Svinks

Jeg kjøpte den elektriske Stanley Fatmaxen på Obs bygg i vinter, og den er helt grei å skyte fast både lister og panel med. Ikke så innmari tung, velbalansert, man kan jobbe timesvis på et batteri, og når det følger med to batterier kan man jobbe kontinuerlig hele dagen. Kjempefordel å slippe kompressor med støy, slange og ledning.
 
Ulemper med Fatmaxen: Jeg finner ingen andre 18V Fatmax-verktøy som bruker samme  batteri. Clas O har hatt noen driller, men de er gått ut av sortimentet deres, Obs bygg har heller ikke. Mulig dette er en utgående modell? Og mulig at den derfor er god kvalitet i forhold til prisen, konkurrentene koster fort det samme uten batteri inkludert. 
Jeg synes også at den skyter dykkerten litt dypt i myk granpanel selv når den er stilt på den grunneste innstillingen. Og den kan kun skyte 1,6 mm dykkert.
Med kompressor legger man relativt mye av pengene i kompressoren, mens man billigere kan kjøpe flere pistoler, for båe stifter og grovere spiker, eller annet verktøy. Det jeg ofte aller mest savner trykkluft til, er å justere trykket i bildekkene hjemme i stedet for å stå i kø hos bensinstasjoner når alle bytter dekk samtidig, eller når dekklufta er defekt når man kommer på bensinstasjonen.

Jeg ville brukt Hey'di Lettrepp eller Casco Husfix. Pulver som blandes med vann og fyller hi
Uller i gips, mur, tre, spon, hva som helst. Kjøp gjerne med en flaske primer som Hey'di KZ for at det skal sitte godt.

Og veggventilene bør alltid stå åpne, i alle fall litt, kun lukkes helt hvis det er storm og snøen fyker inn gjennom veggene. Du har kanskje en kjøkkenventilator som suger ut luft, og vifte på badet eller ventil med selvtrekk koblet til luftekanal som går over tak? I tillegg suges luft ut gjennom peis/pipe dersom det ikke er lukket spjeld. Tilsammen gir det undertrykk, dersom man ikke får ny luft inn gjennom veggventilene.

Hvor stor er nåværende carport/bod? Over eller under 50 m2? Mønehøyde under fire meter?
Du skal ikke bygge den større eller høyere, bare sette inn en vegg og en vegg med port?
Du er siker på at avstand til grense er en meter, ikke mindre? Det er ingen oppholdsrom i den, boden brukes til lagring av ting?
 
Hvis svaret er ja på spørsmålene over, så ville du etter endringene i reglene fra i sommer kunne bygge ny garasje som oppfyller disse kravene uten å søke. Det virker logisk at du også kan lage garasje som tilfredsstiller disse kravene ved å endre litt på en eksisterende carport. Men de eneste som kan svare på om kommunen din vil ha byggesøknad på dette eller ikke er kommunen din. Stikk gjerne innom kommunens "servicetorg" hvis de har det med bilder og en skisse av det som skal gjøres og spør om de vil ha søknad hvis du er i tvil. Hvis de krever søknad, spør også om hva du skal søke om (fasadeendring?), og hvordan den skal utformes, skjemaer som skal brukes etc.

Er det kjeller (hele gulvet under bakkeplan) eller er det underetasje, sokkeletasje  (skrånende terreng, gulvet er i/over bakkeplani framkant og under i bakkant)? Er det godt drenert, er det fuktig og rått?
 
Jeg har bodd i undertasje der det var fuktig uansett hvor mye jeg luftet, og det tok tre dager å få tørr klesvasken. Og andre der det var tørt og god nok luft med bare noen veggventiler åpne + å la vifta på kjøkken og på bad gå ved behov, og klesvasken ble tørr over natta.
 
I det første tilfelle mugnet veggene bak bokhyllene, det så jeg ikke før jeg flyttet ut, og jeg skjønte at jeg burde aldri bodd der. Jeg flyttet fordi ny eier ville totalrenovere leiligheten, inkludert å grave ny drenering utenfor. Det var nødvendig. Og at det kom sopp og mugg på veggene skyltes feil  på huset, eiers ansvar, ikke noe jeg kunne lastes for.
 
