FreeCell

Eg er veldig enig med krikkerts siste innlegg og er forøvrig overrasket over det lave nivået på enkelte av rådene og vurderingene som gis i denne tråden. Mot normalt for dette forumet Det er hinsides å konkludere med at et slikt dokument ville blitt avskjært i en eventuell rettssak. Krikkerts vurderingstema er riktig og ingen dommer ville avskjært et slikt dokument. Videre er det helt håpløst å påstå at en må ha originaldokumenter. Så vidt meg bekjent er det heller normalen at når dokumentbevis legges frem i retten benyttes kopier. I norsk rett har vi stort sett ikke formaliakrav, og i rettssystemet er det et prinsipp om fri bevisføring. Partene fører de bevis de vil innenfor rimelighetens grenser. I skarp kontrast til det vi ser i morsomme amerikanske advokatserier.

Har de stjålet noe, altså?

.for å presisere...

 

A har innrømmet å ha kopiert et dokument fra Cs perm som han fannt på hennes rom.

 

Forutsatt at det eksisterer et leieforhold er Cs løsøre på rommet personlige eiendeler underlagt Cs eiendomsrett.

 

Og hadde han beholdt kopien hadde argumentet ditt holdt vann. Forutsatt at kopien tilhørte C - noe du legger som et grunnleggende premiss.

 

As eventuelle straffbare handling ville vært mot straffeloven § 393. Merk at vilkåret for å straffes er at den berettigede (eieren) påføres tap eller ulempe. Så har ikke skjedd her. Videre (etter både §§ 393 og 392, en annen mulig straffehjemmel) er det et vilkår at handlingen er rettsstridig. Det er du altfor rask til å konstatere - ingen vurdering av om det her foreligger lovlig selvtekt, f.eks.

 

Ikke at det får noen betydning, jf nedenfor.

 

Siden det var deres eget eksemplar de tok ut og kopierte kan en vel ikke benytte §393 på grunn av vilkåret "der tilhører en anden". Kanskje 392 kunne tenkes brukt, men en kan vel stille spørsmål om de setter seg i besittelse av dokumentet når de har det i så kort tid og skal legge det tilbake. Skal imidlertid innrømme at jeg synes at straffelovens kapittel 40 er vanskelig og droppet den stort sett i egen eksamenslesing og tar derfor et ørlite forbehold. Som du sier har dette imidlertid liten eller ingen praktisk betydning og er kun av akademisk interesse

Saken gikk for engelske domstoler og et sentralt spørsmål var tolkningen av den norske kommuneloven. Men hvilket lands rettsregler er brukt for å avgjøre ansvarsspørsmålet? Er det noen som kjenner saken godt nok til å svare på dette?

Personlig ansvar for de involverte etter norsk rett kan vel drøftes etter den alminnelige culparegelen. Spørsmålet om kommunens ansatte har opptrådt uaktsomt må imidlertid gjøres konkret for den enkelte. Men når handelen blir gjort etter investeringsråd fra store firmaer og der anerkjente advokatfirma har satt opp kontrakter skal det argumenteres godt før jeg blir overbevist om at kommunens representanter er ansvarlige.

Dessuten har det veldig lite for seg å få medhold i at f.eks. en gammel rådmann skylder kommunen 100+ millioner.

Man får vel ikke erstatning for slikt. Bruk av norske veier er "på eget ansvar" og noen må ha rapportert det minimum 24 timer i forveien av en skade før det er mulig å kreve erstatning (f.eks om noen så at det var en stein klar til å ramle og rapporterer dette inn, så har SVV 24 timer på å "sikre" stedet (som i praksis kan bety at de putter opp et skilt som sier "rasfare")).

Hvor får du sånt fra? Dette er jo i beste fall villedende.

Erstatning i slike saker reguleres som ellers i samfunnet av culpanormen. Det vi si at et vilkår for å ha rett på erstatning er at noen har opptrådt uaktsomt. Her vil gjerne faktiske forhold slik som de qxi peker på, var Statens vegvesen klar over risikoen og hvor lenge hadde de kjent til denne, kunne ha stor betydning. Men å si som generell regel at erstatning er avhengig av at Statens vegvesen må ha visst om faren i 3600 sekunder er bare tull.

