mepy

1 hour ago, MrL said:

Fra 120 hz og opp er det ikke så stor forskjell. Fra 60Hz til 120 hz er det gigantisk forskjell i opplevelse, det er på ingen måte noe "lureri".

Det er fortsatt en god del spill som ikke klarer 120 fps med 3090 TI på 4K som er ideelt for 120 hz. Kommer det noen nye titler med RT får man helt klart bruk for den ekstra kraften og.

Holder derimot 3090/3080 for de fleste? Helt klart. 

 

Er ikke enig i at det er noen "gigantisk" forskjell mellom 60Hz og 120Hz. Kan virkelig ikke si at jeg ser noen forskjell mellom 60-90-120 Hz til og med i VR. Det er en svak følelse av at det er noe klarere syn, det kan dreie som at det er en annen skjerm med andre kvaliteter generelt og placebo. Poenget er vel at en 120Hz monitor ser bedre ut, men at det ikke spiller noen rolle om spillet kjører 60FPS på den 120Hz monitoren. Behovet for 60-120Hz i VR dreier seg om kvalme, det er en følelse og spesielt frame drops i enkelte krevende sekvenser under en viss Hz som er problemet, dvs. behovet for å konsistent ha over 60Hz. Men selve evnen til tracking av objekter skjer ved overraskende lav Hz/FPS.

"He explains to me that when we’re searching for and categorising elements as targets in a first person shooter, we’re tracking multiple targets, and detecting motion of small objects. “For example, if you take the motion detection of small object, what is the optimal temporal frequency of an object that you can detect?” And studies have found that the answer is between 7 and 13 Hz. After that, our sensitivity to movement drops significantly. “When you want to do visual search, or multiple visual tracking or just interpret motion direction, your brain will take only 13 images out of a second of continuous flow, so you will average the other images that are in between into one image.

Discovered by researcher Rufin vanRullen in 2010, this literally happens in our brains: you can see a steady 13 Hz pulse of activity in an EEG, and it’s further supported by the observation that we can also experience the ‘wagon wheel effect’ you get when you photograph footage of a spinning spoked object. Played back, footage can appear to show the object rotating in the opposite direction. “The brain does the same thing,” says Chopin. “You can see this without a camera. Given all the studies, we’re seeing no difference between 20hz and above. Let’s go to 24hz, which is movie industry standard. But I don’t see any point going above that.

[...]

He’s not saying that we can’t notice a difference between 20 Hz and 60 Hz footage. “Just because you can see the difference, it doesn’t mean you can be better in the game,” he says. “After 24 Hz you won’t get better, but you may have some phenomenological experience that is different.” There’s a difference, therefore, between effectiveness and experience."

• Some people can perceive the flicker in a 50 or 60 Hz light source. Higher refresh rates reduce perceptible flicker.
• We detect motion better at the periphery of our vision.
• The way we perceive the flash of an image is different than how we perceive constant motion.
• Gamers are more likely to have some of the most sensitive, trained eyes when it comes to perceiving changes in imagery."
• Just because we can perceive the difference between framerates doesn't necessarily mean that perception impacts our reaction time."

https://www.pcgamer.com/how-many-frames-per-second-can-the-human-eye-really-see/

4090 gir ikke mening om en ikke vil inn i dyr høyoppløslig VR eller har behov for det til AI. Det er med andre ord en GPU for bedrifter som det foreløpig ikke finnes så mange av, og for enkelte VR-entusiaster med spesille spillønsker (Microsoft Flightsimmere f.eks.) som det heller ikke er så mange av. Men om ca. et par år når flere VR hodesett med høy oppløsning finnes og prisene på disse har sunket, og innen noen år når personlig AI blir mer vanlig å ha i hjemmet så har så mange CUDA cores noe for seg for flere. Men da har også Nvidia lansert 5000-serien. Inntil videre holder det med f.eks. en 3080 til spilling. Folk lar seg lure av hz ratioer på monitorer, FPS målinger etc. når det reelle antallet FPS/Hz som er synlig for øyet til mennesker er langt lavere. Det skal eksepsjonell fintrening i stor mengde for spesifikke spill for å utnytte seg av noen mer enn 60FPS, når øyet set et sted mellom 30-60Hz. Om det er kvalme fra spilling, utenom VR, så skyldes det som regel andre faktorer i grafikken som vises enn akkurat FPS. Med andre ord en markedsføringsillusjon med høy Hz/FPS.

