare er et lite meningsløst atom i universet. MEN, jeg velger å verdsette og å dyrke de verdiene vi har i samfunnet fordi jeg mener de er gode. Er trist at mange kristne tror at de er "forbeholdt godt og ondt" fordi uten retningslinjer fra biblen har man ikke noe grunnlag. Altså, at ateister må være onde fordi de ikke har noe grunnlag for å gjøre godt.

Du veit at dreping er galt selv om du ikke kan å lese engang. Innerst inne i oss har vi noe vi har valgt å kalle for samvittighet. Den hindrer oss i å oppføre oss som barbarer.

De fleste av oss gjør det ja.. Finnes unntak selvsagt, noen mennesker kan drepe uten å kjenne noen følelser som helst.

Også har vi kriger da.. Der statsledere velger å angripe og drepe mennesker i andre land, eller i samme land for den del.

Innerst inne har vi en samvittighet ja. Denne tror jeg først om fremst formes av samfunnet (blandt annet derfor fedre dreper sine voldtatte døtre i Pakistan, de har ikke samvittighet til å la henne påføre familien skammen som er påført dem ved at hun ble voldtatt..

Samvittigheten er dermed i stor grad ett produkt av hva du er vant til. Samvittigheten kan også formes og tøyes i voksen alder.

Det at de fleste av oss ikke vil drepe andre er jo selvsagt en heldig evolusjonær funksjon, som til nå har bidratt til at vi ikke utryddet oss selv. Du kan vel si at de artene født uten denne generelle moralen, utryddet seg selv for ett par milliarder år siden.. Vi er alle etterkommere av de som hadde den lille sperren mot å drepe andre.

Men.. Hvorfor skulle vi hatt en trang til å drepe hverandre egentlig? Hva gangner det oss? Fint lite...

Kan mennesker uten en religiøs overbevisning ha gode verdier i livet sitt, eller er dette grovt sett forbeholdt religiøse?

Først og fremst, hva er egentlig gode verdier?

I Norge kan gode verdier være trygghet for familien, at man holder sammen og gir barna en trygg oppvekst. Gode verdier kan være å hjelpe de vanskeligstilte, og å redusere egoismen generelt sett. Å være en person man kan stole på, og som pleier vennskapsforhold kan være gode verdier.

I Norge er det kristendommen størsteparten har ett forhold til, og som jeg kommer til å bruke i denne sammenhengen.

Er det virkelig slik at kristne er flinkere til kanskje den aller viktigste verdien av alle; nemlig å gi barna en trygg og god oppvekst?

Jeg tror ikke det. Du kan umulig dra alle over én kam, og det er viktig å skille inn i grupper her også. "Kristen" er så diffust, det ombefatter alt fra en som ble døpt som liten, og derfor ser på seg selv som kristen, til en radikal "superkristen" der hele livet og hele tankesettet - ja hele personen - dreier seg om troen.

Mange kristne i dag er nemlig ikke egentlig kristne i følge andre kristne miljøer.. så hva som er "kristne verdier" er egentlig veldig vanskelig å svare på.

Den generelle oppfatningen derimot, er nok at kristne mennesker kan ofte være en smule mindre egoistiske enn andre. I alle fall på det ytre plan, hvor man gir penger til menigheten, og står opp tidlig søndags morgen for å delta i gudstjeneste.

Men gjør man dette for seg selv, eller fordi det er en del av "koden" for å kunne kalle seg kristen?

Er disse grunnverdiene faktisk ikke religiøse i det hele tatt, de er kanskje heller naturlige?

Hvis man skal se på oss mennesker på ett evolusjonært plan, så gir det hele bedre mening. I evolusjonært syn, så er ingen skapninger "ferdige" - De er i en konstant transformasjon.

Mennesker i dag er generelt sett monogame for eksempel. Det vil si at vi helst vil stifte en familie, der mor og far holder sammen hele livet. Det er dette man lover hverandre når man gifter seg.

Men slik har det ikke alltid vært. For noen titusener av generasjoner siden, var far sin oppgave gjerne bare å bidra med sæd, for så å løpe videre. Mors oppgave var å oppdra barnet.

Hvis menn er ærlige med seg selv, så ønsker gjerne flesteparten av oss å holde sammen med sin elskede, og være en god far for barna. Men samtidig er det ett lite innestengt ønske om å feie over andre vakre kvinner. Vi vet jo veldig godt at noen trosser ønsket, og noen handler på det. Kan vi være på ett slags mellomstadie - the missing link - mellom free spirit og en monogam, og trofast ektemann og far?

Har kristne da en tendens til å være enda flinkere til å for eksempel trosse ønsket sitt om å være utro? Kristne har i motsetning til ikke-kristne enda en grunn til å trosse begjæret, nemlig at de tror på en altseende Gud som først og fremst har pålagt dem å være trofaste, og i tillegg så kjenner han til handlingene deres.

Men her kan vi ikke feie alle over én kam. Både kristne og ikke-kristne både trosser, og handler på begjær.

Hva står vi så igjen med? Kristne kan syntes å ha ett mer bevist forhold til hvilke handlinger som er syndige, mens ikke-kristne har ofte de samme følelsene rundt de samme tingene. Hva gir mest mening, er våre verdier ett produkt av trofasthet mot en Gud, eller er verdiene våre ett produkt av evolusjonen - senere adoptert av religionene som trengte å definere ned bud og regler som folk allerede hadde ett forhold til?

(fra min blogg)