Gå til innhold

dabbo-baze

Medlemmer
  • Innlegg

    212
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av dabbo-baze

  1. - liten forbokstav

    - vet ikke hva det betyr

    - syns ikke det gir noen mening

     

    1/10

    9040551[/snapback]

     

    Hehe, ok. Forbokstaven er liten fordi det ser ut som en speilvendt B, som er den neste forbokstaven i "baze", og da ser navnet bedre ut syns jeg. Blir en slags balanse.

     

    Navnet er tatt fra denne videoen:

     

    http://www.youtube.com/watch?v=Gs3kxzPYwHc

     

    Han sier "dabbo-baze" i 1:20. Han sier altså "double-base", altså "dobbel-bass".

    Og jeg syns det navnet passer meg fordi jeg selv spiller trommer. :cool:

  2. Frengers er grei for nybegynnere, men jeg kom nå på at det kanskje hadde vært fint å starte med Half the World is Watching Me; det er jo ikke et så altfor forferdelig album, og Frengers vil jo bare høre desto bedre ut når du hører den store forbedringen på de gamle sangene.

     

    Ah, godt poeng.

     

    Noen som har sett Live in Copenhagen DVD'en deres?

    9040421[/snapback]

     

    Nei :no:

     

    Jeg kjøper ikke noe musikk i det hele tatt. Men jeg har tenkt til å gjøre det en gang.

    Og når jeg skal, skal jeg definitivt kjøpe stuff fra Mew, det er sikkert. ;)

  3. Men det er nok samme hva de finner på; det vil falle i smak uansett om de holder på slik som de holder på nå.

     

    Enig. Bare se på forandringen fra Frengers til Kites. Det er egentlig fantastisk hvor kreative og innovative Mew er. Jeg håper det neste albummet vil være like nytt samtidig som Kites-sounden er der, fordi det er en veldig unik kombinasjon av Frengers' dream pop-lyd og en mer progressiv Mew.

     

    Når det gjelder avstemningen, blir det Glass Handed Kites.

     

    Frengers vil jeg si er litt bedre for begynnere, til tross for dets mer catchy/indie-poppete sound. Men det kommer an på åssen smak man har. Er man mer interessert i det pompøse og progressive, bør man gå rett på Glass Handed. Begge album er uansett fulle av fantastiske låter.

     

    Triumph og Half the World er kanskje mer kule å ha når man er fan av bandet.

  4. Hmm, vet ikke jeg. Håper det blir en ny side av Mew vi aldri har hørt før, samtidig som det bygger på elementer fra både Frengers og Kites.

    Lengre sanger hadde også vært veldig spennende. Sånn 7-9 minutter lange sanger. Vil at det skal være veldig proggete samtidig som den gode indie/dream-pop-feelen er der. En annen ting som hadde vært fett, en litt mer "heavy" side av Mew. En del hvor det virkelig tar av, på samme måte som Sigur Rós' "Untitled 8" fra "( )"-albummet. Speaking of Sigur Rós, vil jeg også at det skal være litt mer eksperimenterende og "ambient". Jeg vil ikke at det skal være så mye synth, enda måten de bruker det på også er veldig bra, men gjerne noe mer gitar-basert.

     

    Åhh, det er så mye jeg har lyst til å høre Mew prøve ut...

  5. "Eight Flew Over..." handler om en pilot som styrter.

     

    Så klart! Det forklarer coveret til Frengers. Wow. Men jeg tror sangen er ment for å ses på både den måten og den metaforiske måten.

     

    Noen som klarer å telle takten på deler av Circuitry of the Wolf?

    0:00 til 0:10 - (intro) en takt

    0:10 til 0:50 - (vers) annen takt

    0:50 til 1:00 - (breakdown) ny takt

    1:00 til 1:30 - (vers) samme takt som første vers, bare med "mer" hi-hat

    1:30 til 2:45 - (oppbygning) ny takt

     

    Eh...5 forskjellige taktarter? Jeg er ikke så flink på slikt jeg.

    Enda jeg spiller trommer selv. Silas Jørgensen er en veldig inspirerende og eksperimentell trommeslager.

     

    Jeg liker måten trommene som begynner på 1:30, fader litt ut, blir til Chinaberry-beaten og bygger seg opp før den kræsjer inn i Chinaberry.

  6. Jeg syns de skulle ha gjeninnspilt flere låter fra debutalbummet, jeg.

    Panda, Wheels Over Me, Web og Snowflake eller ihvertfall to av dem.

    Og jeg elsker Jonas' fantasi og sans for det surrealistiske.

     

    Nå som det er snakk om favorittsanger, her er min topp 10 liste, hehe.

     

    1. Fox Cub + Apocalypso (fungerer som én sang da, egentlig)

    2. Circuitry of the Wolf + Chinaberry tree (samme her)

    3. Snow Brigade

    4. Am I Wry

    5. Shespider

    6. 156

    7. Special

    8. Eight Flew Over; One Was Destroyed

    9. Panda

    10. Snowflake

     

    Forresten, hva menes med tittelen 'Eight Flew Over; One Was Destroyed'?

