Paxinox

Er hack. Heter Jtag.

Kult..

Er Jasper maskiner veldig vanlige? Eller stemmer det at de er så sjeldne?

hvis du halverer prisen på produktet ditt så får du kanskje solgt noen.

hæ? =/

Nei altså, jeg bare lurte på om dette faktisk var mulig jeg..

Heisann folkens..

Kom over denne artikkelen idag hos Konsollguiden.. Dette ser for godt ut til å være sant.. Kan noen bekrefte dette?

Er dette virkelig mulig?

<Linker slettet av admin>

er det noe jeg virkelig synes er feil så er det at mennesker som lever gjennom et daglig helvete og sier at de vil dø, skal holdes i live. de burde heller få muligheten til å dø en fredful, smerteløs død.

 

men noen synes dette er feil.

 

er det fordi venner og familie etterlates og må leve uten personen? for i så fall synes jeg det er en dårlig grunn. at folk skal holdes i live og leve i smerte kun fordi familie og venner ikke klarer å leve uten han/henne, synes jeg er rett og slett forkastelig. hva slags kjærlighet er det?

 

- jeg trenger deg i livet mitt, og kan ikke leve uten deg. du er her for min skyld, og jeg får det fælt hvis du forsvinner, til tross for at det vil være det beste for din skyld.

 

for en egoistisk tankegang.

 

selvfølgelig er det mer nyansert enn det, men allikevel...

 

kom gjerne med synspunkter.

Personlig tror jeg dette tema burde ha ett åpenbart svar.. ihvertfall i forhold til dine eksempler..

Eutanasi, aktiv dødshjelp, er vanskelig å bedømme, på lik linje med andre "lesser of two evil's"..

Mine synspunkter om når eutanasi er rett og når det er galt:

* En person som er i fysisk bra helse, som vil dø, grunnet mentale problemer, religiøse overbevisninger eller andre ting som ikke tyder på at han er i fysisk smerte = Feil

* En person som ligger med avkuttede ben og armer, med krakk i hodeskallen, kuttet opp brystkasse, og holdes i live via maskiner og medisiner men samtidig kjenner all smerten dette medbringer, som spør om å få dø = Nøytralt, men i de fleste tilfeller Riktig om man er overbevist om at valget er bevisst fra vedkommede..

* Eldre person som er lei av maten de serverer på eldrehjemmet, eller har andre småproblemer/klager = Feil

* En person som er kjørt over av en trailer, og innvoller og innmat ligger strødd utover fortauet, men holdes i livet grunnet presset fra trailerens hjul, som ber om å få dø = Om lege er tilstede spør om det er noen sjanse for at vedkommede får overleve, selv med uendelige operasjoner, bare en slim chance, og om legen sier nei, Nøytralt, men i de fleste tilfeller riktig..

Men når alt kommer til alt, som en grunnleggende rød tråd, tror jeg handling som fører til avlivning er feil.. Men man må jo alltid ta ting i betrakning, og om du står mellom 2 feil, og en av feilene er mindre feil, ingen andre utveier, så er vell valget "mindre feil" det riktige å ta.. Lesser of two evils..

Er ikke lett å svare på

Jeg tror uansett det rommer for å lære av feil, selv i slike proposjoner, og det ville vært interessant å intervjuet oberster og løytnanter som har erfart krig og andre mennesker som har under omstendigheter måtte ta slike valg.. Hvordan de føler det forandret dem, hvordan andre føler det forandret dem, ettertanke, etc etc..

Du finner noe som er medisinsk verifisert ekstremt fornærmende? Det vil jeg påstå er et steg i retning av irrasjonalitet.

Jeg føler denne tråden tar en totalt motstatt retning enn hva jeg hadde som agenda da jeg skrev den..

Jeg har testet meg selv for bipolar, tatt blodprøve og utført tester, og jeg ble ikke godtkjent som lidende.

Det tøft å innse at det var en mulighet før jeg tok testen, men jeg tenkte at det var bedre å finne ut og prøve å behandle det om det viste seg å være tilfelle..

