Hoppeslott

del_diablo og Hoppeslott: Vi ser hvor galt det kan gå dersom det skulle skje noe med den ene som sitter på toppen. Jeg er tilhenger av et bunntungt hiriarki, men også en viss redundans i toppetasjen slik at ikke organisasjonen faller sammen som et korthus hvis en av nøkkelpersonene svikter. Ingen bør være uunnværlige. Ei heller topplederen.

Det er jeg helt enig i. Men det er fint hvis det er noen i toppen som holder ting i orden, og ikke lar alt for mange teoretisk gode ideer komme inn i produktet hele tiden. Av og til må man bare sette ned foten.

Det er åpent, så det vil alltid være tilgjengelig i en form, men du kan ikke betale noen for å ta ansvar.

 

Det finnes hauger av firmaer som selger support på linux, har man en avtale med et av disse vil de nok løse eventuelle problemer for deg selv om CentOS skulle gå under.

De klarer nok å løse problemer ja, men dette er uansett ikke en situasjon som en bedrift ønsker.

Som regel er jeg stor fan av at bedrifter har noen få personer som styrer det meste. Mange Linux-distribusjoner har f.eks for mange som bestemmer. Dette fører til at brukervennligheten kan bli litt dårlig fordi det blir pakket inn for mange funksjoner. Da kan det være fint å ha en sjef som sier at nok er nok.

I dette tilfellet kan det dog se ut som om sjefen har tatt dette litt for langt. Hvis man påtar seg så mye ansvar at du ikke får til å gjøre noe, er det nok best å delegere noen oppgaver til andre.

Takk takk takk! Jeg var en stor fan av Nero fram til og meg versjon 6. Ikke det at det har blitt et dårlig program, men det følger med så mye jeg ikke trenger. I de siste årene har jeg brukt CDBurnerXP og Imgburn. Kanskje det er på tide å sjekke ut Nero igjen.

AMD har det ikke tungt i tynnklient-markedet. Vi har mange mange tynnklienter på jobb, og de fleste bruker AMDs Geode-prosessor. Tipper at rundt 90% av våre Wyse-tynnklienter bruker Geode, resten bruker VIA.

Hvorfor valgfrihet er bra? Er ikke det åpenbart?

Valgfrihet? Leste om en som hadde byttet ut den bensindrevne forbrenningsmotoren i bilen sin med en dampdrevet motor som gikk på nettopp bensin. Lang tid tok det også. Teknologien går videre spør du meg, og med mindre en ønsker å fremstå som en kreasjon på Norge Rundt lønner det seg å følge med på i alle fall noen av de teknologiske paradigmeskiftene som skjer av og til.

 

For øvrig en artig diskusjon, da det dreier seg om designvalg i grensesnittet som tilbys. Både espressomaskinen, vannkokeren og stekeovnen min har et grensesnitt, men ingen av disse tilbyr meg å skifte ut dette. Knappen for å kverne kaffe er på samme sted, har samme form og gir meg samme tilbakemelding uansett hvor mye jeg måtte hytte med nevene.

Det er et dårlig eksempel. Du har selv valgt deg det utstyret selv, og det det er ukomplisert utstyr. De aller aller fleste stekeovern o.l. har akkurat likt brukergrensesnitt. At du til og med sammenligner en vannkoker med overgang fra 2000/2003 til 2007 viser hvor lite du forstår.

Der hvor jeg jobber har vi mange mange folk som ikke er spesielt datakyndige. For de blir det faktisk ganske mye vankeligere hver gang et program skifter grensesnitt. Dette er ofte noe de ikke får valg om heller, vi på IT-avdelingen bare installerer det. Ofte pga lisenser, sikkerhet o.l.

Jeg synes grensesnittet i 2007 er genialt, men jeg skjønner også hvorfor folk som ikke kan så mye om data får problemer med det. Derfor hadde det vært så mye enklere om vi kunne valgt classic-grensesnitt i 2007 for disse menneskene.

I fjor reinstallerte vi f.eks terminalservere. Når vi la inn programvaren på de igjen byttet Internet Explorer og Word-ikonet plass. Ikonene så ut akkurat slik som de alltid hadde gjort, men enkelte la ikke merke til det. De ringte fortvilet til support fordi Internett kom opp når du skulle starte Word. Selvfølgelig blir det vanskelig for disse når man tross alt skifter så mye på grensesnitttet som det som ble gjort i 2007.

Syns også det har mest med administratorer å gjøre. Men med Windows server er det nærmest umulig å unngå nedetid.

Ja, dessverre. Man kan godt ha Windows-servere som har oppetid på flere år, men det trenger ikke være en bra ting. Det betyr at man har en server med mange mange sikkerhetshull. Dette gjelder jo selvfølgelig ikke bare Windows-servere.

