CypheroN

Carlgutt irriterer meg.

Hvor har folk forhåndsbestilt fra? Er komplett.no den rimeligste leverandøren?

 

Edit: Okei, så den andre tråden nå.

Fin bump, Carl. Går på universitetet nå. Ungdomsskolen var verst, azz.

 

"Norwegian lunatic."

 

Du finner ikke på noe selv du? HÆ??

Læreren din tror at Det Liberale Folkepartiet passer i mellom NKP og Arbeiderpartiet? Nice.

Man skal ikke prøve å bevise tror jeg. Tror det er en umulig oppgave. Både å bevise og motbevise. Men Gudstro går ikke mot alt du lister opp. Det finnes mange ting som ikke kan bevises, men som det er fullt rasjonelt å akseptere. Svært mange ser på bevisene og konkluderer med at Gud må eksistere på bakgrunn av dem. Svært mange erfarer og opplever også Gud, og andre åndsmakter. At de ikke kan bevises naturvitenskapelig er ikke så rart.

Hvilke beviser snakker du om? Hvordan vet du at folk erfarer gud og åndemakter uten beviser? Hvorfor tro noe som det ikke er noe grunnlag for å tro?

 

 

Det ikke-naturlige kan ikke bevises naturvitenskapelig så klart. Det betyr ikke derfor at du logisk kan konkludere at det ikke finnes. Du forfekter scientisme. At vitenskapen er "allmektig". Samtidig sier du at vi ikke kan vite. Så allerede der skorter argumentet ditt. Vitenskapen beviser heller egentlig aldri, bortsett fra i matematikken, samt kan logikken benyttes til å få sanne svar. Vitenskapen avkrefter, men bekrefter aldri noe med to streker under svaret. Kan du vitenskapelig bevise at dine foreldre elsker deg? At et musikkstykke eller et kunstmaleri er vakkert? At et dikt er bedre enn et annet? At virkeligheten ikke ble til for 5 minutter siden med et tilsynelatende tidshistorisk innhold? Kan du vitenskapelig bevise at vitenskapen er sann? Vitenskapen er nyttig, men er samtidig begrenset, og kan ikke engang svare på spørsmålet til et lite barn; hva gjør jeg her, hvorfor er jeg her, hvor skal jeg, hva lever jeg for? Hvorfor gjorde nazistene noe galt under krigen?

Jeg forfekter ikke scientisme. Jeg bruker de midlene vi har for å finne ut av ting på som min metode. Du derimot, bruker ugyldige metoder som ikke har noe bak seg. Vitenskapen er ikke "allmektig" i den forstand, dette er ikke noe krig mellom vitenskap og religion jeg prøver å starte opp. Og når det gjelder spørsmål om kunst, foreldre etc, så er alt relativt. Det blir en annen sak.

 

 

Man må bruke vitenskap, enig i det, men man kan ikke bruke den der den ikke kan si noe. Å redusere sitt synsfelt til scientisme er svært uheldig slik jeg ser det.

Hvilke andre alternativer har man?

 

Dersom du hevder at Gud ikke finnes så kreves det grunn til å tro som du gjør, hvis ikke kommer du ikke lengre enn agnostisisme.

Er det å tro å hevde at spøkelser ikke finnes?

Hvordan skal man bevise at Gud finnes? Forventer du naturvitenskapelige beviser for det ikke-naturlige? Er det kun rasjonelt å akseptere det som kan bevises naturvitenskapelig?

Hvilket grunnlag har man for å ta den motsatte posisjonen; "Gud finnes ikke"?

Hvorfor skal man prøve å bevise noe som det ikke er bevis for, ikke støtter opp ved den vitenskapen vi erkjenner, og som går imot alt vi vet om viten, erfaring, fornuft og rasjonalitet? Vi vet lite, men fortsatt mye om verden, universet, og det er ganske bred enighet om hvordan livet på jorda har artet seg gjennom millioner av år.

 

Hva er det "ikke-naturlige? Fenomener vi ikke kan finne spor av med vitenskapen? Isåfall er det heller ingen grunn til å ta standpunkt om at noe av dette eksisterer. Jeg mener at man må bruke vitenskap, hvis ikke appellerer man til en annen måte å finne ut av logiske slutninger på, enten om det er argumentet for følelser eller argumentet for design. Jeg mener faktisk at vitenskap er den eneste måten man sikkert kan finne ut ting, slik verden og historien er nå, og inntil videre er det ingenting som peker mot at det finnes guder, spøkelser eller monstre, mens på den andre siden er vi ganske sikker på nettopp det motsatte, naturlige forklaringer.

