Lyngfisk

Det skrives eskadron;) en skvadron er noe de har i luftforsvaret.

Det finnes faktisk skvadroner i hær og sjø også. En eskadre er f.eks. delt opp i flere skvadroner. Usikker på om sjøforsvaret bruker navnet skvadron dog. I hæren har man D-skvadron, CSS-skvadron osv. Er vel luftige avdelinger som har skvadron i avdelingsnavnet.

Hvordan kan MANGEL på ingeniører bidra til å holde lønningene NEDE ? Dette strider vel veldig med "tilbud og etterspørsel"-prinsippet.

Du har misforstått. Jo flere ingeniører man har tilgjengelig, jo lavere lønn trenger man tilby dem. Derfor er det gunstig for næringslivet at flere tar ingeniørutdanning (ved å rope 'ingeniørmangel' for eksempel) slik at de slipper å sloss om de ferdigutdannede.

Ja, du kommer inn.

Nei, du får ikke poeng for å ha fagbrev.

På Gløshaugen benyttes;

 

HP 30s:

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

 

Citizen SR-270 X:

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

 

Jeg har ikke prøvd sistnevnte, da jeg klarer meg fint med HP 30s (Citizen er ny).

Betyr det at jeg må kjøpe en ny kalkulator? Jeg har egentlig ikke noe problem med å ikke bruke de grafiske funksjonene, men jeg liker å ha en stor skjerm og det er casio jeg er kjent med. For det andre er det en del nyttige funksjoner på den, f.eks. innenfor hypotesetesting, matriseregning, korte ned operasjoner hvis jeg driver med set, eller rekker. For det andre er jeg lite interesert i å bruke penger på en dårligere kalkulator.

 

Hvordan i det hele tatt skal jeg kunne gjøre statistikk på en slik kalkulator? Synes heller de kan ha to deler. En med kalkulator og en uten. Ikke gå halveis.

Man lærer ikke matte av å taste tall inn på kalkulatorer. Citizen-kalkulatoren kan det meste som en vanlig grafisk kalkulator kan, bortsett fra å tegne grafer og diverse funksjoner man kan ta på papir uansett.

Nei, du har rett til 5 års skolegang.

Du har da

49,2 (karakterpoeng) + 2 (realfagspoeng) +6 (alderspoeng) = 57,2 (konkurransepoeng). Det bør holde det, med tanke på at poenggrensene kommer til å synke en del i år.

Du kan ta samtlige fag på videregående tror jeg. I hvertfall alle realfagene.

Hvis du skal ta fag etter vgs, det vil si som privatist, så koster det rundt 350,- per fag (så lenge du ikke har hatt faget tidligere). Du kan melde deg opp i januar og august. Du går deretter opp til eksamen i desember eller mai. Du leser til fagene selv, og det er kun eksamenskarakteren som teller.

Det er mulig å komme inn på flere kurs samtidig. Jeg er ikke sikker på hvordan riktignok, men jeg tror det skjer utenom SO. Når man først har kommet inn på et lærested kan man ta emner som ikke er i studieplanen også. Jeg som går siv.ing ved NTNU kan f.eks. ta samfunnsøkonomiske emner ved å melde meg opp til disse emnene på Studweb. Så lenge emnene er åpne (dvs. ikke adgangsbegrenset) og så lenge eksamene ikke kræsjer, så går det helt fint.

Det er bare å melde seg opp til eksamene (først må man nok komme inn på nevne kurs). Hvis man har obligatorisk undervisning har man selvsagt en case, men ellers er det bare å lese selv.

Problemet med bachelorer i språk er at man lærer mindre på tre år ved et universitetet, enn man ville gjort hvis man bodde ett år i landet språket snakkes i. Hvis du virkelig vil lære språket godt bør du flytte til Kina.

Hæren har også brannfolk. I min leir var det bare å møte opp hos servicetroppen i slutten av rekrutten, så var det mulig å bli brannmann. Var ikke stor pågang på disse stillingene heller, så de som ville ble det.

Jeg vet ikke hvordan branntjenesten i luft er, men i hæren fungerer man som normal brannmann, som også passer på de sivilie områdene rundt.

Tar du to emner får du ett poeng. Tar du tre-fire emner (60 studiepoeng) får du 2 poeng.

Du kan søke på 10 stk. på SO.

Noen emner er lagd slik at svake studenter skal falle av. Vet ikke hvor normalt dette er ved NTNU dog. Ellers finner man karakterstatistikker her.

