Gå til innhold

noxon

Medlemmer
  • Innlegg

    317
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av noxon

  1. Det er ikke så voldsomt mange alternativer under 5000kr nå. Alt er ribba, du skal ha god flaks for å få tak i butikkene (folk har stått i kø siden september for de mest populære merkene), og bruktmarkedet er farget av det at det er forferdelig lite kort å få tak i. En 3060ti ligger til minimum 7000kr på finn, gjerne 8-9000kr...

    Etterspørselen er vanvittig for tiden, og de klarer ikke å levere i nærheten av det som skal til for å fylle den. 

  2. Når jeg satte opp Xbox Series X, så overtok den bare strømkabelen, nettverkskabelen og hdmi-kabelen - samt plassen - til Xbox One S'en min. Og jeg plugga i den samme eksterne HD'en fra Xbox One inn i Xbox Series X, og boots opp. Alt var "som før", og jeg flytta inn de spillene som jeg ville ha på SSD'en. Kjøpte også 1tb storage expansion fra Seagate, og den var bare å dytte inn mens konsollen stod på så ble det tilgjengelig. Og om man trenger mer SSD-lagring så er det strengt tatt mulig å drive å hotswappe flere Storage Expansion-kort. 

    Det at alt bare -funka-, at alt var som, var digg. Noen har kommentert på at overgangen fra forrige generasjon til nå ikke var så stor på det visuelle på selve xbox-grensesnittet, men det synes jeg faktisk bare var en fordel. Trenger ikke jakte på innstillinger, alt er forutsigbart og kjent, bare at jeg nå kan spille mer krevende spill på god framerate og oppløsning. Med 250 spill installert så var det VELDIG greit at ting bare fortsatte å funke. 

    • Liker 1
  3. Det er jo også litt historieløst - tross alt, Chromium sin Blink er jo ikke noe som har opprinnelse hos Google - det er jo en tilpasning/branch fra WebKit (som Apple utviklet til bruk i Safari, men som også selv var en videreutvikling fra KHTML) - og Google valgte å forke ut WebKit til sin egen versjon - nettopp fordi de selv ville gjøre tilpasninger/optimaliseringer imotoren istedet for å samarbeide om å forbedre Apple-teknologien :p

    • Liker 4
  4. Hvorfor ha 3 billengder når køen er saktegående?

    Du kan irritere deg om du har 2+ billengder og kjører vogntog, da alle skal forbi og er det en luke foran så skal de inn og nei, kan ikke kjøre nærmere, så da havner jeg/vi lengre bak i køen

     

    Mulig jeg uttrykte meg litt klønete, men situasjonen jeg snakket om skjer ikke i den saktegående køen. Høyrefeltet ligger i ca 80, venstrefeltet ligger i ca 90. Den adaptive cruisekontrollen har 4 "lengder" du kan stille den inn på - og jeg setter den på 3. Dvs jeg følger trafikken helt og fult - det er ikke slik at jeg ligger og daffer i venstrefeltet, det er nok trafikk til at det er trafikk i begge feltene. Så siden jeg da ligger ca 3 sekunder bak bilen foran, så er det tydeligvis så langt at bilen som kommer bak i 130km/t blir irritert, hiver seg ut i en liten luke på høyre side, og smeller forbi meg. Dette har skjedd ved flere anledninger.

  5. Jeg kjører noen ganger innover til Oslo fra Drammen, gjerne i rushen. Det er stort sett jevn trafikk i begge felt hele veien. Bruker adaptiv cruise controll, setter den ca 10km/t over fartsgrensa og suser stort sett forbi høyrefeltet frem til trafikken mer eller mindre går til krypefart rundt Slependen.

     

    Selv om jeg følger trafikken foran meg 100% (eller rettere sagt, cruise controllen følger trafikken), så er det noen som bare MÅ kjøre forbi meg. Gjerne kommer bak meg, så opp forbi høyresiden om det er en luke, og inn foran meg. Bare fordi jeg har en liten luke foran meg som er stilt inn på cruiskontrollen - 3 "lengder". Er det virkelig så tergende at jeg ikke ligger HELT i ræva på bilen foran at man MÅ kjøre forbi, selv om jeg følger bilen foran i nøyaktig samme fart - og det er 100 biler foran der igjen? Jeg fatter ikke hvorfor det er nødvendig å gjøre sånn - det er jo ikke som at noen av oss kommer noe raskere frem, for det er jo faktisk i rushen, og trafikken står jo omtrent bom stille bare noen få kilometere frem.

    • Liker 1
  6. Var nylig i London på ferietur. Der har de kommet veldig mye lengre på kontaktløs betaling gitt. Tror ikke jeg møtte på en eneste terminal som ikke støttet kontaktløst, og det gjaldt selv små nisjesjapper. Befrielse å bare kunne trykke på apple watch og vifte den over betalingsterminalen. Undergrunnen var også en befrielse - null stress når inngang og utgang skjer via håndleddet uten å måtte tenke på å ta frem kort fra lommene. Og null bekymring for lommetyver - litt vanskeligere å stjele håndleddet mitt.

