farke

Slekten Buteo er såvidt jeg vet våker? Buteo buteo er musvåk, tror jeg, men Buteo lagopus tør jeg ikke gjette på. En nær slektning i alle fall. Hvilke andre våker har vi i Norge?

Ja, det er en ørn. Det er en av tre ørnearter som hekker fast i Norge.

Niks, er ikke ender. Denne har nok skarpere nebb enn som så.

Vesten* klarer å brødfø hele sin befolkning uten problemer. Kun i de deler av verden som ikke er fredelige, hvor befolkningen ikke får beholde fruktene av sitt eget arbeid fordi eiendomsrett ikke finnes, er det hungersnød. "Å konsentrere seg om å fø dagens befolkning" handler stort sett om å innføre fred og eiendomsrett i land som ikke har dette.

*Heller ikke i Vesten respekteres eiendomsretten fullt ut på noen måte, så til og med her har vi gevinster å hente hva matauk angår.

Mola mola er vel månefisk.

Hvilket dyr er: Aquila chrysaetos?

(Hint: nok en dinosaur)

Jeg synes ikke det ser ut som lavaen flyter. Lava er smeltet stein og har en tetthet som er mye større enn vann, og den flyter ikke.

Jeg tror heller at lavanivået er over vannstanden så lenge lavaen er varm, men så snart den kjøles tilstrekkelig ned av kontakt med vannet, så trekker den seg sammen ... og oversvømmes av vannet. Jeg tenkte først at det simpelthen var tidevannet som kom inn, men det ser ikke ut til å være tilfellet når jeg ser den flere ganger.

Ove38 gjør seg dum igjen. SELENE (Kaguya) sitt kamera har en maksoppløsning på 10m/pixel. Dette er ikke godt nok til å få med seg Apollo-hardware.

Mange myke linser er det vanskelig å se forskjell på, ja. I tillegg ser man omtrent like bra selv om man har satt på linsen feil. Vanligvis gjør det, om man har satt linsen på feil vei, vondt ganske med en gang, men av og til må du ha på linsen en stund før du kjenner ubehag.

En annen måte å teste om linsen er feil vei er å forsøke å vrenge den. Lar den seg LETT vrenge, var den feil vei (men er nå vrengt til riktig vei), lar den seg vanskeligere vrenge, VAR den rett vei (og du må nå vrenge den tilbake ).

Her står det dårlig til med frihetsånden, ser jeg.

SELVFØLGELIG må da hvilken som helst butikk få lov til å selge øl på valgdagen. Og alle andre slags varer, til alle andre tider, på alle andre dager, for den saks skyld. Hva i alle dager har folk med å legge seg oppi hva jeg måtte handle hos min lokale kjøbmand, eller hvilke tider på døgnet, og når i året jeg måtte finne på å gjøre dette?

Litt synd at de går "tilbake" i tid, tilbake til raketter,

Faktisk ... Eugen Sänger var allerede før krigen i gang med å utvikle et konsept for romferger. Romkapsler i Apollo-stilen er i så måte MINDRE retro enn romfergenes flyvemaskin-planform.

må vell være mindre kostnadsfullt når man kan lande fergen på en rullebane, og montere den på en ny "rakket" klart til oppskyting, enn og må bygge en helt ny rakket for hver gang

Nja, romfergen er DYR. Den er IKKE gjenbrukbar, men gjenBYGGbar. Hvis NASA går for DIRECT (slik jeg håper) som løsning for ESAS, så blir det VESENTLIG billigere med rakett-stack. Men hvis de går for Ares, så er det ikke store innsparingen.

Angående bilder som ikke helt viser det NASAs merkelapper sier: har det ikke forekommet folk at NASA-ansatte kan ha merket bildene feil? Av de TUSENER På TUSENER av Apollo-fotografier, sier det seg selv at enkelte av dem er feiltagget. Konspirasjonsgalninger er 100% innstilt på at NASA gjorde en MASSE feil i selve bildene, som visstnok beviser at de er falske, men at de presterer en såpass enkel feil som å tagge bildene galt, nehei, det har vi aldri sett!

Du går ut husdøra, ned bakken og gjennom skogen.

NB! Anvisning kun for dem som BOR PÅ HELLERUDSLETTA.

