Jump to content

emeritus

Medlemmer
  • Content Count

    1405
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by emeritus

  1. Nå har ikke jeg satt meg inn i saken her, men dersom hun ikke har sagt verre ting enn at menn ikke kan bli kvinner eller lignende, i en offentlig setting, så synes det rart at politiet skal bruke ressurser på å etterforske saken. Det må vel være i kjerneområdet for ytringsfriheten. Det er ikke noe automatikk i at en anmeldelse fører til avhør, og mitt inntrykk (sammen med de fleste andres, vil jeg tro) er at mange anmeldelser blir henlagt nesten før dem kommer inn til politiet. Når det er sagt, så skal det ikke mye til for at politiet skal ha adgang til å starte opp etterforsking. Vilkåret er at det "som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold [...], se straffeprosessloven § 224 første ledd. Det er en lav terskel. Det trenger ikke å bety at politiet tror personen mest sannsynlig vil bli dømt.
  2. Straffeloven § 185 må tolkes i lys av Grunnloven § 100 om ytringsfrihet. Et sentralt spørsmål er om ytringen er i kjerneområdet for det ytringsfriheten skal verne, eller om ytringen er fremsatt kun i sjikanøs sammenheng. "Terskelen for straffbarhet ligger uansett lavere i saker hvor ytringen er fremsatt utelukkende i en sjikanøs sammenheng, nettopp fordi vi er utenfor kjerneområdet for ytringsfriheten [...]", jf. HR-2018-674-A avs. 16. Videre i avsnitt 17: "I saken i Rt. 1981-1305 på side 1318 vises det til at det må gis en rommelig margin for uheldige og smakløse ytringer, riktignok under henvisning til at ytringsfriheten har vesentlig vekt. Selv om også disse uttalelsene hovedsakelig er begrunnet i hensynet til det politiske ordskiftet, må det også utenfor kjerneområdet for ytringsfriheten gjelde en relativt rommelig margin for smakløse ytringer, jf. Rt. 2012-536 avsnitt 32" Du blir altså ikke puttet i buret hvis du påstår at det bare finnes to kjønn.
  3. Ut fra ordlyden må det foreligge et tap før arbeidsgiver kan gjøre noe som helst, jf. "har påført virksomheten" i § 14-15 annet ledd bokstav e. Når et slikt tap foreligger, skal lønnstrekk først drøftes etter femte ledd. Arbeidsgiver kan heller ikke trekke så mye de vil, se fjerde ledd om at arbeidstakeren må ha nok til eget underhold. Jeg vil tippe det gjelder en alminnelig tapsbegrensingsplikt etter arbeidsmiljøloven, slik det gjør generelt i obligasjonsretten. Arbeidsgiver må innenfor rimelighetens grenser forsøke å gjøre tapet minst mulig gitt omstendighetene. Nå har jeg ikke satt meg veldig nøye inn i bestemmelsen eller rettspraksis, så det er mulig den tolkes annerledes. Kanskje vil det være slik at når det er helt klart at arbeidstaker vil slutte å møte opp i oppsigelsestiden og dermed påføre arbeidsgiver et tap - at han da kan trekke i feriepenger/lønn før tapet faktisk har oppstått. Det kalles antesipert mislighold, og kan under visse tilfeller føre til erstatning i obligasjonsretten. Arbeidsmiljøloven er imidlertid ufravikelig til ugunst for arbeidstaker, så gode grunner taler for å tolke ordlyden strengt etter sitt innhold.
  4. Uaktsom forvoldelse av død har en strafferamme på inntil 6 år, se straffeloven § 281. Jeg kan være enig i at det hørtes lite ut med 6 måneders fengsel i dette tilfellet. Kanskje er tanken at domfelte, som naturligvis ikke hadde til hensikt å ta livet av noen, har lidt mye allerede. Det må jo være en forferdelig situasjon å ha skapt, og jeg vil anta at det er tungt å bære noe slikt. Allmennpreventive hensyn, altså hvilke signaler man sender til befolkningen om reaksjoner ved lovovertredelser, kunne imidlertid tale for en høyere straff. Spørsmålet over her om hvorfor bildrap dømmes mildere enn drap med håndvåpen handler om grad av skyld. Har man uaktsomt drept noen med et håndvåpen, f.eks. ved et vådeskudd, så kan straffen bli nokså lav avhengig av omstendighetene. Har man imidlertid hatt til hensikt å drepe den man dreper, skjerpes straffen. Da er hovedregelen minimum 8 års, maksimum 21 års fengsel, se straffeloven § 275. Det er det forbryterske forsettet (hensikten) man straffer, så hvorvidt en ugjerning har skjedd med vilje eller ikke, har mye å si ved straffutmålingen.
  5. Det er bare anken over straffutmåling som er henvist til ankeforhandling, så da er det vel bare spørsmålet om straffen som blir behandlet av lagmannsretten. Skyld er da allerede bevist. Med ankeforhandling menes "hovedforhandling", bare i ankedomstolen.
