Gå til innhold

yaddah

Medlemmer
  • Innlegg

    263
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av yaddah

  1.  

    Jeg var faktisk ikke klar over at spreaden var så lav. Min erfaring med å sende penger til USA er at mye forsvinner på veien. Har oppleve at folk som skulle ha 1000 dollar ender opp med å få 900.

     

    Hvis du sender i NOK vil det være en utenlandsk bank som veksler, og de kan sikkert gi mye dårligere kurs enn en norsk bank vil gjøre hvis du sender i USD.

    • Liker 1
  2. Angående vekslingsgebyrer så må du betale uansett. Har du inntekter i norske kroner og penger i en norsk bank så må du før eller senere veksle til dollar. Ved veksling til dollar vil all banker legge inn en forjenestemargin. Det slipper du ikke unna.

     

    Dette er misvisende. Hvis du gjør en utenlandsoverføring fra en norsk bank er det ikke snakk om noe valutapåslag på 1,75%. Med noen unntak, har de fleste norske banker en valutaspread på mindre enn 0,2%. Til gjengjeld må du betale et gebyr på 20-50 kr per overføring ved bruk av nettbank. Et unntak her er Skandiabanken som gir betydelig dårligere kurs, men ikke tar noe fast gebyr.

    • Liker 1
  3. da ser jeg hvertfall ikke problemet til de 10% som bare har VISA/MASTER/AMEX osv , bytt ut kortet og dere sparer dere for masse unødige ting, som fks skimming som er ultralett å utføre

     

    Som Herr Brun sier, enkelte terminaler tar ikke BankAxept, bare VISA/MC (og eventuelt AmEx og Diners Club) og det er disse som fortsatt ikke er pålagt chip.

    • Liker 1
  4. Det er da mange steder som fortsatt bruker magnetstripe i Norge også. Taxi, NSB, fly...

     

    Alle må skifte ut snarest

     

    Sier hvem? Jeg tror pålegget om å bytte til chip gjaldt BankAxept. For VISA og MasterCard kjenner ikke jeg til noe pålegg om å "skifte snarest". De som fortsatt kjører magnestripe bruker ikke BankAxept.

  5. Du har rett. Men allikevel kalles det vel en travbane? Men det var rett og slett latskapen som seiret og jeg gadd ikke å gjøre noe rask googling på det.

     

     

    Nei, det heter galoppbane (hørt om Øvrevoll galoppbane?). På engelsk bruker man det mer nøytrale "racetrack" og slipper problematikken. I USA er galopp den overlegent største hestesporten, i motsetning til Norge hvor det er trav som gjelder.

     

    Takk for linken, nyttig.

  6.  

    Det piloten virkelig gjorde var en utrolig fin jobb i fange atmosfæren og folkene som har en tilkobling til dette miljøet med trav. For å være en som aldri har hatt noe interesse over det fanget det helt klart meg i en liten bit ihvertfall.

     

    Jeg har ikke særlig interesse for hestesport heller, men mener bestemt at det de drev med her var galopp, og ikke trav (hvor de sitte i kjerre bak hesten). ;)

     

    Likte denne piloten veldig godt, selv om det var en del jeg ikke helt skjønte. Helt enig i det du sier om at de fanget en spesiell atmosfære, og den var skikkelig lekker estetisk. Ser virkelig frem til fortsettelsen.

  7. Spørsmålet her er jo hvorfor det er slik, ikke hvordan det fungerer.

     

    Tror årsaken først og fremst er historisk og har sammenheng med VISA opprinnelig bare fantes som kredittkort. For øvrig fungerer alle kjøp som går gjennom VISA-delen på kortet på samme måte (først reservasjon og så trekk senere) uavhengig om det er på nett eller ikke. I Norge bruker man stort sett ikke VISA-delen av kortet, men BankAxept-delen, og denne fungerer anderledes enn VISA-delen.

  8. VISA kreditt eller vanlig debitkort? Med kredittkort kan du ha en god sjanse, ellers er det nok litt begrenset.

     

    Du har jo uansett et krav du kan rette til konkursboet, men der er det kanskje ikke allverden å hente?

     

    I henhold til brukervilkårene til VISA har han krav på pengene tilbake.

     

    Ta kontakt med banken som har utstedt kortet, og si at du skal reklamere på en transaksjon. Du vil da få et skjema å fylle ut.

     

    I noen banker kan du gjøre dette i nettbanken.

  9. Nå bumper jeg en gammel tråd her, men sliter litt med samme dilemma.

     

    Ser at noen sier at andelsleiligheter er like gunstig som selveier, så fremt det ikke er snakk om store summer i fellesgjeld. Hvorfor er det slik?

