mindfilter

De har vel sagt at det var "tilnærmet lik gravitasjonskonstanten".

NIST-rapporten hevder at WTC-7 har en aksellerasjon lik gravitasjonskonstanten i en kort periode på et par sekunder, deretter med en aksellerasjon tilnærmet lik. Videobevisene bekrefter dette. Hvordan forklarer du det ved hjelp av Newtons lover?

For å ta tårnene, så går du ut i fra at den nederste delen under punktet hvor flyene krasjet er massiv. Du glemmer at det er etasjer, med luft i mellom. Når øverste delen av tårnet faller, så faller det opp på kun én etasje - som dermed kollapser. Dermed vil hastigheten + massen øke igjen, frem til neste etasje. Dersom du ser film når tårnet faller, så ser du støv som blir presset ut av sidene på tårnet samtidig som øverste delen av tårnet faller. Dette er et tegn på at det er motstand i tårnet når det faller. Dersom det hadde vært kontrollert sprenging, så måtte hele tårnet falt samtidig. Progressiv kollaps er ikke et ukjent fenomen. Er det en fysisk umulighet at korthus også faller sammen?

Her glemmer du selvfølgelig nettverket av sammensveisede vertikale stålbjelker som gikk hele veien ned, uten noe luft imellom. Dersom tårnene hadde kollapset på måten du beskriver skulle disse stålbjelkene fortsatt blitt stående. Hvis ikke må du forklare hvordan disse kollapset ned og inn i seg selv, uten å tape hastighet.

Hva mener du? Selvfølgelig vil en bygning falle vertikalt. Den faller vel ikke horisontalt?

Poenget her er at ingenting faller vertikalt så lenge det møter motstand på veien.

NB: Jeg ønsker en saklig diskusjon, uten personangrep og trolling.

Det eneste man trenger for å motbevise den offisielle teorien om hva som skjedde 9/11, er et par fysiske lover og videoopptakene som viser hvordan bygningene (WTC-1, 2 og 7) falt.

I fysikken har vi en lov som sier at fallende objekter følger minste motstands vei. I tillegg sier Newtons tredje bevegelseslov at "om to legemer påvirker hverandre, er kraften som virker fra det første legemet på den andre like stor og motsatt rettet til kraften som virker fra det andre legemet mot den første". I prinsippet betyr det at dersom du presser to identiske colabokser mot hverandre, vil begge to bli like flate.

Likevel, på 9/11, ser vi tre bygninger som faller vertikalt, altså den retningen med mest tenkelig fysisk motstand, hele veien ned. På ett tidspunkt med en aksellerasjon lik gravitasjonskonstanten (WTC-7), ifølge NIST selv.

Hvis man tenker seg at den delen av tvillingtårnene over flytreffpunktet er en personbil, og den delen under flytreffpunktet er et langt tog, og disse to kjøretøyene frontkolliderte i høy hastighet, hva ville skjedd, ifølge Newton? Ville personbilen rasert toget fra ende til annen? Hva om man stilte eksperimentet på høykant, altså vertikalt, og på forhånd hadde latt første/øverste vogn i toget brenne (med flybensin) ukontrollert i en time?

Du spurte et spørsmål, jeg svarte. Ja svaret var "ad hoc" for spørsmålet, og så?

Jeg siktet ikke til ditt svar. Jeg siktet til hypotesen om gravitoner.

Hørt om gravitone? Riktig nokk ikke ennå påvist men er en teori, som sier at tyngdekraften består av partikler

Riktig. En ad hoc forklaring som er nødvendig for å opprettholde den dogmatiske materialistiske virkelighetsoppfatningen.

Forskjellen mellom ordene "tro" og "vrangforestilling" er i aller høyeste grad subjektiv. Spesielt sistnevnte er et negativt ladet ord som bare brukes om andre som har en tro som ikke er forenlig med ens egen. Rent filosofisk sett er det svært lite, hvis noe i det hele tatt, man kan vite med 100% sikkerhet, så all "kunnskap" holdes oppe av en eller annen form for tro.