En av mine største frykter er å ende opp på happy-pills, hvor jeg går rundt halv-brisen og får sterke side effekter av det.. Jeg vil helt og ærlig, med det min kropp gir meg, ikke ta noen snarvei, men oppriktig ta den veien jeg ser som best i henhold til mine ønsker i livet..

Men det er ikke lett med ett sinn som har jobbet imot meg siden jeg var 14-15 år og 10 år framover, til idag..

Jeg har hatt ekstrem framgang de siste 10 årene, på en måte, men på en annen virker det som jeg også har gjort problemene mine større.. Jo mer jeg tenker på å slutte å tenke jo mer tenker jeg, typ

Medisin alene vil ikke gjøre deg frisk, men gjøre det lettere på veien til å bli det.

Det er jeg absolutt åpen for, det er bare helt sykt hvordan ett nudge i feil retning (f.eks. grunnet ubalanse kjemisk) kan føre til at jeg fortsetter å kjøre blindt uten å stoppe opp å innse at jeg er på feil bane..

Jeg har så mye positivitet inni meg, som har lyst til å komme ut, men så er det noe som tilsynelatende er tusen ganger sterkere.. min fortid + min kondisjonering + alt som ikke er som jeg vil at det skal være..

Hvordan klarer man å avfeie tanker som kommer med inkluderende enda sterkere overbevisning? Hvor du da må si høyt til deg selv at "SLIK ER DET IKKE" for at du skal klare å holde fast ved ett holdepunkt av sannhet?

Jeg har vaklet fra sterk tilstedeværelse i bevisst glede og fred, til ekstrem deppresjon, i 10 år.. først som hjernevasket kristen fanatiker, så som pickupartist hvor jeg dro damer i fleng, og nå som en forsøkt-balansert filosof og guru innenfor sine interesser..

virker som at 90% av hva som foregår inni hodet mitt må bli sett på som illusjon til enhver tid, og min evne til å forstå hvor lite tankene mine betyr, og hvor mye mine handlinger betyr kontra, er så vidt eksisterende.. tankene mine får mere oppmerksomhet enn handlingene mine.. så til de grader.. hvordan klarer man å unngå dette?

Om medisin fungerer for deg, så flott, men personlig vil det nok være det siste jeg gjør..

Hvorfor vil det være det siste du gjør?

 

Problemet ditt er ytterst kjemisk, hvorfor ikke anerkjenne det og handle rasjonelt?

Hvordan kan du si at det er kjemisk?

Jeg finner det ekstremt fornærmende å i det hele tatt tenke at hva jeg spiser oghvordan min døgnrytme er kan ha så mye å si på min generelle mentale helse.. Litt, såklart, men så mye? Nok til å skape intens deppresjon?

Jeg vil snarere finne en balanse mellom mediterende tilstedeværelse og prinsipper..

Hey, jeg snakker ut fra min erfaring. Medisin var til stor nytte for meg.

Vell, da beklager jeg mitt utbrudd..

Om medisin fungerer for deg, så flott, men personlig vil det nok være det siste jeg gjør..

Medisiner kan hjelpe deg.

Er du seriøs?

Det er din respons?

Skal man ikke bare rounde opp alle som ikke lar seg puttes oppi bokser da, og skyte dem så verden blir mer lik deg?

Hva tenker dere dagen tankelesing er mulig?

Allerede i dag kan man gjenkjenne tanker vha. høyteknologiske instrumenter.

Men kan man lese åndens bevissthet?

Har selv en OCZ tankeleser for bruk til dataspill, ufattelig fascinerende

En kompis av meg mener han møtte på silikonbaserte aliens under en OOBE hvor han ble undervist i hvordan han skulle spille slåssepill med sine tanker.. Men jeg vet ikke hvor rasjonelt jeg skal ta det, fascinerende er det uansett

Jeg ser ingen kollisjon.

 

Bevisstheten kan ikke fungere uten den fysiske basisen, det sier seg selv.

 

La oss ta en sammenligning med en setning med tekst.

 

Dette er vanskelig å sammenligne skriftlig. Men jeg kaller blekket på papiret for det fysiske og meningen teksten gir, for bevisstheten. Uten blekket kan ikke det være en tekst som gir mening, og uten bevissthet gir ikke skriften mening.

