Gå til innhold

Eplefe

Medlemmer
 Vis profil  Se deres aktivitet

  • Innlegg

    6 813

  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    1

 Innholdstype 

Blogginnlegg skrevet av Eplefe

  1. Eplefe
    Feminismen står for fall.
    Ja, feminismen står for fall. I hvert fall slik vi kjente den. Feminismen er en kamp for sosiale, politiske og filosofiske rettigheter for kvinner. Har feminismen oppfylt sitt mål her i Vesten, mer bestemt Norge? Definitivt ikke. Men folk har allikevel bestemt seg for å drepe den. Feminismens opprinnelige kamp var å få en likestilling, muligheter for jobb, utdannelse etc. uten at biologisk kjønn skulle ha noe å si. Feministene har kommet langt, men så har ting begynt å bli tøyd til det ekstreme. Uttalelser som at "kvinner gjør seg bedre i lederstillinger enn menn" (jfr. Ottar) viser bare at det er en ny kjønnsdiskriminering på vei. Dette kjemper jeg mot, da jeg faktisk er for likestilling. Hverken et bestemt patriarki eller matriarki.
     
    Grunnen til dette blogginnlegget er at verneplikten for kvinner er blitt skrinlagt. Jeg er i mot verneplikten i seg selv, men så lenge denne er gjeldende, bør den gjelde for begge kjønn. Jenter, et lite newsflash: Likestilling betyr ikke flere fordeler til jenter, det betyr at dere får alle fordelene menn har, men og alle bakdelene. I stedet innføres det nå sesjonsplikt for jenter. Jeg er for avskaffelse av verneplikten, å gå inn i militæret bør være noe man velger, ikke noe man tvinges til (og FYI, kvinner er like maktsyke på menn om man tar et gjennomsnitt, det varierer fra person til person. Jøss, hvem hadde trodd det?).
     
    Kristin Halvorsen og SV var i mot denne loven om verneplikt for jenter. Grunnlaget for deres nedstemming var at det er så få jenter som gjennomfører førstegangstjenesten uansett, så hvorfor doble antallet ungdommer som går inn i militæret da? Vel, Kristin, kanskje fordi antallet jenter som gjennomfører førstegangstjenesten hadde økt litt da? "Som leder av Arbeiderpartiets kvinnenettverk har jeg ment at vi har mange nok inne i Forsvaret allerede."-Anniken Huitfeldt. Med denne holdningen staten har til kvinnelig verneplikt, eller tydeligvis kvinner i militæret generelt er det ikke rart at så få gjennomfører førstegangstjeneste. Hvis det blir en verneplikt for kvinner vil ting legges mer til rette for jentene som er i militæret, forå si at forholdene ikke er grunnen til at mange jenter velger å avbryte førstegangstjenesten (aka. dimme) er å lyve folk rett opp i ansiktet. Jeg vet selv at gutter ser ned på kvinnelige offiserer. Det er ikke sånn det skal være.
    Valgkamp og kaffebord.
    Jeg tar meg selv i å lure på hvorfor AP, som er stolte over sin likestillingspolitikk, ikke er for dette forslaget. Svaret finner jeg faktisk hos dagsavisen. "Det er en vanskelig sak å selge i neste års viktige valgkamp". Selge, som om politikk var en vare. Selvfølgelig er fornuftig valgkamp en viktig ting, men er virkelig Norge blitt så korrupt at vi forkaster lovforslag fordi de ikke vil falle i god jord hos eldre/yngre/middelaldrende/sett inn det som passer velgere? Jeg skammer meg over å være politisk interessert når jeg merker ting som dette. Jeg er til vanlig veldig stolt over å være norsk, fordi vi er så lite korrupte. Dette beviser bare at en hver stat har en sak å selge til folket, for å beholde makten. Skuffet nå.
     