Når det er sagt er det umulig å vurdere om vegvesenet eller andre har opptrådt uaktsomt i denne saken. Generelt kan en kanskje si at det skal en del til og det er du som må bevise eventuell uaktsomhet.

Hvorvidt skadene registreres i FOSS det vet jeg ikke, men selskapene pleier å registrere skadene der. Gjør de det så vill selvfølgelig dine uhell føre til at du risikerer dyrere premier på andre forsikringer du tegner. Det er normalt at selskaper spør hvor mange saker med forsikringsutbetalinger man har hatt, og jo flere man har jo høyere blir premien (noen kan til og med nekte deg forsikring).

En presisering. FOSS er opprettet for å forhindre forsikringssvindel og forsikringsselskapene har ikke anledning til å slå opp i FOSS utenom i forbindelse med skadesaker. Salgsavdelinger bruker aldri FOSS.

Det er derfor ikke avgjørende at sakene er registrert i FOSS, men om kunden gir riktige opplysninger ved tegning. Å gi uriktige opplysninger omtales av forsikringsselskapene som svik ved tegning og kan være grunnlag for avslag på erstatningskrav.

Peder har overført huset sitt (dødsdisposisjon) til sin søster, Marit. Hans datter (og da også livsarving) Kari gjør krav på huset. Spørsmålet er da om Marit har rett til å overta huset mot betaling (markedsverdi) til Kari.

 

Jeg er på utkikk etter lover eller høyesterettsdommer som kan være til hjelp.

Du skriver at det er tale om en dødsdisposisjon, og da forutsetter jeg at det formelle rundt testament er i orden. Spørsmålet blir da om Peder har gått ut over pliktdelsarven i arvelovens § 29 og hvilke følger dette eventuelt får. Denne sier at livsarvingene har rett på minst to tredjedeler eller en million kroner hver. Om Peder har gått utover dette er det umulig å svare på uten å få vite mer om summer etc.

Dersom han har "rådet over" pliktdelsarven faller gaveoverføringen bort i sin helhet. I motsetning til pengegaver som bli avskjært iht pliktdelsarven, faller en naturalytelse bort i sin helhet. Læren om at arvelater ikke i det hele kan råde over pliktdelsarven ble tilsluttet av høyesterett i Rt. 1948 s. 359.

Tror ikke jeg har en reiseforsikring. Men dekker ikke innboforsikringen?

Normalt dekker innboforsikring tyveri. Utenfor hjemmet gjelder imidlertid spesielle beløpsgrenser, særlig på kontanter, og det er heller ikke uvanlig at dekningen er begrenset til Norge eller Norden.

Merk også at innboforsikring har mye høyere egenandel enn reiseforsikring, normalt 3-5000 kr.

Det er derfor sjelden noe å hente på innboforsikringen når du er frastjålet lommeboken. Hvis du har behov for å få dekket sånne tap må du tegne reiseforsikring.

Som mistenkt har ein ingen plikt til å forklare seg for politiet. Faktisk vil eg på det sterkaste anbefale at du ikkje snakker med politiet dersom du er mistenkt for noe straffbart.

Du har imidlertid møteplikt, men bare på politistasjon eller lensmannskontor der du bor. Dette følger av straffeprosessloven §230

Slike skader er dekket av huseiers bygningsforsikring. Det sentrale blir derfor om studentene har utvist grov uaktsomhet. Det er umulig å vurdere dette konkret for denne saken, men generelt skal det svært mye til før en kommer til dette.

Forutsatt at studentene ikke har vært grovt uaktsomme må huseier benytte seg av forsikringen i den utstrekning skaden kommer over egenandelen. Se skadeserstatningsloven § 4-2. Det huseier ikke får dekket,les egenandelen, reguleres av husleieloven.

Må si at jeg var ung å dum å ga en f i den regninga.. men greit jeg skal gjøre opp for meg, men er det lov.. 5.000 ekstra uten et varsel på 6-7 år??

Som StaaleNordlie sier høres 17000 veldig lite ut, Det dekker jo ikke forsinkelsesrentene en gang. (Bergening på forsinkelsesrente.no)

Ang foreldelse. Dette er vanskelig å ta stilling til i dette konkrete tilfellet. Utgangspunktet er tre år, men det er jo mulig kreditor har tatt nødvendige steg, men latt saken ligge da du ikke har hatt penger før nå.