Er ikke bekymret i det hele tatt. Antall kunstnere har vært nedadgående over mange år som følge av foto, TV etc. Dette er ikke slutten på kunst, det betyr bare at kunst igjen blir mulig på alle steder og for alle individuelt tilpasset og profesjonelt laget. Er heller ikke bekymret for de få som fortsatt lager kunst for hånd sin økonomiske situasjon, det vil alltid være en ekslusivitet over håndverkt. For 150 år siden kostet f.eks. en håndlaget stol med utskjæringer nesten ikke noe, nå for tiden går slikt håndverk for mye mer penger til tross for at det altså finnes flust av maskinlagde stoler. Sånn vil det bli med kunst også.

AI er også et (avansert) verktøy som kan øke/øker kvaliteten på kunst og litteratur. Spesielt i kombinasjonen med menneskelig kreativitet og krav kan en mye raskere oppnå kvalitet på kunstproduktene, det åpner for langt flere produksjoner med kvalitet og i kombinasjon med kunstnerene også mer kreativ originalitet.

Og jeg ser i grunnen fram til at det samme skjer med skjønnliteraturen også, antall forfattere har blitt redusert for hvert tiår etter at TV og film dukket opp. Innenfor film har AI allerde begynt å ha litt betydning også (se f.eks. prinsesse Leah som er delvis AI generert i Star Wars 9). Slik utviklingen er fra Nvidia er det er ikke alt for mange årene til hele filmer kan lages av AI, og tatt i betrakning hvor mye kjedelig det er å se på for tiden er ikke det en dårlig ting heller. Og så kommer spillene og virtuelle verdener som er AI generert, og det kan vi vel sannelig trenge etter at vi har rasert naturen på denne planeten totalt, skjønt det gjenstår å se om det blir noen fullgod erstatning.

Viser igjen at E-tjenstens sjef ikke skjønner IT. Innsamling av meta-data vil ha null og niks å si for cybersikkerhet. En eventuell nasjonal sorteliste av IP'er i ettertid har minimalt å si mot DDOS når de ISP'ene allerede gjør dette raskere og mer effektivt, og botnettene uansett er dynamiske og stadig aggregerer flere nye IP'er. Innsamling av meta-data har absolutt null å si mot hackere som allerede for ca. 30 år siden bruker en unik IP og uansett ikke lar seg spore pga. VPN nettverk og hackede maskiner i utgangspunktet. Hele tanken om å samle inn metadata har null for seg, det er bare et milliardprosjekt som vil ha null reell effekt på cybersikkerhet. Det er ikke pga. "cybersikkerhet" og "digitalt grenseforsvar" andre land har slik masse-overvåkning, om E-tjenesten i Norge faktisk mener det er grunnen er de virkelig håpløst inkompetente, feilinformert og naive - alternativet er at de lyver vel vitende om at de skaper en overvåkningsstat av alle.

1) Hver kg. sauekjøtt får like mye kraftor som hver kilo kjøtt fra f.eks. kylling eller oppdrettsfisk. Dette med at de spiser en del høy og gress i tillegg hjelper ikke, spesielt når 20-40% av gressareaelet kunne vært brukt til å dyrke mat. Dette er kraftfor som er importert fra nedbrent regnskog, og fra skog som er hugget for å dyrke korn og matolje. Ofte også fra områder der det er få vannressurser og der det brukes mye kunstgjødsel.

2) Dette med karbonbinding i jord er en av disse mytene som bøndene liker å slenge ut av seg, men den reelle vitenskapelige dokumentasjonen er svært mangelfull til fraværende. At røtter fra gress skulle bli lengre av at gresset beites ned så planten mister energi fra solen, det strider også mot fornuften. Overbeite ødelegger vegetasjonen og dermed karbonlagringen. Ubeitet mark kan vokse igjen med trær, det ville bidratt til mer karbonbinding enn gresset gjør. Så en hver karbonbinding som eventuelt skjer forsvinner når det samtidig må pløyes opp mark, dreneres myr osv. for å dyrke vinterfôr til dyrene. Men det er allikevel bedre at dyrene er ute å beiter så lenge som mulig, da møkk og urin i møkkekjellere eller spredd rundt på jorder slipper ut mer CH4 og N2O enn når de gjør fra seg i naturen eller på stier og veier osv, og siden pløyd mark negativt for karbonbindingen. Men 95% CH4 av utslippene kommer i form av utånding fra vommen, det er ikke møkket eller manglende karbonbinding fra jordbruket som er hovedkilden til klimagassutslippene. Dessuten handler det om dyrenes helse og ve og vel at de får være ute så mye de klarer og vil selv. Her har dessverre kylling, svin og oppdrettsfisk ingen slike muligheter.