  6. For å starte etterforskning må det foreligge en anmeldelse eller andre omstendigheter som gir rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd. Terskelen er lav. Spaning inngår, så vidt jeg har forstått, som del av politiets alminnelige handlefrihet og krever for eksempel ikke skjellig grunn til mistanke. For å drive med tvangsmidler, for eksempel kommunikasjonsavlytting kreves det imidlertid skjellig grunn til mistanke, se kapittel 16 a og kapittel 16 b.
  7. Det ser ikke ut til at det er noen lovbestemt begrensning hva gjelder fakturagebyrets størrelse, se Ot.prp.nr. 44 (2001-2002) s. 192 om forbrukerkjøpsloven § 37 tredje ledd: "Bestemmelsen innebærer ingen materielle begrensninger i adgangen til å ta gebyr for utstedelse og sending av regning". Hovedpoenget virker å være at fakturagebyret klart må følge av avtalen. Så spørs det om forbrukerkjøpsloven i det hele tatt gjelder, jf. § 2 annet ledd bokstav c. En kan jo spørre seg hvor rimelig det er med så høye gebyr for å sende eFaktura, når det koster noen få kroner per utsendelse. Ikke kan det være mye tid som går med til å kjøre kravene/fakturaene heller. Det er etter min erfaring en enkel prosess hvor du sender en fil til banken. Konklusjonen må vel være at man holder seg unna slike selskaper, og håpe at deres praksis ikke gir motivasjon for andre selskaper.
  8. Forsinkelse, herunder at selger ikke leverer, gjør at kjøper kan kreve erstatning, jf. kjøpsloven § 22. Vilkårene for erstatning etter § 27 må oppfylles. Kjøper må lide et tap, og tapet må være lidt som en følge av forsinkelsen. Det er unntak for hindringer utenfor selgers kontroll, men det er ikke relevant her. Erstatningsutmålingen reguleres av §§ 67-70, herunder § 68 om dekningstransaksjoner.
  9. Spørs om ikke bustadoppføringslova er riktig lov her, dersom det er tale om oppføring av ny bolig. Retting skal skje innen rimelig tid, se bustadoppføringslova § 32 tredje ledd.
  10. Ja, ser ut som G-2021-13 er siste versjon. Den inneholder det samme som G-2021-12 hva gjelder punkt 4 bokstav i om opphold. Jeg kan ikke skjønne annet enn at denne 2-timers regelen er et resultat av kommunens tolkning av covid19-forskriften § 5. Skulle du blitt anmeldt og nektet å vedta en eventuell bot, ville det vel for domstolene blitt spørsmål om å tolke hva som menes med "skal oppholde seg på karantenehotell" etter forskriften. Må man oppholde seg på hotellet 24 timer i døgnet slik at en røykepause vil være ulovlig? Oppholder man seg på karantenehotellet så lenge man er innenfor tomtegrensene? Er jeg innenfor om jeg setter opp et telt på parkeringsplassen? Er det nok å bare sove på hotellet, eller må man være der mer enn halve døgnet? Det er ingen lett tolkningsøvelse. Så må jo dette tolkes opp mot smittevernloven § 1-5 om at tiltak skal ha medisinskfaglig begrunnelse, være smittevernmessig nødvendig og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Det er vel neppe mer smittefare om man går en tur på 6 timer enn 2 timer. På den annen side er formålet med karanteneregelen å hindre importsmitte, og særlig muterte varianter. Faren ved importsmitte kan tilsi at tiltakene i karanteneperioden må være strenge. Grunnloven § 113 kan også trekkes frem, om at inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov. Å sette noen tilnærmet i fengsel er temmelig inngripende når man ikke har gjort noe galt. Det sies gjerne at tyngre inngrep krever klarere hjemmel. Og helt klar er neppe forskriften § 5 første ledd. I alle fall ikke når Justisdepartementet sier at man kan oppholde seg utenfor hotellet, men ikke angir hvor lenge. Skjønner at du er frustrert, men spørs om du vinner noe på å ta kampen.
  11. Plikten til å oppholde seg på karantenehotell er hjemlet i covid19-forskriften § 5. Den sier imidlertid ikke noe om regler for gjennomføringen av karantenen, bare at "Personer i innreisekarantene skal oppholde seg på karantenehotell på første ankomststed i riket i karantenetiden." "Skal oppholde seg" kan jo bety at det ikke er anledning til å forlate hotellet over hodet. Justisdepartementet har i rundskriv G-2021-12 punkt 4 bokstav i skrevet følgende: "Man kan oppholde seg utenfor oppholdsstedet, så lenge man unngår nærkontakt med andre enn dem man bor sammen med under karantenen" Du finner rundskrivet her: https://lovdata.no/pro/#document/RDEP/rundskriv/g-2021-12/ Jeg har ikke funnet noen nyere versjon, men jeg er ikke skråsikker på at dette er siste. Uansett snodig om Ullensaker kommune skal finne på sine egne regler som er strengere enn uttalelsene fra departementet skulle tilsi. Edit: G-2021-12 er erstattet av G-2021-13. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/g-132021-revidert-rundskriv-om-karantenehotell/id2848515/
  12. emeritus