F.eks. ville det vært så godt som konsensus enighet om at Nicolaus Copernicus' heliosentriske verdenssyn var en vrangforestilling i en tid der man "visste" at jorden var i solsystemets senter.

Dette er et definisjonsspørsmål. Det er ikke dogma, det er vitenskap. Alt består av partikler.

Du besitter her en dogmatisk tro på at vitenskapen allerede forstår prinsippet bak virkelighetens natur, der bare detaljforståelsen gjenstår å fylles inn; et materialistisk prinsipp som tar utgangspunkt i at alt som eksisterer består av materie, og som opprettholdes av en non sequitur om at dersom noe ikke har materie så kan det heller ikke eksistere.

Du sier alt består av partikler. Hva så med gravitasjonskraften?

Men det er da ganske langt fra å tro at matematikken kan overføres til andre kunnskapsområder til å tro at det er den eneste måten å tenke på, eller at verden henger sammen som en slags "stor maskin".

Eh.. hæ? Jeg tror du misforsto hva jeg prøvde å illustrere.

Descartes interesse og fascinasjon for matematikk og fysikk tyder på at han var opptatt av "bevis", "sannhet" og hva vi med sikkerhet kan "vite". Dette i relasjon til mitt utsagn tidligere om at "cogito ergo sum" ganske åpenbart betyr: "jeg tenker, altså vet jeg at jeg eksisterer".

Alt som eksisterer er fysisk...

Og her, min venn, tar du et trossprang som gjør deg like dogmatisk i din tro som enhver jesusfanatiker...

Fordi alle mennesker er etterkommere av Adam og har arvet synden fra ham, kan kristi gjenløsningsoffer bli anvendt til gagn for alle mennesker.

Du misforstår. Antyder du med tittelen "Bibelen bekjempet sykdom før vitenskapen" at sykdomsbekjempelse er noe som vitenskapen gis all ære for? Er det på noen som helst måte bemerkelsesverdig at eldgamle skrifter beskriver sykdomsbekjempelse på en måte som er forenlig med dagens vitenskap?

Antyder trådstarter at sykdomsbekjempelse først ble mulig etter vitenskapens oppfinnelse?

Du er selv inne på svaret i et tidligere innlegg:

Uansett bevis så vil et hvert bevis hvile på regler for bevisførsel baseres på tro. Man kan for eksempel tro at tenkning er det som man lærer på den videregående skole.

[...]

"Jeg tenker, altå er jeg" sier historiebøkene at Descartes sa. Det kan jo være riktig men det kan også være feil. Hvem vet ?

Hvis man bare formulerer om med en litt annen nyanse i ordvalget så får utsagnet en helt annen betydning, for eskempel: "Jeg føler tilstedværelse, altså er jeg til".

Denne problemstillingen gjelder ikke bare for filosofiens historie, men er høyst aktuell innenfor alle historiefag. Folk vokser opp med den oppfatning at historien er slik den står i historiebøkene, uten å reflektere over at alle historiske begivenheter må tolkes og forenkles før de kan videreformidles til andre, noe som alltid vil medføre tap av nyanserende og/eller helt avgjørende informasjon. Vi mennesker har i tillegg svært vanskelig for å forholde oss objekt til noen ting som helst (confirmation bias), og vil derfor tolke ting slik at det passer inn med et allerede etablert trossystem, også kalt ens virkelighetsoppfatning.

Som du sier, det skal svært lite til før et utsagn eller en historisk begivenhet fullstendig forandrer mening.

Det som jeg synes ville vært interessant å vite litt mer om det er hva var det egentlig Descartes sa i sine bøker. Det skulle egentlig ikke forbause meg om dette faktisk var "Jeg tenker, altså vet jeg at jeg eksisterer", og ikke Wikipadias variant: "Jeg tenker, altså eksisterer jeg".

