Gå til innhold

Lyngfisk

Medlemmer
  • Innlegg

    304
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Lyngfisk

  1. Lyngfisk: Det vil tiden vise. Har per i dag levert inn alt mitt utstyr unntatt én uniform til gamlebasen, og den siste må jeg sende i posten når jeg kommer fram. Forrige gang jeg byttet, ble jeg overført fra hæren til sjøforsvaret. Nå er LDK-NN en fellesbase, men så vidt jeg vet er det luftforsvaret som forsyner de med menige, vanligvis.

    srbz vet sannsynligvis.

    Blir du innkalt til HV etter dimmisjon har du vært i alle forsvarsgrenene altså. Ikke mange som klarer det. :p

  2. Timetallet på R1 er 140 årstimer. Leser du i 20 dager må du bruke 7 timer per dag. Siden du sikkert er dobbelt så effektiv hjemme som på skolen, så trenger du sikkert bare å bruke halvparten av den tiden. Jeg tror det skal gå bra jeg.

     

    Ting du kan se spesielt på er differensiallikninger, polynomdivisjon og delbrøkoppspalting. Det er pensum i R1, men ikke pensum i 2MX.

  3. Det er bare å sende en mail til ansvarlig for eksamen, så får du nok svar på hva som kreves.

    Jeg spurte dette

     

    På eksamen var oppg. 4 om Taylorrekker. I løsningsforslaget ble det brukt induksjon for

    å vise løsningen. Vil vi få trekk hvis vi ikke har brukt induksjon (eller noen andre

    tradisjonelle bevismetoder)?

     

    og fikk dette til svar

     

    Det er mange måter å løse oppgaven på, både med og uten induksjon. To er gitt i

    løsningsforslaget.

     

    Vi vurderer hver besvarelse for seg, og et av hovedkriteriene er det som står før

    oppgavene, om at det du gjør skal begrunnes. En ubegrunnet påstand vil derfor vurderes

    annerledes en en mer eller mindre begrunnet påstand.

     

    Man bør nok ha bevist det en del heftigere enn det de fleste av oss har gjort. :no:

  4. Godt å høre, for læreren min på ungdomsskolen mener at jeg ikke skal begynne på et nytt pensum og vanskeligere matte enn det vi har på ungdomsskolen.

    Det er ikke bra å ligge foran pensum ifølge den sosialistiske modell vi fører her i landet. Læreren din har rett. Du bør prøve å gjøre det akkurat like bra som gjennomsnittseleven i klassen din.

  5. Det gratis helsetilbud-greiene er kun kjønnsykdomstest o.l.

    Du må nok belage deg på å gå til fastlegen, evt legevakta.

    Var nok det jeg tenkte meg. Jaja.

    Beklager virkelig at jeg okkuperer NTNU-tråden med mine ikke-NTNU-relaterte spørsmål. Jeg velger uansett å tro at folk her ikke har noe i mot å besvare spørsmål som går utenom trådens opprinnelige tema.

     

    Når det gjelder fastlege, stod det på NAV at det kunne ta inntil en måned før jeg som pasient ble registrert hos den nye fastlegen. Da er det bare å belage seg på legevakta? Legevakta kan i så fall skaffe meg "alibi" for eksamen, hvis det skulle vise seg at jeg ikke har anledning til å møte på eksamen, grunnet dette sykdomsutbruddet?

    Jeg hadde samme problemet for et par måneder siden. Legevakta i Trondheim tar bare akutte henvendelser, så du må innom en privatklinikk. Jeg fikk et visittkort når jeg var innom legevakta, men jeg husker ikke lenger hva klinikken heter.

     

    Edit: Til dere andre vil jeg anbefale å sjekke NAV sine sider om hvem dere har til fastlege. Hvis det ikke er en i Trondheim, så skift til en som praktiserer her. Da slipper du det problemet her.

  6. Du må huske på at ingeniørstudiene har mye teori. Det blir en del matte og fysikk, for å si det slik. Husk også at en byggingeniør ikke gjør det fysiske arbeidet på en byggeplass. Det er det håndverkerne som gjør.

     

    Siden du ikke virker så motivert for teorifag, så anbefaler jeg deg å gå yrkesfag i første omgang. Du bør også se på matematikk og fysikk for andre- og tredjeklasse (ta de som privatist for eksempel), mens du utdanner deg. Dersom matten og fysikken interesserer deg, så er det bare å ta påbygg senere. Dersom disse fagene virker pyton så har du ihvertfall en utdanning i baklomma.

