Gå til innhold

_marielle_

Medlemmer
  • Innlegg

    49
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av _marielle_

  1. Jeg og noen kollegaer har gjennom flere uker hatt små konkurranser for å vinne heder og ære. Dette har stort sett vært spisekonkurranser, for eksempel hvem som klarer å spise bamsemums eller tørre kjeks fortest, hvem som får mest marshmellows inn i munnen på en gang, eller hvem som orker/er dum nok til å spise mest chili. Men nå begynner det å bli nok spisekonkurranser.

     

    Derfor oppfordrer jeg alle dere til å komme med gode ideer til alle slags typer konkurranser som kan gjennomføres på en normal arbeidsplass, innenfor rimelighetens grenser seff. Slipp kreativiteten løs! :)

  2. Siden det var såpass rolig her så poster jeg en ny:

     

    Jeg er en av fem like brødre. De andre går rundt i all slags vær. Jeg følger dem rundt der jeg sover i mørket, venter på at de kaller på meg ved kriser. Hva er jeg?

     

    Reservedekket i bilen.

     

    Ny gåte:

    Når jeg er hel er jeg blå. Del meg i to, og jeg blir rød. Del meg i fire og jeg blir grønn. Hva er jeg?

  3. Wok, som tidligere nevnt er sunt, godt og ikke så alt for dyrt. Begynn med å steke opp strimla kjøtt (kylling, svin, storfe) i olje, pass på at det ikke er mye synlig fett på det. Så tilsetter du grønnsaker som er delt i passe biter. De fleste grønnsaker passer fint i wok, bare å prøve seg fram og være kreativ. Fres grønnsakene litt på sterk varme. Så er det bare å ha oppi en woksaus (fins masse forskjellige typer, bare let litt på butikken). Serveres med ris, gjerne naturris.

     

    Et annet bra alternativ er suppe. Grønnsaksuppe er veldig enkelt, fres løk i olje, tilsett vann med buljong. Så har du oppi grønnsaker, som kålrot, gulrot og potet. La dette koke til grønnsakene er møre. Blomkål eller brokkoli kan tilsettes mot slutten, de trenger ikke koke spesielt lenge. Det er og lett å tilsette frosne grønnsaksblandinger, pølsebiter eller lignende for variasjon.

    Man kan og lage "kremede" supper. Begynn med å frese løk og evt hvitløk i olje. Ta kjelen av plata og ha i en ss hvetemel. Rør godt sammen. Tilsett vann og et par buljongterninger, og rør ut melklumpene. Ha i en pose frossen spinat, og la det koke opp. Så kan man ha i en skvett melk eller matfløte for å få en kremete konsistens. Ved å bytte ut spinaten får man andre typer suppe. Tilsett tomatpure og hakka tomater for tomatsuppe, blomkål for blomkålsuppe osv.

     

    Ellers er det greit å spise rent kjøtt/fisk med grønnsaker ved siden av, og potet, fullkornspasta eller naturris. Bruk så mye rene råvarer som mulig. Det viktigste er å bli interessert i matlaging, og kreativ, improvisere litt.

     

    Og sjekk næringsinnholdet på alle halvfabrikat for å unngå matvarer med mye sukker.

     

    Lykke til med kokkeleringa :)

  4. Du trenger virkelig å gjøre noe med kostholdet, og det ser ut som du skjønner det selv. Bare ikke hvordan.

     

    Husk at man trenger ikke gjøre alt på en gang. Heller øke matinntaket gradvis, endre en og en vane.

     

    Begynn å spise frokost hver dag. Vanskelig å få ned mat om morgenen? Prøv en smoothie! Bland frosne bær, en banan, litt juice og havregryn i blenderen og kjør sammen. Lett og lage og lett å få i seg. Gi deg selv et par uker der du spiser frokost hver dag, uten unntak. Etterhvert vil det bli en vane, og da er du godt på veg.

     

    Så, når frokosten er på plass kan du ta for deg neste måltid, f.eks middag. Bruk et par uker der du SKAL lage ordentlig middag hver dag og spise den. Ja, som Stian89 sier, det er kjedelig. Likevel er det nødvendig. Hva med å slå deg sammen med de du bor sammen med, og lag middag sammen noen ganger i uka?

     

    Når middagen er på plass tar du for deg lunsjen, så mellommåltider og kveldsmat og slikt, og voila, du har et bra kosthold.

     

    Ellers så tror jeg også du bør jobbe litt med selvtilliten. Finn 5 positive ting ved deg selv, og minn deg på dem ofte. Husk at du er et fantastisk menneske!