 

Så når du tar vekk blekket(les søvn o.l.), ser du ingen tekst, men evnen til å tyde er der enda, det er bare at det fysiske ikke er til stede.

 

 

 

Som sagt dette er veldig vanskelig å forklare og jeg forventer ikke at dere skjønner det. Kan også godt hende jeg misforstod kollisjonen.

Herlig metafor.. Den der skal jeg skrive ned

Jeg tror jeg skjønner det

Hvorfor må man tro på et liv etter døden for å svare på dette spørsmålet?

Fordi jeg er ute etter å belyse denne problemstillingen:

 

Hvis bevisstheten er rotfestet i en immateriell sjel, og denne sjelen er udødelig, hvordan kan da et hardt slag mot hodet forårsake bevisstløshet?

Haha! Fantastisk Longwinded!

Jeg ble virkelig imponert over hvor klart du la fram spørsmålet..

Men jeg har en liten utfordring tilbake..

Du har immateriell sjele-bevissthet.. og materiell kropp-bevissthet.. To forskjellige ting? Mye mulig..

Hva om vi er ment til å klare å finne balansen på egenhånd i livet, og kanskje også etterhvert klare å eksistere i immateriell sjele-bevissthet mer bevisst? Kanskje vi da kan fortsette å være bevisste etter ett slag mot hodet, men i mere flyvende energi-ball over kroppen og ser ovenifra og ned på hva som foregår?

Kanskje du rett og slett, i ett forsøk om å motbevise liv etter døden, rett og slett åpnet for en enda mere grunnleggende tilstedeværelse for spekulering på hvorvidt vi eksisterer på flere plan samtidig?

Anyways, mine 2 cent..

..... så hvorfor har biologiske maskiner som oss utviklet bevissthet (dersom det er tilfellet). hvilket formål tjener bevissthet?

 

et annet relevant spørsmål

er en sommerfugl eller en flue bevisst? ... eller en celle for den saks skyld?

Jeg, personlig, tror det er mer til bevissthet enn avanserte biologiske maskiner kontra avanserte elektroniske maskiner.. Så selv om vi var istand til å skape en biologisk maskin avansert og 100% identisk til ett menneske i deler, så tviler jeg på at vi kunne skapt bevissthet og lagt det i dette menneske, ihvertfall basert på vitenskap..

Jeg ser på meg selv som ett meget spirituelt vesen, og tror på mye rart , og i denne sammenheng utviklet jeg en liten teori her og nå..

Hva om kaller bevissthet for gude-partikkel.. Og at av alle dyr, insekter og andre levende vesener på jorda, så er det hos oss denne gude-partikkelen er sterk nok til å tillate bevissthet..

Vi har alle denne bevisstheten sterkest i oss når vi blir født, men så går vi igjennom kondisjonering etter kondisjonering, gjennom hele livet, hvor vi forsøker å vitenskapelig/materialistisk putte bevisstheten i bokser, som fører til at vi rett og slett dytter bevisstheten så langt ned at den nesten like greit ikke behøver å eksistere.. Nesten!

Overføring av gudepartikkel spør du?

Vell, kanskje?

Når man får ett dypt forhold med ett dyr, så vil også dyret i mange tilfeller kommunisere enklere med deg, kanskje merke deg uten åpenbare grunner.. Om du er på vei hjem fra jobben, ringer til en person dyret i nærheten av, e.l...

Kanskje dette er en ubevisst overføring av gudepartikkel/bevissthet til dyret? Som i utgangspunktet ikke eksisterte i like stor kvanta fra førav?

Våre hjerner er nokså lite effektive, da vi kun bruker 10% av vår totale kapasitet, så med dette til betrakning, så må vi, i balanse, benytte oss av vårt kondisjonerte sinn i samsvar med vår bevissthet.. og ikke bare leve kontinuerlig i en bevisst stand.. Så dermed, forklarer jeg gudepartikkel og overføringen i den grad jeg gjør.. og bruker ord som kvanta, og mengde, og forklarer egentlig hele denne posten som jeg gjør..

Fordi de fleste av oss er ikke wired til å tenke forbi bokser, regler, grenser og sådan..

