Willa_C

Takk for svar Jo, er det jeg prøver å finne nå, men jeg er ingen utetype som er ute i byn hver helg eller fester. Har møtt noen jenter før men de har avvist meg kun på grunn av dette. Har funnet en da, men hun foretrekker karriere istedenfor familie, og jeg vil gjerne ha minst ett barn før jeg fyller 30. Er mulig hu tenker slik nå, men folk forandrer seg jo. Ting endrer seg faktisk mye når nye ting kommer i livet.

 

Ang. religion er dette neppe riktige stedet. Men du kan gjerne sitere meg og lage ny tråd om det.

Avviser de deg fordi du ikke er party-typen som er ute og rølper hver helg? Det sier kanskje mer om de enn deg.

Da var den dagen kommet gitt. Dagen jeg ikke orker å holde alt inne lenger. Det finnes et vendepunkt i livet der alt man har trodd og levd for, blir plutselig snudd på hodet. Jeg har det ikke slik foreløpig, men føler det nærmer seg. Hvem er jeg? En muslim innvandrer som er født og oppvokst i Norge. Hva er jeg lei av? Stort sett identiteten min. Vil jeg gjøre noe med det? Selvsagt, om ikke det hadde vært for konsekvensene. Jeg er egentlig fornøyd med den jeg er, men klarer ikke lenger å leve med den samme troen og det gjør meg ulykkelig. Jeg tror på vitenskapen og hvordan ting egentlig har sitt opphav. Føles helt fjernt å tro på en allmektig som har skapt alt og satt opp leveregler og normer. Jeg forstår nå at religion er bare skapt så menneskene skal ha noe å tro på, og regler og normer å leve etter. Jeg er ikke ute etter noe diskusjon om hvorvidt ting er ekte/sant eller ikke. Vil heller ikke ha noen provoserende eller fordomsfulle kommentarer. Skriver ikke dette for å dømmes, vil bare få ut ulykken min.

 

Å være en troende innvandrer i et annet land er langt i fra enkelt. I motsetning til foreldrene mine har jeg blitt en del av det norske samfunnet og føler meg halv norsk egentlig. Gjort mye som er forbudt i troen vår, men aldri følt noe anger eller skyld i det. Kan vel si jeg har drukket mye og hatt mye sex, og andre ting som muligens ikke helt passer inn. Men har ikke gjort dem fordi jeg gjør opprør, heller at livet leves kun en gang og vil heller gjøre det jeg har lyst til. Jeg vil ikke være bundet til en tro som skal bestemme hvordan jeg skal leve livet mitt, hvem jeg skal være sammen, og beste fall, hvem jeg vil stifte familie med. Nå er det jo ramadan måned igjen og vi skal liksom faste 18 timer i døgnet bare for å erfare hvordan fattige folk har det. For ikke å snakke om 1 times bønn 2-3 timer etter mat. Ber ikke så mye lenger heller. Bare drar på noen fredagsbønn når jeg har fått mulighet til det. Ikke for min egen skyld, men for å ikke skuffe dem.

Familiepunktet er nok det jeg sliter mest med. Foreldrene våre vil gjerne ha en finger med når det gjelder valg av ektemake. Ikke få ganger har de funnet jenter der vi kommer fra (velger å ikke avsløre nasjonaliteten vår) og forventet at jeg skal skape et forhold til dem. Jeg har møtt 4 jenter hittil, og klarte ikke å skape et godt forhold til dem. Det kom ikke som en bombe at jeg er ganske forskjellig fra jenter derifra. Den siste fikk meg til å tenke godt om. Hun var faktisk veldig nydelig, koselig og en som jeg kunne ha tenkt meg, men hun var fra bygda og hadde nesten ingen utdanning. Etter ett år med kontakt, bestemte vi oss for å skille våre veier og etter det har jeg satt høye krav for neste kandidater. Selv om det faller naturlig å gifte seg med en av samme slag, så føles det litt rart for meg. Jeg er ikke vant til å leve med slike jenter, vi har ikke mange samme verdier for å si det slik. Livserfaringen er forskjellig. På den andre siden, så er det ikke helt lett her heller. Hittil har jeg bare hatt 2 forhold, der ene varte kun 4 dager (og må være historiens korteste seriøse forhold) og en med en filippinsk jente som varte i ett år. Det funket ganske greit egentlig, om ikke det hadde vært for avstanden og min mangel på kjæresteerfaring. Etter det har jeg bare hatt noen flørt. Det er nå en del år siden vi slo opp og jeg savner å ha en ved siden av meg. Jeg prøver meg på online sjekkesider, og har faktisk fått god kontakt med en, og hun aksepterte den jeg er, men i dag fikk jeg vite at noe familie var hun ikke klar for før om lenge. Kan ikke si jeg er fullt klar selv, men det er sånne ting som både kan planlegges videre i forholdet og som kommer av seg selv. Skilles våre veier også, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Hun er den eneste av de kanskje 20 jeg har kontaktet og fått svar på. For øvrig så hater jeg jenter som er inne på disse stedene og tror de er noe! Selv når de ikke svarer på de beste brev og ikke gir noen sjanser å kjenne, vet jeg faen ikke hva de egentlig gjør der inne. Hvis dette ikke går heller, så regner jeg det som et bevis på at skjebnen eksisterer og at livet har ingen gode planer for meg. Hadde jeg forsvunnet nå, er det knapt en håndfull mennesker som hadde savnet meg. Det var stort sett dette jeg hadde i hjertet i dag. Mangel på tro på religionen og den jeg vil dele resten av livet mitt med. Ellers har jeg ikke mer å si på. Bor i et godt hjem, har god helse, nettopp begynt å jobbe og økonomien går oppover. Skulle bare ønske det fantes en vei å videreføre dette til allmennheten uten å bli utstøtt. Foreløpig virker eneste utvei når foreldrene mine sovner inn. Mine søsken tror jeg ikke vil ha så mye å si, har ikke fullt så godt forhold til dem. Hvis det blir så mye verre at jeg må fortelle dette til noen snart, så vil det være broren min. Vi er noenlunde på samme bølgelengde.