     

    Jeg vurderer å kjøpe meg en leilighet i et nytt bygg som er under oppføring. TOtalverdien er på rundt 2,5 mill, innskuddet er på 800 000 tror jeg. Vil dette være dumt å begi seg ut på?

     

    (Kan for ordens skyld nevne at fellesgjelden er avdragsfri i 10 år. Så lenge har ikke jeg tenkt å bli boende, så for min del blir det bare "husleien" på rundt 1500-2000 som må betales i tillegg til lånet.)

     

    Da betaler jeg jo rundt 2000 i måneden som husleie. Men utenom det så "taper" jeg vel ingenting på å gå for andel, rent økonomisk? Jeg mener, verdiøkningen vil vel være lik. (Såvidt jeg har forstått kan det være enklere å selge andelsleiligheter, siden det kreves en mye mindre inngangssum)

     

    Det du må se på er totalprisen (innskudd + fellesgjeld) sammenlignet med prisen på tilsvarende boliger uten fellesgjeld. Er totalprisen høyere enn en tilsvarende ny selveier uten fellesgjeld, er det et dårlig kjøp.

  10.  

    Hadde vært mye mer "convenient" om Posten kunne overtatt når pakken kom til Norge. Budtjenester som DHL, FedEx og Tollpost irriterer meg siden man må passe på å være hjemme.

     

    Ofte ringer de for å høre om de er hjemme, og avtale levering et annet sted hvis du ikke er hjemme. Dette gjelder iallfall DHL og FedEx. Sistnevnte får jeg så ofte leveringer fra at de leverer fast på jobben min (selv om hjemmeadressen står på pakken). Synes det funker bra, og det går kjappere enn om Posten skulle overta. Slipper å gå på postkontoret også.

  11.  

    Ang. det du skriver om oppussing. Eventuelle tiltak som skal fikses med boretslaget regner jeg med blir lagt til på fellesgjelden, slik at felleskostandene økes, riktig?

     

    I sameier er det relativt vanlig at oppussing finansieres ved at sameierne betaler inn ekstra. Det kan også komme ekstraregninger for å dekke inn uforutsette underskudd i sameiets driftsbudsjett, f.eks. pga uforutsett høye energikostnader.

  12. BNbank tar heller ikke gebyr ved uttak i ATM utenlands, men i USA tar banken ofte USD 2-3 for hvert uttak i gebyr.

     

    De kan ta opptil $5 og $6 er min erfaring. Kanskje best å åpne en amerikansk bankkonto når man kommer dit?

  13. Eller så kan du jo opprette en konto på Moneybookers, Neteller e.l. En konto her kan du bruke som mellomledd mellom ditt visakort og hvilken som helst pokerside.

     

    Du burde iallfall komme med riktige opplysninger hvis du skal spamme med affiliate-siden din.

     

    Det er ikke lenger mulig å bruke VISA på NT/MB.

     

    Jo, det er det.

     

    Nei, det er det ikke.

  14. Så om jeg henter varene kan jeg vel forvente at butikken tar kontakt og krever penger igjen med andre ord? Jeg synes streng tatt at levering på 5 måneder i stedenfor 3 dager fortjener en prisreduksjon, men har jeg noe rettmessig dekning om å forvente/kreve noe slikt?

     

    Det høres veldig merkelig ut at butikken har sendt deg varene nå lenge etter at du har reklamert overfor din bank. Det virker som denne butikken ikke har helt kontroll på hva de driver med.

     

    Det kan hende de vil rette et krav mot deg, men det er minst like sannsynlig at du ikke vil høre noe mer fra dem. Hvilke muilgheter de har for å drive inn kravet kan jeg for lite om til at jeg kan si noe.

  15. Jeg er enig, har ikke så store reservasjoner mot å kjøpe for verditakst i dagens marked, men ikke 15% over.

     

    Med veksten vi har sett de siste månedene ligger det an til 20% økning i inneværende år, så høy pris kombinert med rente på 5-5.5% innen utgangen av året vil stagnere markedet.

     

    Det er ikke uvanlig med overopphetet marked på denne tiden av året. Som regel roer det seg i mai/juni, da langt flere boliger legges ut i disse månedene enn i januar-april.

     

    Jeg ville ikke latt meg rive med i et "spinnvilt" marked. Prisene kommer ikke til å øke 20% i år. Mest sannsynlig vil det roe seg en del ganske snart.

×
×
  • Opprett ny...