diplodocus

Mann snart 50 år, født og oppvokst i Groruddalen i Oslo. Jeg vil begynne med å si at jeg ikke er rasist og at jeg ikke misliker folk fra andre kulturer osv. Jeg har sett hvordan innvandring har endret Groruddalen fra jeg var barn til jeg nå er voksen, og hvordan området har blitt endret. Den norske kulturen har nesten blitt helt borte, området er overtatt av ikke etniske og norsk kultur erstattet med annet som ihvertfall jeg ikke kjenner igjen. De fleste jeg kjenner av "etniske nordmenn" har flyttet herfra, de føler at de har blitt presset ut og er i mindretall. Politikerne lar dette bare skje og har i alle år tenkt at dette går seg til. Det har det ikke gjort, innvandringen har feilet i Oslo. Den norske kulturen og nasjonalfølelsen har blitt visket bort, jeg føler meg som en fremmed i egen by. Hvordan kunne politikerne la dette skje? Skal vi bare la Norge og Oslo bli overtatt og erstattet med ny kultur? Føler at mine barndomsminner har mistet sin rot og verdi og det norske, og jeg føler at ting jeg trodde var ekte ikke lenger betyr noe. Føler at politikerne ikke har tatt hensyn til at Norge, norsk kultur og norske lover og regler skal prioriteres. Jeg som norsk i norge skal ikke behøve å måtte tilpasse meg en annen kultur og regler, ta hensyn, godta og forstå, snu det andre kinn til, være tålmodig, godta at andre ikke respekterer norske regler osv. Jeg har respektert alle folk og vært forståelsesfull, gitt fole en sjangse, prøvd å hjelpe alla slags folk uansett land og kultur. Føler meg bare sviktet og forlatt. Det stedet jeg er oppvokst og har kalt mitt hjem og hvor jeg har all min historie har nå blitt "gitt bort" av politikerene.

(slettet)

Jeg forstår hva du mener, jeg har det også slik pga. depresjon i mange år, alt føles veldig tomt og ingen ting er interessant i lange perioder, men det hender det lysner litt noen ganger og varer en liten stund.

Jeg synes det er vanskelig/kjedelig å prate med folk generelt, ihvertfall hvis man ikke har noe felles interesser osv. Husker å ha vært "på sjekkern" i yngre dager og tvunget meg selv til å prate med jenter, men det ble liksom veldig krampeaktig når man skal få igang en prat med noen man ikke kjenner og føler at man tvinger samtalen igang, smalltalk er slitsomt og kjedelig.

Jeg tror "nice guy" er vanigst pga. oppveksten til gutter de siste 40-50 årene er påvirket av kvinnekampen og feminiseringen av samfunnet ihvertfall i Norge. Kan relatere til min egen oppvekst (født på 70-tallet), alltid lært at gutter må være snille mot jenter, åpne dører, være gentleman, og vaske klær og hus. Men det kommer vel an på hvor dominerende mor eller kvinner og/eller myke menn og mannlige forbilder man har hatt i oppveksten tror jeg og hva slags kultur man er født inn i, nordiske land er vel de mest feminisert i verden mener jeg har lest. Fra naturens side og hvis man skal følge urmenneskes instinkter så var vel "bad guy" mer det normal tenker jeg, i naturen må du ta for deg for at dine gener skal overleve, det er en kamp mellom liv og død. Vi mennesker har laget kunstige sammfunn med kunstige regler som overkjører naturens instinkt og væremåte, og da må man følge de reglene for å leve sammen der. Kanskje ??

Mulig du må finne en ting/hobby som du interesserer deg for og så gå "all in" for dette, muligens kan dette skape en slags mening med livet. Selv har jeg data og programmering som interesser og jeg får utøvd min problemløsnings-evne og kreativitet på dette, gir meg en slags mening med at jeg kan fikse ting/lage systemer og gjøre ting lettere for andre. Hvis man tenker på det biologiske livets egentlige mening, så er det å reprodusere seg selv, slik at arten overlever. Heldigvis/uheldigvis er vi mennesker bevisste på vår egen eksistens og kan stille spørsmål om mening og liv etc. og da er svaret at vi må finne vår egen mening og gjøre det vi vil, tenk på det som en frihet til å gjøre hva du vil. Ingen MÅ gjøre noe spesielt, finn det som du har lyst til å gjøre og drive med hver dag som gir deg glede. Lykke til!