 

Det var alt for nå. Takk for at du tok deg tid til å lese det. Venter ikke på noen kommentarer, men om du har noe godt å dele, er du velkommen. Har du ikke noe godt å si, så la vær takk.

 

Hilsen gutt 24

 

Jeg har egentlig bruker her inne, men dette er veldig sensitiv tema for meg og setter pris på deres forståelse. Noen ganger må man bare få ting ut, uansett hvor vondt og hardt de er.

Hvorfor prøver du ikke å finne deg "fast følge" i det virkelige liv da? Altså, ikke de jentene som foreldrene dine har pekt ut, men bare helt vanlige koselige jenter du treffer på her i Norge når du er ute på byen osv.

Forøvrig så liker jeg tankegangen din ang. religion.

Nei da. Det var et ekstremtilfelle. Vanligvis går smerten over etter et par dagers tid :-)

Ja vel, tante Pose

 

Ingen jenter er like vettu.

Det var en SPØK, ok?

Så så Jonas. Det er bare sånn vi damer er.

 

Snakk for deg selv..

Ja vel, tante Pose

Sååå hun hadde følelser for deg, men du hadde ikke følelser for hun. Så hun ble såret og bruker eksen som trøst. Og fjerner deg fra Face for å glemme deg. Iom at du ikke har følelser for hun er det vel ikke stort å bry seg om.

 

Ser også at du er født i '94, så regner med hun er i noenlunde samme alder. Følelser i den alderen er ofte veldig skiftende. Jentene bytter ofte hvilken gutt de er forelsket i med bare noen ukers mellomrom.

 

Ja, men hun hadde vært sammen med eksen i halvannet år, og 4 måneder etter at de hadde slått opp begynner vi å holde på sammen. Følelelsmessig bryr jeg meg ikke nei, men det er mer at jeg er skuffet over at hun har løyet meg opp i trynet i et halvt år. Fordi hun sa for ca 2 uker siden at hun ikke hadde følelser for ham fortsatt, jeg spurte om hun var heeelt sikker, og om det var noe hun ikke hadde fortalt meg, "Neeeeeida, skjønner ikke hva du mener. Selvfølgelig kan du stole på meg!" var svaret.

 

Så, som sagt, følelsesmessig er det ikke så farlig for min del, men jeg føler at jeg kastet bort et halvt år med henne, uten å ha visst hva hun egentlig følte.

 

For øvrig høres forklaring din meget logisk ut

Så så Jonas. Det er bare sånn vi damer er.

Folk som skriver HENNE istedetfor HUN. Hva er det for noe tull. Høres jo helt hemma ut

^ Enig. Fy fader så sure de ansatte på butikken min blir hvis den jævla maskinen begynner å pipe når jeg tilfedigvis står der og trøkker inn de 5 flaskene jeg hadde med meg. Èn ting er sure & dumme kunder, men jaggu finnes det mange dumme ansatte også. Spesielt hu mugne sugga på Rema 1000 oppi her. Ikke noe "hei", ikke noe "takk", ikke så mye som et smil. Får lyst til å sparke henne hardt i ræva

^ Kanskje på tide å kvitte seg med noen venner og bekjente da. Hva skal man med folk som bare prater med deg når de vil ha skyss, skal låne penger eller bomme røyk

Så heldige dere er da! Jeg er singel, desp & blakk

Helt korrekt.