Om menneske ikke hadde eksistert, og verden med dets vesener ellers var helt likt som det er idag, så tror jeg nei, dyr har ikke tilnærmet vår bevissthet på noen som helst måte.. Men en bitteliten form for bevissthet? Kanskje? Forsterkbar? Mye mulig?

Du har jo disse dyre-talerne på Alternativ messa og andre steder, kanskje dem rett og slett overfører bevissthet i dyret, og på den måten klarer å kommunisere med dyret via det unike båndet dem skaper?

Du har materialistisk evolusjon skapt/utforsket via våre materialistiske sinn..

Også har du en mere vag, mere udefinerbar, spirituell virkelighet.. Som er fryktelig lett påvirkelig i våre observerende øyne..

Sier jeg at alle regler i universet som er "fastsatte" i vår historie pr idag er bullshit? Og at ingenting er 100% fastsatt før vi braser inn å prøver å definere? Kanskje.. Kanskje ikke.. Men pr idag er ting fastsatt, med vår engasjering, eller ikke.. Og det er kanskje ikke så ille, så lenge vi klarer å finne balansen mellom indre-materialisme som ego og stolthet, og spirituell åpenhet/søken som ett barns urasjonelle kjærlighet/ikke-dømmende-nysgjerrighet og ellers uforklarlige fenomen som peker til mirakler..

Oh well, filosoferer jeg nå

er en sommerfugl eller en flue bevisst? ... eller en celle for den saks skyld?

Hmm.. interessant, om jeg skal følge min tidligere teori med en liten tvist, vil jeg tro at hver celle har mikroskopisk mengde gudepartikkel/bevissthet, og at i samsvar med universets lover, så kanskje denne økes med evolusjon? Evt i samsvar med dets størrelse? The Bigger the more Conscious? Ihvertfall til en viss grad, noe stopper det isåfall, hvaler er jo gigantiske, til eksempel!

Jeg tror de fleste situasjoner peker til at sommerfugler, fluer og andre insekter, dyr og vesener som er under vår eksistanse ikke har bevissthet i nok mengde til å være bevisst..

Anyways, kunne pratet om dette i evigheter !

Hei tenkte vi kunne diskutere homofili.

Problemstillinger:

Bør homofile få lov til å adoptere?

Bør homofile få lov til å være prester, pastorer osv?

Hva slags forhold har du til homofile generelt?

Synest du at homofile skal ha like rettigheter som heterofile eller skal dei ha noen grenser?

 

Selv mener jeg: Homofile bør ikke få lov til å adobtere pga at barnet da ikke vil få den far og mors kjærligheten den trenger (eller far og mor figur)

Homofile bør ikke få lov til å være prester , pastorer osv pga at det i bibelen står at det er galt og det vil jo da bli dobbelmoral eller noe sånt.

 

Diskuter!

** Bør homofile få lov til å adoptere?

Ja, jeg synes det, selve definisjonen adoptering tar for seg at barnet ikke har noen til å ta av seg, ikke forelder, og ellers ingen foresatte.. Så om barnet ikke har noen foreldre, vil det dermed si at barnet heller ikke har noen mor eller far, eller tilnærmet likt via andre adoptive kvinne og mann adopterende foreldre..

Så bør man la barnet forbli uadoptert fordi ingen heterofile par kan ta seg av ungen? Nei, det mener jeg så absolutt ikke.. Homofile foreldre er bedre enn ingenting.. Og hvem er vi til å si at dem ikke har en naturlig kvinne og manne-roller i sitt forhold? Om vi tar for oss to menn, som vi mange vet, så oppstår lett dominanse på ene parten og feminisme på andre parten.. Kanskje det er naturens måte å sørge for balanse uavhengig av mann+mann, kvinne+kvinne, mann+kvinne?

** Bør homofile få lov til å være prester, pastorer osv?

Basert på kompetanse hos homofile, ja, basert på fordommer folk kan ha mot homofile prester/pastorer, kanskje ikke?

Personlig er jeg en typ "fuck-fordommer" -person, men i noen tilfeller må man ta hensyn og finne en balanse..

** Hva slags forhold har du til homofile generelt?

Kjærlig.. Absolutt kjærlig, nesten mere kjærlig enn til heterofile.. Kanskje fordi homofile trenger det mer i mange situasjoner? Hvem vet..