I denne saken er nok svaret ja. Lydopptaket kan brukes som bevis. Det er imidlertid ikke slik at et lydopptak som ikke i seg selv er ulovelig alltid vil kunne føres som bevis.

Tvistelovens § 22-7 sier at "Retten kan i særlige tilfeller nekte føring av bevis som er skaffet til veie på utilbørlig måte"

I Rt. 1997 s 295, som gjaldt samværsrett, hadde en mor lovlig tatt opp samtaler mellom barna og faren. Opptaket ble nektet ført som bevis. (Dette var før tvistelovens ikrafttreden og høyesterett brukte en ulovfestet adgang til å kreve bevis avskåret)

Vedr skyldspørsmålet. Dersom en uaktsomt bråbremser fordi man er irritert på fører av bilen bak vil en etter forholdene kunne komme i ansvar, helt eller delvis. Passer

Du kommer forsåvidt til riktige konklusjoner, men du er veldig upresis og svarer ikke alltid på oppgaven.

På spørsml a for eksempel. Hvordan er det relevant for uskiftespørsmålet at Finn er arving? Spørsmålet er om Finn kan sitte i uskifte. Er det umulig hvis det er særkullsbarn. Samtykke?

B: Hvordan kom du fram til 1.800.000. Riktig, men umulig å se hva du har tenkt. Du har også tatt en del forutsetninger for å komme frem til det tallet. De må med. "førsteklasses slektsarvinger." - LOL

D: Her bør du ta et arveoppgjør om gangen.

E: Her svarer du feil. Riktig svar er 1.200.000. Les oppgaven på nytt

han tenker nok på Stortingsvedtaket om dokumentavgift som populært kalles dokumentavgiftsvedtaket.

§ 3. Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

Regelen gjelder fritak for avgift for nyoppførte bustader. Problemet ditt er nok vilkåret "ikke er tatt i bruk". Når bustaden har vore utleid er den jo tatt i bruk. Men merk at dette ikkje er mitt felt og at du gjerne må sjekke resultatet med andre.

Håper det er noen med noen gode svar og fornuftige tips.

Hei. Har jobbet med sike saker, men i et annet selskap. Forsikringsselskapet har selvfølgelig forståelse for at du ikke kan dokumentere alt innbo og løsøre med kvitteringer. Bry deg ikke om å innhente slik dokumentasjon nå, men konsentrer deg heller om å lage lister. Sparebank1 sine kollektive forsikringer er svært gode og det gjør at de er svært store på innboforsikring i Norge. De har ikke råd til å være urimelige i sine krav til hva du skal dokumentere.

Det er en enorm utfordring å huske på alt man eier av smått og stort som de fleste i kontakt med synes dette var mye vanskeligere enn å eventuelt skulle dokumentere det de hadde skrevet opp. Anbefaler at dere tar for dere rom for rom og for all del, bruk bilder. Ta også med alt av smått og stort. Selv små ting koster mye å gjenanskaffe når det er svært mye det er tale om.

Husk også at det ikke er for sent å levere tilleggskrav om dere glemmer noe. Foreldelse inntreffer først på et mye seinere tidspunkt.

Du har en omfattende jobb fremfor deg, men det er sjelden slike saker ender i uenighet mellom selskap og forsikringstaker. Forsikringstakere er generelt mer fornøyd etter skade og min erfaring er at det særlig gjelder ved større skader som dette.

Selv om du ikke hadde stjålet noe, bygger det bare videre opp mistanken om at du hadde stjålet i butikken ved å nekte ransakelse.

Eg er enig med det krkkert sier om nødrett, men eg vil understreke på det sterkeste at dette argumentet uansett er uholdbart. En kan ikke benytte det at en nekter et inngrep, her ransaking, som argument for at det er tilstrekkelig mistanke til å rettferdiggjøre inngrepet.

Tenk deg situasjonen. Politiet kommer på døren og vil foreta ransaking. Du nekter fordi det ikke er tilstrekkelig mistanke til å foreta ransakingen. Politimannen sier da at siden du nekter er det ihvertfall tilstrekkelig mistanke.

