risotto77

Jeg har allerede forklart hvorfor du ikke kan sammenligne kommersiell kultur med diverse offentlige institusjoner, men kan gjerne ta fler av de du nevner. Millitæret og politi regner jeg med at er en selvsagt offentlig oppgave (pga av uavhengighet til menigmann). Støtten til idrett yter man i stor grad fordi:

 

1. Det er positivt for samfunnet at unge trener.

 

2. Staten fungerer som investor for store idrettsarangemanger i sammarbeid med andre, fordi det er vanskelig å få dekket alt i en liten stat som Norge.

 

Det andre er stort sett subsidier for å skape arbeidsplasser og for å opprettholde det noen har definert som Norsk finkultur (som jeg går utifra at de fleste er uintresert i i denne sammenhengen). Lite av dette går med på å lage gratis kultur, men heller for å gjøre det mulig for nordmenn å lage kultur i det heletatt siden det er vanskelig å skaffe tilstrekling med penger i Norge, og fordi norske filmer ofte er for språklig smale til å apelere til et internasjonalt publikum.

 

Alle disse formålene har en vesensforskjell fra det å frata utenlandske artister opphavsrettighetene fordi du har lyst til å fråtse i kommersiell kultur på andres regning.

Det er positivt for samfunnet at alle får ubegrenset tilgang til digitalisert kultur. Det er positivt for kunstnere at de får betalt for arbeidet sitt.

Jeg er ikke enig med deg i at "finkultur" er uinteressant i denne sammenhengen. Det er kunstnere som har problemer med dagens kommiersielle distribusjon av kunst. Jeg tror uavhengige kunstnere vil få et løft med ordningen skissert her.

Det er ikke snakk om å legge regningen til andre, men å betale over skatteseddelen.

Som nevnt tusen ganger før i tråden, Selv om kopiering i seg selv er gratis, så er det å lage f.eks. et dataprogram er veldig veldig dyr investering, og du kan dermed ikke bruke denne tankegangen. Investorer til å utvilke særlig film, spill og programvare må kunne få igjen investeringene sine. Derfor er ikke dette noen kunstig politisk bedrensning ....

Jo det er en kunstig begrensing fordi den er rent politisk. Det er ikke en naturlig materiell knapphet. Videre så går jo forslaget i denne tråden nettopp på at de som lager gode digitale produkter skal ha igjen for investeringene.

Dere må finne ut hva investeringskostnader er!

Dette er nettopp et system for å sikre investeringer. Så er det spørsmål om hvor mye som skal legges i potten.

Er man student, eller fattig for den saks skyld, så må man prioritere hva man har råd til. Man spiser ikke biff til middag hver dag hvis man lever på et studielån. Verre er det ikke.

Sammenligningen er ikke realistisk. Så langt har vi ikke teknologi til å kopiere biff til alle som ønsker nærmest kostnadsfritt. Men det er tilfellet med binære dataprodukter. Det koster ingen ting å kopiere en datafil. For studenter og fattige generelt er det helt klart at begrensinger på kopiering er politisk kunstige. Tipper nær 100% av studentene kopierer ulovlig, hvilket kanskje er uheldig for lovverkets anseelse.

Og kan du svare meg på om du synes det vil være rettferdig at personer som ikke er msuikkinteresserte skal måtte være med å betale for ditt underholdningsbehov? Jeg må innrømme at det er det mest tåpelige forslaget jeg noen gang har hørt. Et forslag i ekte kommunistånd, en ideologi som fratar meg friheten som menneske.

Nå er spørsmålet rettet til meg men svaarer likevel.

Det er slik i dette landet at staten tar, og staten gir. Alle partier er enige om at denne virksomheten styrker landet. Vi vil alle være uenige i en del prioriteringer som gjøres, men nesten alle er enige i mange av prioriteringene. Det er bred enighet om at militære, politi, helse, utdanning skal være offentlig finansiert. Det er også bred enighet at det offentlige skal støtte opp om idrett, aviser, musikk, film, spill, og annen kultur. Forslaget er sånn sett ikke kontroversielt, men helt i tråd med gjeldende politikk. Biblioteker er ikke en ny tanke. Om dette er kommunistisk eller ikke er ikke viktig, bare det blir bra for alle.

Hadde jeg vært en artist hadde jeg da lastett opp sammlinger med de mest populære artistenne for så og stappa låta mi inni med dem. På den måten ville jeg tjent mye mer siden de faktisk laster ned låta mi like mange ganger som de andre sangenne når de laster ned den samlingen. Låta mi kan til og med være en dritt låt satt sammen på 2 timer, og jeg vil tjene fett på den. Og om jeg i tilegg hadde latt den være en time lang hadde jeg tjent fett.

