Jump to content

Venesis

Medlemmer
  • Content Count

    259
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

28 :)

About Venesis

  • Birthday 07/04/1989

Profile Information

  • Kjønn
    Mann
  1. På rekrutten er det vanligvis innsamling av skittentøy en gang i uken som vaskes i store vaskemaskiner. Du får utlevert vaskenett du kan ha skittentøyet ditt i på leir. Anbefaler ikke å sende med sivilt tøy du er redd for, da alt vaskes sammen og på høy temperatur. For de andre spørsmålene kan jo Forsvarets internettsider være ett sted å lete? https://www.forsvaret.no/forstegangstjeneste/rekruttskolen
  2. Sitter skikkelig på gjerdet i år. Aller helst skulle jeg sett at ett parti (muligens to) fikk rent flertall. Hadde ikke trengt å være enig med all politikken en gang, men synes det er viktigere at omkamper unngås og gjennomføringsevnen øker. Er litt lei av samarbeids- og mindretallsregjeringer som mangler retning og handlekraft. Enig med personen i et tidligere innlegg om at offentlig sektor må slankes. Men når selv H og FRP i regjering sørger for at den vokser, og attpåtil bruker konsulenter som aldri før blir jeg litt rådvill.
  3. Fant denne linken som forklarer det på en enkel og opplysende måte: https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/skole/8-10.trinn-ungdom/andre-verdenskrig/hva-er-en-historisk-kilde Nei vil heller si det er en primærkilde. Ved å studere hva lovverket sa i den gitte tidsperioden, kan det bidra inn i "puslespillet" for å forklare hvordan gruppene ble behandlet. På den andre siden er historien full av eksempler på lover som ikke har blitt håndhevet, såkalte sovende lover. Et artig eksempel på dette er Eidsberg kommune, som fortsatt den dag i dag har forbud mot å spille fotball i parker eller på stranden 😄 Og det er her beretningene kommer inn i bildet. For å skaffe deg et innblikk i hvordan lovverket ble praktisert og oppfattet i samfunnet er det nødvendig å studere fortellingene fra de som levde på den tiden. Det er dette som kalles førstehåndsberetninger. Disse fortellingene kan for eksempel være dagbøker eller brev fra folk som opplevde forskjellsbehandlingen på nært hold. Her er det viktig å være kildekritisk. Det kan være store forskjeller mellom de som ble behandlet bra og de som ble behandlet dårlig. Gullet ligger i å finne ut av hvem som forteller historien, og hvilken motivasjon de kan ha for å gjøre det på den måten. Men ofte kan det være vanskelig å finne førstehåndsberetninger tilbake i tid. For eksempel kan det være vanskelig å finne dagbøker og brev fra gruppene lavest i samfunnet, da svært få av dem kunne lese og skrive. Da må vi ty til andre kilder som kan fortelle om hvordan forholdene var. Kanskje var det noen som ble fortalt hva de svakeste opplevde og skrev det ned basert på det de hadde hørt? Dette kalles andrehåndsberetninger. For å oppsummere: Primærkilde: Faktiske kilder fra perioden som lover, aviser, bilder osv. Sekundærkilde: En kilde utarbeidet ved å studere primærkildene. Lærebøker og historiebøker er eksempler på sekundærkilder. Førstehåndsberetning: Fortelling fra en person som har vært tilstede i hendelsen eller perioden. Andrehåndsberetning: Fortelling fra en person som ikke har vært tilstede, men gjenforteller basert på det han har hørt fra andre som var tilstede. Levning: Et stykke fysisk bevis fra fortiden som har overlevd frem til idag. En levning kan også være en primærkilde, men inneholde ekstra spor som kan si noe mer enn bare informasjonen i kilden.