3) Også en av disse mytene som bøndene liker å bruke er dette med truet "kulturlandskap," men Naturvernforbundet har sett på dette og funnet at effekten av mindre beiting ville vært minimal. Samtidig så krever det en hel masse pløyd mark for å fore disse dyrene halve året eller mer, det ødelegger områder der det kunne vært grobunn for mange truede arter.

https://naturvernforbundet.no/kronikker-leserinnlegg/sau-gjor-lite-for-truet-kulturlandskap-article22579-168.html

"All time high" før elektrifiseringen av verdens bilpark, effektive motorer, resirkulerbar plast og fornybar energi gir olje- og gassprisen en permanent knekk pga. global overproduksjon.

Har vi da byttet ut mikroplast fra gummi med forurensning fra grafen som er enda verre? Grafen selvreparerer i kontakt med hydrokarboner. Hva skjer med helsen til mennesker, dyr og planter med masse grafenstøv over alt?

Er glad for at det stort sett bare er ambulanse- og politihelikopter i Oslo, de støyer mye, men er vel nødvendige. Om det skulle være en hel masse taxihelikoptre og privathelikoptre hadde lydsituasjonen blitt svært ubehagelig.

 

Litt overdrevet? Om du tenker at det er umiddelbart dødelig, ja, men om du sier at det er med stor sannsynlighet vil forårsake kreft og andre helseproblemer, så nei.

Så lenge man sørger for å ha et stråleskjermet tilfluktsrom i romskipet og ved basen på mars, der man benytter de ved solstormer, så er den økte risikoen for kreft ganske moderat.

 

På romskipet vil dette kunne sørges for ved å ha en god utforming av vanntankene, og ved å orientere drivstofftankene til romskipet mellom solen og besetningen (altså peke motorene mot solen). På mars kan man benytte noe av de samme fasilitetene på romskipet, selv om man ikke får pekt motorene mot himmelen - atmosfæren demper strålingen en del. Men det kan også være gunstig å ha med moduler for varig opphold, som kan begraves under 2-3 meter jord. Bare man oppholder seg her mens man sover og ved solstormer kutter det ned strålingen til nesten ingenting.

Hovedproblemet er ikke strålingen fra solen som har relativt lave hastigheter, men den kosmiske strålingen som kommer i mye høyere hastigheter. Partiklene kommer med så stor hastighet ute i verdensrommet at de river med seg alt på vei igjennom kroppen, omtrent som en plog gjennom jord. Det skaper en kaskade av problemer også med molekylene og atomene de passerer på vei igjennom kroppen, som igjen skaper en hel masse nye skader og sykdommer både i kroppen og hjernen.

Astronauter kan regelrett se disse partiklene når de passerer igjennom øyet som blinkende lys, ute i verdensommet utenfor Jordens magnefelt vil det til og med hende så ofte at det vil forstyrre livet. Så når de må igjennom seks måneder med slike bomarbement vil både kroppen og hjernen ha fått alvorlig skade. Kreft kommer nesten garantert da også

Om de skal lande på Mars, utsatt for svekkelse både fra null gravitasjon, strålingsskader på vev i kropp og hjerne og samtidig plutselig kan få kreft er det nok heller begrenset hva de klarer å utrette på overflaten, også skal de jo hjem også.

Mars sin atmosfære er 1/100 av tykkelsen som den er på Jorden. Den har nesten ingen beskyttelse mot strålingen, dessuten er det heller ikke noe magnetisk felt rundt Mars slik det er på Jorden. Strålingsdosen astronauter får på Mars er nesten den samme som på Månen eller ute i verdensrommet.

Habitatene på Mars og Månen må derfor bygges med *fem meter* med isolerende lag over seg.

Det er derimot heller vanskelig med strålingsbeskyttelse ombord i et romskip. Og tunge grunnstoff kan ikke brukes da kosmisk stråling har såpass intenstitet at de bare slår løs enda flere partikler fra disse som gir enda mer stråling.