En kan vel ikke selge produkt som ikke er ens eget. Sånn jeg leser forslaget er det heller en omlegging av økonomien slik at alle får fri tilgang til alt. Artistene, eller selskap bak artistene, får mulighet til betydelige statlige inntekter pluss et betydelig større publikum. Det skal handle om betaling for eget arbeide, ikke betaling for andres arbeide.

Første virkelige problemet jeg ser er verdivurdering av kvalitet i forhold til antall nedlastinger. Antall nedlastinger sier lite i seg selv om verdien som overføres. Som eksempel kan en si at 100 nedlastede spillefilmer nok har større verdi enn 100 nedlastede stykker populærmusikk.

Det er et godt poeng! Hva om det vektes i forhold til antall sekunder lyd, antall sekunder video, antall bilder for stillbilder/malerier/o.l. og antall ord for bøker/annen tekst?

Jeg tror det blir bra.

Kanskje en tanke å kontakte politiske partier som er engasjerte i spørsmålet. Kanskje SV og Venstre?

Forslaget til trådstarter er supert og jeg støtter.

Men det bør jobbes en god del med foredelingsmekanikken.

Første virkelige problemet jeg ser er verdivurdering av kvalitet i forhold til antall nedlastinger. Antall nedlastinger sier lite i seg selv om verdien som overføres. Som eksempel kan en si at 100 nedlastede spillefilmer nok har større verdi enn 100 nedlastede stykker populærmusikk. Jeg tenker da verdi både i form av arbeid bak verkene og opplevd verdi for publikum. Verdivurdering kan som jeg ser det heller ikke måles kvanta bits. Det kan være mye verdi komprimert i lite data og omvendt. Slike spørsmål bør utredes så finner en nok gode løsninger.

Jeg anbefaler at du bruker den første installeren du henviste til

Men blir det der like bra? Har på følelsen at Windows kan være mindre bra pga filsystemet ntfs. Tregt og hang til fragmentering. Er det ikke bedre med filsystem mer dedikert til Linux. F eks ext4?

det å i langt større grad lage GUI (applikasjonslag) som er skreddersydd bruksmønstre er en meget interessant tanke. Viser også Linux sin store fleksibilitet når det gjelder GUI, og muligheten til å skreddersy disse.

Amen

Supert. Liker at Moblin er basert på X og gtk og clutter. I så måte mer normal/kompatibel linux i forhold til Android. Mange vil sikkert like slike sosiale nettfunksjoner samt oppstart på rundt fem sekunder.

Nå vil det vel lanseres en rekke minibærbare med ARM i løpet av året. At Windows 7 ikke portes til ARM betyr at alle disse maskinene blir solgt med Android eller andre linux-systemer.

Tror ARM på minibærbare blir bra :-)

Hei Ankh

- Fordelen med linux i forhold til win?

Du ser etter svaret ut fra brukerperspektiv. Det er greit nok, men det kan vansklig bli andre enn subjektive svar. For meg, eksempelvis, dekker Linux/friprog fler behov enn windows, er mer fleksibelt, er penere, er enklere. Du eller andre kan komme til andre svar.

Men fordelen til linux i forhold til windows er først og fremst potensialet som ligger i fri utvikling. Tygg litt på den påstanden...

For linux er ikke bundet av et enkelt selskap, deres design-team, deres forretnings-strategi, eller rådige midler. Linux er fritt for alle å videreutvikle, og fritt for alle å tilpasse sitt bruk, eller tilpasse sin forretning. Linux er evolusjon i mangfoldig utfoldelse, der windows er tregt ensrettet byråkrati. Det er hundrevis, kanskje tusenvis, av forskjellige selskaper som utvikler linux i forskjellige retninger til forskjellige bruk og målgrupper. Fra servere og superkomputere, til telefoner og minibærbare ( sjekk Googles Android Linux og Intels Moblin Linux). Åpenheten, friheten, fleksibiliteten, variasjonen, ja fragmenteringen - Det er styrken til Linux/friprog.

Likte vekten på S1024, 900g. Nærværet av Windows, fraværet av Debian/Ubuntu, ikke SSD, høy pris, er gode grunner til at jeg aldri vil kjøpe det her.

Litt spennende. Men

Tror egentlig ikke dette her har så mye å si. Det er vel bare snakk om en grense for prisen til win7. Så folk får vel fortsatt kjøpe win7 maskiner med 12 tommer, men vil nok koste en god del mer en samme maskin med Ubuntu eller lignende.

Microsoft presses til å gi ut win7 billig på nettbøker, og særlig de billigste nettbøker i klassen 2000-3000. Ikke for å tjene penger, men for å holde folk unna Linux.

Win7 er uansett noe skrap jeg aldri vil betale for.