 

Når det gjelder påstanden "Gud finnes ikke" - det er ikke min oppgave å bevise at noe ikke finnes. Bevisbyrden ligger ikke hos meg, særlig når det gjelder i religion hvor det finnes tusenvis av lignende gudeskikkelser.

 

For den oppriktige søker, taler Bibelen mer enn tydelig nok for seg selv om sitt opphav. Problemet er at få gidder å lese den fordi mange bare lytter til Bibelens kritikere. Både de dype sannhetene man finner i Bibelen og de 2-3 000 år gamle profetiske forutsigelsene (av Messias og verdensrikene, for eksempel) som historien hittil har bekreftet, er noen av Bibelens sterkeste bevis på sin inspirasjon og overlegenhet i forhold til andre religiøse skrifter og menneskelig viten. Bibelen er en overnaturlig bok, men for den som utelukker en overnaturlig realitet ("over-naturlig", dvs. mer kompleks og større enn det vi kjenner og kan se inn i -- ikke en fantasiverden) og en Skaper som åpenbarer sannhet, er den riktignok uforståelig og verdiløs.

Hvorfor må man være en "oppriktig søker" for å finne sannheten? Hva er overlegenheten bibelen har i forhold til andre religiøse skrifter? Mer overlegen enn menneskelig viten?

 

Du sier at man må tro på overnaturlighet, dvs. mer kompleks verden enn det vi vet om for å forstå bibelen. Dette er ikke tilfellet. Verden er kompleks, fantastisk, gigantisk, og på sin egne naturvitenskapelige måte, "overnaturlig", i det at det er på et menneskelig plan nærmest uforståelig for oss at verden kan være til. Forskjellen er at dette er bygget på vitenskap: rasjonalitet, kausalitet, empiri - forskning - og andre metoder som man kan bruke for å finne ut om A -> B. Det trenger ikke være religiøst for å være komplekst. Den virkelige verden og hvordan den er bygget opp er svært mer kompleks og detaljert enn hva bibelen forteller.

 

Det er selvsagt umulig å påstå at én Gud (x) ikke finnes 100%, men det er fortsatt ingen beviser som peker at det gjør det, og det er derfor inget grunnlag til å ta den posisjonen. Den bibelske gud, derimot…

 

Hei, folkens

 

Jeg kunne tenke meg å lese noen få verk innen eksistensialismen. Etter pedagogikkstudiene fikk jeg sansen for filosofi, og jeg ble da kjent med begreper som hedonisme, eksistens, dannelse, nihilisme og fenomenologi. Hva burde jeg starte med?

"Den Fremmede" av Albert Camus er et perfekt sted å starte om man vil fordype seg i nihilisme, absurdisme og eksistensialisme (selv om han personlig ikke likte den siste merkelappen).

Det kan ikke være helt riktig, ettersom den eneste i bibelen som dreper folk over en lav sko er Gud, som han paradoksalt nok sier selv at er en dødssynd.

Så klart, men i kristendommen er jo denne dualismen tydelig ment til å være slik, at gud og satan skal representere hver sin ende som det gode og det onde. Det betyr ikke at det er sånn.

 

Så du mener det gode og det onde egentlig ikke har noen personlighet, hvordan forklarer du da fks. Breivik eller Hitlers personlighet ?

Den onde personlighet (djevelen) er en realitet, akkurat som den gode personlighet (Gud) er en realitet

Mennesker kan være onde basert på mange forskjellige ting. Jeg føler ikke at dette har så mye med den klassiske dualismen manifestert i mytologier å gjøre.

Gud og Satan er kun personifikasjoner av det gode og det onde, manifestert i vesten som det dualistiske verdensbilde, noe som har preget verden i tusenvis av år. Ikke noe annet.

Masseovervåking er en av de største knaggene når man snakker om totalitarisme. USA har siden NATO ble opprettet beveget seg i en dødens retning. Ingenting tyder på at det kommer til å bli bedre heller. George Orwell hadde rett.

Vær snill å ikke gjøre dette til en tråd hvor fokuset er religion vs. vitenskap ("mennesker er ikke flokkdyr." "Jo det er det så!").

 

Oppegående mennesker er ikke anarkister, for de vet at et ekte anarki ville resultere i langt færre friheter enn i dagens samfunn.