     

    Når det gjelder videre utdanning, så er det mange muligheter. Etter en treårig ingeniørutdannelse, har du det som kalles for bachelorgrad. Tar du to år til, f.eks. på NTNU, får du en mastergrad, og kan kalle deg sivilingeniør. Du kan også studere tre år til etter det igjen for å få en Ph.D. (doktorgrad) i faget.

  7. Det første du må gjøre er å lese Søkerhåndboka. Der står svaret på en del av spørsmålene dine.

     

    Når det gjelder påbygging, så kan du ikke ta det etter å ha gått allmennfag/studiespesialisering, uten videre. Det er kun for folk som har gått yrkesfag. Det du derimot kan gjøre er å ta opp fag du vil forbedre som privatist (tar kun eksamen). Jeg antar at det var det søsteren din gjorde. Når du forbedrer karakterene dine vil du riktignok havne i en annen kvote (ordinærkvoten) når du søker. Det står det mer om i Søkerhåndboka som jeg lenket til over.

  8. Det skal stå hvilken eksamensform som brukes på Privatistweb. Hvis du klikker på faget kommer det opp info som kan være interessant for deg. Dersom du ikke har meldt deg opp på Privatistweb, men på gamlemåten, så tror jeg det står eksamenstype på informasjonsskrivet du får av privatistkontoret.

     

    I de fleste av disse fagene får du en skriftlig eksamen, bortsett fra samfunnslære. Du kan også bli trukket opp i muntlig i flere av fagene også, i tillegg til skriftlig eksamen.

  9. R2 er nesten tilsvarende 3MX. 3MX er et fag fra reform 94, mens R2 er et fag i den nye reformen som heter Kunnskapsløftet. Læreplanen i 3MX og R2 er litt forskjellig, men det går for å være det samme. Studier som fram til nå krevde 3MX, vil kreve R2 istedenfor.

     

    Det er også den vanskeligste matematikken på vgs.

  10. 1. Du trenger ikke realfagsmatte, så P-matten går nok greit.

     

    2. Det kommer an på. For å komme inn trenger du en viss poengsum (hvordan du regner ut poengsummer kan du lese på Samordna Opptak). Dersom du har gode karakterer, kan karakterpoengene være nok for å komme inn. Dersom du ikke har fullt så gode karakterer må du derimot ha hjelp fra eventuelle realfagspoeng osv.

     

    3. Du kan lese om kvoter osv her. Når du kommer rett ut fra vgs. søker du i begge kvotene.

  11. Takk for lenkene!

    Men bare tenkte på en ting. Ta f. eks. om jeg studerer informatikk! 3 eller 5 år. Hvis man plutselig.. åhh... nå vil jeg studere medisin! Er det BARE VGS karakterene mine som teller for å komme inn på det studiet da? Selv etter man har studert til bachlor eller master?

    Takk!

    Nei. Det er to grupper med søkere: de som søker i ordinærkvoten og de som søker i primærkvoten og ordinærkvoten. Når du kommer rett ut fra vgs. søker du hovedsakelig i primærkvoten (som er satt av til halvparten av søkerne i et opptak). De søker kun med karakterpoeng og realfags-/fordypningspoeng (fordypningspoengene forsvinner riktignok).

     

    Etter man har fylt 21 havner man i ordinærkvoten. Her kan man også ta med alderspoeng, tilleggspoeng osv. Poenggrensene i ordinærkvota og primærkvota er riktignok forskjellig - ordinærkvoten har nesten alltid en høyere poenggrense.

     

    Dette var veldig overfladisk skrevet, så jeg anbefaler deg å ta en titt på Samordna Opptak sine websider.

  12. Liker ikke binde meg opp til noe som helst, derfor jeg ikke har kontrakt. Nevn noen positive sider ved det? Kan ikke se det.

    Vel, da har du jo svært få rettigheter også.

    Dessuten er det et brudd på Arbeidsmiljøloven av arbeidsgiveren din og ikke gi deg en arbeidskontrakt.

     

    Edit: Du er selvsagt beskyttet av Arbeidsmiljøloven uten arbeidsavtale, men det er jo begrenset hva du kan bevise i en eventuell konflikt, uten en avtale.

×
×
  • Opprett ny...