nls

Hei,

Siden dette er juss-delen så har jeg noen spørsmål.

1. Er det et eierseksjonssameie dere har registrert, eller annen type sameeie (som feks tingsrettslig) ?

2. Dere er 4 eiere, men hvor mange seksjoner ? 4 seksjoner + 1 næringsseksjon, altså totalt 5 ?

Jeg antar videre at det er et eierseksjonssameie, med 5 enheter.

Årsaken til at dere kanskje har problemer med å få dette finansiert blir nok spekulasjon (i stor grad )

Basert på det du skriver, er jo det faktum at dere er få en risiko (hvis 1 ikke betaler får det stor innvirkning).

Legg til utsikter til søksmål, som potensielt kan føre til mer utgifter..

Jeg mener DNB har gått under 6 enheter, så dere kan sjekke med de.

Uavhengig så vil det uansett være rimeligere for dere å gjøre slik du skisserer, dvs låne opp selv og foreta en kapital innkallelse.

Det er viktig å være klar over (spesielt i små sameier med stor andel fellesgjeld pr enhet ) at dere hefter for dette iht brøk, og at det ikke vil være IN ordning som i borettslag. (Dere kan altså ikke innfri deres andel av lånet, og være fri fra forpliktelse)

Hvis 1 ikke får lånt opp privat, kan en jo vurdere at resten forskutterer differansen til sameiet (da tar jo dere risikoen banken ikke ville ta på vedkommende), eller ta den delen som et felleslån med de ufordelene det medfører..

Jeg har ingen forutsetning for å svare på om noen potensielt vil vinne en sak, så har ikke svart på det. Ber om tilgivelse på forhånd.

Det aller enkleste er vel bare å ta med giroen til en post i butikk, eller bank i butikk (ville gått for post i butikk ) , og betal den der, hvis du er kunde i DNB koster det 35,- , hvis ikke 75,-

Bedre åpningstider, og lettere tilgjengelig enn å lete etter en bank med skranke (hvem har egentlig det, bortsett fra små lokale sparebanker ?)

Det hersker det vel liten tvil om, tok mer forbehold om at de er to, og da blir det igrunn avhengig av inntekten til samboer.

Hovedproblemet for TS er vel uansett egenkapital kravet, derav kommentaren om å sjekke ut kommunale ordninger i kommunen han ønsker å flytte til.

Men for å være realistisk, lån i norsk bank, til bolig i sverige i et marked som er dødt (TS sin beskrivelse om lav omsetningshastighet), med liten egenkapital, på AAP (det er forøvrig ikke gitt at TS får beholde AAP ved flytting.), ønsker å kjøpe 6.. boliger til næringsvirksomhet , tja, liten sannsynlighet i forhold de opplysningene som er kommet frem, men tenker at det får bli opp til banken(e) å slå hull på drømmen, og ikke oss.

jeg har nå spart opp fullt på BSU og lurer på om jeg skal begynne på BSU 2.0

men vil det heller lønne seg å betale ned på det boliglånet som jeg har? det er på ca 950.000

Som Punainen sier, det kommer ann på renten du har på boliglånet ditt, hvis denne er høyere enn renten på BSU 2.0, er det enkel matte.

Det eneste som kommer i tillegg er om banken du har lånet i bruker en trappetrinnsrente, dvs har forskjellig rente utifra belåningsgrad (60-75-80-90% etc) , hvis du da nærmer deg et lavere trinn, kan du jo regne med den satsen istedenfor den nåværende, evt betale ned ekstraordinært i en kort periode for å nå denne nye satsen som da er lavere enn BSU rente (hvis den heller ikke er det, se avsnittet over)

Det er relativt vanlig å gå i banken først, når du kommer ut så har du et finansieringsbevis, dvs du vet hvor mye banken er villig til å låne deg.

Du kan da delta i budrunde, og megler kan ringe banken for å få bekreftet at du har dekning for budet ditt.

Typiske dokumenter banken vil be om er: Pass hvis du ikke er kunde der fra før, siste års selvangivelse, lønnslipper/utbetalingslipper fra NAV i ditt tilfelle for siste 6mnd.