Jeg har flest homofile jente venner, men kjenner også til ett par homofile-gutter som jeg gledlig tar en pils med og ellers finner på ting med..

Jeg tester også meg selv, med menn, og er åpen om jeg finner dem tiltrekkende.. Selv om jeg vet med sikkerhet at jeg er heterofil, er det vell ett par menn jeg kunne kysset.. Men jeg kunne nok aldri hatt sex med en mann, min kondisjonering er sterk der, så vell som hva jeg føler inni meg selv, som akseptabelt forbi kondisjonering om mulig..

** Synest du at homofile skal ha like rettigheter som heterofile eller skal dei ha noen grenser?

100% like rettigheter mener jeg.. Ihvertfall individuelt.. Ingen grenser utover de grenser som finner for heterofile..

GO HUMANITY!

Heisann folkens..

Har i mange mange år slitet med urasjonell frykt, negative følelser som ett resultat av det, og dyp deppresjon som ett resultat av å ikke være i stand til å gi slipp på de negative følelsene som oppstår ved urasjonell frykt..

Som dere kan se om dere søker opp mitt brukernavn på forumet, har jeg skrevet ett par andre poster vedrørende min oppvekst i ett ekstremt fanatisk religiøst/sekterisk kristent miljø..

Jobber stadig med å forbedre meg selv, komme vekk ifra urasjonaliteten, men det er ikke lett..

Så må ta noen pauser fra forbedringen, men som oftest resulterer det også i en intens deppresjon..

Det som er værst, er ikke de negative følelsene som oppstår av random thoughts, men mest av alt det som skjer når jeg ikke avfeiier det som urasjonelt.. Mitt virkelighetssbilde, spørsmål rundt ting jeg aldri har hatt behov for å stille spørsmål rundt (ikke på en positiv måte, mere som en manisk negativ måte), mitt bilde av meg selv, hva jeg er istand til, OM jeg kan lære, OM jeg er i kontroll over min kropp, OM jeg mister meg selv, OM noe har noe poeng i livet.. etc etc..

Du tenker kanskje "Det er lett å bevise flere av disse tvilene for deg selv" men min respons til det ville vært "Jeg synes dette er så sykt tåpelig, at jeg ikke har lyst til å tilfredstille urasjonaliteten, jeg vil bare se klart, være våken, og ikke gå rundt deppa og blind i halvsøvne "

Men noen ganger rettferdiggjør jeg det å "bevise" at tvilene er urasjonelle.. Men det igjen, fører som oftest bare til at ting blir værre..

Anyways,

Jeg har begynt å skrive ned negative tanker, dog det ikke alltid er lett, men det virker som dem værste kommer om natten, spesielt om jeg er mye alene hjemme, jobber med dataen og har en uregelmessig søvnrutine..

Her er ihvertfall tanken og mine spekulasjoner rundt den nå kl 04:14 Onsdag morgen, føl fri til å komme med tips, eller bare spekulere videre rundt tankene, eller rett og slett bare utrykke hva du tenker/føler..

********************************************************

negative tanker:

03:56 - 26.08.09

I sammenheng med at du vil forbedre deg i forhold til roting, at du vil begynne å rydde:

"Det er nyttesløst, du har ikke kontroll over deg selv, du vil ikke klare det" og videre negative følelser... Og det som er værst, er at tanken kommer som en proklamering om sannhet, og noe inni meg tar det så ufattelig seriøst.. Til at det blir en øyeblikkelig erstatning av virkeligheten.. er mere som ett flash av den negative tanken,

og så forsvinner tanken, men etterlater seg ved første øyekast kolossale negative følelser.. Men av erfaring, kan jeg si at det er veldig avgjørende hva

jeg gjør med tanken millisekundet den ankommer, og om jeg ikke takler den på en forebyggende måte, fører det til de negative følelsene..

Følelser som oppstår av tanker er alldeles ikke varende, de forsvinner fort, så lenge jeg er istand til å gi slipp på dem..

Dem er ikke realistiske i den grad at dem betyr noe spesifikt, de fungerer kun som kroppens måte å utrykke seg på når din oppfatningsevne innvendig

responderer til tanker..