Mitt fungerte i mange år etter at jeg fikk det nye, i alle fall. Og da jeg fornyet det "ordentlige" VISA-kortet i 2006, så fikk neimen meg et nytt Elektron på kjøpet. Dette fungerte også i lang tid. Først når jeg presterte å avmagnetisere VISA-kortet, og ba om et nytt, deaktiverte banken Elektron-kortet mitt, 7 år etter at jeg fikk meg ordentlig VISA.

Det går flere måneder mellom hvert oppdrag med romfergen, og det er vanlig at kun ét rakettskip er på rampen av gangen. Endeavour skal etter planen opp først 13. juni. Grunnen til at den står på rampen sammen med Discovery nå, er at Discovery skal til Hubble - Hubble går i en annen bane enn ISS, og Discovery når dermed ikke ISS hvis noe går galt. Normalt sett, hvis nødstilfeller oppstår, dokker bare romfergen til ISS som planlagt (STS-125 er det eneste oppdraget etter 2005 som ikke går til ISS), og så har NASA masse tid på seg til å redegjøre en annen ferge til redningsoppdraget - mannskapet på fergen det gikk galt med kan jo bare i mellomtiden oppholde seg på ISS! Men dette går ikke på STS-125. Derfor må Endeavour stå klar.

Alle de resterende romfergeoppdrag går til ISS. Romfergen pensjoneres nå innen et par år - STS-134 på senhøsten 2010 er det siste planlagte oppdraget.

farke: Hvordan går du fra 14.1 millioner kubikkmeter, til 38 billioner?

Ved å noobe. Jeg redigerte posten min, og la til en disclaimer. Med aluminiums massetetthet på 2700 kg/m^3 er massen 38 millioner tonn. Jeg quotet rett å slett kalkulatoren min, og fordi jeg hadde regnet ut det opprinnelige tallet i g/cm^3 (ellernoe) ble det 38 billioner. Der har du meg, da.

... og jeg hadde gjort FLERE feil i mitt originale regnestykke. Jeg hadde gjort utregningen for fordampning per kvadratmeter, og ikke ganget opp total bestrålt overflate. Blir nok mer riktig hvis jeg regner på en litt annen måte: en asteroide med diameter 300 m på 10 meters avstand dekker om lag 140 grader av synsfeltet. Dermed er den totale energimengden som bestråler asteroiden 4.19*10^15 J (ett megatonn) * .388 (140 graders romvinkel av en kule = 38.8%) = om lag 1.62*10^15 J. Siden aluminium har en fordampningsvarme på ca. 3*10^10 J/m^3, fordamper dette ca. 54 000 m^3 av asteroiden. Dvs. 1/261, og ikke 1/141 000 som jeg sa tidligere. Siden effektiviteten av å atombombe en asteroide aldri vil være 100%, nærmer vi oss 1/300. Attpåtil så vil ikke hele området som bestråles ligge innenfor 10 m av eksplosjonens midpunkt (jeg har modellert asteroiden som en kule), og siden strålingsintensitet er omvendt proprosjonal til kvadratet av avstanden til kilden, er fordampet masse heller et sted rundt eller under 1/400.

Vi kan glemme å knuse asteroiden på denne måten - det er sjokkbølgene som knuser, og siden de er mye svakere enn bestrålingen som kun førte til 1/400 ødeleggelse så vil det ikke virke. Kanskje vil man knuse noen prosent ekstra, like under det laget som ble fordampet. Derimot er 1/400 del av massen er en ganske vesentlig andel når den brukes til å aksellerere asteroiden i motsatt retning, så det nye regnestykket viser at potensialet for å dytte asteroiden ut av bane er ganske stort, selv med bare noen få bomber!

Ærlig talt. Når himmelen bokstavelig talt står i fare for å falle i hodet på en så er det virkelig ikke så nøye om den er radioaktiv eller ikke.

OBS! Matematikken i resten av posten er gjort 'on the fly'. Tar ikke ansvar for evt. feil (jeg har for vane å gjøre helt amatørmessige feil i selv grunnleggende aritmetikk).

Uansett, som fargoth sier så er det å detonere kjernefysiske våpen på overflaten av en asteroide i et forsøk på å sprenge den i biter, fånyttes. Uten en atmosfære å propageres i, finnes ingen sjokkbølge (sjokkbølger vil riktignok propageres i asteroiden selv, mer om dette senere). Energien i eksplosjonen vil være ca. 90% røntgenstråling, hvorav mesteparten vil stråle bort i det tomme rom. Kun noe av det vil treffe asteroidens overflate. Resten av energien i eksplosjonen vil være nøytroner, som fordeles på samme måte.

