Gå til innhold

Mademoiselle

Medlemmer
  • Innlegg

    786
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Mademoiselle

  1. Nei, merket het "Sukkerfritt" eller noe sånt. Det var hvertfall ikke Anthon Berg (da ville jeg lagt merke til det). Tror det var noe sånn som cirka 450-500 kalorier, noe som ikke er såå mye mindre enn vanlig sjokolade. Lurte likevel på om noen har smakt disse sjokoladene. Jeg så dem på Rema 1000.

  2. I går var jeg i butikken og så sukkerfri sjokolade, som inneholder andre søte stoffer med mye mindre kalorier. Jeg så den i flere varianter. Den så egentlig veldig god ut. Tror den het noe sånn som "Sukkerfritt" og fantes både i mørk og lys sjokolade. Er det noen som har smakt disse? Platene er vel à 75 gram, om ikke jeg husker helt feil! :)

  3. Har inntrykk av at nesten alle her har gode snitt!

     

    Kanskje fordi det bare er de med godt snitt som tør å legge ut om det offentlig. : )

    Sant, de med 2,3 i snitt føler kansje det er litt kjipt å legge det ut her :p

    Tror nok heller de spesifikt "datainteresserte" (ikke ta det feil altså) har en tendens til å få bedre karakterer - og vice versa. Sånn generelt opplever jeg det slik. Jeg har iallfall pleid å gjøre masse lekser ved hjelp av data! :p

     

    Og så vil man selvfølgelig skryte litt i denne tråden også. Og da kommer mange gode snitt frem. ;)

  4. [quote name='linekaro'

    Så det idag - og ble ganske overraska jeg! 3 stykker er jo veldig lite! Også 3.semester som skulle være det verste semesteret da.. VI er flinke!! :D

    Er litt forskjell på dere og tannlege 1. semester. Der var det 43 % stryk! :S

  5. De fleste av de 10% er nok tannleger. :) Er markant høyere strykprosent på dem.

    hørte det var 1/3 av tannlegene som strøyk 1. semester i år jeg..

     

    De at de pleier å ha mye høyere strykprosent har hvertfall stemt med mitt kull så langt!

     

     

    Jeg besto 3. semester idag da! :new_woot: Jippi!

     

    Grats! Så det bare var tre medisinstudenter som strøk på den skriftlige 3.sem-eksamen. :)

     

    Oj! Er stolt av med-kullingene mine! 3 av 100 er jo ingenting! Lurer på hvordan det har gått med tannlegene våre, de har hatt ganske høy strykprosent både i 1. og 2. semester.. Sjekket du det også eskhyo?

    Jeg synes uansett skikkelig synd på de 3, så på en måte får jeg veldig vondt inni meg når jeg ser slike lave tall! Det er jo greit når man er en av de 97...

  6. Gratulerer Mademoiselle! Jeg stod også. :)

     

    Jeg hørte det var mange stryk på førstesemestereksamen. Mange tror du det var?

    Takk! Gratulerer du også!

     

     

    Tipper cirka 15 strøk. Er det spesielt høyt da? Vi er vel rundt 160 på kullet..

    Jeg må visst rette litt på meg selv: det var 10 medisinstudenter søm strøk, 11 tannlegestudenter og 7 ernæringsstudenter, totalt 28. Ikke alle 160 hadde eksamen. Ernæring hadde merkverdig høy strykprosent. Av de 18 som hadde eksamen, var det altså 7 som strøk. 35 %!

  7. Betyr stryk at de må gå om igjen?

    Kandidater som fremstiller seg til eksamen, men får "ikke bestått", får tilbud om å ta en kontinuasjonseksamen. Hørte noe om at du kan stryke inntil to ganger etter ordinær før du må dumpe. ELler så er det om du stryker på den ene konten. Uansett: etter ordinæreksamen får man hvertfall én sjanse til!

     

     

    Om ikke de teite folka virkelig kutter konten pga. pengetrøbbel da! Det hadde vært katastrofe, og det tror jeg (vet jeg!) at dere UiO-med.studenter er enige med meg i!