Det er en farlig vei å gå når vi sier at det bare er den som har gjort noe kriminelt som har noe å skjule, og at de som ønsker å skjule noe derfor må være kriminelle.

Og så er det vel på sin plass å spørre seg om en forsikring hadde hjulpet? Ja, forsikring er viktig å ha, men i dette tilfellet så har jo faktisk en person låst seg inn, med nøkler og dermed hatt tilgang til alt av verdisaker. Tipper de har en klausul/betingelse mot slike hendelser.

 

Dvs, det kan vel føres tilbake til at noen har vært uaktsom, og dermed gjelder ikke forsikringen. I dette tilfellet er det utleier som har vært uaktsom.

Innboforsikringer dekker normalt tyveri. Det er ikke vanlig at det stilles krav om at det er skjedd et innbrudd, slik som det gjerne gjøres i næringslivsforsikringer.

I alle tilfelle kan ikke forsikringsselskapet avslå en erstatning som følge av at forsikringstakers husvert har opptrådt uaktsomt. For det første kreves det grov uaktomhet for å avslå helt sette ned eller erstatningen. Videre er ikke forsikringtaker ansvarlig for sin husvert sine feil, han kan ikke identifiseres med utleier. Dette er regulert i forsikringsavtalelovens kapittel fire.

Så jo, innboforsikringen ville dekket dette.

Kjedelig sak å høre om. Første bud. Skaff deg forsikring. For sent for dette tilfellet, men du må være forsikret.

Også enig i at det er rimelig å kreve strakstiltak fra huseier mht. skifting av lås.

En kan også stille spørsmål om huseier er erstatningsansvarlig overfor deg, dersom de stjålne tingene ikke blir returnert. En må da spørre om utleier har vært uaktsom. Dette er umulig å svare på med de opplysninger vi har fått her, men det er jo relevant at huseier visste at tidligere leietaker hadde nøkler. Han hadde også flere alternativer, herunder å få skiftet låsen på et tidligere tidspunkt, sørge for at tidligere leietaker leverte tilbake nøkkelen, eller informere deg slik at verdisaker ikke ble oppbevart i leiligheten. Samtidig er det jo også relevant hvem tidligere leietaker var. Var dette en narkoman som nav betalte leien for eller var dette en kristen ikke-røykende student fra Kvinesdal.

Som sagt er det ikke mulig å konkludere utifra de opplysningene som er opplyst her, men som leietaker har du gode kort på hånden da du kan motregne på leien for det kravet du eventuelt har mot utleier.

Noen sier jeg har krav på 500 kr, men tviller egentlig lit på det.

Er det sant, har jeg krav på noe?

Smak på ordet erstatning.

Hva er det du vil ha erstattet?

Første bud i erstatningsretten er at du må ha hatt et økonomisk tap. (Vi har noen begrensede regler for erstatning av ikke-økonomisk art, men ingen som er relevant for deg) Du bør derfor slå fra deg tanken om at du har krav på noe.

At den andre parten ikke hadde noen rett til å foreta ransaking av deg uten ditt samtykke endrer ikke dette.

Bare for å gjenta what_no2000. Krikkert har rett. Sivilde dommer kommer ikke på rullebladet.

Jeg tror misforståelsen skyldes at en kan få betalingsanmerkning som følge en uteblivelsesdom i forliksrådet. Dette har ikke noe med rullebaldet å gjøre og er heller ikke relevant for trådstarter da han har tenkt å betale gebyret.

Yup -- alle grunnlovsforslag er Dok8 (Kongen har ikke forslagsrett).

Ja, selvsagt. Kom ikke på grunnlovsforslagene. Har vi andre eksempler?

Dokument 8 forslag, eller representantforslag, er som kjent saker som fremmes for stortingsbehandling av enkeltrepresentanter og ikke regjeringen. Formelt sett er det ikke noen forskjell, men i praksis har denne formen liten praktisk betydning. Forslagene er som oftest et verktøy for opposisjonen for å vise sin alternative politikk. Videre brukes den for å be regjeringen om å utrede områder.

Har vi noen gode eksempler fra nyere tid på at Dokument 8 forslag i lovsaker har blitt vedtatt? Barnehageforliket?