Men skulle vi hatt en Unix-server på jobb, ville nok oppetiden vært ganske dårlig. Når den først gikk ned, ville ingen ha hatt kompetanse til å fikse problemet. Det er veldig vanskelig å finne folk med Unix-kompetanse som er villig til å jobbe for kommunal lønn.

Noen er igjen bedre på dette enn andre. Apple valgte f.eks å kalle en tilkoblingsteknologi for Firewire. Et veldig bra navn, høres ut som noe som sender data raskt via kabel. Når PC-gjengen skulle sette et navn på det, hva valgte de? Jo, IEEE 1394. Sorry, det er bare teit. Greit at produktet følger en standard fra IEEE, men det betyr ikke at man må bruke det navnet.

 

Apple har registrert firewire som merkenavn under seg selv. Derfor måtte "pc gjengen" ta i bruk altarnativt navn.

Ja, og det burde de ikke gjort. Det fører bare til forvirring for forbrukerne.

Er ikke helt sikker på at jeg stoler på denne undersøkelsen. Jeg tviler ikke på at Unix har veldig god oppetid, men man må kanskje se litt bak tallene.

F.eks er jeg ganske sikker på at bedriftene som kjører Windows Server 2003, 2008 og Debian har litt andre krav og kompetanse enn de som kjører Unix.

Her hvor jeg jobber kjører vi stort sett Windows Server 2003 og 2008, og vi trives veldig bra med det. Vi opplever ikke oppetiden som noe problem.

De gangene vi har nedetid er det i 95% av tilfellene pga maskinvareproblemer eller brukerfeil (eller adminfeil om man vil). Disse problemene hadde ikke forsvunnet om vi hadde gått over til Unix. Jeg er også relativt sikker på at servere som kjører Unix er dyrere og som regel har mange flere redundante maskinvareløsninger (flere PSUer, hot swap-muligheter på de fleste komponenter osv). Dette vil selvfølgelig føre til mye mindre nedetid.

Egentlig er det rart man ikke kan velge å bruke menyer fra tidligere Office. Har ikke enda MS støtte for WordPerfect-oppsett (dvs blå bakgrunn)? Vet ikke om det er det i de nyeste Officene, men de hadde i allefall den muligheten LENGE etter WordPerfect gikk av moten.

Kanskje de sparer det til neste Office-utgave.

På skolene våre har vi enda mye Office 2000 og Open Office. Vi går gradvis over til 2007 nå. Det tar litt tid i det kommunale.

Elevene bruker ikke Outlook o.l, og Word/Excel 2000 er egentlig greit nok. Office 2007 er enklere å bruke, så det passer bedre for unge folk. Det er bare de som har brukt tidligere Office-versjoner før som sliter med ribbons.

Tror Acer vil gjøre det enda bedre framover. Timeline-serien er geinal for de som trenger en liten og lett maskin med god batteritid, men som trenger noe raskere enn en Atom-CPU.

Lenovo tror jeg vil fortsette å slite litt. PCene er veldig bra, men prisen er ofte alt for høy, designet litt for lite sprekt og maskinene er lastet med bloatware.

Akkurat nå sitter jeg på en Thinkpad T61p. Den har suveren byggekvalitet og skjermen på 1920x1200 (15") er veldig bra. Synd PCen kostet både en arm og en fot og at man må bruke så lang tid på å fjerne programvare fra den før den er ok å bruke.

Lenovo vil få enda mer problemer når andre nå begynner å lage like solide PCer, men med bedre design og lavere pris.

Noen er jo mer opptatt av antall kjerner enn av ytelsen så se ikke bort i fra at enkelte vil kjøpe en 6-kjerne til spillemaskinen sin.

 

Ja! Kunne jeg valgt fritt (av produkter som ikke finnes) ville jeg glatt hatt en 6GHz enkel kjerne (phenom2/i7) enn hvem som helst desktop prosessor på dagens marked.

i5 gjør det jo litt lurt med at hvis man ikke bruker alle kjernene, blir de som er i bruk overklokket litt. Dette er en funksjon jeg håper alle flerkjerneprosessorer får.

Du tar feil. 802.11a er over 5GHz og opp til 54 Mbps. 5GHz-båndet har en annen lisenstype enn 2.4GHz og det er en av grunnene til at det er lite brukt. Det er derimot mye brukt i bedriftsnettverk.

 

b, g og n er alle 2.4GHz.

 

Når det gjelder FireWire vs IEEE 1394 er nok det pga. merkevarelisenser og lite annet. Navnet FireWire er eid av Apple og de har nok sine regler angående bruk av det navnet som det rett og slett er lettere å omgå ved å bruke navnet på standarden.