     

    Så vil jeg bare ønske deg lykke til :)

  5. Jeg har vel i det små begynt å trene litt styrketrening om dagen, tenker det blir sånn 3 ganger i uka. Grunnen er at jeg vil ha litt mer fullverdig trening (har blitt mye kardio og lite til ingen styrketrening før). Samtidig så prøver jeg å gå litt ned i vekt, og det siste jeg vil er å miste muskler. Derfor, styrketrening.

     

    Øvelsene jeg tenker å bruke er:

    Knebøy

    Markløft

    Benkpress

    Skulderpress med manualer

    Nedtrekk

    Sit-ups på ball

     

    Jeg tar 3x10 reps på alle untatt situps som er 3x15.

     

    Ser dette bra ut? Får jeg med alle de store muskelgruppene? Noe jeg burde gjøre annerledes?

  6. Eg må seie meg heilt eining med Kalvegodt, påstandane bokmålsfolket har mot nynorsk heng ikkje alltid heilt på greip. Og det er i grunnen trist at de skal ha så mykje imot noko, utan å eigentleg ha satt seg inn i kva saka går ut på. Det heile botnar i subjektive meiningar om at akkurat du hadde dårleg sidemålsundervisning på skulen, og difor så er einaste moglege løysing å kutte det heilt ut.

     

     

    Ivar Aasen samla berre dialekter på vestlandet, og eg føler ikkje at dialekta mi er representert i nynorsken, difor ser eg ikkje at eg skal måtte bruke han.

     

    Dette argumentet blir ofte brukt av folk frå sentrale strok på Austlandet (les: Oslo-området), og folk frå Nord-Noreg. Og det stemmer ikkje heilt. Ivar Aasen budde store delar av sitt vaksne liv i Oslo. Han høyrde oslo-dialekt dagen lang. Sjølvsagt har dette påverka nynorsken. Greia er vel meir den at oslo-målet, spesielt vestkanten, har normert seg inn mot bokmål dei siste 150 åra. Forøvrig reiste Ivar Aasen heilt opp til Tromsø. Lenger nord enn det var språket samisk på den tida, som er orsaken til at han ikkje tok turen heilt til Kirkenes.

     

     

    Nynorsk er jo berre ein lapskaus av dei norske dialektene, og det er heilt umogleg å sjå logikk i korleis ein skal skrive det.

     

    Feil, du har berre ikkje prøvd. Den originale nynorsken til Aasen var så godt som 100% logisk, noko som har blitt litt vatna ut ettersom nynorsken har kome litt nærare bokmål. Likevel, nynorsk er svært logisk, og påstanden kjem frå folk som ikkje kan nynorsk, og heller ikkje viser nevneverdig interesse for å faktisk finne ut om påstanden er sann.

    Om ein leitar litt, så finn ein alltid orsaken til kvifor eit ord på nynorsk er skriven slik det er. Bokmålet, på den andre sida, er meir lapskausaktig, der nokre av dei danske skrivemåtane hang att, medan andre vart norske, og tyske -het og -else-endingar vart slengt på i hytt og gevær.

     

     

    Nynorsk er vanskeleg å lære, og ein bør heller fokusere på hovudmålsopplæringa.

     

    Nynorsk er ikkje vanskelegare enn bokmål. Problemet ligg faktisk ikkje der i det heile tatt, men korleis sidemålsundervisninga er bygd opp. Eg er heilt einig i at to timar i veka med gramatikkpugging er heilt forferdeleg, og absolutt ikkje noko som vil skape eit godt forhald til nynorsk. Men løysinga er ikkje å fjerne sidemålet, men leggje om heile undervisninga. Korleis sit eg ikkje med svaret på, men meir levande undervisning er nok eit viktig steg.

     

    Det er gjort fleire og betre sidemålsforsøk enn det med valfritt sidemål i Oslo. Desse baserer seg på at ein skal nytte ei lærebok på sidemål i eit anna fag enn norsk (Åndalsnes-modellen heiter forsøket). Dette har, i motsetnad til forsøket om valfritt sidemål, gitt resultat i betre haldningar, og betre resultat. Eg personleg trur dette kjem av at ein møter nynorsk i ei ramme der ein ikkje skal fokusere på språket, men i staden på innhaldet. Dessutan les ein mykje meir nynorsk, og det fører til at ein ubevisst plukkar med seg ord og vendingar som ein sjølv kan nytte i sidemålsundervisninga.