    Partiene velger selv hvilke saker de gjør til "store" kampsaker, naturlig nok, det kalles fornuftig valgkamp, men å forkaste et forslag på den måten? Det kalles feighet. De har ikke tillit til sitt eget folk og deres ønske om likestilling. Med mindre hele salgsproblemstillingen egentlig er en unnskyldning for å skjule at de egentlig er ganske fornøyde med at det svake kjønn ikke føler seg velkommen i landets militær?
     
    Kanskje jeg bare er direkte bortskjemt, men jeg traff i hvert fall ikke på annet enn medgang da jeg sendte melding til en del venner med ordene "Det er et nederlag for alt som heter likestilling at de skrinlegger vernepliktsforslaget for jenter.". Det er vel kanskje bare mine venner som er unormalt interessert i slike ting, og realismen som ligger bak ordene i meldingen min, men jeg liker å tro at de aller fleste på min alder og litt eldre har peiling nok til å se at dette er ødeleggende for alle som ønsker likestilling her i landet. Selvfølgelig finnes det jenter som synes at feminisme er makt til jenter, men disse jentene enser jeg svært sjeldent i hverdagen, og de er i hvert fall ikke noen jeg respekterer på et politisk plan.
    Kjønnskvotering - på "guttelinjene", så klart.
    Kjønnskvotering ble opprettet de fleste steder for å hindre mannsdominasjon av såkalte "guttelinjer", for å forhindre at enkelte yrker ble forbundet med menn. F.eks. bilmekaniker etc. Hva med de kvinnedominerte yrkene, som frisør, make-up artist etc.? Skal ikke disse og kvoteres inn med gutter? Det er mange fordommer om jenter som driver med "mannejobber", disse jobbes det aktivt for å fjerne. Hva med de samme fordommene om gutter i "jenteyrker"? Om en gutt er frisør, designer, make-up artist e.l. så er de automatisk homser i ganske mange øyne.
     
    Hva med å åpne øynene for gutter såvel som jenter? Ikke bare si til jenter "du kan bli bilmekaniker, du kan gjøre jobben like bra som en mann!", men si til gutter "Bli frisør! Det er ikke et homofilt jenteyrke, du kan bli det, du kan bli den beste frisøren vi har sett her til lands!". Si til ungdom at de skal forfølge drømmene sine, enten de drømmer om å bli husmor eller om de drømmer om å bli skipsreder. Gjør noe ut av drømmene deres, ikke lås dere fast i hvilket kjønn dere tilhører, samme hva det er. Likestilling kan ikke staten presse på oss, eller ta fra oss. Likestillingen bygges undenfra, for alt du vet, så kan likestillingen begynne med deg.
  2. Eplefe

    High

    Av Eplefe,

    Tilgi meg, denne skulle vært publisert den 15. februar i år, så den kommer litt sent. Fant ut at det var på tide å kopiere de siste to innleggene i hovedbloggen min over hit. So here we go.
     
    Visiting time is over
    ...And so we walk away
     
    Jeg har sett The Cure live. Mandag 11 februar 2008 så jeg dem. Robert Smith er enda vakrere i virkeligheten enn på bilder. Jeg gråt. Sånn ca. 5 ganger. Konserten kan egentlig bare beskrives som en tre timer lang orgasme, med etterskjelvinger i flere timer. De hadde en fantastisk setlist på 36 sanger som inkluderte omtrent alle favorittene mine (ikke The Lovecats). De avsluttet hele setet med Killing an Arab, og jeg var kjempesvett etter å ha danset i tre timer med ekstremt høy lyd til innendørs konsert å være (i motsetning til enkelte idiotiske anmeldere klager jeg ikke!).
     
    De åpnet hele konserten med Plainsong, og det virket som om de var litt forsiktige i starten (energien var fantastisk gjennom hele konserten, men Robert tok ikke så veldig kontakt med publikum, annet enn å beklage at det hadde gått seksten år siden sist), men det tok seg veldig opp, og energien ble bare kraftigere og kraftigere til de nådde et høydepunkt.
     
