Tabris

Jeg vet ikke hva som skjedde for jeg har sett begge filmene denne uken med bare en dag mellom dem. Og i den scenen du prater om syntes jeg musikken bare var bråkete og i veien. Jeg var teit. I Weeks så oppdaget jeg sangen virkelig fra starten av filmen og var solgt siden. Tror ikke jeg kjenner til Mogwai, selv om navnet høres kjent ut.

Fengende melodi, awesome gitar, fantastisk satire 8/10 som musikk, 10/10 som satire. Jeg har tilbrakt de siste dagene med å se de to første 28 Days/Weeks Later-filmene og har forelsket meg fullstendig i temaet som går igjen der. (Ikke røp noe fra siste filmen, har ikke sett den enda).

Den sangen er fantastisk, men jeg tenker nok på noe mer gitar/rock-orientert.

Jeg får litt vondt av Hemsworth, jeg. Det er ikke hans skyld at ingen vil klare å fylle skoene etter Henry Cavill. Han skal ha for å ha guts til å prøve, om ikke annet.

Dette er en litt annen variant av spørsmålet, men... Jeg så i går 28 Weeks Later og falt helt for musikktemaet som går igjen flere ganger i filmen. Det er bare en instrumental som bygger seg mer og mer opp, men den minner meg om en annen sang. En "vanlig" sang av et band med vokal osv. Antagelig fra begynnelsen av 2000-tallet, siden det er samme stil. Noen som synes denne ligner på noe kjent?

Jeg klarer ikke helt få tak på hva dette skal være, det blir litt generisk for meg. Men jeg liker jo horns, så... 6,5/10. Jeg har lyst å gi dere noe helt annet, så her er gregoriansk chant version av Hymn of the Fayth fra Final Fantasy-X. Obscurt nok til at temmelig få nok har hørt om det. Men musikken er vakker nok til at jeg tror de fleste kan få glede av det.

Hahaha, Bros! Omg, glemmer aldri deres "Drop the boy!", som hørtes ut som min femårige nevø som sa "Jeg er stor dutt!" Sorry, men dette er ikke et band jeg klarer å ta seriøst. Det meste jeg kan strekke meg til er at de har et positivt, 80s lydbilde, og det teller faktisk litt i min bok. 4/10 Men vi kan gjerne holde oss til 80-tallet. Gorky Park, senere 80s, ny vokalist:

Ok, denne sangen trigget alle mine 80-talls buttons, herlig å høre på. Håper de når langt! 8/10 Vi skrur tiden litt tilbake...

Madrugada er aldri feil. Denne sangen er legendarisk. 8/10. Jeg fortsetter med soundtrack til Clair Obsur: Expedition 33, fordi musikken er så bra at alle bør høre den. Et lite kult jazz-stykke her:

Behagelig på øret, og kult å høre noe på fransk og ikke bare engelsk. 6/10 Siden vi er inne på det franske...

Jeg trodde jeg hadde ok kjennskap til Aibel, men denne hadde jeg ikke hørt. Veldig 90-tallet. Rart vers, veldig Aibel-aktig refreng. 7/10

Jeg liker den nære kvaliteten i sangen. Refrenget er litt uinteressant, men liker musikken og, som sagt, nærheten i lydbildet, veldig godt. 6/10

Oblivion Remastered. Fikk det i gang sent i går kveld og har spilt ni timer til nå. Enestående nostalgi!

I går kom det en announcement om at de i dag skal streame en announcement om remaken. Vi vet ikke når release date er, det er vel en av tingene vi får vite i dag.

Det hadde jo gitt mening siden 2026 er 20-års jubileumet til Oblivion. Men mange håper at det vil komme nå i slutten av april, for å treffe tax returns. Selv er jeg mer hyped på dette enn jeg har vært på det meste annet. Oblivion er et av mine absolutte favorittspill! Jeg kommer til å ta en feriedag når dette blir sluppet.

Ja, den er det! Tusen takk! Wow, litt imponert nå. Ikke engang ChatGPT klarte finne denne.

