O3K

Tviler sterkt på at pepperspray blant sivile får bukt med disse «krigssonene».

Men hva skal eventuellt forhindre overgripere, eller andre typer forbrytere, fra å selv bruke pepperspray som våpen? Hvis noen kan forsvare seg mot ran eller voldtekt med pepperspray så kan sikkert noen begå ran eller voldtekt med pepperspray også. Det må jo være lettere når offeret er blindet.

Jeg tenker ikke slik; dog tenker jeg at tilgivelsen må komme fra de som jeg faktisk har begått urett mot, og for mitt eget vedkommende så er listen over berørte personer uhyre liten, især sammenlignet med Putin til dømes. Det er ikke irrelevant; det handler om å være nyansert. Ulike handlinger har ulike konsekvenser. Selv du gjør forskjell på ulike handlinger ved å kategorisere enkelte handlinger som «synd». Det er vesentlig stor forskjell mellom å begå folkemord, og det å ha samleie før ekteskap. Folkemord har tusenvis til millioner av ofre, mens samleie før ekteskap har ingen. Å i så henseende simpelthen si: «alle har synd» er i beste fall en uhyre smakløs spøk som frarøver ansvar for individuelle handlinger. Jeg er enig i at mine egne ugjerninger ikke blir rettferdiggjort av å simpelthen ha betydelig mindre skadeomfang enn andres. Derimot påpeker det urettferdigheten i en felles dom som drar alle over én kam. Generelt sett så mener jeg at man ikke bør gå rundt og tenke at man er bedre enn andre mennesker, samt at man bør være forsiktig med å dømme andre. Men sammenlignet med faktiske krigsforbrytere så mener jeg også at det er litt innafor å gi seg selv i det minste bittelitt anerkjennelse som bedre medmenneske. Jeg er ingen helgen som har dedikert hele livet mitt til å hjelpe andre, men jeg lever et nokså kjedelig liv så det er sjeldent jeg begår urett mot andre, men når det skulle inntreffe så prøver jeg å gjøre opp for meg etter beste befinnende. Å antyde at folk som lever normale om dog enn middelmådige liv ikke er stort bedre enn krigsforbrytere som Putin er et hån som undergraver det gode i mennesker, og det er således flere kritikkverdige momenter ved denne syndelæren (slik DU har presentert den vel å merke) som kan oppfattes som støtende. Her følger en kortfattet liste over de mer kritiske momentene: 1) «Alle har synd». At vi alle er født med synd innebærer at enhver sin sjel er dømt til evig fortapelse det sekundet man tar sitt første åndedrag; før man har rukket å faktisk foreta seg noe som helst. Og siden ingen kan unngå å bli født uten synd så blir vi i praksis dømt for å simpelthen være født. 2) Siden vi alle er født med synd så er sjelen dømt til evig fortapelse helt fra starten av. Derfor har det ingenting å si hva du faktisk foretar deg gjennom livet. Om alle som har voldtatt, myrdet eller bedrevet tortur aldri begikk disse handlingene så ville utfallet for sjelen uansett være det samme da sjelen var dømt til evig fortapelse fra fødselen av. Det er følgelig ingen sjelelige konsekvenser for alskens grusomme handlinger. 3) Alt av grusomheter kan feies under teppet. En tyrann som har drept utallige mennesker kan få alle sine synder tilgitt (dog må vedkommende riktignok oppriktig angre), og således få sjelen sin ønsket velkommen til Guds himmelske paradis. Samtidig vil en ikke-kristen som har levd et normalt liv og knapt gjort en flue fortred få sjelen sin sendt strake veien til helvetes dypeste avgrunner, ene og alene fordi vedkommende døde som ikke-kristen. Å bringe uhorvelig lidelse over andre mennesker kan tilgis, men det å simpelthen ikke tro på den «rette» religionen er tilsynelatende en utilgivelig synd. Hele denne syndelæren fremstår som urettferdig, unyansert og ansvarsfraskrivende.

Det blir irrelevant for våre «evige sjeler», som jo er hva tråden handler om. At hvordan jeg behandler mine medmennesker påvirker mitt jordiske liv er en annen sak. Som ikke-kristne «syndere» (jeg regner med at Putin ikke er kristen på ordentlig) så går begge våre sjeler samme skjebne i møte. Alt godt jeg har gjort betyr ingenting i så henseende, og at jeg også uten videre blir puttet i samme bås som en grusom tyrann er ikke akkurat som et kompliment å oppfatte det heller, snarere et hån uten like. Og nettopp derfor kan noen bli fornærmet når det snakkes om synd.