Strålingen som treffer asteroidens overflate vil gjøre noe skade, men ikke altfor meget. Hvis vi abstraherer litt, og sier at asteroiden er laget av aluminium (i realiteten vil den sannsynligvis være en blanding av stein, jern og nikkel) så vil en ett-megatonns atombombe som eksploderer 10 meter unna (i alle fall, om ikke lenger unna - siden det må detoneres flere bomber og disse må skytes på asteroiden med rakett) asteroidens overflate fordampe ca. 100 kubikkmeter aluminium. Men en asteroide med diameter 300 m har et volum på 14.1 millioner kubikkmeter! Med andre ord har man fordampet en hundreogførtientusendel av asteroiden. Og nettopp fordi man angriper om lag 38 millioner tonn med stein og metall kan vi glatt se bort ifra sjokkbølgen dette induserer - det er rett og slett for mye asteroide til at denne kan gjøre spesielt store skader (sjokkbølgen har f.eks. mye mindre energi enn røntgenstrålene som bare klarte å fordampe 100m^3). De kraftigste atomvåpen amerikanerne har på lager har en effekt på om lag 120% av dette. Med andre ord for småpenger å regne. Hvis asteroiden er jern/nikkel så gjøres det enda mindre skade. Er den en grushaug, likeså - da vil det også KUN bli en fordampingseffekt, og ikke en sjokkbølgeeffekt siden slike ikke propagerer så godt i løse grushauger.

Det er dog mulig å detonere en serie atombomber mot asteroidens overflate, med en frekvens på for eksempel noen tidels hertz, der hver bombe fordamper 1/141000 av asteroidens masse. En slik avgassing vil over tid virke som en rakettmotor, og asteroidens bane vil endre seg, sakte. Starter man i god tid kan man slik hindre at asteroiden treffer jorden ved å flytte på den. Dette er nok den beste, og kanskje mest elegante metoden å beskytte jorden mot anslagstrusler på. Dessuten er det god forskning, spesielt med tanke på hva annet man kan bruke seriedetonasjoner av atombomber til.

Atomic Rocket: Space War: Weapons

First off, the weapon itself. A nuclear explosion in space, will look pretty much like a Very Very Bright flashbulb going off. The effects are instantaneous or nearly so. There is no fireball. The gaseous remains of the weapon may be incandescent, but they are also expanding at about a thousand kilometers per second, so one frame after detonation they will have dissipated to the point of invisibility. Just a flash.

 

... a nuke going off on Terra has most of the x-ray emission is absorbed by the atmosphere, and is transformed into the first fireball and the blast wave. There ain't no atmosphere in space so the nuclear explosion is light on blast and heavy on x-rays. In fact, almost 90% of the bomb energy will appear as x-rays behaving as if they are from a point source (specifically 80% soft X-rays and 10% gamma), and subject to the good old inverse square law (i.e., the intensity will fall off very quickly with range). The remaining 10% will be neutrons.

Men det jeg ikke finner ut av,

og lurer derfor veldig på er hvordan barn fra østlandet snakker?

Lærdøling.

Kjapt spørsmål til alle tvangsforkjemperne her inne: hva gir dere retten til å ta fra meg det som mitt er?

(Og jeg aksepterer ikke mas om naturtvang. Naturtvang er en metafysisk gitt tilstand man ikke kan gjøre noe med.)

Hehe. I alle bilder jeg ser av astronauters ankomst til KSC så står de på betongen foran en liten samling T-38s. Kommer de faktisk flygende i sine "personlige" jetfly til romsenteret, eller er det bare meningen at det skal se sånn ut?

Enkelte achievements virker meget vanskelige å oppnå. For eksempel:

Second Opinion: Uber-Charge 2 teammates at once.

Hvordan ubrer man to stykker samtidig? Hvis noen kan bidra med svaret her blir jeg glad

Andre achievements virker det som du oppnår ved ren og skjær flaks:

Triage: Deploy an Uber-Charge on a teammate less than a second before they're hit by a critical explosive.

Noen har jeg vitterlig gjort, men ikke fått:

House Call: Join a game that one of your friends is in and then deploy an Uber-Charge on him.

Jeg måtte også prøve flere ganger før jeg fikk Surgical Prep. Har noen andre opplevd dette?

Husk at tidshorisontene er 10 000 til 20 000 år. Jeg kan si deg det er ganske vanskelig å finne noe fjell som er stabilt over en slik periode.

