Jump to content

8086

Medlemmer
  • Content Count

    843
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

147 :)

About 8086

  • Birthday 01/01/1983

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

11952 profile views
  1. Det som er misforstått er å tro at dette handler som yrkesspesialisering. Vi skal ikke skape programmere for industrien. Vi skal skape unge voksne som forstår den verden de lever i, og hvordan man kan tilegne seg de verktøyene man trenger for å endre på den. Grunnleggende forståelse for programmering er verdifull kunnskap man kan ta med seg til nesten alle yrker. Det gjør læring av nye verktøy enklere, om du er samfunnsgeograf som jobber med GIS verktøy, arkitekt som skal jobbe med geometrisk modellering eller ønske å automatisk hente ut informasjon fra BIM-modellen dine, eller en økonom som trenger forståelse for hva som skal til for å automatisere deler av jobben. De skal ikke sitte krumbøyd i Visual Studio, men de skal skjønne hvorfor ting skjer og hvordan datamaskiner egentlig fungerer. Det er helt fantastisk å se at tiåringer jeg har undervist i Scratch eller enkel nettsideprogrammering skjønner at det er de som bestemmer hva datamaskinen skal gjøre. De stikker hjem og fortsetter på egen hånd og skaper ting som er langt mer avansert enn det de har lært av meg. Og den kunnskapen er transitiv til andre områder. Folk på digi.no glemmer hvordan verden fungerer utenfor den bobla de med it-kompetanse fungerer. Jeg har sett hvordan interiørarkitekter sitter og skriver ned antall stoler, bord, etc i regneark for så å sitte med KALKULATOR og legge sammen. Da blir det ikke så vanskelig å forstå hvordan man ender opp med feilbestillinger med tiden, men her handler det om helt manglende forståelse for digitale verktøy. Datamaskiner brukes ofte som titusenkroners notatblokker.
  2. Kunne ikke vært mer uenig i konklusjonen, Tor Hansen, men det er fordi du blander sammen vidt forskjellige ting i samme røre, så du skaper en uklar stråmann. Mange av de tingene du slenger ut er jeg enig i, men de har fint lite å gjøre med koding og forståelse av programmering. > På skolen skal en lære essensielle basisfag. Absolutt enig. Men basisfag er ikke et statisk begrep. Jeg har i årevis sett at unge folk sliter med ganske grunnleggende ting som i bunn og grunn henger sammen med en manglende forståelse for hva som skjer i datamaskinen. Om skolen ikke skal gi deg de verktøyene du trenger for å håndtere det samfunnet vi lever, hva er da poenget med skolen? > Å lære koding særskilt samt å på død og liv bruke pc / nettbrett til nesten alt, er å kaste bort tid og gode læringsmuligheter. 100% enig. Jeg har vært superskeptisk til hvordan IT er innført og brukt i skolen helt siden før jeg startet på lektorutdanningen i informatikk, og ble enda mer skeptisk etter jeg hadde praksis med "it" som en grunnleggende ferdighet i matematikkfaget. Helt poengløse øvelser i bruk av regneark som jeg ikke kunne se noe poeng med. Vi skal gi elever grunnleggende forståelse som de kan bygge på: regneark er jo nyttige, men de er et uegnet verktøy for å gi denne forståelsen. Når man først har forstått grunnleggende programmering er regneark et helt banalt konsept som er fantastisk enkelt å jobbe med. Den poengløse skjermbruken i mye av skolen som går ut over fokus og konsentrasjon er grunnen til at jeg selv sender egne unger til Montessoriskolen i steden for den norske skolen. Mindre skjerm er helt fint, men det er en helt annen diskusjon enn om programmering er en ferdighet verdt å kunne. > IKT er ikke noe hokuspokus, men noe det fleste lærer seg på det nivået en faktisk har behov for når tiden er inne. Se, det stemmer selvsagt godt for en ingeniør som koder daglig, men det er en antagelse som ikke stemmer så godt med den erfaringen jeg har fra undervisning. Det stemmer også greit for de IKT-verktøyene som bare er pek og klikk og krever lav forståelse. Jeg har undervist fra barneskole til erfarne sivilarkitekter. Sistnevnte gruppe har selvsagt kjempegod kompetanse på mye av verktøyet sitt, men veldig mange høyt utdannede unge(!) arkitekter sliter med å forstå nye verktøy som krever ekte digital forståelse. Når du istedenfor å bygge modellene dine i et BIM-verktøy skal jobbe med modeller som geometri som kan transformeres til vilkårlige flater som igjen kan transformeres faller mange av. De mangler den grunnleggende forståelsen for basal programmering som kreves selv i visuelle programmeringsverktøy som Grasshopper, og de få som har bittelitt programmeringserfaring har en helt enorm fordel. Man kan også se på helt andre "enkle" verktøy som Word: hvor mange er det i praksis som bruker Word som noe annet enn en WYSIWYG? Det er knapt en vanlig sjel