    Den første sangen absolutt hele salen sang med på ble "Friday I'm In Love" etter en knakebrakende "Push". "The Walk" var for min del et av høydepunktene i første setet, som de avsluttet med "Disintegration". Så hadde de tre encores i ettertid, som var rene hitfesten, jeg kan nevne "A Forest", "Close to me", "Why can't I be you", "Boys don't cry" og "Killing an Arab" som de aller fleste har hørt om, i tillegg til "Grinding Halt" (Hvor jeg og de to jeg sto med tok helt av) og "Let's go to bed".
     
    Robert Smith er nydelig, og jeg elsker The Cure. Elsker. Fra bunnen av hjertet mitt. Jeg begynner å lure på om jeg kan fungere emosjonelt sammen med noen som ikke liker det bandet.
     
    (Da de sang let's go to bed sang publikum "du-duru-du-du-dudu!" høyt nok til å overdøve gitaren. Det SIER litt med tanke på volumet <3)
     
     
    I'm Shaking Like Milk
    Vi er rebelske nok til å leke incest, er vi ikke?
     
    Jeg "sov" hos Ole, noe jeg presterte å si til Tina og Magnus. "Ja, jeg skal være hos Ole i natt, så blir ikke mye søvn på meg" ... "Han er homo, ikke tenk koffert!". Men ja, jeg var hos Ole den natten, vi så film og snakket. Det var kjekt, selv om han faktisk skremte vettet av meg ved å stryke meg opp etter låret og si "Rebecca. Jeg vil ha fitte", og så drive og si at siden vi var liksomsøsken så kunne vi leke incest. Heh.
     
    Ole kler å være homo og burde ikke skremme meg sånn. Eller slikke på strømpebuksen min etter en kveld i spektrum. Han slikket på armen min og. Ole er litt merkelig, egentlig, men veldig, veldig søt, så det veier litt opp for hverandre. Vi så verdens DÅRLIGSTE "thriller"/"skrekkfilm". Are you Scared? er seriøst århundrets kjipeste skrekkfilm. Forutsigbar suppe. Og allikevel vil jeg sette pengene mine på at Unni hadde blitt skremt.
     
    Unni blir alltid skremt. Ole og jeg var ute midt på natten for å kjøpe kake. Den var god, men jeg orket bare sånn halve. Og jeg skal aldri mer klage på trege pc-er, ingenting topper Ole sin. At han orker. Er vel en tilvenningssak, men fortsatt. Vi lagde kaffe, men Ole pøvde visst å lage penicilin i kaffekannen sin før vi brukte den. Det var litt småskummelt. Ole er verdens beste storebror, og jeg er glad i ham. Jeg liker å leke med ham, det er sunt for smilemusklene mine. Men jeg kommer til å få rynker. Det er verdt det.
     
     
    Never Enough
    ...Cookies.
     
    Unni og jeg skal sitte barnevakt i helgen, for hennes lillebror og Sander (håper jeg skriver det rett). Vi skal ha bakedag og kosekveld. Blir veldig enkel mat utenom det, da. For mammaen til Unni har kjøpt inn veldig mye ferdigmat. Det skal vi fôre dem med, tenker jeg. Så det blir brownies, prinsessemuffins og ostekjekt. Nam. Skal prøve å få min kjære mor til å kjøpe oss en flaske rødvin og, for det passer fint med ostekjeks.
     
    Små øyeblikk er verdifulle, sett pris på dem! Det er de som virkelig utgjør livet ditt. F.eks. på konserten så var det selvsagt stort at jeg så favorittbandet mitt live, men det var enda mer fantastisk da de spilte Lovesong som enkeltsang. Såpebobler, røyk, tøymykner og innsidesmil, folkens. De er verdt mer enn dere aner, du vet aldri når ting tar slutt. Aldri. Sett ufattelig stor pris på dem når du merker at de går forbi, de er ofte flyktige.
     
    Jeg tror blekingen tok livet av krøllene mine, men de kommer vel tilbake. Krølle er hardføre jævler. Jeg (som i skrivende stund er blondine. Det varer forhåpentligvis ikke lenge!) tar i mot fargeforslag med glede. Hvis ikke blir det svart og blondt.
     