Deep Geological Repository

The ability of natural geologic barriers to isolate radioactive waste is demonstrated by the Oklo reactors. During their long reaction period about 5.4 tonnes of fission products as well as 1.5 tonnes of plutonium together with other transuranic elements were generated in the ore body. This plutonium and the other transuranics remained immobile until the present day, a span of about 2000 million years. This is quite remarkable in view of the fact that ground water had ready access to the deposits and they were not in a chemically inert form, such as glass.

Oklo-reaktorene er naturlige reaktorer som var aktive for mange milliarder år siden, på den tiden de nødvendige uran-isotoper fremdeles fantes naturlig. På 2 milliarder år lekket intet av det radioaktive avfallet ut. Å finne stabile geologiske formasjoner er null problem. Norge selv ligger på det baltiske skjold, hvis grunnfjell er 1-2 milliarder år gammelt. Norge opplever så og si aldri seismisk aktivitet av en slik skala som skal til for å ødelegge for dypgeologisk lagring.

Og hvis det hadde vært så enkelt som du fremstiller det som hadde vel noen allerede gjort det.

WIPP og Yucca Mountain i USA, Olkiluoto i Finland, Canadiernes Deep Geological Disposal i Kincardie, Ontario, osv. osv., men ennå er det lite utbredt eller kun i planleggingsfasen grunnet publikums oppfatning av atomkraft som en busemann. Miljøvernhysterikere og popularistiske politikere står klar til å rope "ulv ulv" så fort noe som helst som har med atomkraft å gjøre skal diskuteres eller planlegges, det være seg bygging av atomkraft, transport av kjernefysisk materiale, eller lagring av atomavfall.

Verden har ikke noe energiproblem. Verden har et reguleringsproblem, der politikere ikke tillater energiverkutbygging. Nydrift av oljeutvinning er omtrent forbudt i store deler av verden og det samme gjelder atomkraft. Spesielt når det gjelder atomkraft bør nyutbygging frislippes, energien fra fisjonsreaktorer er:

1) ren. Ingen utslipp fra kraftverket, atomavfall kan enkelt kapsles i glass og begraves.

2) trygt. I et moderne atomkraftverk kan det bygges inn flere uavhengige sikkerhetsmekanismer hvor hver mekanisme har flere lag redundans. Reaktorkjernens kontrollstaver kan henges opp i en elektromagnetisk mekanisme som senker dem via tyngdekraften hvis strømmen går, i tillegg til vanlige metoder, og lignende. Reaktorbunkeren kan bygges for å tåle bomber og flykrasj. Lagring av atomavfall i norsk grunnfjell er uproblematisk, Norge er geologisk meget stabilt.

3) pålitelig. I motsetning til vann-, vind- og solkraft er atomkraft ikke avhengig av været.

4) lite plasskrevende. Dyrking av biodrivstoff til biler krever enorme områder som heller burde brukes til matdyrking. Et atomkraftverk får man plass på noen hektar.

5) og ikke minst er atomkraft billig.

Bunkring av atomavfall er uproblematisk; man støper det simpelthen i glass og lagrer det under bakken. Norge er geologisk dønn stabilt, så det er ingen fare for at jordskjelv frigjør disse stoffene.

Radioaktivt materiale er heller ikke så farlig som folk skal ha det til i første omgang. Jo lenger halveringstid jo mindre energi frigjøres per enhet tid, så atomavfall som typisk har halveringstider på tusenvis av år avgir meget lite stråling. Avfallet toksisitet unngås som nevnt ved å innkapsle det i glass.

Ikke billioner (tusen milliarder) av år vel? Finnes det noen sånne stjerner?

Jo, røde dverger har estimerte levealdre fra flere titalls milliarder til flere billioner (tusen milliarder, engelsk trillions) år. Røde dverger er stjerner med masser på under 40% av Solens og de er maksimalt ca. 10% så lyssterke. Det meget store flertall stjerner i universet er røde dverger, og de har eksistert stort sett siden de første stjernene så dagens... øh, sitt eget, lys: en rød dvergs endelikt er aldri observert (det har trolig ennå ikke skjedd), og teorier om slikes aldring er stort sett basert på datamodellering.

Med tanke på at det "bare" er 13,7 milliarder år siden Det store smellet, er billioner av år veeeeeeeeeldig lenge.

Jeeeeeeeeeeeepp.