Hittil har de ikke funnet noen god løsning på strålingsdosen på reisen mellom Jorden og Mars, det jobbes med lettveksts materialer og nanodesign, men det uansett vanskelig å komme opp i tilstrekkelig tykkelse. Å korte ned på reisetiden er derfor også spesielt viktig, NASA har brakt tilbake ideen om atomdrevne raketter nettopp av den grunn. https://www.space.com/nuclear-propulsion-future-spacecraft-nasa-chief.html

 

Problemet med strålingsdosen på reisen til og fra Mars er ikke løst. Så dette blir mest for transport av last. 100.000 kilo med last, men allikevel last.

 

Noe som dette kanskje som forkorter reisetiden til halvparten, bare med ny teknologi for bedre strålingsbeskyttelse:

 

https://arstechnica.com/science/2019/09/nasa-wants-to-send-nuclear-rockets-to-the-moon-and-mars/

https://www.nasa.gov/feature/goddard/real-martians-how-to-protect-astronauts-from-space-radiation-on-mars

 

Å beskytte astronauter inne i fartøyet er ikke et spesielt problem. Bly, vann(hydrogen) o.l er enkle, billige løsninger. Nå som raketten har 100 tonn nyttelast kapasitet, er man ikke så begrenset i hvilke materialer man lager fartøyet av. Problemet er heller at astronautene ikke kan gjøre stort når de er fremme på Mars. Å finne materialer fleksible nok til å ha i en romdrakt, er ikke enkelt. Det finnes nå nanoteknologi som lager en veldig kompleks oppbygging/tekstur som gjør at radioaktive partikler kolliderer svært mange ganger med atomer som er ca. like store som partiklene. Du kan lese mer om det i artikkelen jeg linket.

 

Et annet problem har vært å finne materialer man kan bygge habitater av på Mars, som er lette nok til å bli «massetransportert» til en forholdsvis rimelig pris.

 

Uansett, jeg tror at hvis astronautene først er villig til å ta den 9-12% sjansen for å eksplodere like etter oppskyting, så er de ikke så bekymret for om de er ekstra utsatt for kreft når de er 60-70 år gamle. Mens disse pionerene baner vei, så har vi god tid til å finpusse lett, fleksibel teknologi som beskytter oss fra både radioaktiv stråling og termiske variasjoner som er skadelig. For ikke å snakke om elektronikk som tåler stråling bedre.

Bly virker mot sin hensikt i verdensrommet, hastigheten på "high energy particles" i verdensrommet er såpass at atomer som bly skaper enda flere strålingspartikler, litt som når en billiardkule treffer kulene ved første "break."

Både på Mars, Månen og i verdensrommet må det er lag på ca. 5 meter til for å stanse strålingen. Ja, det lar seg gjøre med vann eller jord på Månen og Mars, men ute i verdensrommet er det praktisk vanskelig å bygge et romskip som er omgitt av fem meter med strålingsisolasjon på alle bauer og kanter.

Problemet et heller ikke "bare" nesten garantert kreft, men også at strålingen tærer og ødelegger kropp og hjernen.

 

Problemet med strålingsdosen på reisen til og fra Mars er ikke løst. Så dette blir mest for transport av last. 100.000 kilo med last, men allikevel last.

Strålingsproblematikken er litt overdreven.

 

Man kan fint dra til mars med denne raketten. Man vil få økt risiko for kreft senere i livet, men det er bare om man overlever alle de andre farene på turen!

Litt overdrevet? Om du tenker at det er umiddelbart dødelig, ja, men om du sier at det er med stor sannsynlighet vil forårsake kreft og andre helseproblemer, så nei.

Hmm. jeg er på jakt etter første VR headsett for tiden, og vurderer da egentlig denne sterkt til fordel for Oculus Rift S. Valve Index ser da ut til å la vente på seg til disse breddegrader uansett.. Men er det verd prisen i forhold til Rift S mon tro?

 

Ja, det vil jeg absolutt mene. Rift S har dårlig oppløsning på skjermene, og i VR higer man stadig etter bedre oppløsning. Og spesielt når Vive Cosmos er kompatibelt med wireless - du vil defintivt ha wireless. Vive Cosmos er uten basestasjoner, men det skal skal komme en faceplate til den som gjør at man kan bruke basestasjoner også - men det er nok allikevel bra nok uten til nesten alle spill og programmer.