i et kontorlandskap som vet hvordan man strukturerer dokumenter med metainformasjon (overskrift, tittel, etc) som muliggjør automatiske innholdsfortegnelser, etc. Det er helt fantastisk enkelt, men mange skjønner ikke såpass. > Dessverre har vi en rekke lærere og andre i Norge med lite kunnskap om teknologi og IKT som tror at banal IKT og trykking på digitale flater er viktigere enn basiskunnskap og -ferdigheter. Ja, helt enig. Det må vi bli kvitt! Men det er noe annet enn å lære programmering som en ferdighet du kan ta med deg gjennom hele livet. Lærte du programmering i 1970 har du kunnskap som er 100% gyldig den dag i dag. Ikke Fortran, Basic eller COBOL, selvsagt, men forståelsen av hvordan en datamaskin fungerer og hva man kan gjøre med den. Det skaper PRODUSENTER i steden for dumme KONSUMENTER. Vi skal ikke skape en hær programmerere, like lite som vi skaper en hær av matematikere ved å lære matematikk: vi skal gi barn og ungdom de verktøyene de trenger for å forstå et samfunn som i stadig større grad digitaliseres. Det er et demokratisk problem om bare et lite fåtall forstår hvordan dette skjer og med hvilke begrensninger dette kan gjøres.
  3. Det er/kan jo være et biodrivstoff. Alle alkoholer kan vel det?
  4. Vi har hatt Lynet i litt over et år i borettslaget Kirkeveien 90 og jeg er jevnt over lite fornøyd. Mye driftsproblemer og når jeg skriver dette har jeg målt nedlastning til 8Mbps og opplasting til 90Mbps gjennom direkte kabeltilkobling. Da hjelper det ikke mye med all verdens mesh-nettverk: tv-bildene i stua blir jo hakkete ved strømming med denne hastigheten. Varierer fra 2Mbps til 50Mbps på samme halvtime. Samtidig sier statussidene at det ikke er noen driftsproblemer. Google Wifi viser at hastigheten jevnt over når opp i 80-90 Mbps på de fleste dagene, men det er altså noen skikkelige nedturer innimellom. Dette har skjedd før også, og kundeservice er jevnt over veldig treige med å svare. Som regel tar det to dager før jeg får svar på mail. De har telefonstøtte, men jeg har aldri tid før de stenger 2100 uansett.
  5. Det der er bare trolling, Hagen. Hold deg til sak. Jeg liker godt elbiler, men det er jo ikke hovedsakelig klimagassutslipp som er hovedfordelen. Da gjør du deg bare til. 2,5 tonn elbil krever mye energi uansett og det er ikke et hav av forskjell på fossil og elbil i livsløpsberegninger. Skal du være utslippsvennlig er det langt mer effektive å gjøre det på. Men i lokalt perspektiv har det mange gode miljøfordeler. Fyren kom med et helt kurant utsagn og du angriper personen. Vi holder til i et langstrakt og tynt befolket land der det er mange situasjoner der fly slettes ikke er et effektivt transportmiddel mtp tid og penger, f.eks. når du ikke skal til/fra en by med flyplass. Tilbake til saken om hvorfor man kan ønske seg fossbil: da jeg selv skulle ha en bil for noen år siden for pendling t/r Oslo en gang i uken endte jeg opp med fossilbil, fordi elbilalternativene ikke passet vår situasjon. Jeg ville ha en billig, men moderne bruktbil (pga nybilprisfall) som kunne kjøre 20 mil vinterstid uten å tenke på lading. Det var veldig dårlig med lademuligheter på strekningen før jeg kom til Drammen. Da var det dårlig med utslippsfrie alternativer, og jeg endte opp med en to år gammel Opel Adam til 120'. Den oppfylte alle krav, forbrukte lite bensin og jeg slapp å irritere meg over at en dyr bil stod ubrukt 5/7 dager. Nå står det litt bedre til i grisgrendte strøk med infrastrukturen, men det er fremdeles jevnt over ikke så komfortabelt som med fossilbil. Det er masse bra nye og ikke så dyre biler med teoretiske 50 mil i rekkevidde, så kanskje det hadde sett annerledes ut i dag om vi skulle valgt på nytt.
  6. Hva er kjappeste ruta for å komme til et nivå der jeg relativt effektivt kan starte et C# ASP.NET Core MVC prosjekt og få det kjørende i Azure? Det virker kanskje som et litt snodig spørsmål, men bakgrunnen min her er at jeg har programmert en god del både .NET MVC tidligere og konfigurert miljøer kjørende i Microsoft Azure. Jeg har også erfaring med en haug andre programmeringsmiljøer og masse devops i AWS, Google Cloud og Digital Ocean. Jeg er altså ikke redd for verken programmeringen i .NET eller skytjenestene ? Men jeg er ikke flasket opp på Microsoft, og jeg har aldri satt opp et typisk .NET-prosjekt fra scratch: jeg har tatt over prosjekter fra andre og jobbet som en del av teamet, da hovedsakelig på frontenden skrevet i Razor, men siden jeg hadde masse backenderfaring fra tidligere prosjekter i Java, Python og Javascript har det vært ganske enkelt å sette seg inn i C#-koden også. Da vi kjørte masse tjenester i Azure på et annet prosjekt var det hovedsakelig NodeJS applikasjoner som brukte Kosmos (DocumentDB) og Azure Table Storage, og da var det jo fint lite Azure-spesifikt å konfigurere annet enn en liten konfigfil, og så skru litt på noen brytere i kontrollpanelet på webben. Jeg har altså ingen erfaring med verken å opprette et typisk C#-prosjekt eller bygge og drifte det i skyen. Jeg er en typisk kommandolinjejunkie, men har sett at Visual Studio har ganske tett integrasjon med Azure som det kunne vært nifty å kjenne til. De fleste introene til diverse tech antar vanligvis at du er helt fersk, og det blir utrolig kjedelig å bygge Hello World enda en gang, så det ville vært kjekt med noen tips til kilder som har litt høyere terskel og læringskurve. Trenger ikke intro til C#, men kanskje heller tankegang, konvensjoner, etc for .NET Core MVC prosjekter hva som er en typisk prosjektlayout (skjønt at det var vanlig med flere underprosjekter for en app) integrasjon mellom Visual Studio og Azure etc Har jo greid å google meg til Getting Started with ASP.NET Core MVC, og det virker jo kurant, men dekker vel antagelig bare en liten del. Jeg husker VS som en relativt treig sak, men jeg mister vel kanskje en god del goodies ved å kun bruke VS Code (hva)? Tips og pekere til bra materiale mottas med takk ?
  7. Det er jo et selskap som bygger ny teknologi. Da er man typisk alle i samme båt og gjerne vil at selskapet skal overleve. Kanskje har man skutt inn penger selv eller har eierandeler. Har ikke noe problem med å skjønne dette: vært der selv.
  8. Selv som student hadde jeg alltid 3 måneder med faste utgifter i buffer. Man har da buffer for å tåle litt, spesielt når man har noen år på baken.
  9. Snodig artikkel. Alt minner om en betalt artikkel for Experis, men den er helt uten merking?
  10. Det er sjeldent det kommer klokere ord om it-løsninger enn dette. KISS.
  11. Det er prinsipielle ting her som folk virker å ikke fått med seg. 1. Rettsavgjørelse er allerede tilgjengelig, men ikke på noen enkel måte elektronisk. Da må man gjøre jobben med å hente det ut selv. 2. Man kan ikke publisere høyesterettsdommer helt uten redigering. Personer skal anonymiseres og steder av og til også. dette krever elektronisk bearbeiding og er veldig langt fra gratis. rettspraksis og gjengen til wium Lie kan altså helt fint bygge opp en slik database men de får ikke lov til å bygge på det private arbeidet til en annen aktør.
  12. Det er en vesensforskjell på å totalforby noe og det de gjør i Nashville, som er å se at ting går over styr i en pilotperiode og så se at man her trenger bedre reguleringer før man prøver igjen. Det er lov med to tanker i hodet på en gang: det er som regel sjåfører som er problemet i trafikkproblemer, men vi har likevel innført en hel masse begrensninger som både begrenser hva bilene kan gjøre (midtskillere) og styrer hva sjåførene deres finner på (reguleringer på hastighet, veivalg, avgifter, bøter, etc) som til sammen gjør det mye tryggere for andre trafikanter enn det tilfellet var for noen tiår siden. Fakta er at det er helt idiottilstander i Oslo for tiden for el-scooter: jeg har aldri blitt påkjørt av sykkel, men jeg har blitt nesten-påkjørt to ganger i vår av el-scooter og den gravide kona mi ble sneiet av noen idioter som stod to stykker på el-scooteren. I tillegg har du problemet med parkeringen på fortau som rammer synshemmede, samt at blinde er overrepresentert i møteulykkene på fortau. I sum gjør det at dette virker som et statistisk mye verre trafikkproblem enn det sykler er og det skriker formerlig etter bedre regulering: - bildegjenkjenning kan gjøre at syklene automatisk begrenser farten til 5-6 km i timen på fortau - sensorer kan detektere at det er mer enn en person (gjør at bremsene blir overbelastet i dag) - bøter kan automatisk bli sendt ut til møkkafolkene som setter igjen sykler midt på fortauet At disse problemene bare skal skyldes turister er BS. Dette er folk i alle aldre, fra douchy forretningsfolk på tredve til ungdom i fylla.
  13. Akkurat her er og/å reglene ganske essensielle, siden feil bruk gir motsatt mening. Antar du mener man ikke bør bruke penger på dette. I så fall; gi faen i å bruke penger på dette.
  14. Det er flott med en sentral platform for helsedata, men jeg er skeptisk til at dette skal bygges og driftes av en amerikansk leverandør med lite hyggelige resultater fra Danmark å vise til. Offentlig sektor har etterhvert skjønt at IT er en kjernedel av driften og har smått om senn begynt å ansette folk for å ta den daglige driften og kjerneutviklingen selv (Skatteetaten først ute, nå til dags NAV). Det var på tide. Det spørs om man ikke burde gjort slik i helse-Norge også, i steden for utsetting til en leverandør kjent for noen klikk-monstre av noen løsninger.
×
×
  • Create New...