Nestemann er 19

Hei. Det er meg igjen. Meg som skrev i skjul-tag at moderator ikke trengte å slette.

Den siste tiden har jeg tenkt mer og mer på hvordan jeg ska lgjøre det slutt. Har tilogmed begynt å spare medisiner. Lest på felleskatalogen.no hvor mye som trengs. Har beregna det nøye. Trenger 2-3 måneder med medisiner for å å gjøre det slutt. Kanskje 4-5. Jeg klarer meg ikke helt uten noe i mens. Problemet er dama mi, Hvordan skal jeg kunne forlate henne? Jeg føler meg bare som verdens største drittsekk! Jeg klarer faktisk ikke mer. Men jeg kan ikke gi opp. For da svikter jeg henne. Og flere med. Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre. Jeg bruker mer og mer tid på å tenke ut hvordan jeg ska l gjøre det slutt. Men om jeg gjør det slutt er jeg ikke sikker på. Jeg lever kun for ikke å skuffe.

Snakk med kjæresten din. Hvordan tror du hun vil få det om du forsvinner da? Tror du at hun får det bedre uten deg? Tror du hun vil tenke at ja ja, sånn gikk det, og så finne seg en ny en?

Det er ikke sånn det fungerer skjønner du. Livet er et hælvete noen ganger men du kan ikke bare gi opp på den måten der. Du har kjæreste, så noe har du i alle fall gjort riktig.

Selvmord er egoistisk og grusomt for de etterlatte. Jeg kjenner flere som har mistet familiemedlemmer og selv om det er ti-tjue år siden det skjedde så går de fortsatt rundt og grubler og sørger. Blir aldri seg selv igjen.

Jeg tror ikke du har lyst til å dø ulykkelig, ung, med kjæreste og mange gode år foran deg. Og det tror jeg du vet selv også siden du skriver dette innlegget her. Jobb med deg selv og støtt deg på de du stoler på så kommer du deg gjennom dette her.

Bra innlegg "solnedgang". Mange gode tips.

Jeg slet også lenge med å gå over fotgjengerfelt eller trykke på "fotgjengerknapp" ved lyskryss, av frykt for at sjåførene skulle bli sure fordi de måtte vente på at jeg gikk over.

Kjenner meg spesielt godt igjen i denne. Husker jeg som regel pleide å gå ut i gangfelt uten å se meg for. Ganske utrolig at jeg aldri ble påkjørt.

Går så fint så. Jeg har trukket begge mine visdomstenner i nedre kjeve og det gikk bra. Den ene måtte opereres ut, pluss at den satt som ei påle. Assistenten måtte holde hodet mitt mens tannlegen vrei og vriddE SOM EN MANN i 20 minutter før den endelig løsna = BAD ASS hodepine og ømhet i kjeften i ukesvis etterpå. Heiv nedpå med smertestillende mange ganger om dagen.

Ei jeg kjenner sa til meg her om dagen. Jeg har lyst til å tattovere på meg "den derre lille smile-tingen som har noe med bass å gjøre".

 

Hun mener da selvfølgelig en bass clef, siden den blir seende litt ut som et opp-ned smilefjes hvis man snur litt på den. Er det fryktelig galt av meg å bli opprørt og kalle dette misbruk både av tattoveringskunsten og av symbolet ?

Minner meg om en jente jeg bodde med før som tok en spontan tatovering i nakken en helg.

Jeg: Oi, så fin! Hvorfor akkurat Ying and Yang?

Hun: Hæææææ???

Det at alle har sin egen blogg for tiden er jo i og for seg greit. Men 90% skriver jo bare helt uinterresange ting som bryr de fleste midt i rassen. Og ikke nok med det! De fleste greier jo faen meg ikke skriver ordentlig bokmål. Hva er det de tror vi går på skole for?

Jaaaaaaa. Når skal den jævla bloggtrenden avta? Jeg er så møkkalei sånne pubertale 14-åringer som reklamerer for drittbloggen sin overalt. "Fin tråd! Stikk innom bloggen min..."

Gleder meg til den dagen det ikke lenger er lønnsomt å blogge, alle kjendisbloggerene får seg en på trynet og må selge luksuskåkene og Juicy Couture-kosedressene sine.

Det er nok ikke hvor det gjør minst vondt som er høyt prioritert her, men jeg skal ha noe et sted jeg uten problemer kan skjule med vanlige enkle klær, så oversiden av armer o.s.v er jo ikke helt aktuelt..