Psykologisk lidende mennesker har en så korrupt oppfatningsevne i noen tilfeller, at deres kropp reagerer som om det faktisk var noe fysisk tilstedeværende

som er truende for ditt liv, eller lignende.. Dette har jeg fra psykologen min på Grünerløkka..

Urasjonell frykt, kontra rasjonell frykt..

Urasjonell frykt og følelse er ikke konstruktivt, overhodet ikke, og bør unngås og takles på best mulig måte for øyeblikkelig og gjerne automatisert avfeiing.

Rasjonell frykt og følelse er absolutt konstruktivt og viktig for din overlevelse. Dette skal absolutt taes hensyn til, og veies opp med dine ønsker i livet..

Det virker nesten som at de urasjonelle frykt og dets medfølgende følelser blir oppfattet som rasjonelle frykt og følelser. Ett sted inni deg..

Kan dette være grunnet usikkerhet på deg selv? Dine matvaner? En kjemisk reaksjon på innsiden av deg selv som fører til at du enklere får dette i fokus?

Usikkerhet på hva du er istand til, og hva du ikke er istand til, er kanskje kjernen her?

Hvem vet..

Kanskje prøv å ta imot kompliment oftere, istedenfor å så lett avfeie dem..

Når folk sier "hyggelig å se deg" ta det som det.. og ikke som høflighet eller andre måter å få fokusen vekk fra deg selv på..

Kjære tid og all verden, du har jo opplevd så ufattelig mye bra i ditt liv, sett så mange bevis på din intelligens, evne til å lære og unikhet..

Også klarer du å sette fokusen på noe smålig negativt som dermed forstørres og tar hele din fokus vekk ifra positiveten i livet?

Vell, det er okey, du må akseptere at du har gjort det og kanskje gjør det nå, men vil du virkelig ha det sånn videre i livet?

Ett sted inni deg merker du at du kanskje egentlig har kontroll over dette.. All depresjonen..

Som sosionomen du pratet med da du gikk på NITH sa, må du fokusere på å få de to motsatter nærmere hverandre.. Det finnes ikke hvitt og det finnes ikke svart..

Det finnes ikke rett, og det finnes ikke galt, det finnes kun gråsoner i livet.. Og hvitt og svart kan oppstå i oppfatningsevnen ved ett udisiplinert hjerte og sinn

som observatør.. Det har nok basis i materialisme innvendig.. Til å label'e ting.. Til å putte ting oppi bokser? Kanksje?

******************************************************************************************

*

BUMP! hæhæ

Heisann godtfolk, har jobbet med meg selv de siste 6 årene og har de siste 4 mndene gått igjennom ett stort gjennombrudd personlig.. Men det er noe inni meg som er konstant ute etter å knuse meg.. Noe inni meg som er avhengig av å synes synd på seg selv, avhengig av å føle at man mangler noe, avhengig av å føle seg crappy og som en "synder" som fortjener helvette (dog jeg sluttet å være kristen for 6 år siden).. Når jeg er meg selv, virkelig, og ikke identifiserer meg med dette crappet så går alt meget bra.. Men av og til, over ingen spesiell grunn (tankefeller) så havner jeg i denne "staten"..

Husker jeg for en tid siden fikk en reklame lapp i postkassen på Grünerløkka her i Oslo hvor jeg bor.. Det var en gratis psykologi selvhjelp gruppe hvor folk møtte opp for å prate ut som sine problemer og hjelpe hverandre.. Det var gratis men det innebar en form for obligatorisk oppmøte 10 ganger ellerno om man først valgte å bli med..

Da jeg leste lappen tenkte jeg at det var sikkert bra og vell men at jeg hadde kommet meg forbi behovet for slik hjelp, men jeg innser nå at samtidig som jeg er klar over at jeg har ett problem, jeg SER problemet og aksepterer det, så trenger jeg også å bearbeide det.. ikke bare skyve det under en skuff i min zen-holdning...

Men jeg hadde kastet lappen, vet noen hvilken lapp jeg sikter til? En hjemmeside? Ett telefonnr? De holdt visst til i sentrum om jeg husker korrekt.. I karl Johan ellernoe..