    Altså, det er ikkje sidemålet i seg sjølv det er eit problem med, det er korleis lærarar med dårlege haldningar legg opp undervisninga. Det er ikkje motiverande når læraren byrjar året med å seie "jaja, eg veit at ingen her ser fram til sidemålsundervisninga, meg sjølv inkludert, men det er noko vi MÅ igjennom ifølge læreplanen". Dette gagnar korkje lærar eller elev, men slik har det no utvikla seg.

     

     

    Nynorsk blir haldt kunstig i live av staten.

     

    10-15% av Noregs innbyggjartal er ikkje så ufatteleg lite som mange skal ha det til. Det er ein god del. Og desse nyttar nynorsk av eigen fri vilje. Staten tvingar dei ikkje til å skrive nynorsk, til å få offentlege papir tilsendt på nynorsk og liknande, så korleis kan ein då seie at det er staten som står bak desse personane?

     

    (Bokmålet derimot, fleire aviser må jo ha eit såkalla redaksjonelt forbod mot nynorsk, for å sikre at bokmålet ikkje skal forsvinne...)

     

     

    Språk er jo berre kommunikasjon uansett, kvifor kan vi ikkje berre nytte engelsk?

     

    Språk er ikkje berre kommunikasjon, sjølv om mange her verkar trangsynte nok til tru det. Språk er identitet og kultur. Språket ditt fortel veldig mykje om deg, og gir deg ei tilknytning til heimstaden din. Eg er stolt over dialekta mi og stolt over språket mitt. Språk gjev nordmenn følelsa av å vera, ja nettopp, norske.

    Sjå for deg ei verd der mangfaldet er borte, slik alle dei som er for globalisering har våte draumar om. Der alle pratar engelsk, alle et kun dei amerikanske nasjonalrettane hamburgarar og hot dogs, alle går i dei same merkekleda, og det å skilje seg ut, ha ein eigen kultur, opprette ein eigen identitet som er bannlyst (det strider jo hardt imot globalisering å halde på røtene ein har i heimbygda). Eg trur ikkje dette hadde vore noko særleg kult, og eg veit eg ikkje er åleine om det.

     

     

    Men eg forstår jo nynorsk, kvifor må eg absolutt lære det på skula?

     

    Ja, dei aller fleste forstår nynorsk generelt no om dagen. Likevel, det kjem til å kome tilfelle der du får bruk for ei litt vidare nynorskforståing. Ein kamerat av meg måtte krype til krossen og spørje om hjelp av meg. Han studerer til å bli ingeniør, og var forøvrig ein av dei som meinte han forstod nynorsk godt, men aldri kom til å bruke det, og difor kom seg gjennom sidemål med eit naudskrik. Vel, han har altså fått ein professor som skriv nynorsk, noko som medfører at oppgåvene blir på nynorsk. Og plutseleg var det noko han ikkje forstod i oppgåveteksten då. Poenget er at uansett kva du har planar om å gjere i livet ditt, så vil du kome borti andre som skriv ikkje så altfor radikal nynorsk, og forventar at du skal forstå heilt fint, sjølv om du ikkje har ordlista å dra opp med ein gong. Du skal jo tross alt ha lært dette på skulen. Då er det ein fordel å kunne det og, ikkje berre påstå at ein skjønnar, og likevel ikkje vite kva røynsle tyder.

     

     

    Det er dumt å si som elev på VGS at du aldri kjem til å få bruk for noko du lærer på skulen. For du veit aldri.

  7. Hva er egentlig bakgrunnen til at vi har to sidestilte skriftspråk?

     

    Dette er då grunnleggjandes kunnskap, noko alle skal ha lært på skula. Mangelfull opplæring akkurat på dette er med på å skape negative haldningar mot nynorsken. Uansett, eg skal ta ein kortverson.

     

    Det heile byrjar med svartedauden, då stort sett alt av lærd norsk folk døyr (lærarar, doktorar, prestskapet og liknande), og det var desse som kunne skrive norrønt, det skriftspråket vi hadde før. Etter svartedauden var Noreg eit svært svekka land, og danskane utnyttar dette og tar oss som koloni. Sidan Noreg manglar desse lærde folka kjem det inn nye frå Danmark, og det dannar seg ein dansk overklasse. Desse styrer alt som ein treng språk til, og offisielt språk i Noreg blir dansk. Etter lausrivinga stod Noreg utan eit eiget skriftspråk.

