Jump to content

Venesis

Medlemmer
  • Content Count

    255
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

25 :)

About Venesis

  • Birthday 07/04/1989

Profile Information

  • Kjønn
    Mann
  1. Dette var en E3 ja. Flyene er eid av NATO, og har en fremskutt base på Ørland (kalles for Forward Operating Location fordi Norge ikke tillater utenlandske baser på norsk jord) Flyr jevnlig over norge og legger seg i orbit (flyr i en sirkel) rundt 29000 fot.
  2. Tidligere Forsvarssjef Sverre Diesen har skrevet et veldig interessant notat om akkurat dette (24 sider langt, men vel verdt lesning). En viktig forutsetning for å vurdere den militære trusselen mot Norge ligger i å sette seg inn i Russisk tankegang; Hvorfor skal de angripe Norge? Hva tjener de på å gjøre det? På hvilken måte kan det gjøres slik at de oppnår det vi ønsker? Diesen viser to to sannsynlige situasjoner hvor et angrep vil være sannsynlig. Den første: Begrenset angrep som er for stort for Norge, men for liten for NATO Som nevnt over her er Forsvaret i Norge dimensjonert for å holde stand til forsterkninger fra NATO kommer. Dersom jeg var Russland ville jeg derfor forsøke det Diesen kaller et "begrenset angrep" som ikke utløser forsterkninger fra NATO i det hele tatt, slik at Norge står alene. Den andre: Strategisk overfall som et resultat av en større konflikt mellom Russland og Vesten I dette scenarioet vil alliert forsterkning til Norge være uvesentlig for Russlands handlemåte fordi konflikten allerede dreier seg som noe langt større og viktigere, nemlig å forsvare moderlandet mot større og sterkere fiender (host host USA). For å oppnå dette er Russland avhengig av å skape dybde ved å skyve forsvaret sitt lenger ut: Den mest sannsynlige av disse to er nok begrenset angrep, fordi det koster minst i både penger, liv og utstyr i forhold til forventet gevinst. Men mest sannsynlig av alt er nok at Russland ikke er interessert i å angripe Norge, da de for det første ikke har noen grunn til å gjøre det per idag (ingen etniske russere å beskytte), og for det andre har mer enn nok annet å drive på med (Ukraina, Krim, Syria, Armenia-Azerbadjan osv) Kris85 sine betraktninger om Svalbard er dog veldig interessante. Mon tro hva Russland kunne funnet på der dersom det drar seg til?
  3. Disse uttrykkene brukes gjerne om hendelser eller perioder i historien som enten har medført store endringer (brudd) eller at ting i stort har fortsatt som før (kontinuitet). Fant denne teksten etter et google søk som beskriver det godt: Et viktig poeng her er at de samme hendelsene eller periodene både kan representere brudd eller kontinuitet, alt etter hvordan du ser på det, og fra hvilket ståsted du ser hendelsene fra. Et tips fra meg er å spisse oppgaven din mot en spesiell hendelse eller periode på et spesielt sted i middelalderen, fremfor å prøve å skrive litt om alt. Det er myyyye som skjedde i middelalderen i Europa på mange forskjellige steder. For eksempel kunne det vært interessant å se på perioden hvor vikingene gikk fra norrøn tro til kristendom og om dette respresenterte ett brudd eller kontinuitet i vikingalderen. Da har du spisset inn både temaet og geografien til noe som er håndterlig i en oppgave. Lykke til!
  4. Nå for tiden er det C-130 bidraget i Mali, hvor V&S både beskytter leiren de norske soldatene bor i, og flyet på oppdrag. Stemmer også det med opptrening. Før de drar ut på oppdrag blir de overført og ansatt i avdelingen.