Hei,

 

Litt usikker på om jeg poster på riktig forum, men håper moderator flytter til riktig hvis jeg har feil.

 

Spørsmålet mitt har en lang historie bak seg, men for å gjøre det enkelt: En sak har vært opp i retten hvor saksøker har vunnet sin sak og saksøkte har blitt idømt å betale et erstatningsbeløp, men saksøker må betale egne advokatomkostninger. Saksøkte har deretter anket saken og de skal møte i retten snart. Mitt spørsmål er: hvis saksøker igjen vinner i retten, hvordan vil de pengene som saksøkte må betale bli betalt til saksøker? Saksøkte er nemlig ikke søkegod for lån/kreditt og har ikke mulighet til å betale summen i ett. Vil da saksøker få utbetaling fra "staten" som igjen krever inn beløpet via Statens innkrevningssentral? Eller er det andre løsninger på det?

 

På forhånd takk.

Staten forskutterer ikke erstatningsbeløp, med unntak for ordningen for voldsoffererstatning.

Dette er eg usikker på, men eg tror at Statens innkrevningssentral kan bistå privatpersoner i inndriving av kravet, men dersom det ikke er noe å ta hjelper det lite.

Heisann, jeg har vært 1 år i utlandet og betalte omtrent 12 000 kroner til europeiske for å forsikre meg

Nå har jeg kommet hjem å ikke hatt noe problemer.

Er det sånn at man får en slags premie, eller en liten del av pengene tilbake dersom man ikke har benyttet seg av forsikringen? eller beholder de hele beløped?

mvh jan

Dette er regulert i forsikringsavtalen din og vanskelig og svare generelt på. Slike avtaler finnes, men er ikke svært vanlige. Blant annet har Gjensidige en ordning der unge bilførere kan få igjen et ungdomstilegg dersom de kjører skadefritt. For reiseforsikring har eg imidlertid ikke hørt om slike ordninger, og tviler sterkt på at det er slik.

Har noen av dere noen synspunkter rundt dette ? Har jeg en sak ?

Jada, en har alltid en sak. Her har du en gode en.

Forsikringsselskapet kan ikke gi deg direkte avslag med den begrunnelsen du har referert over. Det kan imidlertid bli tale om en avkortning i erstatningen som følge av brudd på sikkerhetsforskrift.

For at selskapet skal kunne avkorte må du i tillegg til å ha brutt en sikkerhetsforskrift i forsikringsvilkårene rent objektivt sett, også være mer en lite å legge til last. (FAL 4-8) Det betyr i ditt tilfelle at du må ha opptrådt uaktsomt da du lot vinduet stå åpent. Det er et veldig godt argument fra din side dersom produsenten reklamerer med at vinduet er innbruddsikkert også i åpen stilling.

Et annet poeng som kan være relevant, men som ikke kommer frem av innlegget ditt. Hvem lot vinduet stå åpent. Du er ikke ansvarlig for noe andre enn ektefelle/samboer har gjort. (FAL 4-11)

Nevner også at det er strenge krav til selskapet om at du skal varsles skriftelig om de vurderer avkortning. Har ikke selskapet varslet slik de skal kan de glemme avkortning. (FAL 4-14) Dette tar du imidlertid ikke opp med selskapet nå, men i en eventuell klageomgang.

Størrelse på en eventuell avkortning er umulig å vurdere uten å ha mange flere opplysninger, men ut i fra det eg husker fra nemndspraksis blir det neppe over 15 %. Nemndspraksis er tilgjengelig på FKK.no. I søkeskjemaet velger du forsikringstype kombinert.

Dersom du ikke er fornøyd med selskapets behandling av saken må du ikke nøle med å bruke Forsikringsklagekontoret. De gjør en gratis og god jobb.

Uansett måtte du ha reklamert på dette straks da du ble klar over det, og ikke nå i ettertid når behovet melder seg. Nei det er nok bare å infinne seg med å betale.

Har du hatt økonomisk tap som følge av ranene?

Hvis ikke er det eventuell oppreisningserstatning som er aktuell. Dette reguleres i skadeserstatningsloven § 3-5. er er terskelen svært høy. De som typisk blir tilkjent oppreisning er voldtektsofre. Om du er kvalifisert tør eg ikke konkludere om, men eg heller mot et nei.