Man kan selvfølgelig aldri vite, men jeg tror vi kan få en god idé ved å sette hans mest kjente utsagn ("cogito ergo sum") i sammenheng med resten av hans liv og interesser. For å sitere wikipedia: "Descartes var fascinert av matematikkens innlysende og sikre sannheter. Og han begynte å lure på om det som gav matematikken dens sikkerhet, var noe som kunne overføres og anvendes på andre kunnskapsområder."

Økologisk mat er ren bløff

 

- Såkalt økomat er sløs med naturressursene og burde på ingen måte oppfordres til

Resten av innlegget ditt var greit nok, men din kritikk av økologi henger ikke på greip. Artikkelen du linker til tar opp bare en liten del av filosofien bak økologi, og det på en meget misvisende måte.

Det blir dratt frem at man ikke har påvist overskridelser av grenseverdier for kjemiske sprøytemidler i norskprodusert mat de siste to årene. Men det innebærer samtidig at det finnes spor av disse sprøytemidlene i mat fra konvensjonelt landbruk, som ikke bare påvirker den menneskelige organisme, men også hele økosystemet forøvrig. Jordsmonn og grunnvann forurenses, og vi vet ennå ikke fullt ut langtidskonsekvensene av dette. Føre-var-prinsippet nevnes, og burde virkelig gjelde her.

Økt utslipp av klimagassen CO2 nevnes som en konsekvens av økologisk landbruk, men hvor mye klimagasser og miljøskadelige stoffer slippes ikke ut i naturen som et direkte resultat av produksjon og anvendelse av all kunstgjødsel og alle kjemiske sprøytemidler som kreves for å drive konvensjonelt landbruk?

Fordelene med økologisk landbruk er trefoldig:

• Høyere næringsverdi
  
• Mindre giftstoffer i kroppen
  
• Mindre forurensing av jordsmonn og grunnvann
  

Dette handler i bunn og grunn ikke så mye om det å være hårete som det handler om å føle seg annerledes. Vi lever i et samfunn hvor det å føle seg utenfor norm eller ideal kan oppleves som en enorm psykisk belastning.

Det kan ta mange, mange år å akseptere sin egen "annerledeshet". Noen klarer det aldri. Men la meg hjelpe deg inn i et tankesett som gjør at du kan hjelpe deg selv:

Hva gjør det egentlig om du har hår på skuldrene? Hva er absolutt verste tenkelige konsekvens for deg? Forandrer det på noen måte hvem du er som person? Tror du vennene dine vil slutte å like deg?

Jo mer du liker og aksepterer deg selv, jo mer vil folk like og akseptere deg uavhengig av hvordan du ser ut på utsiden.

Lykke til!

Din stillhet tyder på at du har funnet en ad hoc forklaring på mitt motbevis. Her har vi et klassisk eksempel på kognitiv dissonans, som oppstår når man blir konfrontert med informasjon som går sterkt imot ens egen virkelighetsoppfatning -- en slags psykologisk beskyttelsesmekanisme som gjør at man kan opprettholde sin virkelighetsoppfatning ved å slippe å ta stilling til motstridende informasjon og dennes påfølgende konsekvenser.

Jeg ser Descartes' "Jeg tenker, altså eksisterer jeg" dras frem av flere, og jeg tror det er en vanlig misoppfatning at Descartes med denne setningen hadde til hensikt å bevise en persons eller en tings eksistens. Men Descartes var opptatt av å finne ut hva man med sikkerhet kan vite. "Cogito ergo sum" betyr "Jeg tenker, altså vet jeg at jeg eksisterer", slik at det eneste man faktisk kan vite er at man selv eksisterer. Det betyr derimot ikke at ting som ikke tenker (f.eks. en stein) ikke eksisterer, men at vi må stole på (tro på) at sansene våre gir oss riktig informasjon, men vi kan aldri være 100% sikre (vite).