     

    Her til lands er det foreløpig litt hipp som happ om de støtter kontaktløs, men det kommer - er vel stilt krav om at alle skal støtte det innen et visst tidspunkt.

     

    Vipps er sikkert fint det, men det føler jeg er en helt annen tjeneste. Det er for overføring mellom venner, og funker også fint for lokale lag og foreninger. Men å betale i butikk, der faller Vipps smertelig kort. Drar heller frem kortet, det er mye raskere og enklere.

    • Liker 1
  7. Alle er ikke matematikere, men kunne grunnleggende matte er viktig for enhver. Det tror jeg nok de fleste vil være enig i. Og i dagens samfunn hvor digitalisering er så gjennomtrengende, så forstår jeg ikke hvorfor man ikke skal ha iallefall grunnleggende kunnskaper rundt hvordan dataprogrammer fungerer. Det ene er jo at man da skaffer seg evner til å kunne løse enkle oppgaver selv - men hva når man trenger å kommunisere med de som faktisk skal programmere de programmene man benytter? Jeg merker veldig godt selv hvor mye ekstra tid jeg må bruke om jeg må forklare problemstillinger til kunder som har null kompetanse innenfor programutvikling, kontra de som har grunnleggende kunnskap (gjerne anskaffet gjennom erfaringer de har skaffet seg gjennom jobb). Vi trenger ikke at alle skal jobbe som programmerere, men jeg som programmerer ser gjerne at de jeg kommuniserer med skjønner basisfunksjonalitet.

    • Liker 5
  8. Begynnerlønnsanbefalingen til Tekna var for 2017 522000 for nyutdannende i privat sektor med mastergrad innenfor de tekniske yrkene. Det er ikke unormalt for selskap å legge seg mot denne summen, og da kanskje 4-50k lavere for "bare" bachelorgrad. Også må man jo ta i betraktning arbeidssted - lønna er selvsagt høyest i de største byene. Men veksten er ikke superhøy, så normallønnen for en IT-person med ti års erfaring er ca 800k i Oslo-området, og mye lavere i utkantstrøk. 

     

    Men realiteten i konsulentbransjen er nok ikke som Morten prøver å farge det som. "store fester, dyre turer" - nei, det er ikke mer store fester eller dyre turer i store selskap. Jeg ser heller det motsatte, mindre selskap tar seg råd til mer enn de store gjør. Får ikke macbook pro og iphone x i de store konsulentselskapene, men det er ikke unormalt i de små :p

     

    Og vi konkurrerer alle i det samme markedet. Det er ikke sånn at det er et marked for "de som har vært smarte og begynt i små selskap" og et annet marked for "de som fortsatt er dumme og arbeider for de store". Kundene er de samme, og timeprisene er de samme. Og de ligger jevnt over et sted mellom 1000kr timen og 1500kr, avhengig av faktorer som kompetanse og erfaring. Et årsverk er 1950timer. Trekk fra ferie og diverse timer så ender man opp med et sted mellom 1600 og 1700 timer som normal fakturering for konsulenter. Så la oss si da en snittkonsulent; 1250kr timen, 1650 timer i året. 2062500kr i inntekt. Trekk fra ca 290000 i arbeidsgiveravgift. Trekk fra forsikringer og pensjonsordninger (la oss forenkle litt og si ca 150000). Det gir 1.6 mill som konsulenten kan ha i lønn. Men; inntekten fra konsulenten skal da også være med på å betale for en leder (normalt har en vel 1 leder per 10 ansatte), faste kontorutgifter (telefon, pc, kontorplass, osv osv). Det går bort ihvertfall 200k for å dekke sånt. Samt legg på litt marginer for å dekke oppunder eventuelle periode uten oppdrag, sykdom osv. Og eventuelle eiere skal vel også ha sitt...

     

    Ja, lønnen i mindre bedrifter er nok muligens noe bedre enn i større, men du skal være heldig om du har stort mer enn 1.2 mill :p Marginene dekker ikke oppunder en lønn som det, uten at du "skimmer" andre ansattes lønn. Noe som ofte skjer i store selskaper - er ikke unormalt for en partner i Accenture å heve 3-4 millioner i året, da de tjener prosenter på konsulentene/kontraktene de forvalter. 

     

    Alternativet er å enten ha en supersær, superettertraktet kompetanse som man kan selge langt over normal timepris, eller å utvikle et produkt som selger bra. Eventuelt drive med lisenssalg av andres produkter. Det kan gi svært gode inntekter, men da blir også fokus endret fra å være utvikler til å være selger/supportmedarbeider. 

    • Liker 1
  9. Angående jobbmuligheter - Data Science blir av mange ansett som den store fremtiden i IT. Alle bedrifter av en viss størrelse som trenger noen som kan forvalte og analysere data for å ta beslutninger. Når Spotify anbefaler ny musikk til en bruker, så ligger det algoritmer på dataanalyser til grunn. Når Amazon viser deg sin fremside med produkter som tilsynelatende vet hva du liker, så ligger det algoritmer på dataanalyser til grunn. Når Trumf tilbyr bonuspoeng på frukt og grønt hos Kiwi så ligger det dataanalyser til grunn.