Hvorfor skal alle på død og liv skjule tatoveringer? Jeg synes tattoo er skamtøft, men da skal man helst gjøre det skikkelig. Dvs store, flotte tatovringer. Et titalls veninner av meg har en sånn (med all mulig respekt) GRELL tatovering på nedre del av foten/ryggen/magen/puppen som lett kan skjules for moralske foreldre eller om de skulle gå lei av den. Små dritstygge tribaler, løveunger og annet drit. I vår ble jeg med en god venn av meg på en lokal bodyart-sjappe for å kikke litt på tegninger og sånn. Så går hun bort til han i skranken og sier at hun skal ha to mikroskopiske bokstaver på hånden og om hun kan få bedøvelse fordi hun ikke tåler smerte. Skal si fyren hevet øyenbrynene.

Dette har sikkert blitt nevt 10000 ganger før, men jeg må bare få ut frustrasjonen!

 

Hvorfor i HEL***E sykler folk midt i veien!? Spesielt når det er sykkel og gangvei rett ved siden av! Rett før jeg tar dem med døra! Hver dag, hver morgen, samme dritten. Stramme sykkelshortsene som sykler slalåm mellom de gule strekene.

 

OG hvorfor kan ikke folk holde fartsgrensa?! Jeg HATER, jeg virkelig HATER folk som kjører 10 KM/H under fartsgrensa med to kilometer kø bak og likevell ikke forstår hvorfor! Slike folk kan bare forsvinne fra denne verden!

 

 

 

Plaff de ned

Folk som må utrykke følesene sine gjennom nettby grupper. For eksempel:

 

Sorry hvis jeg ikke er bra nok!

Vi som hater å bli såret ™

Vi som føler vi av og til ikke er bra nok :/

Og bli såra av en du elsker GJØR VONDT!

 

 

 

Nettop, nettop. Hva er egentlig poenget med å være medlem da? Om du bare skal sitte å forbanna deg over hvor spaca alle er. Det er 33,3% snørrunger m/ trutemunn & kløft, 33,3% emoer, 33,3% pedofile og wannabe-forever-young-foreldre. Ikke si at "det er en grei måte å holde kontakt med gamle kjente på" for da kan du likegjerne bruke Facebook.

Morsomt, siden du gjør jo akkurat det samme nå. :!:

Jeg er ikke medlem. Men kanskje jeg burde henge meg på? Det virker så kult og hipt, ha 274 bilder av seg selv i diverse positurer og ta opp kontakten igjen med gamle kjente. Møøøøøø

Folk som må utrykke følesene sine gjennom nettby grupper. For eksempel:

 

Sorry hvis jeg ikke er bra nok!

Vi som hater å bli såret ™

Vi som føler vi av og til ikke er bra nok :/

Og bli såra av en du elsker GJØR VONDT!

 

 

Nettop, nettop. Hva er egentlig poenget med å være medlem da? Om du bare skal sitte å forbanna deg over hvor spaca alle er. Det er 33,3% snørrunger m/ trutemunn & kløft, 33,3% emoer, 33,3% pedofile og wannabe-forever-young-foreldre. Ikke si at "det er en grei måte å holde kontakt med gamle kjente på" for da kan du likegjerne bruke Facebook.

Folk jeg møter på byen som spørr: "Har du Nettbyyyyyyy?"

Nei din idiot, jeg har ikke Nettby. Blir like overrasket hver gang, og ikke minst skuffa når en kjekk tilsynelatende oppegående kar spørr meg om det. Er ikke Nettby bare for unger rundt 10-15 år og voksne i 40-årskrise? Facebook kan til nøds gå, men NETTBY..

Fant en søt annonse på en nettauksjon i stad. Ei lita frøken som selger en singlet. Her beskriver hun produktet:

"Selger herved the awesome piece of shit!!!!

Str. small/medium

Perfekt til thights !!!

F*** ME denne er nice!!!hadde aldri solgt den hadde d ikke vært for en extreme need of cash right now...

MUST viss du er festival typen...Rock and roll baby

...pluss drit kul skrift bakpå ryggen(nice når du står i kø eller mangler en tatovering vet du!!)

Og spør viss du lurer på noe..eller er sånn pirkete som trenger alle cm her og der:D jeg har kjøpt målebånd:p"

Rust!

Har jeg noen sinne antydet noe annet?

Har bare en vanlig random ringetone jeg fant på mobilen jeg.

Blir dritsur når jeg sitter på toget eller bussen og sånne hardcore dancemania-DRITT-ringetoner begynner å ringe overalt. Verste er når de setter på Lady Gaga eller Basshunter på HØYTALER. Holder på å gå av hengslene av sånt. Hadde dere enda hørt på noe bra musikk