Gå til innhold

MoonTheLoon

Medlemmer
  • Innlegg

    310
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av MoonTheLoon

  1. Jeg kjøpte disse rett etter de var lansert i 2005 og brukte en anerkjent ebay-selger. De var så og si umulige å oppdrive i nettbutikker da. Det var kun 5000 stk som ble produsert av Run-DMC modellen, og kun en butikk i Norge som fikk inn ett par (tror det var Stress i Oslo).

     

    Å kjøpe dem i butikk/nettbutikk nå trodde jeg i utgangspunktet var vanskelig, men et søk ga i hvert fall denne siden http://www.pickyourshoes.com/size/adidas_superstar_35.htm Om denne er til å stole på vet jeg ikke.

     

    Siden kun et par ble solgt over disk i Norge liker jeg å tro at vi kun er to som har disse skoa i Norge. Og jeg har ofte blitt spurt i sneakers butikker om hvor jeg har kjøpt dem, det er litt stas:)

  2. Nja, trodde vi var ferdige med GoW serien. Helt grei slutt nummer 2. Dette blir mer melking enn å avslutte serien syntes jeg.

    Nå har det helt fra starten vært lagt opp til at det skal komme tre spill i serien. Man melker på ingen måte en serie når man på forhånd sier det skal komme et endelig antall spill.

     

    At toern er en grei avslutning er jeg uenig i, mye større cliffhanger og flere ubesvarte spørsmål enn i eneren.

  3. Noen som har erfaringer med hårmousse for menn?

     

    Jeg har litt over medium lengde og tror nå at mousse må være veien å gå for å beholde en naturlig fasong på håret. Pastene gir så variabelt resultat fra dag til dag, og håret må nesten ha en naturlig fetthet for at det skal se bra ut.

     

    Nærmeste eksempelet på lengden min og slik jeg tilnærmet vil ha det er Ashton Kutcher i What happens in vegas. http://www.imdb.com/title/tt1033643/

  4. Heisann

     

    Jeg trenger tips til et fotomagasin som tar for seg filmbasert fotografering. Jeg vil gjerne gi bort et abonnement til en kamerat til jul.

     

    Han driver med fotografering med all slags type gamle mellomformat- og storformat-apparater, i tillegg å holde på med en del fremkalling. Fotograferer både i svart hvitt og i farger. Det beste hadde vært med et blad med mange bilder til inspirasjon, men samtidig artikler på det tekniske rundt gamle kameraer.

     

    Jeg vurderer black and white photography, men vet ikke om jeg vil begrense bladet til kun svart hvitt. Også vet jeg ikke i hvilken grad det tar for seg gamle vintage kameraer.

     

    Takk for tips.

  5. Viktig off-topic:

    La merke til nå at det er feil vei på aksenten i tittelen på denne tråden. Kafé heter det, ikke kafè (som uttales kafæ).

     

    Ikke meningen å være språkpoliti, men dette er en irriterende altfor utbredt feil som er lett å rett på. Det virker som om folk ikke er klar over det en gang. Tenk på det neste gang, og bidra til en bedre verden.

     

    On-topic:

    En gammel sak som er diskutert opp og ned fra før; men vifta på 360 begynner å irritere meg på nytt nå. På spill uten mye masse action og støy er den vifta altfor bråkete. Etter å ha spilt en stund er det en lettelse å skru av.

  6. The Fall

     

    En virkelig fantastisk og spesiell film. Filmet i over 20 land gir den en av de mest spektakulære, fargerike og enestående bildene jeg har sett på film. Historien er også meget god, finurlig og morsom. Catinca Untaru som den lille jenten er svært god, og mye av det hun leverer er spontane reaksjoner og egne påfunn.

     

    Noen mener filmen går tregt. Jeg er derimot ikke enig å synes dette er noe man kan nyte hvert sekund av.

     

    En independent film som går over all forventning, men som dessverre ikke gikk inn hos Hollywood. Det tok derfor noen år før den endelig kom ut på nytt etter anbefaling fra David Fincher og Spike Jonze.

     

    Se den på blu-ray.

     

    Drister meg på en høyst personlig 10/10

  7. Bertoni female har i hvert fall et meget fint antrekk som går bra til business. Hvit skjorte, tre kvart ermlengde, og grå ermløs genser utenpå. Valgfri bukse eller skjørt til. Har dessverre ikke bilde. Vi fant det i Stockholm og kjøpte det der nå i sommer. Mulig de har det her i Norge også.