  4. Norsk sikkerhetspolitikk (kombinasjonen av forsvars- og utenrikspolitikk) var før 2. verdenskrig fokusert på nøytralitet (Forsvaret ble på 1930-tallet ikke kalt for Forsvaret, men Nøytralitetsvernet for eksempel), men med en dreining mot Storbritannia som var ansett som en stormakt på denne tiden. Utad fremstilte Norge seg som alliansefri, men støttet Storbritannia gjennom hemmelige avtaler (se Tonnasjeavtalen, den britiske implisitte garanti) og andre hendelser (Altmark-affæren). 2. verdenskrig, med Tysklands invasjon av Norge viste at forestillingen om at Norge lå langt nord og vekk fra konfliktene på kontinentet (i Europa) var helt feil. Nøytralitetspolitikken hadde med andre ord feilet. Etter 2 verdenskrig ble det derfor sterkere press innad i Norge om å inngå allianser for å beskytte seg selv. Spesielt perioden 1946 frem til NATO-traktaten ble signert 1949 er interessant, fordi det i denne perioden ikke var gitt hvilken alliansepolitikk Norge ville velge (Binde seg til Storbritannia, Skandinavisk allianse eller USA som nå fremstod som den nye stormakten). Spesielt statsminister Einar Gerhardsen og Arbeiderpartiet skal visstnok hatt vansker med å bestemme seg her. Et viktig vendepunkt var Sovjetunionens invasjon av Tsjekkoslovakia i 1948, som for alvor skal ha økt frykten for at det samme kunne skje med Norge (synet på kommunisme var ganske annerledes på denne tiden). Det sies her at denne hendelsen skal ha fått Gerhardsen og dermed AP til å snu i alliansespørsmålet. På denne tiden hadde tankene om NATO allerede begynt å få feste, og Norge så det som å slå to fluer i en smekk å melde seg inn i en allianse hvor Storbritannia og USA inngikk. Tyngdepunktet flyttet seg midlertidig til USA, da de ble ansett som avgjørende mot en voksende trussel fra øst (Sovjet) Konklusjon. Norges medlemsskap i NATO representerte et brudd i norsk sikkerhetspolitikk hvis du sammenligner den med politikken ført før 2. verdenskrig. Denne nettsiden oppsummerer det også godt: https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/1814-NATO-medlemskap-og-blokkpolitikk.html
  5. Dette var en E3 ja. Flyene er eid av NATO, og har en fremskutt base på Ørland (kalles for Forward Operating Location fordi Norge ikke tillater utenlandske baser på norsk jord) Flyr jevnlig over norge og legger seg i orbit (flyr i en sirkel) rundt 29000 fot.
  6. Tidligere Forsvarssjef Sverre Diesen har skrevet et veldig interessant notat om akkurat dette (24 sider langt, men vel verdt lesning). En viktig forutsetning for å vurdere den militære trusselen mot Norge ligger i å sette seg inn i Russisk tankegang; Hvorfor skal de angripe Norge? Hva tjener de på å gjøre det? På hvilken måte kan det gjøres slik at de oppnår det vi ønsker? Diesen viser to to sannsynlige situasjoner hvor et angrep vil være sannsynlig. Den første: Begrenset angrep som er for stort for Norge, men for liten for NATO Som nevnt over her er Forsvaret i Norge dimensjonert for å holde stand til forsterkninger fra NATO kommer. Dersom jeg var Russland ville jeg derfor forsøke det Diesen kaller et "begrenset angrep" som ikke utløser forsterkninger fra NATO i det hele tatt, slik at Norge står alene. Den andre: Strategisk overfall som et resultat av en større konflikt mellom Russland og Vesten I dette scenarioet vil alliert forsterkning til Norge være uvesentlig for Russlands handlemåte fordi konflikten allerede dreier seg som noe langt større og viktigere, nemlig å forsvare moderlandet mot større og sterkere fiender (host host USA). For å oppnå dette er Russland avhengig av å skape dybde ved å skyve forsvaret sitt lenger ut: Den mest sannsynlige av disse to er nok begrenset angrep, fordi det koster minst i både penger, liv og utstyr i forhold til forventet gevinst. Men mest sannsynlig av alt er nok at Russland ikke er interessert i å angripe Norge, da de for det første ikke har noen grunn til å gjøre det per idag (ingen etniske russere å beskytte), og for det andre har mer enn nok annet å drive på med (Ukraina, Krim, Syria, Armenia-Azerbadjan osv) Kris85 sine betraktninger om Svalbard er dog veldig interessante. Mon tro hva Russland kunne funnet på der dersom det drar seg til?
×
×
  • Create New...