     

    Knut Knudsen tok dansken, overklasse språket, og fornorska det. Altså, han tok dansken og satte norske endingar på orda, bytta litt om, og putta på litt -het og -else til slutt der han meinte det passa seg. Slike endingar i bokmålet er forøvrig heilt utan logikk i dag, og stemmer ikkje overeins med kva ord som har liknande endingar i til dømes tysk. Dette tyder på at Knudsen ikkje var det heilt store språkgeniet som Aasen.

     

    Ivar Aasen samla dialekter frå heile landet, frå Kristiansand i sør til Tromsø i nord (nord for det var det samisk som vart tala). Desse satte han inn i eit system og skapte det norske landsmålet. Forøvrig budde Ivar Aasen storparten av sitt vaksne liv i Oslo, så de som påstår at han berre samla obskure vestlandsdialekter, ta dykk ei bolle. Då det nye landsmålet vart tatt opp som offisielt språk i Noreg hadde det 5 brukarar. Noko må det jo difor vera med nynorsken som gjer han verdig til ein plass som offisielt språk, i tillegg til antal brukarar. Brukartalet har sidan den gong vokst kraftig.

     

    Ja, nettopp, han er ankra i dei norske dialektene. Nynorsken er så norsk som du får det! Han er dessutan meir demokratisk, nett av den grunn at alle dialektene er med.

     

    Men som eg sa i mitt forrige innlegg og, ei veldig enkel løysing på problemet er at alle har nynorsk som hovudmål. Meg sjølv og mange mange andre som har hatt nynorsk som hovudmål kan skrive under på at ein kan begge målformene godt då, etter endt skulegang. Og det utan eit snev av sidemålsopplæring. Så det så!

  8. http://tux1.aftenposten.no/kul_und/kultur/d159510.htm

     

    Kva er poenget med å bruke tida nynorskundervisninga har til å lære andre språk, til dømes tysk, når all sytinga om nynorsk tyder på at oslo-elevar er for dumme til å lære fleire språk enn bokmål uansett? Om de er smarte nok til å lære noko vettug fransk eller tysk ut av denne tida, så burde jo nynorsk vere plankekøyring uansett.

    Det er uansett eit heller godt kjent faktum at dess fleire språk ein kan, dess enklare er det å lære fleire. Med andre ord, å lære seg nynorsk godt vil gjere det lettare for eleven å skrive betre bokmål, samt lære framandspråk enklare. Ein lærer å sjå gramatiske mønstre og å sjå likheiter, som gjer at ein lærar raskare.

     

    Dessuten så må det kome klart fram, bokmål er eit like konstruert språk som nynorsk. Bokmål er dessutan strippa for logikk, då Knut Knutsen (som jo konstruerte bokmålet, noko du burde lært på skula), tok norsken og putta på danske og tyske endingar i hytt og gevær. Altså, bokmålet er ein konstruert lapskaus av overklassenorsk (dei som ikkje heilt makta å tale dansk), dansk og tyske endingar, som har blitt fornorska frå riksmaalet til bokmål gjennom 100 år.

     

    Nynorsken derimot er konstruert etter grunnprinsipp om at det skal vera logisk, og det skal ha samanheng til det norrøne og til dei norske dialektene.

    Nynorsk er difor lettare å lære, kanskje spesielt for innvandrarar, dei som idag slepp sidemål, då det finst eit snev av logikk i oppbygginga.

     

    Og så ei løysing på problemet.

    Det enklaste er å auke nynorskundervisninga, spesielt for sytete oslo-elevar som klagar over at dei er for dumme til å klare å lære nynorsk. Desse må få spesialundervisning, eventuelt frå no av få nynorsk som hovudmål frå første klasse på barneskulen.

  9. Det at man brenner mest fett på 55-70% av maxpuls er en sannhet med modifikasjoner. Ved å trene på så lav puls forbrenner man få kalorier i forhold til om man gir på litt. Dessuten er ikke det viktigste å forbrenne kun fett, men å brenne bort kalorier generelt.

     

    Altså; trening i fettforbrenningsmodus vil gjøre at en større andel av kaloriene du forbrenner vil være fett enn om du trener hardere. Likevel, du vil forbrenne mange flere kalorier ved å ta i mer, og derfor vil du likevel forbrenne mer fett. Dessuten vil kroppen ha høyere forbrenning i timene etterpå.

     

    Derfor vil jeg anbefale deg å trene så hardt at du blir skikkelig sliten etter en økt, og heller variere litt mellom langkjøring og intervall.