Siden du har en relativt lav inntekt, kan du nok med fordel lage et budsjett for å vise din/deres disponible inntekt, dvs hvor mye du har hver mnd til å betjene renter og avdrag på et lån.

Et ok startsted er SIFO sitt referansebudsjett : http://www.sifo.no/page/Lenker//10242/10278 , bankene bruker også disse tallene, dog med en liten margin.

Hvis dere er samboere er det generelt en fordel å søke sammen (billigere å lage mat til to enn en , mens du har feks to inntekter), men snakker igjen generelt, om dere ønsker å låne sammen eller ikke, blir jo en vurdering kun dere kan ta i felleskap, men for budsjettet sin del, lager du uansett for hele husholdningen.

Potensielle inntekt vil dessverre sjelden bli tilagt særlig vekt.

Videre ville jeg sjekket opp hva slags kommunale ordninger de har i den kommunen du ønsker å flytte til type startlån el. , her er jeg dessverre relativt blank.

Hittil har vi tatt for oss bolig, men utifra innlegget ditt, høres det mer ut som du ønsker næringslån, dvs til oppstart av firma, uten at forteller om bransje, vil jeg anta at en nystarting uten særlig egen kapital er temmelig dødfødt ? ordet lager + null egenkapital lover aldri bra .. Det er uansett en helt annen liga og søke om lån en ny oppstartet bedrift, enn til bolig.

Vil uansett anbefale deg å fylle opp BSU hvert år såfremt du har skattepliktig inntekt nok til å ta nytte av fradraget, men på en annen side, hvis lånet ditt er omtrent det samme som saldo på BSU, og du ikke har tenkt å ta opp lån igjen, så kan du like godt avslutte kontoen, bare vær oppmerksom på at hvis du har satt inn penger i år, får du ikke fradrag for disse hvis konto blir avsluttet inneværende kalender år.

Evt så kan du få avdragsfrihet på lånet, og fylle opp BSU til maks, med skattefradrag vil du gå i pluss på det, blir "småpenger", men da har jeg ihvertfall nevnt det.

Når det er sagt så vil du uansett behold BSU renten etter du passerer aldersgrensen for å spare/gjøre innskudd her, så hvis du ikke har et umiddelbart behov for pengene, eller bruker feks annen banksparing, ville mitt generiske råd vært (Med forbehold om at jeg ikke vet en ting om deg, din økonomi eller fremtidsplaner) :

- Fyll opp BSU til enten a) Maks innskuddsbeløp er oppnådd, eller b) aldersgrense for å spare i BSU er krysset.

- Betal ned lån iht nedbetalingsplan (eller fortere )

- I fremtiden, når du feks ønsker å pusse opp, eller låne til noe annet med sikkerhet i bolig, ta opp lån, og nedbetal dette med pengene fra BSU.

Det enkleste (og tilnærmet nøyaktig) svaret er "alle som er foretatt tidligere enn forrige måned".

Alle transaksjoner foretatt i november er rentefrie fram til forfallsdato i desember (f.eks. 15. eller 20/12), deretter beregnes det renter -og da i enkelte tilfeller helt fra kjøpsdato, kommer an på betingelsene..

Alle kontantuttak/minibank og evt. overføringer til bankkonto begynner det å løpe renter på med en gang.

 

 

Her har du vel gjort litt feil? Varekjøpet på 500kr må vel ikke betales før neste periode/faktura.

Du har rett, slurvefeil klokken 2 om natten

- At et legemiddel blir solgt over disk uten resept i land A, betyr ikke at dette kan medbringes til land B uten respet hvis nevnte preparat er reseptpliktig i B.

- Såvidt jeg husker er den foreløpige reaksjonen mot dette at varen returneres, jeg mener å erindre at det var snakk om å gjøre noe med dette, men usikker på hvor langt det er kommet, regner med noen andre kan svare deg på det.

- For et spesifik svar for et spesifikt preparat vil jeg anbefale at du tar forbindelse med legemiddelverket direkte og evt søker om innførselstilatelse.

