Gå til innhold

Greysteel

Medlemmer
  • Innlegg

    748
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Greysteel

  1. Brienne favorittkarakter? :O

     

    Hun er jo helt fanastisk platt og kjedelig. Går rundt, gjør ikke en skit, oppnår ingenting og har null i hodet bortsett fra "code of honour" og traumer etter barndommen.

     

    Personlig synes jeg hun er en av de aller værste POVene!

     

     

    Ja, helt klart. :) For min del har vel Brienne og Arya en delt førsteplass. Reiseskildringene hennes har en annen rytme og stemning enn de fleste andre POV-kapitlene, og de lar oss også få se nye sider ved Westeros. Det er forfriskende at ikke alt må handle om kongelige, adel, maktkamp og intriger, og det er også forfriskende at ikke alt nødvendigvis må føre noe sted. Enkelte av kapitlene hennes synes jeg er blant de beste i hele serien, særlig tiden hun tilbringer på Quiet Isle. Det er ingen tvil om at hun er på en søken som er ganske håpløs, men for min del er det ikke så veldig interessant at hun leter etter Sansa. Det er de tingene hun opplever og ser som gjør at jeg liker kapitlene hennes. I tillegg gir kapitlene hennes enkelte svar og hint (f.eks. novisen på Quiet Isle, The Clanking Dragon, Lady Stoneheart), og det synes jeg gjøres på en veldig god måte. Jeg synes dessuten at hun er en sympatisk og interessant karakter, og jeg liker også at historien fortsetter å inneholde sentrale karakterer som tviholder på idealer om ære og ridderlighet selv etter at Ned møter sitt endelikt. Det skader vel heller ikke at Brienne nok er den karakteren jeg i størst grad kan kjenne meg igjen i.

     

    Når det er sagt, er jeg selvsagt klar over at svært mange lesere misliker, eller til og med hater, Brienne. Det kan jeg forsåvidt forstå, men jeg er altså ikke enig med disse.

  2. Jeg tror faktisk at jeg liker Feast bedre enn Dance. Jaime, Brienne og Sam er blant favorittkarakterene mine, og jeg synes det er ganske interessant å se hva som foregår i hodet på Cersei også. Tyrion ble jeg mindre interessert i for hver nye bok jeg leste, og Daenerys-kapitler er gjerne litt... kjedelige. Jon, Davos og Barristan veier opp, men jeg foretrekker nok AFfC.

  3. Det fortelles at han er veldig glad i klær, farger og utseendet sitt, men så langt jeg fikk med meg, var det ingenting som antydet at Renly var mer glad i menn enn kvinner. Om Stannis, derimot, fortelles det at han ikke tvinger seg til å gå til sengs med kona mer enn en gang i året, så jeg ville heller tippet at han spiller på det andre laget.

    Det hintes masse om at Loras og Renly er et par. Du kan lese en grei oppsummering her.

  4. Man kan bare slå fra seg at Martin skal fullføre serien. Han bruker 4-5 år på hver bok, han er en gammel, svært overvektig mann og plottet har omtrent stått på stedet hvil i de siste to bøkene.

     

    Det er jo ikke så rart at plottet ikke beveger seg veldig mye fremover når AFfC og ADwD er delt geografisk, men foregår i det samme tidsrommet. De skulle jo opprinnelig være bare én bok. Martin har dessuten ganske mye ferdig materiale allerede, så jeg tror ikke vi må vente så lenge på de to siste bøkene, og da tror jeg heller ikke at TV-serien vil rekke å ta igjen bøkene.

  5. 1. Chungking Express (Wong Kar-wai, 1994)

    2. Pulp Fiction (Quentin Tarantino, 1994)

    3. Show Me Love (Lukas Moodysson, 1998)

    4. Clerks. (Kevin Smith, 1994)

    5. Princess Mononoke (Hayao Miyazaki, 1997)

    6. Fight Club (David Fincher, 1999)

    7. Reservoir Dogs (Quentin Tarantino, 1992)

    8. Se7en (David Fincher, 1995)

    9. Trainspotting (Danny Boyle, 1996)

    10. 12 Monkeys (Terry Gilliam, 1995)

  6. Nå er ikke jeg tråsdstarter, men jeg er en bifil jente som stort sett bare tiltrekkes av jenter, så jeg er sikkert mer eller mindre kvalifisert til å svare litt.

     

    Har du opplevd det som problematisk å være homofil i dagens norske samfunn? Hva er eventuelt mest problematisk? Skulle du av og til ønske at du ikke var homofil/lesbisk? I så fall hvorfor?

    Jeg har aldri opplevd det som problematisk. En sjelden gang hender det at jeg møter folk med litt usjarmerende holdninger, men det er så langt mellom dem at det nesten ikke er verdt å nevne.

    Føler du noen gang skam/avsky mot deg selv grunnet egne tanker/følelser/handlinger knyttet til legningen din og seksuell praksis? Dette er på ingen måte ment som at jeg mener det burde knyttes skam til det, jeg er kun nysgjerrig på om du har opplevd slike følelser.

    Nei, jeg har aldri opplevd slike følelser.

    Har du gått gjennom prosesser hvor du gradvis godtar deg selv mer og mer(eventuelt litt opp og ned) for legningen din? Gikk det opp for deg gradvis? Eller våknet du bare en dag og "visste" at du var lesbisk?

    Jeg har visst det siden ganske tidlig på barneskolen, og for min del var det vel aldri noen prosess. Omtrent samtidig som mange jevnaldrende såvidt begynte å fatte interesse for det motsatte kjønn, begynte jeg å bli interessert i andre jenter. Den minimale interessen min for gutter ble jeg først oppmerksom på i starten av tenårene, og det var langt vanskeligere å godta enn det at jeg foretrekker damer.

     

     

    Komplisert spørsmål :

     

    *Om du får lyst på barn i fremtiden , vil du da være villig til å få barn med en kompis , one night stand , sæddonasjon eller adopsjon?

    Jeg er i utgangspunktet ikke interessert i å få barn, men om det skulle endre seg, hadde jeg foretrukket å adoptere. Åpen sæddonasjon kunne muligens blitt aktuelt om kjæresten min var villig til å ta seg av graviditeten, men one night stands eller det å få barn med en kompis hadde vært fullstendig uaktuelt.

    *Hvordan ser du på fremtiden og eventuelt familieroller i et parforhold? Far / mor rolle etc i forhold til barn.

    Om jeg får barn med en kvinnelig kjæreste, så vil jo ikke dette barnet ha noen far. Det vil selvsagt ha en biologisk far, men med to mødre vil det ikke være noen mann der som fyller noen slags farsrolle.

×
×
  • Opprett ny...