At A-nettet er 5 GHz har ingenting med saken å gjøre (angående det jeg snakker om). Folk driter i om man bruker 2,4 GHz eller 5 GHz, så lenge man overfører data trådløst. De vet rett og slett ikke forskjellen på de. N bruker vell også både 2,4 og 5 GHz.

Mitt poeng er at man bør bruke ordentlige navn på dette. Da vil det bli mye lettere for vanlige folk. Nå kommer de på butikken og skal ha et trådløs-kort, så blir de spurt om de skal ha N eller G osv. Det vet de som regel ikke.

At Firewire er et registrert merkenavn er greit. Sony og Texas Instruments hadde vell også sine egne navn på 1394. Tingen er at de burde blitt enig om et felles navn. Ingen er tjent med at produktet ditt forvirrer folk.

Hvis alle hadde kalt 1394 for Firewire med en gang, hadde det kanskje vært mer utbredt? Det var/er jo egentlig en veldig bra teknologi, som aldri fikk den utbredelsen den fortjente.

Greit nok, men det virker som om dette er mer et "alibi" for å dele filer. i høyre side på det virtuelle os'et, ser man en widget som viser en del ting, blant annet så og så mange hundre tusener med public files. klikk der, velg så most viewed, da har du en del tvildsomme bilder og videoer der. det er fordårlig når dem krever at man kun er over 13 år for å registrere seg.

 

tvilsom tjeneste det der.

 

 

mvh

 

nutcase

Sikkert mange 13-åringer som er glad for det

Slenger meg på at jeg vil se en test av denne opp mot Noctuas beste.

Et annet spørsmål er hvem er det egentlig som har et liggende kabinett som har plass til denne? Liggende kabinett ligger nesten alltid fordi skjermen skal stå oppå. Det fører til at kabinettet ikke kan være for høyt. Denne kjøleren har jo ikke plass i et slikt et.

Ny-Norsk er et mer ekte norsk, så 50 000 artikler er litt lite, men men. Bokmål burde legges ned, det er et slags ekkelt gufs etter dansketiden. Grunnen til at jeg skriver det, er fordi jeg er bergenser, og det passer min dialekt bedre, men ny-norske er helt klart det mest ekte språket og burde erstatte ny-dansk (bokmål).

 

Som i alle demokrati, bør man la minoriteten bestemme hvilket skriftspråk man skal bruke

 

Hvem bryr seg om "Norsk kulturarv" i språksammenheng?

Hva er dette, vikingetiden? Jeg synes jeg ser deg sitte med en innbitt mine påkledd bunad på en bondegård på vestlandet, samtidig som du skriver sinte innlegg på nynorskfora.

 

Er du klar over utgiftene som er forbundet med at nynorsknisser skal beholde det uforståelige jammeret sitt? ALLE offentlige dokumenter må oversettes av en Aasenwannabe før de iverksettes, nynorske lærebøker i skolene, nynorsk teksting i nrk, revisjoner, +++

For ikke snakke om alt papiret vi kaster vekk på dette, nynorsk er miljøfiendtlig.

Om å rasere kulturnorge er å fjerne all støtte til en ordning som bidrar til å komplisere hverdagen til 95% av alle nordmenn, er jeg all in.

 

De sier at folk er for konservative ihht. innvandring eller nyskapning innen forretningslivet, likevel er tidenes største fiasko av et skriftspråk liksom en del av "kulturarven" vår, og noe som må vernes?

Og hvis vi først skal velge noe "ekte" norsk, bør vi kanskje ta nord-samisk? Det er jo tross alt det ekte nordmenn snakker.

Hadde blitt et problem for meg siden jeg kan to ord, men skal man først argumentere med hva som er ekte, bør man velge det som er... øh... ektest?

Ny-Norsk er et mer ekte norsk, så 50 000 artikler er litt lite, men men. Bokmål burde legges ned, det er et slags ekkelt gufs etter dansketiden. Grunnen til at jeg skriver det, er fordi jeg er bergenser, og det passer min dialekt bedre, men ny-norske er helt klart det mest ekte språket og burde erstatte ny-dansk (bokmål).

Synes dere som kommer fra plassene nynorsken ble hentet fra. For oss som har vokst opp i nord stemmer ikke dette. Nynorsk er ikke noe mer ekte enn norsk enn urdu.

Jeg har ikke noe i mot folk som snakker nynorsk, jeg skjønner språket godt. Det jeg har noe i mot er at staten bruker mye penger for å holde to skriftspråk (som tross alt er så like at folk skjønner begge godt nok) i live. Hvis de slutter å gi ut hvert eneste offentlig papir/skjema på begge skriftspråkene, og slutter med tvungen sidemålsundervisning i skolen, vil sikkert et av språkene forsvinne. Hvilket som forsvinner er egentlig ikke så nøye for meg.

Og kanskje forsvinner de ikke, men fusjonerer heller til et felles språk.