Jeg ser også at enkelte blander sammen betydningen av ordene "bevise" og "vite", men et "bevis" vil alltid være basert på "tro".

Jeg vil ikke ha rykte på meg å være feminist i Norge.

 

Det handler ikke om feminisme lengre i form av like rettigheter, men feminisering av et samfunn.

Er du da for likestilling av alle, uansett kjønn? (Med likestilling mener jeg like rettigheter, like muligheter).

takk for tips vidarkri

Her er nok et tips: Meld deg på ryggskole.

En bekjent av meg var like skeptisk som du sikkert er nå, men etter å ha vært plaget med ryggen så godt som hele livet, og vært innom utallige leger, kiropraktorer og fysioterapeuter, så gikk han omsider på ryggskole. Et par uker etter var alle smertene borte.

Kort fortalt lærer man hvorfor man ikke skal prøve å kompensere bort smerte. Hvis du har vondt i ryggen, så er det siste du må gjøre å bruke ryggen på noen annen måte enn om du ikke hadde vondt. Smerten er ikke farlig, den er bare ubehagelig. Man prøver naturlig nok å kompensere vekk smertene ved å belaste ryggen på en unormal måte, men dette gjør bare vondt verre.

Lykke til og god bedring.

Eh? http://en.wikipedia....igion#Etymology

Jeg tror "Din" er et arabisk ord som på norsk betyr "Religion". Sånn forsto ihvertfall jeg det...

Det har vært så mye tull med Islam Kristendommen både historisk og i nåtid. at det blir vanskelig å ta noe som helst alvorlig fra den kanten.

Jeg mener å huske det er et bibelvers som går noe sånt som det her: "Ta først bjelken ut av ditt eget øye, før du kommenterer flisen i din brors øye."

Mange fine visdomsord i bibelen.

Jeg har samme inntrykk som deg. Jeg foreslår at det lages et nytt navn for de som er for likestilling. Selv om ordet feminisme ikke hadde blitt misbrukt så voldsomt, så er det misvisende fordi det impliserer at likestilling er en feminin egenskap og kanskje at maskulinisme er det motsatte.

Jeg har tenkt samme tanke. Jeg foreslår "Equalisme".

Velger å svare på hovedinnlegget jeg.

 

Feminisme etter mitt syn burde handle om likestilling. Likestilling har dessverre forskjellige definisjoner etter hvem du snakker med. Min oppfattelse av likestilling er lik frihet til å velge. At både menn og kvinner kan velge fritt hvordan de vil leve livet, uavhengig av kjønn.

Jeg føler de som aktivt står frem som feminister idag er mer opptatt av krav og det å "hundse" menn rundt enn å tenke over at ikke alle vil leve livet likt. Feministene ser ofte ned på kvinner som velger å bruke mer tid i hjemmet enn på karrieren. Feministene nekter å godta at noen kvinner ønsker å vise frem kroppen sin, eller at noen vil pynte seg for mannen sin. De lever i en boble som ikke inkluderer vanlige kvinner.

 

Hadde ikke feks Ottar hatt denne fanatiske innstillingen tror jeg mange flere kvinner ville stått frem som feminister. Jeg ønsker ikke å bli assosiert til det Ottar står for, selv om jeg er for likestilling. Og da likestilling i ordets rette forstand, ikke likestilling som i at kvinner skal få mer makt enn menn, som jeg noen ganger har inntrykk av at det kjempes for.

Jeg er for likestilling for menn i hjemmet og i barnefordelingssaker, selv om jeg er imot påtvungne pappauker i permisjonen. (Permisjon for foreldre burde handle om barnets beste, dvs kan ikke far ta sine uker burde de lett kunne flyttes mellom foreldrene, istedet for at ungen da må i barnehage 3 måneder før andre barn.) Jeg er for at kvinner skal få selge sex og at menn skal få kjøpe om det er frivillig. Jeg er for at hver og en skal få bestemme selv hvilken utdanning og hvilket yrke de ønsker. Jeg er absolutt ikke for at andre skal bestemme hvordan en familie ordner sin arbeidsfordeling, eller at kvinner som vil vise seg frem blir sett ned på av feministene som underkua dukker.