    Jeg har alltid trodd at det referer til de 9 livene til en katt...

     

    Og '156'...

     

    Mew er ganske kryptisk...

  7. Bra! Jeg kan ikke vente til det neste albummet. Eller jeg kan, men jeg gleder meg veldig.

    Å se Mew live er noe jeg må få gjort i løpet av livet mitt. :innocent:

    Jeg var der da de spilte på Norwegian Wood i fjor, men det var utenfor scenen. :cry:

  8. En sang som er god er ikke nødvendigvis en hit.

    Og en hit er ikke nødvendigvis en sang som er god.

    Men det er jo så klart subjektivt.

    Pluss at en hit har ikke nødvendigvis en god tekst eller originalitet/noe helt unikt ved seg. En hit er en sang som ifølge radiofolk og slikt er catchy/fengende.

    Og jeg tror ikke det alltid er beaten man legger merke til først.

    Det er melodien.

     

    Hva som er med på å gjøre en sang god er helt opp til deg, men jeg tror en hit pleier som oftest å være en sang man kan huske lett, en slager, en sang som fenger og slår an, og som varer i 3-4 minutter.

  9. Mew, helst Jonas Bjerre. Hadde vaert saa enormt interresant aa prate med en saann person som ham.

    9014819[/snapback]

     

    Ja samma her, pluss at jeg hadde bare trengt å snakke norsk til han fordi han er dansk.

    Fy faen, de må komme med nytt album snart...

     

    Hadde også likt å møte The Mars Volta, alle av dem.

  10. Jeg er veldig glad i "De-loused in the Comatorium" og "Frances the Mute" av The Mars Volta.

     

    "De-loused in the Comatorium" er en kryptisk fortelling som handler om mannen Cerpin Taxt, hans forvrengede psyke og vandring i et melankolsk mareritt (altså drøm) mens han ligger i koma. Denne mannen symboliserer en nær venn av bandet ved navn Julio Venegas (som albummet er basert på), som begikk selvmord i 1996.

     

    "Frances the Mute" handler om en adoptert manns reise for å finne sine biologiske foreldre. Historien er basert på en dagbok tidligere bandmedlem Jeremy Ward (som døde for lenge siden) fant. Han ble imponert over likhetene mellom hans og den anonyme forfatterens liv, så han tok vare på dagboken og ga den til de andre i bandet, som da i dette albummet har levd seg inn i historien. Det er ikke sikkert fortellingen er 100% sann, eller sann i det hele tatt, men det er ikke poenget. Det er rett og slett et kunstverk som i bunn og grunn reflekterer visse opplevelser og følelser.

     

    Disse albummene er egentlig ment for å bli tolket på den måten du selv vil det. Det er få detaljer om dem som er "fastsatt", som de jeg har nevnt. Begge albummene er lyrisk sett veldig dystre, metaforiske og poetiske. Det er fullt mulig å tyde fortellingene, men det er mange måter å gjøre det på.

  11. Frances the Mute av The Mars Volta etter min mening verdens beste album :love: .

    Det er 'dope', det er genialt, det er lidenskap, det er et lydinferno av dimensjoner, det er banebrytende, det er vakkert, det er progressivt, det er rått, det er fusion, det er perfeksjon, det er gull, det er et mesterverk.

     

    Mange mange album jeg liker kjempegodt, men dette albummet tror jeg jeg elsker for mye.

  12. Emo referer opprinnelig til "Emosjonelle skrik", en måte å skrike på som man finner blant annet på Pixiesplater og lignende, men som ble plukket opp av hardcore band på slutten av 80tallet\begynnelsen av nittitallet. Hardcore er i seg selv en blanding av metal og punk, og emoskriket er vel også en blanding av metallens brøling\skriking, men gjort på en mer åpen og utrent måte slik mabn forventer i punk. Resultatet er skrikene høres mer ut som ekte skrik enn de tradisjonelle metalskrikene, og vokalistene gjorde sport av å putte inn så mye som mulig emosjon i dem.

     

    Senere så ble hardcoremusikken splittet mer opp, med undergrupper som metalcore(Som har hardere riff og mer metalbrøling sammen med emoskrikene), original hardcore, screamo(Mer ekstreme skrik enn emoskrik, og som oftest uten noe tradisjonell synging),og det vi kjenner i dag som emo, altså en veldig poppete versjon av hardcore som ennå beholder emoskrikene på visse deler av sangene.

     

    Den nye formen for emo kommer, som all pop, med egen klesstil, tematikk, og annet bullshit, mens de fleste originale emobandene regnes i dag som enten hardcore eller screamo.

     

    Finnes mye bra emomusikk hvis man bare ser bort fra de nye popbandene.

    8970222[/snapback]

     

    Nickleback er emo-musikk av værste slag.

    8966018[/snapback]

    Nickleback har aldri hatt noe med emo å gjøre.

    8970226[/snapback]

     

    Og, selv synes jeg begrepet "emo" må være det teiteste noensinne.

    Jeg kan sitere Omar Rodriguez-Lopez fra The Mars Volta:

     

    How can anything you put your heart and soul into not be emotional?
×
×
  • Opprett ny...