    Økonomisk sosialhjelp.

    Stønad til livsopphold er en ytelse man har krav på hvis man ikke kan sørge for eget livsopphold gjennom arbeid eller andre økonomiske rettigheter (f.eks. uføretrygd). Det er en subsidiær ytelse, det vil si at man fortrinnsvis skal sørge for livsopphold ved arbeid eller andre rettigheter. Retten til støtte er også grunnlovsfestet, se Grl. § 110 første ledd. For personer under 30 år, skal det stilles vilkår om aktivitet (finnes unntak), se sosialtjenesteloven § 20 a. For personer over 30, så kan det stilles vilkår, jf. § 20. Vilkårene skal helst virke støttende eller motiverende til å få stønadsmottager selvhjulpen. Hvis det er fastsatt vilkår for stønad, og disse brytes, kan stønaden reduseres, se § 20 tredje ledd. Det er imidlertid et gjennomgående krav i loven at tjenester som ytes skal være forsvarlige, jf. § 4. Det betyr at stønad ved brudd på vilkår ikke kan settes uforsvarlig lavt. Så er det nok ikke uvanlig at man er uenige om hva som er et forsvarlig nivå på tjenestene. I rundskriv R35-00 punkt 4.20.2.8 skrives følgende: "Hvis konsekvensen er at stønaden skal reduseres, så er det en betingelse at stønaden ikke reduseres til et uforsvarlig lavt nivå. Dette innebærer at tjenestemottaker må ha tilstrekkelig med midler til å kunne dekke de aller mest nødvendige behovene som mat, strøm og boligutgifter. Hva som er et uforsvarlig lavt nivå vil avhenge av den enkeltes behov og situasjon"
  13. emeritus

    Økonomisk sosialhjelp.