Jeg blir imponert om noen klarer denne, men jeg prøver. Dette er sang som gikk på radioen på tidlig 80-tall. Min mor tok sangen opp på kassett og det er derfra jeg har hørt den mye. Sangen er da antagelig fra enten 70-tallet eller tidlig 80-tallet. Det er en duett mellom en mann og en kvinne, en romantisk sang mellom to som er et par. Sangen virker til å være satirisk/parodi. Mannen synger med litt sånn typisk italiensk klassisk stil. Han synger det samme hver gang det er hans tur: "It's a lovely day for singing, a lovely day for love. It's a lovely day, a wonderful day, a..." også husker jeg ikke mer. Jeg klarer ikke huske hva kvinnen synger, men husker at hun på slutten går opp i en overdreven, høy falsett som nesten blir et skrik. Jeg har det inntrykk at sangen er en parodi på en annen tilsvarende duett. Jeg har selvsagt forsøkt å google, til og med prøvd ChatGPT, men fant ingenting.

Jeg har forsøkt å la være å høre på ryktene i flere uker og måneder. Men når den siste leaken kom nå, da ble jeg hyped. Oblivion har vært et av mine absolutte favorittspill gjennom flere tiår og et slipp som dette hadde vært noe av det største som kunne skje for meg. Omg, jeg er hyped!

Denne startet nydelig. Fikk nesten litt Radiohead-vibber. Dessverre så utviklet den seg ikke mer enn jeg hadde håpet., 6/10.

Da kommer det an på hva slags problematferd det er, så kan man jobbe med å finne en alternativ løsning. Men hvis hunden ikke tar godbiter, så handler det i mange tilfeller om at hunden har et generelt sett høyt stressnivå, så jeg ville sett litt nærmere på det også.

Denne sangen skjønte jeg ikke helt. Er det en barne-TV-sang? Litt søt...? 3/10 Jeg deler denne fordi det er en kul rockesang, men hovedsaklig fordi jeg er imponert over at en tekst som dette kom på 80-tallet (ikke at jeg nødvendigvis støtter budskapet, men det er forfriskende med noe annet enn standard kjærlighetssang som det går tolv på dusinet av).

Dette var jo nydelig. Så mykt i perioder, og så kraftfullt mot slutten. 8/10 Kan fortsette med litt sær norsk musikk, jeg. Her er et prosjekt med Ronni LeTekrø og Jørn Lande.

Jeg har ikke sett Milan på lenge og vet han har moderert seg litt. Men veldig mye av det han gjorde var særdeles kritikkverdig. Ikke minst sette hunder i situasjoner de ikke kan takle og så kvele/sparke/tsh-hundene med dramatisk musikk for å gjøre dem "calm submissive". Hovedsaklig er Milan et underholdningsprogram, og det er dermed lagt opp og klippet for å følge en mal. Det er derfor helt ubrukelig som hjelp til å trene egen hund (det gjelder forøvrig de fleste realityshows uansett hva det handler om). Ellers viser din formulering"det skal stappes godbiter i kjeften på hundene til de nærmest svimer av" at du ikke har forstått prinsippene bak trening på problematferd med godbiter. Jeg har gjort dette mye med egen hund med veldig gode resultater. Men så kommer det også an på hvilke resultateter man er ute etter. Hvis man bare vil fjerne symptomet (f.eks utagering) så kan man selvsagt straffe bort atferden. Hunden vil (i noen tilfeller) slutte å utagere fordi den ikke tør, men årsaken til at den utagerte (f.eks usikkerhet) ligger fortsatt der. Ved å jobbe med gradvis tilvenning og systematisk bruk av godbiter så jobber man bort årsaken som ligger bak (usikkerheten). Dermed forsvinner eller reduseres også utageringen. Jeg personlig foretrekker å jobbe med årsaken fremfor å straffe bort symptomatferden.

Jeg forstår ikke helt kritikken dette spillet jeg har fått. Nå har jeg spilt 21 timer og storkoser meg! Supergøy kamp, hvor man har stor frihet til å skifte stil om man vil. Jeg startet som mage (magi er skikkelig kult i dette spillet, synes jeg), men ved lvl 8 respecca jeg til Ranger. Henter litt fra Warrior og Wizard også, og synes det er veldig morsomt. Det er alltid verdt å utforske verden, for man finner som regel alltid noe. Jo vanskeligere å komme til, jo større er belønningen. En ekstra bonus at "Garrus" har stemmen til ene følgeren. Ang woke så skjønner jeg ikke den kritikken heller. Jeg ser de har fokus på mangfold når det kommer til NPCene, men det er milevis fra DA: Veilguard som dyttet moraliserende woke-propaganda ned i halsen på spilleren.

Å, dette likte jeg. Dette er min type musikk. Hvis jeg skal kritisere noe, så syntes jeg sangeren hadde en litt svakere stemme enn hva jeg er vant med å høre fra den type musikk. Men ellers er dette right up my alley. 8,5/10.