  8. Gratulerer Mademoiselle! Jeg stod også. :)

     

    Jeg hørte det var mange stryk på førstesemestereksamen. Mange tror du det var?

    Takk! Gratulerer du også!

     

     

    Tipper cirka 15 strøk. Er det spesielt høyt da? Vi er vel rundt 160 på kullet..

  9. Hah, dette kunne godt vært mitt emne. Jeg føler det akkurat på samme måte. Jeg husker knapt noe fra jeg blir vekket. Noen ganger husker jeg ikke at jeg har skrudd av alarmen på mobilen - og kan til og med ende opp med å våkne med mobilen under dyna, temmelig forvirret.

  10. Lurte på du som hadde møtt folk med biologi i tillegg. Var de fra primærkvoten? hadde de da 9 tilleggspoeng, hvis jeg forstod det riktig. Det vil si at snittet for vår ligger på 54.8.

    Går ut ifra at det er meg du spør. ;)

     

    Folk på kullet som har hatt biologi, er i forskjellige aldere, har nok hatt ulikt snitt og gjort mye forskjellig. Ergo er det vanskelig for meg å si om de var på primærkvoten. Uansett er det slik at om du før hadde biologi, i tillegg til matte, fysikk og kjemi, fikk du 10 poeng. Om du bare hadde 2BI og ellers to år med matte, fysikk og kjemi, så fikk du 9 poeng. Det er sikkert en del som bare hadde 2BI, men ellers fordypning i tre andre realfag. Ikke vet jeg. Jeg sa bare hva det dårligste snittet du teoretisk kunne ha på det inntaket jeg ble med i.

     

    Snittet for vår har jeg ikke greie på hva ble. Uansett, ting kan forandre seg drastisk nå til høsten igjen. Hvem vet? Kanskje var det historisk høy poenggrense på medisin i fjor høst fordi mange var redde for ny ordning og færre tilleggspoeng(fordypningspoengene forsvinner)? Eller kanskje bare flere og flere tilfeldigvis har lyst til å bli leger?

  11. Ja skulle ønske vi fikk en pekepinn om hva snittet var. 65 poeng sier meg ingenting. De som gikk ut i fjor visste hvertfall om de hadde sjanse eller ikke. Jeg blir gal av å gå rundt og undre meg over om jeg er i nærheten av å komme inn eller ikke :p Men det er vel bare å få best mulig karakterer og håpe på det beste.

     

    Men til dere medisinstudenter: hva hadde dere i snitt da dere kom inn (uten ekstrapoeng) og hvilket år?

    Du kan jo fint få en pekepinn på hva fjorårets snitt var, enkelt og greit ved å trekke 10 eller 8,5 poeng fra inntakspoenggrensen. Da finner du at vedkommende som kom inn på primærkvoten høsten 08, minst måtte ha i karaktersnitt: (65,2 - 10) / 10 = 5,52. Om man ikke hadde full pott(altså 4 realfag over 2 år), måtte man ha et noe høyere snitt for å komme inn. Likevel var det folk med en del lavere snitt enn poenggrensen som kom inn etter å ha stått på venteliste.

     

    Jeg kom inn på medisin og hadde da 5,8 i snitt + kjemi, fysikk og matte MX over 2 år. ;)

  12. Jeg tenkte uansett det var urettmessig av de teite folka å lyve deg rett opp i trynet. Da kunne det være morsomt, uten på noen som helst måte å virke desperat, å bare spørre om dere skal fine på noe fordi vedkommende ikke skal noe spesielt. Det er nok ikke lurt å virke desperat og henge etter noen og utspørre dem. Og sier han plutselig nei sånn uten videre eller med god grunn, så bare godta det og tenk at det heller er de som går glipp av noe. Du bør ikke oppsøke folk som bryter deg ned!

  13. Mulig du har rett i mye av det du sier der. Men noe av grunnen til at jeg ikke har motivasjon og ser negativt på alt, tror jeg kan være pga en tragisk hendelse i familien for 8-9 måneder siden. Den dagen snudde hele livet mitt opp ned og det ble ikke akkurat lettere å gå på skolen. Mista livsgnisten og ser egentlig ikke meningen med livet etter den hendelsen. Dette ble veldig OT, men det føles ganske godt å dele problemene mine, noe jeg ikke har gjort tidligere.