Da jeg tok mine første skritt mot Linux, mot slutten av forrige årtusen. Prøvde jeg et et lignende linux system som installerte seg på fat32 partisjonen til Windows 98. Husker desverre ikke hvilken distro det var. Uansett synes jeg det var greit å slippe å styre med partisjonering, siden jeg ikke hadde mye erfaring med det. Jeg fikk fort tips om at jeg nok ville få et bedre system dersom jeg for ekte filsystem for Linux, som jo var sant. Men var ihvertfall en god demo for Linux. Jeg synes det er greit at folk får får vite om slik teknologi. Selv om prinsippet ikke er en nyhet så er jo akkkurat denne (Presto) teknologien en nyhet.

Som daglig bruker av Windows og Linux i jobbsammenheng kan jeg trygt påstå at det eneste Linux mangler faktisk er spill.

Personlig finner jeg mange gode spill til Linux. Har en Xbox, men den blir knapt brukt. Leker meg med gode strategispill, f eks Spring/freeciv/globulation, diverse fps, og spiller med guttungen bilspill som TORCS og Supertuxkart. Spiller også noe klassiske spill som sjakk og poker. Er ikke mange windows-titler jeg savner til Linux, men noen.

For de som bastant mener det ikke finnes virus til Linux:

 

..................

Vel. Det finnes "virus-forsøk" til Linux. Det vil si virus som kunne vært en trussel dersom linux-brukere gjorde en innsats for å senke sikkerheten og gjorde sine systemer sårbare. F eks ved å kjøre admin-konto mot internett og trykke "chmod +x virus.bin". Men enda er det vel bare snakk om potensielle virus. Altså i praksis uten spredning. Jeg har brukt Linux i 10 år uten AV og uten eneste infeksjon. Driver fildeling og besøker snuskete nettsider uten hemninger. En win-maskin med mitt bruk hadde neppe holdt mange timer , med AV-program neppe mange måneder. Her snakker jeg av erfaring med windows med AV -> masse styr, tapte data, reinstallasjoner pga virus. Opplys meg gjerne dersom det er eksempler på linux-virus med betydelig spredning.

Nå er det estimert minst 30 millioner brukere av GNU/Linux og en skulle anta at en del har gjort gode forsøk på å ramme plattformen. Om ikke annet bare for å bevise at en kan lage virus som funker for Linux. I tilfelle Windows, som rett nok har fler brukere, er det tusenvis av fungerende virus, med høy grad av spredning. For meg tyder det her på at det er fundamentale forskjeller i sikkerhet i selve os og program-distribusjon, ikke bare brukermasse.

Ellers i forhold til sikkerhet er det jo forskjell på lukket og åpne programmer. Får du en binærfil kan du ikke være sikker på akkurat hva den gjør, med mindre du kan sjekke ut programkoden selv. Dette gir fri programvare mer tillit. Det gjør dessuten at alle kan finne/tette/utnytte eventuelle sikkerhetshull. Så langt ser det ut til at fri programvare gir mer rom for tetting av hull enn utnytting.

Er litt på jakt etter en slik liten bærbar. Det er jammen ikke så lett å bestemme seg når det er mange alternativer og en del ønsker fra min side.

Vil jo ha en som starter raskt, er rask/god/stabil i bruk, har en god 10-11 tommer skjerm, har noe intern lagringsmuligheter (16GB eller mer), god tid med batteri, norsk tastatur, skjermkort med god 3d-støtte, helst gnu os.

Så en artikkel av en Samsung NC10 som starter på ca fem sekunder. Denne har 32GB SSD og kjører Moblin operativsystem. Virker jo veldig bra. Men i Norge får man, så langt jeg vet, bare denne maskinen med vanlig magnetisk disk og W-XP. XP er jo skrot, og særdeles upassende på en nettbok.

http://www.phoronix.com/scan.php?page=arti...lin_2&num=1

Noen som har tips. Eller bør man vente på bedre tider?

Tenker det kommer mer fra Kina i denne klassen også. Jisus, med 1 GHz, 64-Bit Loongson 2F, er å få kjøpt for 299 euro. Disse prossessorene buruker vist bittelite strøm

Som emnet forteller så får jeg ikke farger fra bærbare ut til tv'en.

Jeg har koblet en kabel svideo til scart-inngang på tv'en. Er litt usikker om svideo er riktig å bruke fordi nettsiden til ATI sier ikke noe om svideo, men nevner noe om DVO port. Men min svideo plugg passet altså inn i maskinen, men jeg får kun bilde i sort/hvitt.

link til ati xpress 200m

Trenger jeg en DVO til scart kabel?

Er det noe annet galt?

Takk for svar

Maskinen er en HP Pavilion ze2000