*bump*

noen?

Har litt å si, men det kortet du har nå er mere enn bra nok til ditt bruk..

Om du ønsker avspilling av Blue Ray i framtiden med heftig HD oppløsning etc så vil det nok lønne seg å investere i ett nyere..

Heisann folkens..

Sitter med denne rakker her - en SG31G5 Shuttle XPC barebone pc med onboard GMA3100 Intel skjermkort så vell som ett Nvidia 7900GTX PCI-E kort installert..

http://eu.shuttle.com/dk/DesktopDefault.as...170_read-14269/

Problemet mitt er følgende:

Jeg vil kjøre 4 skjermer på denne og der møter jeg en kraftig vegg..

Om jeg kobler opp 2 skjermer til VGA og DVI porten til onboard skjermkortet uten å ha skjermkort installert i PCI-E porten så virker dem som dem skal..

Om jeg dog kobler opp 2 skjermer til og installerer nvidia XFX 7900GTX kortet så blir automatisk onboard skjermkortet disablet.. og jeg får kun bilde på de to DVI skjermene koblet til PCI-E 7900GTX skjermkortet..

Jeg har søkt litt rundt på nett og min modell av Shuttle SG31G5 er litt merkelig.. Det finnes ikke drivere til denne.. kun SG31G2 og SG33G5, så når jeg skulle oppdatere bios var jeg tvungen til å velge SG31G2 sin bios, noe som fungerte fint.. Brukermanualen til SG33G5 forteller at det finnes en option som heter: PCIex slot/onboard under bios valget "Display Init first".. Men dette valget finnes ikke i min bios..

"Dual display function: Before using PCI VGA card to build dual

display function with onboard VGA under OS, please select PCIEx Slot/

Onboard item first."

Er dette da umulig på dette hovedkortet?

Det burde jo egentlig være mulig? Når onboard kortet fungerer for seg selv alene..

Er det noen måte for meg å "lure" hovedkortet her? enten via IRQ port assignement, lodding av noen punkter eller en på-kanten-oppdatering av biosen?

Jeg må virkelig si jeg digger denne shuttle pcen, fra å gå fra en STOR heftig tung vannkjølt pc (med stor resirator ved siden av) som tok kvelden til å gå til denne.. Jeg er ingen spesiell gamer dog jeg liker å ha muligheten til å benytte meg av kraftige spill når det trengs..

Må jeg virkelig kjøpe en SG33G5 isteden, eller finnes det noen work-arounds til denne SG31G5-modellen?

Setter stor pris på alle tips og forslag, på forhånd takk..

Klimaks?

Religion, vitenskap, sosial kondisjonering og filosofi møtes i en forent forståelse og eksistens på ett nytt plan av "perception"?

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/09/10/546355.html

Var på en spirituell, livsfilosofisk og jente-sjekke bootcamp for 1,5 mndes tid siden, og der møtte jeg en coach fra england som delte ting med meg som jeg alltid har ment men aldri snakket om til noen før..

Han fortalte meg at samfunnet rundt oss, vitenskap, religion, sosial kondisjonering og filosofi vil møtes som blod på spissen av ett spyd.. at alt vil møte ett klimaks og vi vil få en ny forståelse av alt.. på samme skala som vitenskap, religion og det enkle revolusjonerende oppvekkeren at jorda er rund..

Er jeg alene om å tro dette?

Jeg har lenge hatt på følelsen at ting i samfunnet rundt meg er veldig veldig galt..

At vi blir ljugd for dag ut og dag inn av samfunnets øvre hoder..

At ting er korrupt..

At samfunnet er korrupt..

Og at vitenskap vil åpne nye dører som vil bekrefte alt og avkrefte alt..

Personlig tror jeg vitenskap vil kunne bevise Gud, og bevise kjærlighet og bevise drømmer innen nærmeste framtid..

Noen tanker her folkens?

Jeg vil også ha underkategorier i Religion, Livssyn og Filosofi.. !!!

;D

Kult Bellicus, takk for svar..