    -Eplefe, i pur lykkerus etter det som har vært en av de beste dagene i hennes nesten-atten-år-gamle liv.
  3. Eplefe
    Kakemenn og julebrus
    Jeg liker egentlig ikke kakemenn. I det hele tatt. Men jeg spiser dem alltid i desember. Sånn for å markere at det snart er jul. Julebrus drikker jeg helst ikke før desember, men i år gjorde jeg et unntak (jeg skylder på lillebroren min). Ikke nok med det, jeg dro til og med med meg Unni i fortapelsen, ved å kjøpe julebrus da jeg var hos henne, og dermed få henne til å kjøpe en sekspakning til seg selv. Jeg klager ikke, hun klagde helt tl vi åpnet første flasken.
     
    Det som er er jo at julen er nå, vi kommer ikke utenom det. Julen er akkurat når du vil den skal være (ikke midt på sommeren, da. Eller. Du kan jo feire jul da og, om du skulle ville det. Det ville egentlig vært litt gøy), og skal ikke begynne den første desember, selv om mange ser ut til å tenke på det. Om du lar julen begynne akkurat nå, så rekker du å bli ferdig med juleinnkjøp og sånne stressende ting, og kan ta det med ro de siste ukene før julaften. Julen varer faktisk ikke helt til påske, og derfor så gjelder det å nyte den mest mulig. Selvsagt setter butikkene ut julevarer i oktober, det er da de får det inn, og selvsagt gjør de det for å tjene penger, men de gjør det og for å gjøre det tilgjengelig for folk ganske tidlig, slik at de kan kjøpe inn i god tid om de skulle ønske det.
     
    Ellers er jeg på besøk hos mrbjoern når jeg skriver dette. Har vært en kjempefin helg, og han har en veldig hyggelig familie, som det er kjempegøy å snakke med og være på besøk hos generelt. Håper dette kan gjentas. For jeg har i hvert fall storkost meg. Mammaen til mrbjoern er kjempekoselig, og vi har snakket om alt fra religion, oppmerksomhetshoring i form av kirkebrenning til homofili og piercinger. Kjempekoselig og allsidig dame. To tomler og en storetå opp for mammaen til mrbjoern.
     
    Sykemelding
    Så. Da har det vel egentlig endelig skjedd. Jeg er sykemeldt på psykiatrisk grunnlag. Psykologen min får rett og slett ikke tak i legen min, jeg får ikke begynt med beroligende medisiner, og hodet mitt sitter rett og slett ikke rett på. Jeg sa til psykologen at jeg virkelig, virkelig kunne trenge et skikkelig avbrekk, og vips, jeg hadde fått meg en langhelg, med mulighet for utvidelse om jeg ikke følte at det holdt. Jeg klager ikke, det er deilig med en langhelg, og å tilbringe den hos mrbjoern har vært kjempekoselig. Vi var på gospel, og jeg ble kjent med en jente som het Tone. Det var veldig koselig.
     
    Ellers så satser jeg på å få beroligende snart. Jeg håper virkelig det, for ellers tror jeg ikke jeg klarer resten av dette skoleåret med ståkarakterer. Noe som er helt ufattelig kjipt, for jeg er jo faktisk nerd. Så nå går dagene veldig mye i å spille NES/SNES/N64 når jeg er hjemme, og å prøve å gjøre en lekse i blant. Det går egentlig veldig greit, læreren min er veldig snill når det gjelder å ta litt hensyn til meg. Det skjedde så mye spesielt nå forrige helg som ødela en del for den lille balansen jeg hadde fått opparbeidet i hodet mitt. Skuffet. Det gjør vondt. Men så kommer man seg over kneiken med litt hjelp.
     