  5. AP største utfordring virker først og fremst å være Jonas Gahr Støre, som påpekt tidligere i denne tråden flere ganger. For det første fremstår Støre som en feilplassert og ukarismatisk partileder. For min del bryter han primært med forestillingen om hvordan en AP-leder bør snakke og oppføre seg. Spesielt i debatter kommer han til kort. Han er ikke på hugget, setter ikke agenda, viser for mye respekt for motstanderne og snakker for nyansert og lite folkelig. Stoltenberg deler jo for eksempel noen fellestrekk (Velutdannet, rik (old money) og vokst opp i byen), men snakker og oppfører seg med litt mer tyngde og troverdighet. Dette tror jeg bunner i at Støre først og fremst virker å si det han tror velgere og partifeller vil høre, fremfor å si det han oppriktig mener. Dette tror jeg også delvis kan forklare det andre poenget, som er mangelen på et kjernebudskap. Sosial og rettferdig fordeling er overtatt av SV. Distriktspolitikken er overtatt av SP. Klima og miljø er overtatt av MDG. Så hva er det AP egentlig står for lenger?
  6. Oneplus Nord som nevnt her tidligere. Prisen er god, og virker som den gjør mye riktig. https://www.tek.no/test/i/lAp3G3/oneplus-nord-er-en-fulltreffer
  7. Her er en en guide fra smarte hoder i Forsvaret som jeg fikk tak i: Bruk og vedlikehold av lærstøvler: Riktig vedlikehold er viktig for at lærstøvlene skal holde seg pene og tørre. Lær er et naturmateriale som krever pleie for å opprettholde kvaliteten. Godt vedlikeholdte støvler bidrar til at læret holder seg vannavstøtende lenger og støvlene blir også mindre utsatt for at skitt fester seg. I tillegg beskytter impregnering/skokrem mot rifter og skader på læret. Tørt lær blir mye lettere slitt og skadet, og vil i tillegg gjøre at læret blir stivt som kan gi økt risiko for gnagsår og belastningsskader. Tilpasning av støvler: M77 er konstruert med romslig lest for å kunne passe flest mulig. Den er da såpass romslig at det er viktig med innleggssåle og tykke sokker for at støvelen skal sitte godt på foten. Dersom støvlene fortsatt er for store, legg inn en ekstra innleggssåle. Det er viktig at du velger rett størrelse og at støvlene fylles godt for å redusere risikoen for gnagsår og belastningsskader. Hvordan finne rett størrelse: Putt innleggssålen i støvelen* Ta på deg Forsvarets tykke grå ullsokker og ha gjerne en tynnere sokk, som sitter godt på foten, under. Det er alltid en fordel å ha to par sokker i støvlene for å gi mindre risiko for gnagsår. Putt foten så langt frem du klarer i støvelen uten å snøre den Press pekefingeren ned bak hælen. Dersom du akkurat får plass til pekefingeren mellom foten og støvelen er det rett størrelse (det skal være trangt å få presset pekefingeren ned) Det er en fordel å ha en størrelse større støvler på vinterstid for å få mer plass til sokker og innleggssåler. Viktig at det ikke blir for trangt i støvlene, siden dette øker faren for frostskader. Før lærstøvler tas i bruk første gang: Sett inn overflaten med et tynt lag lærfett etterfulgt av skokrem. Du må jobbe litt for å få produktene til å trekke godt inn i læret. Vær spesielt nøye med å smøre sømmer og kanten på lærdelene. Puss støvlene. Støvlene må gås inn før bruk på lengre marsjer. Dette kan gjøres på følgende måte: Sett inn overflaten med et tynt lag lærfett etterfulgt av skokrem. Vær spesielt nøye med å smøre sømmer og kanten på lærdelene. Puss støvlene. Fyll støvlene med lunkent vann Hell ut vannet etter ca 30 minutter Bruk Tensoplast eller sportsteip på utsatte områder av foten for å forbygge gnagsår Ta på tykke grå ullsokker. Pass på at sokkene sitter godt på foten uten å danne folder Legg inn innleggssåler* Ta på støvlene. I den nederste hempedelen snører du støvlene så stramt du kan uten å stoppe blodsirkulasjon, legg lisser over og rundt første hektepar (låser nedre snøring) før du snører passe stramt oppover hektene i støvelskaftet. Føttene skal sitte stødig i støvlene Tips: Enkelte opplever det som en fordel å hoppe over det nederste hempe- og/eller hekteparet før du fortsetter snøring oppover støvelskaftet. Dette vil gi bedre bevegelighet i ankelen når du går og kan redusere risikoen for belastningsskader Gå støvlene tørre Sokker: Velg riktige sokker for årstiden og bruken. Bruk helst minimum ett par tykke ullsokker (min.70% ull) – ikke bomullssokker. Viktig å