Høres logisk ut

Det utrolig kule med at jeg drømte om en kanin er følgende:

Da jeg var 8-9 år gammel tegnet jeg en tegning som jeg ville at en indianer høvding relatert til familien (en av hans stammemedlemmer var inngiftet) i Canada skulle ha..

Dette medførte at min barneskole klasse og en indianer barneskole klasse i Canada ble penpals, og jeg ble æresmedlem hos deres indianerstammer Woodland Creeband..

og indianer navnet jeg fikk var : Wampes

Som betyr "Løpende Kanin/Hare"

Jeg er overbevist om at jeg har levd før, og at en av mine liv før var en indianer.. Helt siden jeg var 3-4 år gammel har jeg vært utrolig koblet med indianere.. følt en dyp connection.. Husker også jeg fantaserte om å ha en usynlig indianer mann som gikk rundt med meg og passet på meg hvor hen jeg gikk.. som bare jeg kunne se..

Andre tydninger?

Det er meget sannsynlig at det er fra spillcoveret. Det er slike små minner drømmer ofte handler om.

Hmm, jeg er åpen for det, men også for at det kan ha hatt en dypere mening.. Men det merkelige var at kaninen så helt ekte ut.. og hornene nesten "Replicator" aktig.. nesten som metall, eller meget kompakt ben..

Hadde litt denne fargen og konsistensen:

Btw, jeg har veldig mye lucid dreaming, men dette var ikke lucid..

Heisann godtfolk..

Jeg hadde for omkring 3 timer siden en utrolig herlig drøm.. Alt var perfekt i drømmen, var en fest med massevis av jenter, og alt var strålende..

Men, jeg har siden jeg var ett barn, hatt en mistanke om at noen av mine drømmer kan være sanne.. Om ting jeg umulig kan vite.. nesten som "premonitions" , profetier blir vell litt å ta i, men dere skjønner greia..

Jeg husker i slutten av drømmen så fikk jeg øye på noen dyr i dette huset jeg befant meg i.. og på verandaen så stod det en Kanin med horn.. Ganske fancye horn.. Jeg så på dyret som om det var helt naturlig..

Dyret lignet noe på dette, med mere tydelige vakre horn på pannen:

Jeg synes dette var utrolig merkelig, så søkte det opp på google og fant ut at disse skapningene har eksistert, eller spekuleres rundt det som en myte eller rett og slett basert på en sykdom visse kaniner kan få..

Hvor kult ekke det?

Jeg kan ikke huske å ha sett slike dyr før, visste ikke at dem "fantes" engang..

Men jeg er åpen for at det kan rett og slett ha vært dette spillcoveret jeg har det fra, spillet Sam & Max som jeg spilte masse som barn:

Men vet noen om drømmetydning? Eller hva en slik drøm om en skapning som Jackalope betyr?

Jeg prøvde å søke opp "Jackalope Dream" på google og fant ut at det var tittelene på en bok.. Betyr dette noe for noen?

Jeg drømte også forsåvidt at min Onkel var på denne festen, og når jeg spurte han hvorfor han var der svarte han:

"Jeg tar en pause fra kona, ting er ikke helt flott om dagen"

Nå, min onkel og tante, så vidt jeg vet, har ett strålende forhold og ingen problemer whatsoever..

Er dette også en "sanndrøm" om noe som vil skje engang i framtiden?

Ingenting varer evig, så I guess det vil uansett skje at dem vil splittes opp etterhvert.. men who knows..

Visste ikke helt hvor jeg skulle poste dette, så håper dette går innunder "filosofi"

Tilbakemeldinger mottas med glede! Lev i fred

Skjønner ikke hvordan jentene barberer seg overalt bortsett fra akkurat der hvor det vises mest. Har selv aldri tort å si ifra... Regner egentlig med at de vet at de har bart, men er redd for å barbere fordi da vokser det raskere og tettere ut igjen.

Er ikke dette en myte?

Jeg mener jeg har lest at det ikke vokser mere hår etter at man barberer, fordi håret i seg selv egentlig er dødt og ikke kan vite forskjellen om det blir kuttet eller ikke..

Men placebo, selve troen på at det vil vokse ut mere og mere tettere, er kanskje grunn nok til at det gjør det hos visse..

Er usikker her, kan noen bekrefte?