     

    Lykke til med treninga :)

  10. Problemet ditt er ikke kroppen din i det hele tatt, det sitter i hodet. Når du inbiller deg selv at kroppen din ikke er god nok, så sender du automatisk ut signaler til andre om dette, og da vil jo andre også begynne å tro på det..? Trikset er da å snu på flisa, overbevise deg selv om at du er superdeilig, så er det lett å overbevise andre også. Helt sant!! :)

     

    Slutt med å rakke ned på deg selv, og begynn heller å bli glad i kroppen din. Si til deg selv hver morgen foran speilet at du er deilig, så vil du til slutt tro på det. Og gi litt faen i hva andre syns. Dra på stranda, rett deg opp i ryggen og signaliser ut at du er et fantastisk menneske. Tenk på ting om deg selv du er fornøyd med, gjør ting du syns er gøy og gir deg mestringsfølelse, og la vær å tenke på komplekser og problemer med det.

     

    Lykke til :)

  11. Så du tror at valget å stå opp og trene eller ligge i senga en time til er noe enklere? Om du er b-menneske, sånn som du sier, så tror jeg egentlig det er vanskeligere for deg å motstå senga om morgenen, enn sofaen om ettermiddagen. Men du får finne ut av det selv.

     

    Lykke til med treninga iaffal :)

  12. Det er ikke noe problem å trene om morgenen. Om du bør spise først eller ikke, kommer helt an på deg selv, og hvor hardt/lenge du har tenkt å trene. Altså, du trenger nok ikke mat før en gåtur, men skal du jogge eller på spinning i en time, så er det nok lurt å ha litt å gå på. Hvis ikke går du fort tom, og får problemer med å gjennomføre.

     

    Men dette er noe du må finne ut av selv, finne ut av hva som fungerer best med din kropp.

     

    ... og hvis du innerst inne er ekstremt b-menneske så er det kanskje en god ide og trene om kvelden likevel, da sjansen er liten for at du holder ut med morgentrening i lengden :p

  13. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ser ned på mennesker som tjener til livetsopphold med å spille poker på nettet. De har jo absolutt ingen nytte for samfunnet, der de sitter framfor skjermen og vinner og taper i det uendelige. Hva er det de tenker på? Jeg har skjønt såpass at de som driver med dette profesjonelt (altså ikke har en ordentlig jobb i tillegg) ser på dette som yrket sitt. Så kan man igjen spørre seg, har man da arbeidsmoral? Føler denne personen at han gjør noe for samfunnet, på samme måte som en håndtverker, en sykepleier, en bonde, hva som helst? Eier ikke disse menneskene noen form for samfunnsplikt inne i hodet?

     

    Jeg ser liksom ikke at de produserer noe, hverken produkter, tjenester, eller underholdningsverdi. Og jeg blir litt oppgitt over at folk holder på sånn. Jeg har ihvertfall ikke respekt for dem.

     

    Men, hva mener du om dette? Er det greit å livnære seg på denne typen gambling? Eller er det umoralsk?

  14. Da så. Kanskje du burde endre til at du er mot monarki, siden du har intensjoner om å avskaffe det.

     

    Forresten, jeg synes absolutt du burde begynne å tenke på slåendes kampsaker, som får folk på din side.

     

    Ideer:

    *Norge ut av golfstrømmen

    *Ja til senking av tregrensa (burde da ærlig talt vært lik for hele landet)

     

    Og sikkert mere :p

  15. Er ikke det sånn activia joghurt ting?

     

    Viss det er den derre "heiiii mamma!! hvordan går det?!" "jeg slurver litt med maten så jeg blir så uggen i magen"-reklama, type dubba fra tysk eller noe.. aka dårlig reklame, men tror de sier på slutten at du bare MÅÅÅ prøve i 14 dager så blir du god i magen.

  16. Det er jo ikke noe galt med å ha blandingsdialekt?

     

    Ikke ta deg nær av det, skravl og vær glad :)

     

    I ungdomsskolealderen har alle tendenser til å lage en hønsefarm ut av en enkelt fjær. Hvordan du snakker er da en bagatell, det er hva du har å si som betyr noe. Bare vis de som kommenterer det at du overhodet ikke bryr deg, også lar de mest sansynlig være med det.

    Og du vil vel ærlig talt ikke ta selvmord for en bagatell?

     

    Prøv heller å bygge opp selvtilliten, svar de som kommer med spydige kommentarer tilbake (de har sikkert større feil enn blandingsdialekt), og ikke bry deg så mye om hva andre mener. Dialekten din forteller noe om deg, blanding eller ikke blanding, og det bør du heller være stolt av.

     

    =)

×
×
  • Opprett ny...