    Småplukk
    Jeg har nå fått en del bodymods, og flere skal det bli. Jeg har ingen komplette planer (men man har vel aldri det). Men jeg tror jeg har landet på 18 + 5 mm utvidelse i øreflippen (altså to hull), men jeg vil se hvordan øret mitt ender opp med å se ut. Så skal jeg ta den siste ringen som mangler i leppen min, 2x helix i venstre øre og gøye industrials i begge ørene (rook to inner conch, tenker jeg), anti-eyebrows venter jeg med til jeg blir atten, siden det er aldersgrensen på dem (logikk, anyone?), og jeg har begynt å vurdere en vertical bridge i tillegg, men jeg er redd det kan bli litt mye i øyeområdet. Så kanskje jeg ender med en septum (oksering) i stedet. Den er ganske pen, nemlig.
     
    Jeg leser bøker. Mer enn vanlig, faktisk. Jeg har begynt å lese veldig mye i det siste, blant annet diktbøker, og engelske thrillere, noveller, og jeg har plukket opp igjen Edgar Allan Poe sin poesi, noe som har vist seg å være akkurat den dytten jeg trengte for å begynne å skrive igjen, ganske befriende å få ting ut igjen, kanskje om jeg nå bare får litt gidd i kroppen så begynner jeg å ta bilder igjen.
     
    Til tider lurer jeg på hvordan seriemordere tenker, hva som surrer igjennom hodet deres, hvordan de får til å ta et liv på den måten. Så går jeg en tur til byen, og så husker jeg det. Irriterende fjortisser som går overalt, bråker, lager faenskap. De jævla emoene som henger på bystasjonen har og klart å ødelegge ghandi-utstillingen som var der, revet ned de svarte lerretene, skrapt vekk den rosa teipen, skrevet på arkene som var laminert og fortalte om Ghandi og globalisering. Dette er et prosjekt de må ha brukt evigheter på, og så skal noen jævla emokids uten respekt for noe eller noen komme og ødelegge den og føle seg kule? Gå og tagg på en pelsbutikk, det er evig mye bedre. Ghandi er en mann som fortjener mer respekt enn det flyter i alle deres årer til sammen, og de gjør meg kvalm. Det er faktisk en grunn til at meg og to andre (sikkert flere og) ikke orker å sitte med dem i mer enn ti minutter selv om vi regner enkelte av dem som venner. Dere er høylytte, og jeg blir til tider direkte flau over oppførselen deres. Vi går alltid ut og røyker når de kommer inn for å røyke, de sitter midt på fisken, vi står ved siden av den, de sitter på den siden mot rimi, vi står på siden mot vinmonopolet. Det er ikke tilfeldig for svarte, men de virker til å tro det.
     
    Smårips eier ikke respekt for privatliv. Hvem faen ringer midt på natten for å spørre om to andre har hatt sex, bare fordi en av dem var jomfru? Jeez. Litt morsomt var det, da.
     
    Jeg jobber forresten som frivillig på dyrebeskyttelsen i hordaland sitt kattehus. Så for all del, om noen vil ha katt, ta kontakt. Vi har masse flotte puser der som trenger gode, stabile hjem. Både voksne og kattunger. De trenger det, og jeg er skikkelig lei av kattunger som slåss på ryggen min og bitre mafiabosser som ikke vil ha medisinen sin.
     
    Vel. Nå burde jeg virkelig begynne å skrive det kåseriet om kroppslukt. Litt tanker en søndagsmorgen. Håper dere har hatt en fin helg, og har en videre fin helg. Kom med den humoren dere har rundt kroppslukt, jeg er desperat.
     
    BTW: Denne er så latterlig tøff at jeg nesten begynner å gråte.
     