skifte sokker ofte, og la støvler og innleggssåler tørkes/luftes når de ikke brukes.Benytt alltid tykke ullsokker når støvlene skal gås inn for å gi polstring og redusere risikoen for gnagsår. Det anbefales også å ha en tynnere ullsokk innerst. Dette gir flere isolerende luftlag, samt bidrar også til å redusere friksjonen mot huden for å forhindre gnagsår. *Innleggssåle: Forsvarets innleggssåle kan brukes både med pelsen vendt opp og ned. Med pelsen vendt ned bygges det mere luft mellom fotsåle og støvel. Dette gir et ekstra isolerende lag mot kulde fra underlaget. Med pelsen vendt opp suges fuktighet fra føttene bedre opp og en del opplever dette som mer behagelig i bruk selv om dette ikke bygger like mye luft og innleggssålen blir fortere slitt dersom de brukes med pelsen opp. Innleggssålene må skiftes ofte for å gi isolasjon og redusere risiko for problemer. Dersom det er slitasjemerker på pappoverflaten eller pelsen har blitt flat eller utslitt skal innleggssålene skiftes. Ved bruk i felt anbefales det å skifte innleggssåle minimum hver 14. dag. Fotpose: Fotpose brukes i kombinasjon med støvler for å gi ekstra isolering mot kulde, vind og noe fuktighet. Fotposene er ikke beregnet brukt i vann og fuktig miljø. Fotposene er vannavvisende, men ikke vanntette. Det er viktig å få kondens og fuktighet fra føttene ut av fotposene, så åpne fotposene eller ta de av så fort du har mulighet. Etter bruk: Sett aldri bort sølete støvler. Rengjør støvlene utvendig og innvendig med lunket vann og børste. Det må ikke brukes såpe eller andre kjemikalier, det kan ødelegge vanntettheten ved at overflatespenning på fibre svekkes og vil også fjerne fettet som brukes til impregnering av støvlene . Ta ut innleggssålene og tørk de – skylles en gang iblant. Pass på at innleggssålene er hele og uten ujevnheter. Skift innleggssåler dersom de er slitt eller pelsen har blitt flat Åpne støvlene mest mulig og tørk de i romtemperatur. Det er en fordel å stappe avispapir (eventuelt en sokk eller lignende) oppi støvlene under tørkeprosessen for at støvlene skal holde fasongen og hindre gangfolder som gir økt risiko for gnagsår. NB: Plasser aldri støvler på gulv med varmekabler, i tørkeskap, nær radiator, ovn, åpen ild eller annen varmekilde. Læret vil fort bli skadet ved for sterk tørking. Støvler som har vært tørket på feil måte vil ha stor risiko for å få stivt lær som krever mye stell og tid for å få mykt igjen Påfør lærfett som impregnering mens støvlene fortsatt er fuktige for å forebygge at læret blir hardt og stivt under tørkeprosessen. Ha gjerne på impregnering i 2 omganger, og la det første laget trekke godt inn før nytt lag påføres. Vær spesielt nøye med å smøre sømmer og kanten på lærdelene. Pass også på å jobbe med å få impregneringen godt inn i områder som har tendens til å gi knekk i læret. Det er ekstra viktig å smøre området etter tåkappa der støvelen naturlig bøyes når du går slik at risikoen for å få gnagsår over tærne reduseres. La støvlene tørke godt. Påfør skokrem, la tørke i ca 2 timer og puss/poler etterpå. Skokremen tilfører støvlene smøring, beskyttelse og gjør at impregneringen varer lengre.
  8. I Forsvaret har du flere muligheter, men militærpolitiet er jo en åpenbar karrierevei mtp utdannelsen din. Kjenner en som tok ett år grunnleggende offiserspåbygning (GOP) og begynte i militærpolitiet rett etterpå, så her er det muligheter. Et drawback er dog at Forsvarets behov går foran dine ønsker ift tjenestested, så du kan risikere å bli sendt nordover. Du er dog kun bundet for ett år plikt, så etter det kan du jo forsøke å komme lenger sør. Eller forsøke deg på ledige stillinger i politiet for eksempel (og da med bredere erfaring og kompetanse). Her er linken til kurset hvor opptakskrav og innhold er nærmere beskrevet. Bachelor ved PHS nevnes spesifikt som relevant utdanningsbakgrunn. https://forsvaret.no/gop
×
×
  • Create New...