Du går jo rett på det Bjørneboe sier. Det er ikke snakk om å avskaffe alle lover og regler på dagen, men en prosess hvor anarkistiske verdier sakte men sikkert integreres, og staten desentraliseres. Det finnes mange retninger under anarkisme. I mange av dem er ansvar det største som går hånd i hånd med friheten. Når jeg sier at mennesket bør søke etter den totale frihet, mener jeg ikke at alle skal gå rundt å drepe hverandre og gjøre som de vil, men en mer "utopisk" (om du vil) verden hvor alle er frie og har ansvar for seg selv. Det er derfor jeg laget denne tråden, ved å stille spørsmål ved en slik retning for menneskenes historie. Jeg føler faktisk det er en naturlig fremgang historisk sett, men sånn det er i dag er vi langt ifra klare.

Er ikke frihet (anarkisme) uten tvil det mennesket aktivt bør søke etter? Hvorfor skal vi innrette oss etter ledere (politikere) - hvorfor er det en selvfølge å innrette seg etter autoriteter i samfunnet? Hvorfor er ikke anarkistisk tankegang mer utbredt i Norge, og ellers av verden?

 

Tilsier ikke nettopp historien at autoriteter har fått mindre og mindre makt, fra enevelde til mer demokratiske former(hvorfor stoppe nå?) Er vi for apatiske og uintelligente til å reformere samfunnet? Er samfunnet bra nok? Bryr de fleste seg bare rett og slett ikke? Et demokrati som Norge har i dag vil aldri fungere optimalt for alle parter. Hvorfor finner vi oss da i dette?

 

Mange gode svar her! Selv om det er enkelte her inne som jeg ikke helt forstår hva de sikter til... Jeg klarer ikke helt å se hvordan moral/etikk og eventuelt religion skal spille en så veldig stor rolle her...

Hvordan mener du da at man skal tolke eller vurdere hva som gjør en person god? Moral og etikk (begrunnet i religion eller ei) er vel grunnmuren for ens handlinger og intensjoner? Jeg mener moralsk handlingsmønster er avgjørende når man snakker om godhet.

 

For eksempel: Hva er 'moralsk' riktig mellom pliktetikk, hvor det det vil være min plikt å utføre handling X, og jeg følger dette av prinsipp, uavhengig av hva dette fører til, eller konsekvensetikk, hvor f.eks det kan være moralsk lovlig å lyve med gode intensjoner, fordi konsekvensene for handlingen er god, og målet er viktigere enn veien dit. Hva med utilitarisme, en slags kollektiv, universal hedonisme hvor man må lyve mye for å føre til kollektiv lykke for folket (det er godhet i at flertallet blir lykkelige av dine uttalelser)? Er denne person mindre god enn en som alltid forteller sannheten for pliktens skyld? Og hvordan skal man egentlig finne ut hva som er 'godt', for kan moral være en absolutt sannhet, om den er menneskeskapt og ikke gitt av noen religion eller autoritet (som heller ikke gir det legitimitet for å kalle det absolutt, men som kan oppfattes slik innenfor visse rammesystem)?

 

LonelyMan ser ut til å være på en av sine syretripper med ett innlegg om bacon og hvordan dette skal stekes.

Tilfredsstiller henne med analkuler og fanger mat med en rosa dildo.

Han er jo bare sommervikar for deg, Slimda. Kan jo ikke holde på året rundt.

Selv mener jeg rassistiske utsagn burde vært straffbart på ligne med trussler o.l.

 

Man hetser en hel folkegruppe, basert på sine egne fordommer. De fleste rasister trur de ikke er rasister, fordi de trur meningene deres er basert på fakta. Det er ikke bra å spre slike usannheter.

Hva så? Skal man straffes for å ha fordommer og spre sine egne dumme usannheter?

 

Jeg er anti-rasist, men jeg mener også at frihet er det viktigste vi har.

Jo. Det må være lovlig å kunne si og mene hva man vil, uten å risikere å måtte bli fengslet for det, rasisme eller ei. Jeg mener dette er absolutte grunnprinsipper i en rettstat.

Jeg er klar over rasismeparagrafen, innlegget mitt var ment som kritikk mot nettopp dette. Jeg reagerte jo på kommentaren om at «rasisme ol. burde så klart ikke være tiltatt», noe jeg synes går imot ytringsfriheten.

(...) (Tydelig rasisme ol. burde så klart ikke være tiltatt.) (...)

Hvorfor ikke? Bør ikke alle få lov til å kommentere og mene hva de vil, og bruke ytringsfriheten i kommentarfeltet?

Observe and Report er riktig.

Ny film:

 

Er det Enemy at the Gates (2001)?

Ja, for faen. Kjør på.