Vedlegg :

Høringsnotat om beslagsleggelse og destruksjon av ulovlig privatimporterte legemidler :

http://www.regjeringen.no/pages/38026402/Hoeringsnotat201203073.pdf

Sitter med et 365Direkte kredittkort som har noen tusen i gjeld hvor renten løper. Er det noen måte å finne ut hvilke av transaksjonene det løper renter på? Ikke spesielt lett å holde oversikten over hvor stort beløp det faktisk løper renter på.

Det løper renter på kontantuttak fra dagen du gjorde de, og det løper renter på alle transaksjoner som er fra forrige faktura som er ubetalt.

Feks

Faktura 31 forfall 15/11

Total sum : 5000,-

Innbetalt 2000,-

Transaksjoner etter Fakturadato for Faktura 31:

12/11 - Varekjøp 500,-

16/11 Uttak 1000,-

20/11 - Varekjøp 4000,-

Du vil da pdd betale renter på restbeløp fra faktura 31 (3000,-) og renter for kontantuttaket (1000,-) den 16/11 , altså renter av 4000,- av en total utestående saldo på 8500,-

Når du betaler blir eldste gjeld dekket først, altså må du betale inn kr 4500 (rest fra forrige + varekjøp + uttak) for å ikke betale renter i inneværende periode.

Den går på hvite skilter så er ikke snakk om noen omreg. beklager at jeg ikke nevnte det, jeg tenkte på det når jeg skrev, men ser det ikke kom med.

Skal følge opp med revisor, men bra jeg ser at jeg ikke er helt på bærtur når jeg mener jeg burde kunne selge den uten problemer.

Takk for svar

Bilen blir skrevet av for lite så det vil uansett bli et tap i forhold til det som er nedskrevet, pdd er den bokført som ~140 , men faktisk verdi vil jeg anslå til rundt 100, dette da den går relativt langt i året.

(Jeg får heller ikke lov av revisor å skrive av mer en disse faste % per år, så bygger istendefor opp en buffer for å ta det tapet når det kommer)

Såvidt jeg skjønner vil salg av bilen før den er fullt avskrevet utløse en beskatning (uten at jeg skjønner hvorfor).

Du har naturligvis rett i 15, ikke 50, tenkte på noe annet, takk for rettelsen

Men ja, får ta en runde til med de

Evt bare selge bilen, dumpe bilag hos regnskapsfører og se hva som skjer når revisor får det .. hehe

Hei kjære forum , idag har jeg et spørmål jeg håper noen kan svare på :

Jeg har et AS, i mange år har vi valgt å lease biler, men for 3 år siden valgte vi å kjøpe en.

Blir naturligvis fordelsbeskattet og alt det der, men men, sånn er nå livet

Jeg ønsker nå å selge overnenvte bil (grunnen er vel irrelevant men ønsker å bytte til en større + fremtidige vedlikeholdsutgifter vil gjøre det lite lønnsomt og beholde denne fremfor å kjøpe/lease en nye)

Revisor mener jeg _ikke_ kan selge bilen, såvidt jeg forstår er det fordi bilen er ført som varig driftsmiddel/eiendel (det er i og for seg greit men hvorfor kan du ikke selge driftsmidler ?)

Han mener denne bilen må avskrives etter % regel for så å taes ut av regnskapet når den er under 50k (2-3 år til)

Det var derimot uproblematisk å bruke bilen som innbytte til forhandler ved kjøp/leasing av en ny.

Noen som kan opplyse en tilsynelatende uvitende sjel om hvorfor ?

Tror du får bedre hjelp om du kommer med litt mer detaljer;

- Hva skal informasjonen brukes til ? Det ser ut som om du vil lagre div kommunikasjon ?

å vite formålet gjør det enklere å visualisere problemstillingen og finne korrekte/passende egenskaper/format til hvert felt.

- Hva slags informasjon skal hentes ut igjennom DMBS ?

- Du sier du har et skript, jeg antar det er dette som samler inn data for deg som du vil ha inn i en database, hva slags output har skriptet ditt, og hvilken software bruker du ?

Snakker vi Xquery eller ?

Sånn realistisk har de fleste programmer en mulighet for å definere et felt som tid/dato og bruke et norm oppsett her så det er søkbart mtp rapporter i UI.