 

Sånn, der var noen tanker om feminisme. Kunne sikkert skrevet sidevis om det her, men for å gjøre det kort, feminismen er ødelagt av fanatikere etter min mening. Og likestillingen har gått så langt at valgfrihet ikke er en del av det lenger.

Takk for svar, og for at du finnes!

Hvis jeg noen gang skulle få lyst på flere barn, så vet jeg hvem jeg skal spørre..

Jeg skjønner godt det... skrev allerede i det første innlegget at jeg hadde all mulig medfølelse. Men et barn kan ikke deles i to.

I første setning skriver du at du forstår, men i neste setning beviser du for meg at du ikke har forstått noen ting. Hverken av min situasjon, eller av noe av det jeg skriver.

Du fortsetter å argumentere utifra den utopiske fantasi om at alle barneforeldre skal holde sammen for alltid, og ingen barn skal deles i to. Hvis du vil prøve å hjelpe meg med min situasjon, så setter jeg pris på det. Men som en forutsetning må man kunne kreve at du leser det jeg skriver, og i det minste forsøker å hjelpe utifra situasjonens faktiske omstendigheter. Hvis du derimot er ute etter å moralisere med et skjult religiøst besserwisser-budskap, à la "der ser du, Gud sa ingen sex før ekteskapet, og at alle som er gift skal holde sammen livet ut", så kan du godt gå et annet sted. Hvis dette er din form for medfølelse, del den med noen andre.

Men du bruker makt for å få til en ordning som krever godt samarbeid, og kommunikasjon om oppdragelse.

Jeg bruker det absolutt eneste trumfkortet en mann har i barnefordelingssaker der kvinnen er den som bruker makt for å kreve mer samvær enn far. Og jeg bruker det som absolutt siste utvei, etter at alle andre veier er prøvd. So shoot me....

Det er ikke uvanlig å tro at man ser ting ut fra barnets synsvinkel, og så gjør man egentlig ikke det.

Akkurat som kristne tror de kjenner Gud, men så gjør de egentlig ikke det?

Ikke nødvendigvis. Et barn som ikke har kjent den ene forelderen, vil i tenårene gjerne ytre ønske om å bo hos denne i en periode, kanskje ett år eller to år. Fordi man har et sterkt ønske om å bli kjent med sin forelder.

Og hvor tror du dette "sterke ønsket" stammer fra? Kan det være fordi det ikke fikk sjansen til å knytte seg like mye til begge foreldrene fra start?

Jeg er ikke kvinne selv, men fra andre tråder har jeg lært at den skarve gruppen av kvinner vi har her er veldig moderate og rasjonelle i spørsmål om verneplikt, for eksempel. Det er ikke et svar på spørsmålet, men kanskje det kan være en liten hjelp. Dog anbefaler jeg alltid å gå til kvinneguiden med spørsmål rettet spesielt til kvinner, på grunn av skjevfordelingen mellom kjønnene på diskusjon.

Takk for tips. Verneplikt er ett aspekt. Barnefordeling ved samlivsbrudd er et annet, som jeg selv har myyyyye erfaring fra, dessverre. Får vel ta turen til kvinneguiden.

Men er det ikke når man går på antibiotikakuren man kan bli kvalm/uvel, om man ikke drikker biola samtidig som man tar denne kuren?

Regnestykket er ganske enkelt: Antibiotika dreper bakterier. Biola inneholder bakterier. Kan det tenkes at kvalme er en bivirkning av kuren du tar? En antibiotikakur er som å bruke en atombombe til å drepe rotter; du klarer mest sannsynlig å knerte alle rottene, men det er flere ting som også dør....