For å ta ett eksempel fra en annen tråd: «Alle har synd.» Her blir samtlige mennesker puttet i samme bås åkkesom, sammen med Putin. En diktator som starter kriger, bedriver folkemord, og benytter nervegift for å myrde kritiske journalister og politiske motstandere. At jeg skal dømmes på lik linje med Putin er en særdeles nedverdigende insinuasjon som også regelrett bagataliserer alle grusomhetene han har bedrevet. I tillegg slipper han jo unna dommen om han mot formodning faktisk skulle «ta imot Jesus» før han kreperer, samstundes blir jeg som knapt har gjort en flue fortred uten videre sendt lukt til helvetes dypeste avgrunner. I det store og hele er enhver god handling utført av meg (og enhver grusom handling utført av Putin) uten verdi, og det oppfatter jeg som særdeles fornedrende.

Demoniseringen av demoner har pågått lenge nok!

Igjen; det er ingenting som tyder på at Matteus 16:28 referer til hendelsen i starten av kapittel 17.

Matteus 16:28 referer til 24:34: «Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer.» Og i Matteus 24 er det tydelig snakk om «trengselstiden». Det er ingenting som tyder på at Matteus 16:28 referer til hendelsen i starten av kapittel 17.

Og dette mener du er «menneskesønnen som kommer med kongsmakt» eller? Ifølge Det Norske Bibelselskap sin bibel så refererer Matteus 16:28 til Matteus 24:34, og i Matt 24 er det tydelig snakk om verdens ende: Matt 24:3: «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?» Men dette er en hendelse som, ifølge deg selv, ligger i fremtiden: Som således bringer oss tilbake til Jesus sin påstand om at noen av dem som han talte til for to tusen år siden ikke skulle smake døden før dette, som ennå ikke har skjedd, skjer.

Nei, jeg bare undrer på nøyaktig hva i kapittel 17 du mener er relevant til det jeg skrev i innlegget mitt som du svarte på.

Ellers så kan du bare sitere det du mener er relevant fra kapittel 17, siden jeg ikke er synsk og ikke vet hva i kapittel 17 du sikter til.

Javel, så Jesus kan ha kommet med påstander som viser seg å ikke stemme? Det gjør jo saken ennå verre da enhver påstand han kom med har potensiale for å være feil.

Hvorfor er dette det viktigste som finnes i en «sann religion» egentlig? Hvorfor må dette være svært tydelig nevnt? Buddhismen kommer ikke med påstander om «meningen med livet», ei heller påstander om hva som skjer etter døden. Dog kommer buddhismen med påstander om lidelsens opphav og opphøring. Her har vi altså to av tre påstander om buddhismen som ikke stemmer. Det fremstår som ganske åpenbart at den opprinnelige forfatteren av teksten du siterer ikke har satt seg inn i buddhismen, og avviser den således på et særdeles dårlig grunnlag. Som flere her har påpekt så later det til at målet med teksten ikke er å komme frem til hvilken religion som er «den sanne», men å komme frem til islam. Såklart kommer islam til å «vinne» når forfatteren på forhånd har bestemt seg for at islam skal vinne.

Kjære @Red Frostraven, jeg har ingen problemer med å vedgå at du kan komme med interessante synspunkter, og jeg bemerker meg at du legger mye flid i innleggene dine, som for seg selv er aktverdig. Det sagt så har du samstundes en sterk tilbøyelighet til å generelt være både nedsettende og arrogant i ditt møte med brukere som er uenige med deg. Jeg har bemerket meg oppigjennom årene at mang en bruker har kritisert deg for dette, senest i tråden som fikk deg til å poste i denne tråden her, og derifra vil jeg fremheve følgende sitat: Når du da spør «Er det slik dere ønsker å bli behandlet av andre..?» så er svaret ganske enkelt: «Man høster som man sår». Det er litt synd siden du er en særs ivrig bruker, men til syvende og sist så er det oppførselsen din som er årsak til at noen ikke ønsker å diskutere saklig med deg spesifikt.

Jeg er en som konverterte til buddhismen i voksen alder. Det startet ganske enkelt med at jeg var nysgjerrig på buddhismen. Jeg ønsket å lære mer om hva religionen gikk ut på, samt hva som faktisk står skrevet i buddhismens skrifter. Så jeg begynte å lese bøker om emnet, og etterhvert utviklet det seg til en interesse. Følgende foregikk over flere år, men gradvis ble jeg var at buddhismens lære var noe jeg i større og større grad ble bevisst når jeg gjorde observasjoner samt i mitt daglige virke. Jeg innså at dette var blitt mer enn bare en interesse, men det var ikke en plutselig aha-opplevelse. Buddhismen er med på å påvirke hvordan jeg samhandler med andre mennesker, hvordan jeg håndterer motgang i livet, sågar kunsten min òg. Det sagt så er jeg ikke så uhyre religiøs av meg som sådan. Jeg står f.eks. ikke opp fire om morgenen for å meditere før jeg drar på jobb. Jeg gjør ikke noe stort nummer ut av å være buddhist. Det er også flere tolkninger fra ymse grener av buddhismen som jeg selv definitivt ikke tror på. Det sagt så er buddhisme en ikke-dogmatisk religion, så man er ikke forpliktet til å ukritisk tro på alt.