     

    Eller hva med mer viktige ting; oljeplattformer med tusenvis av sensorer som tikker inn data som vanlige mennesker umulig kan overvåke, men det kan lages analyser som overvåker og oppdager unormale hendelser. Eller hva med realtime-informasjon om trafikk som igjen leder oss til selvkjørende biler og lignende.

     

    Så sier man; Alt dette finnes jo fra før? Ja - jeg tok selv en mastergrad for over ti år siden innenfor nettopp deler av dette fagfeltet - men det er først de siste par årene som man har begynt å definere hele fagfeltet som "Data Science" - før har man brukt mange hype-begreper (business intelligence - big data - data mining - machine learning), men man har samlet mye av dette under en paraply. Det betyr ikke at alle som jobber med noe av dette er "Data Scientists", men de har mulighet til å bli...

     

    Det kommer til å bli mer og mer jobber innenfor dette verden over - også i Norge. Vi ser iallefall en klar trend til vekst innenfor området.

    • Liker 1
  10. https://hbr.org/2012/10/data-scientist-the-sexiest-job-of-the-21st-century

     

    http://www.businessinsider.com/best-jobs-in-america-right-now-2016-1?r=US&IR=T&IR=T/#2-tax-manager-24

     

    RoadToDataScientist1.png

     

     

    En Data Scientist er ikke bare en programmerer. Det kreves dyp prosess- og forretningsforståelse for å være en god Data Scientist. Man skal bruke data til å ta beslutninger mer effektivt, enten automatisk (machine learning) eller manuelt (statistikk og rapportering).

    • Liker 2
  11. Og dersom kjøper faktisk ikke har levert inn for å få avklart om det er en mangel som skulle vært reparert at Møller på reklamasjon, (og her må kjøper dokumentere evt avslag på reklamasjon) så kan han jo ikke bare kreve deg for reperasjonen.

     

    I tillegg skal du som selger ha førsterett på å velge hvordan feilen evt skal rettes opp. DU skal kunne velge verksted osv. Er ikke sånn at kjøper bare kan velge fritt og dumpe en regning til selger om at han har fikset en mangel. 

     

    Her har du alt på det tørre, og jeg synes du bare kan be personen om å evt. ta det videre med forbrukerrådet/forbrukertvistutvalget:

     

    https://www.forbrukerradet.no/forside/bil/kjop-og-salg-av-bil/misfornoyd-med-kjop/

  12. Steria - er ikke det kjent for å skulle ha 100 nye medarbeidere i hver artikkel. Så hvorfor er de ikke større? Slutter alle etter 1 år?

     

    http://www.proff.no/selskap/sopra-steria-as/oslo/it-konsulenter-og-r%C3%A5dgivning/Z0ISLTAM/ - 1390 ansatte i år.

     

    https://www.digi.no/artikler/tjener-mindre-men-ansetter-flere/205728 - 420 ansatte i 2009.

     

    Økning på 970 på 8 år - altså godt over 120 ansatte i året samt at store konsulenthus som Sopra Steria har relativt høy turnover. Så jo, Sopra Steria har definitivt klart å vokse det de har påstått at de har ønsket å vokse, og mer til.

     

    De har også en (relativt sett) høy andel 45+ ansatte og høy andel kvinner.

  13. http://www.dagbladet.no/2014/08/12/tema/aller/dinside/motor/bil/34692760/  Denne er vel i høyeste grad relevant for problemstillingen her, og med følgende uttalelse fra vegvesenet: "
    - Det er riktig at §6 i trafikkreglene om svinging gjelder inn mot rundkjøring. Bestemmelsen forutsetter at du vet hvor du skal, og plasserer deg deretter. I en rundkjøring blir det juridiske spørsmålet om A er gjør noe ulovlig ved ikke å velge første utkjørsel, eller rett fram, men i stedet fortsetter rundt rundkjøringen i høyre felt. Vår holdning er at bil A ikke gjør noe galt. Er man usikker på hvilken utkjørsel som er riktig, kan man altså kjøre rundt hele rundkjøringen i høyre felt.  " 

     

    Så altså selv om det er bedritent gjort og muligens kan taes av den generelle "anti-drittsekk-paragrafen" i loven (3, for de som måtte lure), så er det ikke noe i veien for å kjøre sånn.

     

    Måten man bør tenke på rundkjøringer er å tenke seg rundkjøringa "flata ut" - dvs strekt ut til en rett veg. Alle påkjøringer og avkjøringer ligger til høyre og har vikepliktsskilt inn. Om man kommer inn på første og skal ut på fjerde, og det kommer inn en på andre som skal ut på tredje, så ville du normalt sett vært forpliktet å sørge for at han som kommer inn får plass, ved å flytte deg inn til innerste felt, for så å flytte deg til ytterste igjen før utkjøring.

    • Liker 1
×
×
  • Opprett ny...