    Du har krav på økonomisk stønad dersom du ikke kan sørge for eget livsopphold, se sosialtjenesteloven § 18 første ledd. Som nevnt av en tidligere debattant, kan det settes vilkår for tildeling av stønad.
  14. Hvordan har det gått med de du kjenner? La meg tippe at ingen har blitt knivstukket, ranet eller voldtatt.
  15. Jeg synes også Køben og Berlin har vært flott, men det kan jo ha noe å gjøre med at jeg har vært småbrisen og i feriemodus de gangene jeg har vært der. At det liksom skal være så mye mer fantastisk enn Oslo kjøper jeg ikke.
  16. Etter husleieloven er det ikke direkte hjemmel for utleier til å kreve adgang til husrommet for å ta bilder, men som vedkommende over skriver, må du i rimelig utstrekning gi leiesøkende adgang for å "se på husrommet", jf. § 10-1, ved visninger. En kunne kanskje hevde at loven ble til på et tidspunkt hvor det ikke var (like) vanlig å ta bilder av boliger før utleie, og at medvirkning til å kunne ta bilder derfor ikke er eksplisitt regulert (lov av 1999, med utredning fra 1993). Nå er det imidlertid veldig vanlig med bilder i annonser, og av den grunn kan være noe leier må finne seg i basert på en "fra-det-mer-til-det-mindre"-betraktning. Ettersom utleier kan kreve at du gir adgang for leiesøkende til å se på husrommet, bør utleier også kunne kreve adgang for å ta bilder, da dette er mindre (eller i verste fall like) belastende for deg. Manglende eller dårlige bilder kan tenkes å føre til flere visninger. På den annen side er loven ufravikelig til leiers ugunst, og lovgiver har kunnet endret loven dersom den så et behov for å regulere leiers medvirkning i slike tilfeller. En utvidende tolkning av visningsbestemmelsen er problematisk.
  17. Utgangspunktet er at grunneier har eiendomsrett. Skal du gjøre inngrep i den (legge kabel/ledning), så må du ha et rettsgrunnlag. Det naturlige er avtale. Jeg kjenner ingen lovbestemmelser som gir en slik rett. Naboloven § 2 gir deg ikke rett til å benytte eller gripe inn i annens eiendom. Den setter visse begrensninger for bruk av egen eiendom som kan påføre naboen ulemper.
  18. Hva er Navs primære målsetning nå, mener du? I følge NAV-loven er en av hovedoppgavene å "stimulere den enkelte stønadsmottakeren til arbeidsaktivitet der dette er mulig, og gi råd og veiledning til arbeidsgivere og arbeidstakere for å hindre sykefravær og utstøting fra arbeidslivet". Videre er det fremhevet at etaten bistå arbeidssøkere med å få jobb, se NAV-loven § 4 tredje ledd. Dagpenger har fortsatt en karensperiode på tre dager, se folketrygdloven § 4-9. Har man sluttet i sin tidligere jobb uten rimelig grunn, er ventetiden 12 uker. Mitt inntrykk er at trygdemottakere i Norge ikke akkurat lever noe luksusliv, og at det i tilfeller kan grense til det uverdige. Men slik må det kanskje være? Økte utbetalinger vil gjøre det relativt mer fristende å gå på Nav sammenlignet med å stå i jobb, og det har vi ikke råd til.
  19. Grannelova § 2 første ledd første punktum oppstiller følgende forbud: "Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom." Hva som "urimelig eller uturvande er til skade eller ulempe" presiseres noe i de øvrige leddene i bestemmelsen. Ellers er det mye rettspraksis på området. Kjernen er vel at man som nabo må tåle at andre benytter seg av sin eiendomsrett, men at det et eller annet sted går en tålegrense. Slenger meg på forslaget om å kjøpe gardin. Det virker som ditt sterkeste kort her. God jul!
  20. Dette er et forbrukerkjøp? Et prisavslag etter forbrukerkjøpsloven § 31 forutsetter at det foreligger en mangel. Det forelå en mangel her, men den er vel så vidt jeg forstår rettet. Spørs om du heller kan kreve erstatning for tap grunnet selgers forsinkede levering, se § 24, jf. § 19. Da må du ha hatt et økonomisk tap, se § 52.
  21. Jeg er nå ikke så sikker på at røyking innendørs er omfattet av "den forringelse som skyldes alminnelig slit og elde", slik det er formulert i husleielovens § 10-2 annet ledd. Med "alminnelig slit og elde" tenker jeg først og fremst på fysiske bruksmerker og slitasje. Slik slitasje er tenkt dekket gjennom husleien. Kanskje kan en viss matlukt eller røyklukt være omfattet av den alminnelige slit og elde, men en helt innrøkt leilighet? Det synes jeg er tvilsomt, spesielt ettersom røyking er blitt såpass uvanlig. Til dette kommer det at det antageligvis er vanskeligere å leie ut en leilighet som stinker. Kan også nevnes at leietaker plikter å behandle husrommet med tilbørlig aktsomhet etter § 5-1 annet ledd. Samtidig kan det hevdes at røyking inne, når det ikke er regulert i avtale, må være innenfor hva man kan kalle normal bruk. Med unntak av en lagmannsrettsdom om en leietaker som hadde holdt 20-30 katter med påfølgende luktproblemer og hvor leiligheten måtte utbedres for flere hundre tusen, fant i alle fall ikke jeg noen avgjørelse som har tatt stilling til problemet her.
  22. emeritus