Råd til trådstarter:
- La ventiler stå åpne alltid, det skal være myggnetting i dem som holder ute både krypende og flygende smådyr. Hvis du ikke har ventiler eller ikke vil bruke dem: Luft  med å åpne vinduene på stor åpning noen minutter morgen og kveld.
- Hvis du mistenker at det er fuktig i leiligheten, så sett ingen møbler helt inntil yttervegg, la det være 10 cm luft i mellom. Og følg med langs veggene om du ser det gro svarte prikker etc. der.
- Sjekk fuktigheten med et hygrometer. Kombinerte termometre og fuktmålere er billig hos Clas O. Hvis måleren viser mellom 30 og 50% relativ fuktighet har du det rimelig greit i leiligheten. Går den noe særlig høyere, så sett på mer varme, og luft mer. Hjelper ikke det, så flytter du før du evt. blir syk av muggsopp.

Du skal aldri plassere noe helt inntil en varmeovn, uansett type. Hva som er sikker avstand vil variere, det kan være helt ned til fem cm foran og ti-femten over, men de skal ha fri luftsirkulasjon rundt seg for å unngå overoppheting. Eller at termostaten skrur dem av selv om det er kaldt eller i rommet. Eldre panelovner, for ikke å snake om stråleovner, trenger mye mer fri luft omkring seg.
 
Det sier seg selv at en ovn med glass er lettere å ødelegge enn en med bare stål, dersom den får et støt. Men glassovnene har vært for kort tid på markedet til å si om de har særlig kortere levetid enn stålovner.
 
Fasitsvaret på hva som er mest effektive elektriske oppvarming, dersom vi ser bort fra gulvvarme og andre ting som er kostbart å installere:
Varmepumpe kommer på klar førsteplass. Luft-luft er billigst og enklest å installere, men skal brukes i mange år før installasjonskostnaden oppveies av besparelsen i pris.
 
Deretter kommer panelovn med termostat med nattsenking.
Så panelovn med termostat men uten nattsenking.
Gamle panelovner uten termostat kan med fordel byttes ut.
 
Forøvrig har også den minste ovnen du linker til elektronisk termostat, i følge Elkjøp. Og den passer til rom på 3-5 m2.
Ja, det kan være lurt å fordele flere små ovner rundt i et rom i stedet for en stor for å få jevn temperatur. Det er også anbefalt at ovnene står under vinduer og ventiler for få god luftsirkulasjon og å unngå "kaldras" (kald luft synker ned mot gulvet).

Nei, men jeg har en gang prøvd å skifte en. Det var ikke lett å finne ut hvordan man skulle åpne den ringeknappen, verken for å bytte pære eller bytte navnelapp bak plasten. Der jeg bor nå har jeg limt navnet utenpå og satser på at lampa over døra gir nok lys til de som vil lese navnet før de ringer på.
 
Men det finnes kanskje en manual  på nettet:
Google. Ja.
http://www.dinside.no/878032/slik-faar-du-eget-navn-paa-ringeknappen
Men direkte lett var det ikke. Og ofte sitter den svarte plasten for godt fast til å trekkes av:
http://www.byggebolig.no/el-installasjon-teknisk-installasjon/ringeklokke-hvordan-demontere-deksel/msg155850

I teorien inneholder begge 5% svart og 2% farge. Det er det tallene 05 og 02 i første leddet står for. Altså er fargen 93% hvit.
 
Av de to prosentene farge er alt sammen gult pigment på den som bare har Y etter bindestreken. Mens Y05R skal bety at de to prosentene hovedsaklig er gult, men med 5% rødt i.
 
Ser du dem hver for seg, vil de færreste se forskjell.Begge ser hvite ut. Men sammenlikner du dem side om side i enkelte lysforhold vil du kunne se forskjellen. Begge fargene er hvite, men kjøkkenfrontene er ørlite "varmere". Mens listene er svakt gule, er kjøkkenfrontene er en smule rødere og kan oppfattes litt mer rosa eller orange.
 
Om du har en bit av en list i S0502-Y, ta den med på IKEA og hold den foran en sånn kjøkkenfront. Ser du forskjell? Gjør det noe? Hvis ja, bestill maling med samme fargekode til listene.