     

    Business-antrekk til kvinner kan fort bli litt klisjépreget. Bør heller ikke være så stor utringning, slik det kanskje er på de bildene over. Buksene trenger ikke være dressbukser, i hvert fall ikke med straight-leg. Det ser kjerring ut.

  8. Igjen så er det vel det spillet man spilte først som er referanse.

     

    Commandos 1 var fantastisk. Likte det at det tok bakgrunn i virkelige oppdrag og var historisk "korrekt". Også var det som alltid nevnt vanskelig. Kjempespill.

     

    De etterfølgende ga dessverre ikke samme oplevelse. Ikke noen ordentlig briefing med ekte videoer og ikke tok de særlig bakgrunn i virkelige hendelser, så vidt jeg husker. Største skuffelsen var at det var så lett, og da er det ikke så artig lenger. I commandos 2 kunne man lett løpe igjennom brettene og drepe tyskere i hytt og pine uten at det ble oppdaget, da var det ikke noen utfordring med å planlegge hvert sekund lenger.

  9. Sivilingeniør eksisterer fortsatt, som supplerende tittel. Det står for så vidt i linken over også. I bransjen er dette en svært innarbeidet tittel, og det var vel NTNU som kjempet for at den ikke skulle forsvinne.

     

    Det er forskjell på ingeniørstudiet og sivilingeniørstudiet, evt. bachelor og master. Ingeniør er mer praktisk rettet og du lærer hvordan du skal gjøre ting. Sivilingeniør er mer teoretisk og du lærer hvorfor du skal gjøre det slik. På sivilingeniørstudiet får man innføring i nesten alle av fagene før man velger spesialisering, dvs at på bygg lærer du litt av vei, bygningsfysikk vann, konstruksjon, anlegg, styring/ledelse, eiendom før du evt velger fx geoteknikk. På ingeniør får man ikke denne bredden i bakhånd.

     

    Man gjør ofte samme jobben, men rent utdanningsmessig står sivilingeniøren sterkere til å få den. Ofte regnes sivilingeniører som bedre rustet til å løse nye utfordringer, mens ingeniører gjør jobben slik de er vant til å gjøre den. Sivilingeniører får høyere lønn og går raskere oppover karrierestigen.

     

    Det skal også sies at omtrent samtlige ingeniører jeg har snakket med som tar to år ekstra for å bli sivilingeniør sier at arbeidsmengden er betraktelig høyere enn den var på ingeniørstudiet. Jeg syntes de to siste årene på sivilingeniørstudiet var betraktelig roligere enn de første årene.

     

    Uansett er det erfaringen fra jobb som gjelder. Studiene gjør deg bare i stand til å kunne lære mer på jobb.

     

    Endring:

    Ser nå at det ble spurt om master i ingeniørfag og ikke ingeniør (som i bachelor). Uansett gjelder mye av det jeg sa. En master i ingeniørfag fra ålesund er nesten som å fortsette i samme sporet som en treårig ingeniørutdanning, som jeg snakket om over. Masteren på NTNU står i særstilling når det gjelder bredde og samtidig spisskompetanse, og er ikke lik en master fra høyskole. Det er forskell på kompetansen man får på et 3+2 års studie og et 5 års studie.

     

    Hvis man har ingeniørutdanningen og kun snakker om å bygge på med toårig master, vil jeg si at det er mye av det samme på NTNU og andre læresteder. Men masteren på NTNU er nok uansett mer forskningsbasert, mens høyskolen er mer praktisk på et vis.

     

    Merk at jeg er uansett farget av meningen om at NTNU er den hellige gral innen ingeniørfag. En annen ting er at jeg ofte kaller meg ingeniør selv om jeg kan kalle meg sivilingeniør. Det er jo stor sett samme greia uansett;)

  10. Jeg blir ferdig som siving nå om ett år, og tenker også på å ta MBAen etterhvert. Men da etter noen års erfaring som siving.

     

    Du sier du vil komme til å bytte bransje med en MBA, men dette er noe du omtrent uansett ville gjort hvis du hadde tatt sivøk også. MBAen lar seg bedre kombinere med siving enn hva sivøken vil gjøre. Med sivøk blir du jo nesten bare brukenes til å jobbe på regnskapsavdelingen, og vil nesten ikke dra nytte av siving. Du trenger ikke bytte bransje med MBA, du vil bare ta steget oppover i systemet.

     

    Det at de støtter deg økonomisk har jeg også tenkt litt på, mest på grunn av at jeg automatisk vil kunne ta over jobben til de som gir meg støtten. Med en MBA vil man lettere få lederstillinger innen bransjen, og med bakgrunn som siving er nok dette ettertraktet. Men så var det jo det at du ikke er interessert i ledelse da...