    Arv

    Jeg tipper på at det kan ha noe å gjøre med følgende resonnement: Dersom det ikke er satt opp et testament vil fordelingen skje etter arvelovens hovedregler. Barn(a) vil da arve etter lovens § 1, med begrensninger som følger av ektefelles arverett i kapittel II og samboers arverett på visse vilkår etter kapittel III A. Pliktdelsarv skal ivareta hensynet til livsarvingene. Når det ikke foreligger noe testament, vil lovens fordelingsregler ivareta samme hensyn.
  23. Ser ut som det kan kreves erstatning for skade av ikke-økonomisk art (oppreisning) etter personopplysningsloven § 30. Personvernforordningen (GDPR) art. 82 nr. 1 sier at "Enhver person som har lidd materiell eller ikke-materiell skade som følge av en overtredelse av denne forordning, skal ha rett til å motta erstatning fra den behandlingsansvarlige eller databehandleren for den forvoldte skaden." Forarbeidene til personopplysningsloven § 30 inviterer til en vurdering av "krenkelsens grovhet, utvist skyld, den behandlingsansvarliges økonomi og hvilke andre sanksjoner som rettes mot den behandlingsansvarlige eller databehandleren". Videre om krenkingen har ført til en berikelse for den databehandler/behandlingsansvarlig. Det sies at i opplysninger som behandles for næringsformål vil krenkelsen ofte korrespondere med behandlingsansvarlig/databehandlers berikelse. Så... Har du lidt noen skade? Har bedriften tjent noe på personvernbruddet?
  24. Når det er flyttet uten oppsigelse medfører ikke det at leier er fritatt ansvar selv om nøkkelen er lagt under potteplanten og leier følgelig ikke disponerer boligen lengre. Når ny avtale med ny leietaker gjelder fra, er imidlertid interessant. Leier er ansvarlig for den tapte leieinntekten, og eventuelt utgifter til utvask om dette ikke var gjort omtrent like ordentlig som ved overtakelse.
×
×
  • Create New...