  4. Eplefe

    Jenny

    Av Eplefe,

    Da jeg var veldig liten, hørte jeg vitsen om tomatene. Den åpnet en helt ny
    verden for meg. Det var slik en fantastisk historie - morsom, absurd og fæl på
    en gang.
    To tomater gikk langs en vei. Bare det er jo morsomt, å forestille seg to
    tomater som tusler avsted på små, tynne ben.
    Jeg så også for meg at tomatene hadde øyne, nese og munn, og kanskje
    en liten hatt på hodet. Og så kom bilen, veiiaavr, alltid en liten lastebil, og jeg
    husker at den var hvit.
    Lastebilen moste den ene tomaten og fortsatte likegyldig ut av historien uten
    å stoppe. Den var bare en stor, ubønnhørlig kraft som tilfeldigvis passerte og,
    uten å tenke på det eller bry seg det aller minste, knuste alt som kom i dens
    vei.
    Den andre tomatens replikk til sin overkjørte venn er såvel skrekkelig som
    sann, og vidunderlig morsomt: "Kom an, Ketchup, så går vi!"
    Først kan replikken oppfattes som rå og hjerteløs. Tomatvennen er jo
    fullstendig most. Hvordan kan man si noe så ondskapsfullt til en som er
    blitt så grundig knust?
    Men når man tenker etter, svikter ikke den uskadde tomaten vennen
    sin etter ulykken. Han snur seg og erkjenner det som har hendt, aksepterer
    det som må aksepteres, og bruker humoren som en måte å komme videre
    på.
    Og det er ikke bare han selv, den uskadde, som kommer videre. Han
    oppfordrer også tomatvennen sin til å reise seg og fortsette.
    Ikke lenger som tomat - den overkjørte tomaten er altfor knust, altfor
    forandret til noengang å kunne kalles tomat igjen - men som noe annet,
    som også er greit å være: Ketchup!
    Kom an, Ketchup, så går vi!
    Ikke bli liggende der. Reis deg og gå! Du er ikke den du var, det kan du
    aldri bli igjen. Livet har fart hardt med deg, og livet er en hvit lastebil som
    passerte i all sin kraft og vrede og mote deg flat, men du finnes fortsatt, du
    puster ennå. Jeg står her og venter til du får igjen pusten, så går vi videre
    sammen.
    Slik slutter den første morsomme historien jeg hørte, en vits som forandret
    og ga retning til livet mitt.
    Kom an, Ketchup, så går vi!
     
    - Utdrag fra "Jenny" av Jonas Gardell (kapittel 3)
  5. Eplefe

    Den korsfestede sier:

    Av Eplefe,

    Ta meg ned. Det er på tide.
    Trodde jeg jeg kunne lide
    det som millioner led?
    Dachau, Buchenwald og Belsen,
    hvor var jeg, og hvor var frelsen?
    Ta meg ned.
     
     
    Menneskene har bedratt meg.
    Gud og djevel har forlatt meg.
    Ta meg ned og bær meg bort.
    La den siste bleke jøde
    vidne om de andre døde
    bedre enn jeg kunne gjort.
     
     
    Ta meg ned. Det er på tide.
    Lansegapet i min side,
    tornekronen - hva var det?
    Nylig slo et barnehjerte
    hjelpesløst av angst og smerte
    i en gassovn. Ta meg ned.
     
     
    Ta meg ned. Jeg var der ikke.
    Redselen i barneblikket,
    morens gråt gikk meg forbi.
    Knus mitt kors som ikke kunne
    redde dem som gikk til grunne.
    Ta meg ned. Gjør verden fri.
  6. Eplefe
    Dette er mer et notat til meg selv enn til dere.
     
    Inger Hagerup - Atten år
    Ennå var hun ikke riktig våken.
    Ennå husket hun det ikke riktig.
    Men hun følte noe deilig viktig
    vente på seg som en sol bak tåken.
     
    Under søvnen lå en brønn av glede
    blinkende mot denne blide morgen.
    Alt av hjerte, blod og sinn var rede,
    til å våkne opp og møte våren.
     
    Og da solen kysset hennes runde
    pikekinn, slo selve lykken kloen
    rett i hjertet. For da husket hun det;
    Hun var atten år og elsket noen.
  7. Eplefe

    Isn't she lovely!

    Av Eplefe,

    "Fy faen, det kjennes ut som om jeg er blitt skampult."
    -Ja, hvor ble det egentlig av deg under konserten?
     
    ...Vi snakket om en moshpit, men det virket ikke som at folka rundt oss trodde det, gitt.
×
×
  • Opprett ny...