     

    Slik jeg ser det:

    Hvis du vil være siving, men med mer peiling på økonomi - ta bare noen fag, det holder nok

    Hvis du vil gå bort fra siving og jobbe med økonomi - ta sivøk

    Hvis du vil klatre høyere i hierarkiet som siving - ta MBA

  11. Dag 1 og 2 kan jeg kjenne meg igjen i, nå er jeg riktignok han som dro i militæret, men alikevel. Dag 3 synes jeg dere tuller noe fælt, og du er litt urimelig. Husk at det er verken hans eller din feil at han er i militæret, så det er ikke vits i å kjefte på hverandre for dumme ting.

     

    Helt naturlig at han ikke ville skinne seg i den virkelige verden, i militæret "skal" man være skinna i begynnelsen.

     

    Ikke tenk på tida dere ikke er sammen, tenk på tida dere skal ha sammen. Planlegg en reise i lengre permer for eksempel, gled dere til perm. Gjør også vanlige ting som å gå på kino eller bare ligge sammen i senga og snakke.

     

    Tenk at det savnet dere føler bekrefter hvor glad dere er i hverandre, og tenk på hvor deilig det faktisk er. Snu savnet til noe positivt.

     

    Snakk mye i telefon, bare for å høre stemmen. Send sms i tide og utide, det er ofte koselig, men ikke sinnsykt masse slik at det blir overload. Han kommer til å være opptatt mye i perioder uten mobil, så ikke forvent svar med en gang. Ikke bli sint fordi han ikke svarer.

     

    Finn på noe du også. Du skal sikkert begynne å studere, kanskje i en fremmed by. Mye festing, du får nok å gjøre som tar bort det ekstreme savnet du føler akkurat nå. Ring han når du er på vei hjem fra byen midt på natten, det er både artig og trygt for ham å vite at du kommer deg vel hjem.

     

    I hvert fall ikke tenk på at forholdet ryker etter tre dager, det er slike tanker som gjør at det kan ryke. Få det til å funke uansett.

     

    Allright, det var noen av mine tips. Jeg er fortsatt sammen med dama fire år etter militæret, men så har jeg det perfekte forhold også da;)

  12. Jeg er i stor grad enig med trådstarter, FF7 (og FF9, ikke prøvd noen andre i serien) har virkelig noen store kvaliteter når det gjelder engasjement rundt historie og karakterer. Nå spiller jeg ikke så mye, men jeg har i hvert fall vært gjennom lost odyssey og mass effect, som er av lignende type. Den hardbarka japanske stilen har jeg heller ikke så mye til overs for egentlig, men nå er det en gang slik at det er de som har en del av det jeg liker i spill. Synes forsåvidt ikke FF7 og FF9 har så veldig japansk stil at det gjør noe.

     

    Det er nok helheten i FF7 og FF9 som gjør det til en bra opplevelse; stedene, personene, musikken og historien. Lost odyssey og mass effect mangler litt på disse faktorene og er derfor ikke helt i toppsjiktet etter min mening. Mass effect hadde en grei historie ja, men altfor kort og med "tomme" omgivelser og karakterer. Teksthistoriene i lost od. er i en særklasse, virkelig bra. Shadow of the colossus er et annet spill som på en svært enkel måte scorer meget høyt på alle disse kvalitetene.

     

    For min del tror jeg i grunn det ikke handler så mye om akkurat selve historien, bortsett fra at den bør være lang og inneholde noen tvister. Jeg liker spill med flere store byer, krydret med koselige småbyer/landsbyer i mellom. Spillet bør også ha flere minigames eller subplot. Personligheten til karakterene bør komme frem og man skal bli knyttet til dem. Det er altså reisen og opplevelsene jeg liker med disse spillene, på en måte å drømme seg bort i en annen verden, sidestiller spill litt med det å lese bøker. Når man først ankommer en by etter mye strev og "lang reising", hører et nytt musikktheme og setter i gang med å utforske den, gir det en spesiell følelse. Omtrent som å backpacke i et fjernt land på ordentlig med iPoden på øret, selv om det selvfølgelig er artigere, uten at det egentlig går an å sammenligne riktig nok.

     

    Tales of symphonia er også et annet spill som jeg virkelig likte, kanskje like mye eller mer enn FF7 og FF9. Ser man bort fra et par banale dumheter og tar det meste med humor er det et fantastisk spill. Likte historien svært godt, kan godt hende den oppfyller noen klisjékrav, men det gjør meg i tilfelle ikke noe.

×
×
  • Opprett ny...