For et elendig navn. Ikke nok med det, men når Symantec allerede har et produkt med navnet Ghost på markedet blir det bare teit.

Man kan si hva man vil om Microsoft, men de har i allefall stort sett bra greie navn på produktene sine. Windows er et navn alle husker. Selv om du aldri har brukt Office før, så skjønner du sikkert hva det er for noe bare ved å se navnet.

Jeg tror faktisk at litt av grunnen til at alternative operativsystem og programmer ikke tar av, er fordi de får så håpløse navn. Grunnen til det kan kanskje være at de som lager programmene er flinkere til programering enn markedsføring.

Dette problemet eksisterer ikke bare i programvare-miljøet. Maskinvare er også rammet av dette, og det gjør det umulig for vanlige folk å lære seg hva som er bra eller ikke.

Noen er igjen bedre på dette enn andre. Apple valgte f.eks å kalle en tilkoblingsteknologi for Firewire. Et veldig bra navn, høres ut som noe som sender data raskt via kabel. Når PC-gjengen skulle sette et navn på det, hva valgte de? Jo, IEEE 1394. Sorry, det er bare teit. Greit at produktet følger en standard fra IEEE, men det betyr ikke at man må bruke det navnet.

Trådløse nett er ikke stort bedre. IEEE 802.11 er teit nok i seg selv, men så kommer de med de enda teitere bokstavene. 1394-folka var i allefall lur nok til å bruke logiske bokstaver. 1394b er raskere enn 1394a. B kommer etter A i alfabetet, derfor er B den nyeste teknologien. For 802.11 er det ikke fullt så lett. A er raskere enn B, og teoretisk like raskt som G. N er raskest. Hallo? Er det bare jeg som ser hvor teit dette er?

Ok, dette innlegget handlet ikke så mye om G.ho.st, men måtte bare si at det lønner seg å velge greie navn hvis du vil at produktet skal lykkes.

Ikke spørr meg om PCMCIA...

Lurer på når vi ser den første Phenom X6 125-140 Watt ~3 GHz Black Edition basert på samme brikke? Det kan vel ikke være lenge til?

Hva ligger i watt-betegneslsen egentlig? Før var det vell AMD som oppga max belastning og Intel som oppga noe som var litt over snitt (eller var det omvendt?). Det førte til at AMD-prosessorene kunne se ut som om de var ganske mer effektkrevende enn Intels, selv om det egentlig ikke var tilfellet.

Gjør de det slik enda, eller har de blitt enig om en standard?

Prisen varierer fra 455- til 2649 amerikanske dollar og vi forventer et prisfall på senhøsten.

 

Leif? Hørtes mye ut.

Nei, det er nok ikke det. Dette er serverprosessorer og de er ikke beregnet for vanlige folk.

Må nesten tilføye at man ikke bør bruke Model M-liknende tastatur hvis man deler kontor med andre.

Til salgs i Norge?

Vet ikke. Sikkert ikke. Tipper det er et veldig nisjeprodukt.

Den nynorske-utgaven er helt overflødig akkurat som språket. Jobb heller med bokmåls-utgaven.

Nå mener du vel den danske utgaven?

Nå skal ikke jeg kaste meg så alt for langt uti en nynorsk-debatt, men jeg synes ikke bokmål er noe mindre norsk en nynorsk. Ivar Aasen var ikke akkurat så langt nord i landet når han skulle samle inn ord og uttrykk. Jeg føler ikke det representerer hele Norge, bare en liten del.

Det finnes bare ett tastatur og det er de gode, gamle IBM "jeg-klikker-høyt" tastaturene fra midten av nittitallet. De med skikkelig motstand og UTEN windass tast og andre finurligheter. Et tastatur som funker og som alltid vil funke.

Slite ut et tastatur... Hørt sånt sprøyt :-)

Det finnes flere slike typer tastatur til salgs enda. Disse tastaturene bruker metallfjær i stedet for disse plastikk-sakene som nye tastatur bruker.

Tech Report testet Metadot Das Keyboard tidligere i år. Dette kan være et alternativ for de som vil ha et "mekanisk" tastatur, men trenger noe litt nyere enn IBM Model M. Her får man bl.a. en liten USB-hub og Windows-tast for de som vil ha det. Det koster relativt mye, men det bryr sikkert ikke den aktuelle kundegruppen seg så mye om.

Det bør nevnes at en stor del av artiklene på norsk inneholder nesten ingenting, og er gjerne bare et par små avsnitt.

 

Det er ekstremt skjelden at jeg har funnet det jeg har lett etter på den norske varianten. Noen ganger gå jeg gjennom den norske til den engelske om jeg ikke finner det engelske begrepet i ordboken, det er egentlig det den er god for.

Ja, de norske artiklene er ofte veldig korte. Jeg bruker nesten bare de engelske artiklene.