Ville defintivt kjøpt om jeg eide en vanlig Vive, men har alt kjøpt en Vivo Pro, så blir nok til at jeg venter på en skjermoppgradering av de, og eventuelt kjøper Valve Index kontrollere til den. Regner med det kommer en Vive Pro med bedre skjerm i 2020 en gang,

Samsung viste fram en 858 PPI skjerm i 2017, mot 615 i Vive Pro (ca. det samme i Quest og Vive Cosmos), det lar seg nok brukes med de beste grafikkortene. HTC har kjøpt skjermene fra Samsung før, burde være klart at de ikke kan ha samme skjermoppløsning i en Pro som i en Cosmos.

Problemet med strålingsdosen på reisen til og fra Mars er ikke løst. Så dette blir mest for transport av last. 100.000 kilo med last, men allikevel last.

Noe som dette kanskje som forkorter reisetiden til halvparten, bare med ny teknologi for bedre strålingsbeskyttelse:

https://arstechnica.com/science/2019/09/nasa-wants-to-send-nuclear-rockets-to-the-moon-and-mars/

Om bare Varjo VR ikke kostet det samme som seks andre VR-hodesett, og om bare det var bra software til den.

https://varjo.com/

Giftig og/eller kreftfremkallende?

Er nok det beste headsettet for tiden, kan brukes med Vive Wireless adapteren også.

For den prisen kan man like gjerne kjøpe en Fairphone 3 , https://shop.fairphone.com/en/?ref=header

Noe med skikkelige hjul som kan klare seg med snø, slaps og is på fortauene hadde definitivt vært å foretrekke.

Er det en aerodynamisk årsak til at de ikke også utvider bagasjerommet horisontalt når de har gjort det høyt vertikalt? Om dette blir en Tesla 3 konkurrent avhenger vel av to faktorer 1) Gir bagasjerommet like mye plass, og 2) Har den en tilsvarende rekkevidde.

Slik at det blir masse ekstra-trafikk fra alle idiotene som skal ta "snarveier" i boligområder og der det er "barnehage, jobb, matbutikken og fritidsordninger?"

 

Omtrent 80 prosent av all plast ender opp på fyllinger eller i havet. Bare 9 prosent blir resirkulert, mens 12 prosent brennes.

Vil et gjenvinningsanlegg for plast på Østlandet hjelpe på det?

 

Den beregnede investeringen for anlegget er 250 millioner kroner.

Dette er vi vant til. Pøse på med utgifter - dette er jo non-profit uansett så man kan jo bare ekspandere og skyve kostnadene over på forbrukerne som er tvunget til å betale renovasjonsavgiften og økningene. Vi kan jo ikke akkurat gå til konkurrenten med søpla. Vi ser det samme med fjernvarme også. Monopoler som ekspanderer og skyver regninga over på "kunder" som ikke har noen alternativer å gå til. Vi trenger en debatt om kost/nytte her!

Ja, det vil hjelpe. Da blir det ledig kapasitet på gjenvinningsanleggene i Tyskland som kan ta unna tysk plastavfall.

Enda et miljøutspill fra Høyre som bare er prat om hva de kunne ønske seg, uten et eneste reelt insentiv fra staten.

Skjerpings med overskriften. Alkoholen i rødvin skaper langt mer inflamasjon i kroppen enn de små mengdene resveratrol fra druene. Så planlegger NASA heller ikke å bruke rødvin. Tørkete drueekstrakt ville vært langt mer effektivt, uten alkohol og i mye minde volum.

Denne setningen:

"Det bør ikke gis skattefradrag for bompengekostnader, eller andre bruksrelaterte avgifter. Dette fordi inntektsdifferensierte avgifter/skattefradrag vil være motstridende med formålet til et nytt bilavgiftsregime ved at insentivene for veibruk endrer seg. "

Det er også hele poenget, at en del folk klager over avgiftene viser at avgiftene i hvert fall ikke bare er bortkastet. Løsningen å anskaffe elbil. Skulle avgiftene være slik at ingen klagde hadde avgiftene også vært uten virkning. Problemer er derfor heller hva gjør man med alle de som ikke klager på avgiftene, som da tydeligvis har mer enn nok penger til å betale dem. Hvordan får man også disse bilistene til å slutte med fossilbilene sine?