Husk at A-levels ikke er karakteren 6, men en fordypning i nevne emne. Husk også at Cambridge er et av de beste, om ikke det beste, universitetene i hele verden. Det krever en god del å komme inn. Du må regne med å bli intervjuet, samt at du må skaffe deg anbefalinger fra lærerene dine.

Ved NTNU følger man forelesninger, ikke klasseromsundervisning. Eventuell klasseromsundervisning skjer ikke før man er minst 2/3 ut i studiet i så fall.

Er det skole hverdag?

Nei.

Hvordan foregår undervisningen?

Forelesninger og øvinger.

Hvor lang er en skoledag?

Så lang du vil at den skal være selv. Når du kommer og går er opp til deg, men man bør jobbe minst 50 timer i uka.

Når starter skoledagen?

Se over.

Hvor lang er en økt?

Forelesninger er 2*45 minutter.

Vanskelig stoff?

Det kan være vanskelig til tider.

Møteplikt?

Nei, bare på labber.

Mange innleveringer?

Ja.

Er det en lærer som står å snakker hele tiden, eller gjør man mye oppgaver alene/i grupper?

På forelesninger er det en foreleser som står å snakker gjennom hele økta. Oppgaver gjør man alene utenom forelesninger. Man kan danne grupper selv, men det er ingen som danner de for deg.

Er det noe praktisk arbeid på skolen?

Litt.

Praksis i bedrift?

Du må ha minst 12 ukers praksis i løpet av studiet, men det må du skaffe selv. For eksempel sommerjobb i bedrift.

Mange prøver i uka/mnd?

Man går kun opp til eksamen. Noen emner (fag) har også midtsemesterprøve.

Og alt jeg skrev over er NTNU-spesifikt. Jeg vet ikke hvordan man gjør det andre steder.

Man trenger egentlig ikke 1MX eller 1MY i det hele tatt for å ta 2MX, men det er vanlig å ta 1MX først. 1MY fungerer helt greit det også selvfølgelig.

På allmenn påbygg har man 1X eller 1Y som obligatorisk fag. Dersom skolen tilbyr det kan man også ta 2MX og 3MX i tillegg.

Men jeg tviler på at noen skoler underviser i R94-fag til høsten, så du må nok ta fagene fra Kunnskapsløftet.

Nei, ikke med mindre du har barn eller er gift.

jeg vil anbefale deg og ta påbygging. GS er veien vidre til alt av studier!

Alle dører står åpne. (hvis du har greie karakter)

 

Stå på, fullfør med 0 fravær i vg3 og med godt snitt så skal du se du kan velge bra mye.

 

Ok, jeg har faktisk satt påbygging nå til første valg. Men jeg trenger

å vite en liten ting, som kanskje heller er en litt større ting.

Hvis jeg blir ferdig med påbygging, kan jeg da få alle slags type jobber

som en vanlig allmenn person kan ta? Eller er det forskjellig siden jeg har gått elektro.

 

Og hva slags jobber kan man få? Noen eksempler?

Jeg er helt blank, har sittet her i hele dag å fundert på hva jeg skal jobbe som osv.

 

Takk for alle svar.

Man blir ikke kvalifisert for noen jobber med allmenn eller påbygg. Det er for folk som vil studere videre på høyskoler eller universiteter.

Når det gjelder programmering, så er ikke det noe man trenger formell utdannelse for å drive med. Det er bare å skaffe seg en bok angående emnet og starte å programmere. Dersom du vil ha jobb i noen av de store selskapene bør du nok riktignok ha en grad fra høyskole eller universitet. Du kan også lære om dette på vg3, hvis du ikke har startet med det enda. Da jeg gikk Elektronikk (VK1), drev vi en del på med assembly. Men om du får noen relatert jobb etter skolen er ikke sikkert. Du bør helst drive på med det ved siden av skolen også i så fall.

Hvis man går befalsskole og har ett praksisår, må man fortsatt inn til førstegangstjeneste, eller slipper man det siden man tar utdanning i forsvaret?

Første året av BS blir da førstegangstjenesten.

Kan man velge å være hjemme en dag å lese selv, eller må man møte opp på skolen?

Det kommer helt an på hvor du studerer, men på NTNU er det ikke obligatorisk undervisning for ingeniørstudenter, bortsett fra labber. Man må også levere inn ukentlige øvinger, men de kan du gjøre hjemme.

Nesten alle høyskoler og universiteter har årsstudier. Du finner en liste over alle årsstudiene her.

Det fulgte med en del PIN-koder sammen med selvangivelsen. Du skal bruke dem.