ID regner jeg med bare skal gies fortløpende for at hver entry har sin unike ID nr, kan bare være et sekvensielt helltall i en integer ? Å bruk en passende , dvs ikke smallint feks.

FromNumber , UserID og From , høres alle ut som samme for meg, med forbehold da jeg som sagt ikke vet hva du skal med disse, du trenger en identifikator som er unik for hver bruker, kundenummer om du vil.

Messagetype, her må du vel da sette opp en liste med godkjente valg, sms/epost/faks/chat etc , igjen vanskelig å vite med lite info.

Data , ja ? et fritekst felt med smallint 1-255 tegn ? eller er det lange meldinger/data så bruk en større da..

Jeg er egentlig litt usikker på hva spørsmålet ditt er utenom at du ønsker at noen lager noe udefinert for deg ?

Du sier postbanken , så antar du har DnB

Dagligbank og lån -> Utførte betalinger -> Klikk på "tannhjulet" og velg Se detaljer.

Print screen av den er kvittering for at den er utført, du kan evt logge inn i nettbanken på engels (oppe i høyre hjørnet før du logger inn) så får du teksten på engelsk hvis det er nødvending.

Eller så kan du jo printe den ut og sende per faks eller brev hvis det er enklere for dem å godta, men en printscreen burde være nok for de fleste til å ihvertfall gjøre en undersøkelse.

Hvis det ikke er godt nok, kan du jo høre med kundeservice (dnb sin) om de kan sende deg en, men det er igrunn unødvendig, det finnes en "bedre" kvittering fra clearing systemet til banken(e) med mer detaljer men regner med alle sånne manuelle oppdrag koster penger.

Du kan også fremsette en etterspørsel til din bank vedrørende denne betalingen, da den ikke har kommet frem til mottaker, såvidt jeg husker blir du belastet for dette, hvis banken(e) dvs avsender og mottaker bank, har gjort alt korrekt og det er firma som har dårlig kontroll (eller du) , hvis det har skjedd en feil, får du tilbakeført gebyr + beløp/evt beløpet blir fremsendt avhenging av hva du velger.

Regner også med du har sjekket at du har betalt til korrekt kontonr og evt brukt korrekt kid nr sånn at det er registrert på deg, regner med et firma bruker ganske automatisert systemer så det er jo rart de ikke finner den. Med forbehold om at jeg ikke har vært borti overnevnte firma så seriøsitet etc kan jeg ikke uttale meg om

TL;DR: Mas på nevnte firma, send screenshot med detaljer, evt legg ved tidligere kvitteringer som beviselig har gått i orden for verifisering at problemet er på deres side.

På tross av relativt heftig trådnecro.. så :

Iht kortavtalen du signerert ved kontoåpning e.l skal kortet ikke overdras, og du skal ha oversikt over ditt forbruk da trekk kan gjøres opptil 6mnd etter at kjøpet er gjort.

Sånn ellers så vil overtrekk i online terminal ikke være mulig, i offline terminal vil du kunne oppleve at det er mulig å overtrekke siden selve belastningen skjer senere (dette er noe man merker med feks taxi uten online terminal, ved bruk i parkeringsautomater, kjøp ombord på fly spesielt type utenlandske som fortsatt tar et godt gammeldags avtrykk, kjøp i nettbutikker som bruker fysisk terminal, dvs kun innhenter kortinfo men ikke har automatisk belastning etc)

Sånn bortsett fra det, har jeg ikke noe stort ønske om å bidra til misbruk av visa, så du kan jo prøve å finne det ut selv ?

PS: Det påløper overtrekksrenter på 20-30%, og ved gjentatt eller større uoppgjorte overtrekk, sendes dette til inkasso og kort/konto sperres.

Trodde det var mer vanlig å bruke 1800 timer som et årsverk ?

7,5t per dag x 5 dager x 52 uker - 4 uker ferie = 48 uker = 1800 timer slik at fastlønn / 1800 = timelønn ?

De større postkontorene gjør det, vil anta de bruker samme kurs som DNB ved kjøp/salg.

Gebyret var 75,- tidligere

Sjekk på posten.no "finn postkontor", der ser du om det kontoret du vil bruke har valuta.

Du skatter ikke av gevinst på aksjer før du realiserer gevinsten, dvs i eksempelet ditt skal du skatte av 149k i 2017.