     

    Har ikke blitt syk i løpet av helga btw.

    Det virker som om det ikke bare er fagenes innhold du kan "skylde på" her. Dersom du har opplevd noe traumatisk i løpet av det siste året, er det ikke rart om du kan kjenne deg deprimert. Har du vurdert å snakke med noen du stoler på? Hva med å gå til helsesøster eller helsestasjon for ungdom og lufte dine problemer for fagfolk med taushetsplikt? Har du forresten fortalt faren din hvordan du har det for tiden? Det er trist at du skal ønske deg syk og attpåtil oppfordre forumbrukere til å komme med tips som i verste fall kan gi deg alvorlig lungebetennelse. Dette er ikke en konstruktiv måte å ta tak i problemene dine på! Det å være hjemme fordi en mangler gnisten og motivasjon, vil bare gjøre problemene større fordi du flykter fra dem. Det blir som at en klaustrofobisk person stadig unngår heiser. Dermed vil frykten bare bygge seg opp.

     

    Forsøk å møte opp på skolen og se det an. Om du opplever at dagene blir tyngre og tyngre og at du kan se dette i sammenheng med den hendelsen du refererer til, vil det kanskje være lurt å oppsøke noen å snakke med, slik at dere sammen kan finne bedre løsninger! Lykke til! :)

  14. Liker fortsatt mine gamle venner veldig godt, tror dere det er mulig og vinne de tilbake? :(

    Det er en svært trist historie du forteller. Puberteten er noe dritt, særlig når det kommer til trygghetsfølelse, tilhørighet og vennskap. Det er så mange som forandrer seg i denne perioden, og mange opplever å miste sine venner som følge av alle forandringene som skjer både med tanke på skoleovergang samt den individuelle mentale utviklingen.

     

    Det at du liker dine gamle venner, er et veldig godt utgangspunkt for å forsøke å holde på et trygt og godt vennskap. Dersom du fremdeles ønsker kontakt med dem, har du ingenting på å tape på å ta kontakt. Du kan jo for eksempel sende en SMS og spørre om dere skal finne på noe sammen, enten se en film på kino eller spille data hos en av dere. Eller, om noen av dine venner har en hund, kan du spørre om dere ikke skal lufte hundene deres sammen.

     

    Det er svært fint å høre at du selv ønsker å tilbakevinne kontakt med dine gamle venner, og at du vil vekke vennskapet opp fra dvalen. Mitt tips er dermed å ta kontakt med dem. Om de svarer nei, er det ikke verre enn om du ikke hadde spurt (det ville jo vært det samme som å få nei med unntak av skuffelsen). Jeg synes du skal gi det et forsøk! Jeg har gjort det samme, og det har vært hyggelig å være sammen med gamle venner igjen også! ;)

  15. Har du ingen du kan snakke med? Om du bare vil snakke, så er det nok lurt å ringe en krisetelefon eller hjelpetelefon. Kirkens SOS har en krisetelefon (815 33 300) som er døgnåpen for mennesker som er i følelsesmessig eller eksistensiell krise, og for den som tenker på å ta sitt eget liv. Her har du en internettside du kan se på:

    http://www.kirkens-sos.no/

     

    Du må vite at mange mennesker har selvmordstanker når de føler at absolutt alt går dem i mot. Da er det så lett å tenke på selvmord som en endelig og grei løsning, men faktisk så er selvmord en endelig løsning på et midlertidig problem. Tar du livet ditt (det ene du har), så har du tatt det! Det kan ikke angres. Da får du ikke noen mulighet til å oppleve en positiv endring. Tenk, nå er livet ditt helt grusomt, men da kan det vel ikke bli verre heller?

     

    Dersom du før du forsøker noe drastisk, oppsøker hjelp og tillater deg å motta hjelp, kan det bare bli bedre! Jeg håper så inderlig at du velger å oppsøke hjelp så også du kan få et bedre liv! :)

×
×
  • Opprett ny...