Det du skal skatte er gevinst minus skjermingsfradrag, dette regnes ut ved å ta skjermingsgrunnlang x skjermingsrenten.

Mrk at du ikke får fradrag for året du selger da du ikke eier aksjene pr 31.12

Se :

http://www.skatteetaten.no/no/Artikler/Aksjonarmodellen/

Jeg kan ikke skjønne det skulle være et problem å trekke det fra beløpet du skal få.

Alle banker jeg har sett opererer med den terminologien, der Kjøp betyr "vi kjøper".

Har tilgode å se en bank som ikke tar gebyr på valutakjøp, så på et så lite beløp der gebyret vil utgjøre ~10% blir det ikke store forskjellen etter min mening, men kan selvfølgelig gå til Nordea/DnB/Sparebanken etc filial som kjøper valuta.

Trodde dog Forex tar betalt for å kjøpe valuta, men ikke for å selge til deg ? ikke omvendt, ser sånn ut på priselisten deres.

Tror jeg bare ville gått til Forex, koster deg 45kr.

evt beholdt de til neste tur, eller solgt/vekslet de med en venn som skulle på tur, er ikke store beløpet.

Dette finnes det en god del tråder om her på bruket, så jeg tar meg friheten til å ikke komme med mengder av kilder.

Hvis det skal avtales at det stilles depositum, noe det ikke trengs å gjøre, skal dette gjøres slik husleieloven oppstiller : Link

Utleier skal betale omkostninger da det er h*n som ønsker det, ikke dere.

Hvis dere betaler omkostningene, kan dette trekkes ifra leien, hvis dere betaler ulovelig depositum til utleiers konto, kan dette trekkes ifra leien.

Hvis det er slik at han driver med dette i utstrakt grad, er det ikke formildene , heller tvertimot.

Alle involverte i et leieforhold har interesse av at alt går korrekt for seg, hvis en aktør fastholder på å drive slik du oppstiller, ville jeg vurdert om dette er en person jeg ønsker å ha en avtale med.

Trenger litt hjelp til å finne de beste kortene for mitt bruk.

Jeg skal ut og reise og tenkte jeg trengte noe backup-kort, så tenkte meg et visa og et mastercard.

 

Felles for begge kortene: lavt valutapåslag og uten gebyr for bruk eller uttak i utlandet. Ikke årsavgift. Det må ikke påløpe renter på uttak

(er det vanlig at det er rentefritt ved kjøp, og at rentene løper ved uttak?)

Et av kortene bør ha reiseforsikring.

 

 

Dette visakortet virker som det jeg trenger ihvertfall.

http://kredittkortet...ian-kredittkort

Prøvde å søke om det nå og oppga at jeg bor hjemme og er student, så langt så greit.

Så spør de om husholdningens samlede inntekt og gjeld, hva svarer man på det? Det er noe jeg ikke vet, og heller ikke føler at jeg har noe med.

Det vanlige er at det er gebyr og rentefritt ved kjøp, men ikke ved kontantuttak (noen har gebyrfritt, men rentene løper fra dag en)

Valutapåslag pleier å være 1.75, egentlig ikke sett noen variasjoner her.

Har dessverre ikke sett noen kort som tilfredstiller alle kravene dine, så du må nesten rangere hva som er viktigst for deg, eller spesifisere hvordan du tenker deg å bruke de, så er jeg sikker på at mange kan hjelpe det med forslag

Jeg kan ikke se at du da blir eksponert mot noe annet enn USD/NOK (gitt at du får lønn i NOK)

Å ha eiendom i USA, og samtidig ha lånet i USD vil jo være å redusere eksponering kontra å ha eiendomen i usa, men lånet i NOK, litt avhengig av hvordan du tror NOK/USD kommer til å utvikle seg ?

Hvordan ser du for deg at du i et slikt scenario kan eksponere dette mot feks Yen i tilegg ?

Det er klart at det er mulig å tjene penger på å ha et valutalån, men for at dette skal lønne seg fordrer det jo at utviklingen mellom de to valuta er gunstig for deg.

Beklager, men jeg er litt usikker på hva du spør om her..