29989

Unnskyld meg, men jeg føler for å sitere fra Ordspråkene, selv om det i nyere oversettelser står at hos en dåre gir visdommen seg til kjenne (i 1930-oversettelsen står det at i en dåres hjerte gir visdommen seg til kjenne (https://www.bible.com/no/bible/102/pro.14.nb (v33)): http://www.bibel.no/mobile/Nettbibel.aspx?parse=Ordsp%2026,17-28 (v4):

Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!

V5:

Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine! 6 Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.

Ikke dermed sagt at du er en dåre.

Hvorfor ber du? Det er helt meningsløst. Det gir absolutt ingen effekt.

 

Eller, det gir jo ikke mening å be til din gud. Men jeg ba til gud om at han måtte la seg drepe av Satan. Og det funket.

Kan du forklare hva du mener med setningen "Og det funket."?

Hvis du er troende kristen, hvorfor ber du? Det gir jo ingen mening.

Jeg har empiri på at det gir mening.

Ad. mitt første innlegg tror jeg setningen "Men kanskje vil profetien først senere gå i oppfyllelse." er riktig, og setning nr. 2, "På sett og vis har dette skjedd i den forstand at 1903-versjonen er erstattet av en bokmålsversjon og en nynorskversjon", feil. Nest siste setning, "Personen i artikkelen kan være feil gjengitt, siden hendelsen settes i forbindelse med utenrikspolitikk.", har feil subjunksjon "siden". Det jeg tenkte, er at "personen i artikkelen kan være feil gjengitt", og "hendelsen [kan] settes i forbindelse med utenrikspolitikk". Det som skulle stått på årsakssetningens plass er at samtalen kanskje ikke ble tatt opp, og at journalisten derfor husket feil. (Mv.?)

 

Jeg bad enten om dette, eller om at det skulle skje hvis Gud vil, eller noe annet.

 

Du vet vel strengt tatt hva du ba om?

 

Spørsmålet mitt er: Spør du som troende kristen, eller som ikke troende? I sistnevnte tilfelle, hvorfor?

 

Geir

 

Jeg spør som troende kristen. Ditt siste spørsmål kan jeg ikke svare på.

Jeg lurer også på om man kan be om at Gud sparer mennesket for ildsjøen, i lys av samme bok: At Gud endrer sin plan.

Jeg bad enten om dette, eller om at det skulle skje hvis Gud vil, eller noe annet. Det er riktignok i strid med hva som står i Bibelen, men jeg tenker at Gud kan endre sin plan, slik han gjorde med Ninives befolkning:

Herrens ord kom til Jonas, Amittais sønn, og det lød så: 2 Stå op, gå til Ninive, den store stad, og tal for den! For deres ondskap er steget op og er kommet for mitt åsyn. 3 Men Jonas stod op og vilde fly til Tarsis, bort fra Herrens åsyn; og han drog ned til Joppe og fant der et skib som skulde gå til Tarsis, og han betalte frakten og gikk ombord for å fare med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. 4 Men Herren sendte en sterk vind ut over havet, og det blev en stor storm på havet, og skibet var i ferd med å knuses. 5 Da blev skibsfolkene redde og ropte hver til sin gud, og de kastet de ting som var i skibet, ut i havet for å lette skibet. Men Jonas var steget ned i skibets nederste rum og lå i fast søvn. 6 Skibsføreren gikk da til ham og sa: Hvorledes kan du sove så fast? Stå op og rop til din gud! Kanskje den gud vil tenke på råd for oss, så vi ikke går under. 7 Og de sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er skyld i at denne ulykke har hendt oss! Så kastet de lodd, og loddet falt på Jonas. 8 Da sa de til ham: Si oss hvem som er skyld i at denne ulykke har hendt oss! Hvad er ditt ærend, og hvor kommer du fra? Hvad land er du fra, og hvad folk hører du til? 9 Han svarte: Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, ham som har gjort havet og det tørre land. 10 Da blev mennene grepet av en stor frykt, og de sa til ham: Hvorfor har du gjort dette? For de visste at han flydde fra Herrens åsyn; det hadde han fortalt dem. 11 Og de sa til ham: Hvad skal vi gjøre med dig, forat havet kan legge sig for oss? For havet blev mere og mere oprørt. 12 Han svarte: Ta mig og kast mig i havet! Så vil havet legge sig for eder; for jeg vet at det er for min skyld denne store storm er kommet over eder. 13 Mennene prøvde nu å ro tilbake til land, men de maktet det ikke; for sjøen slo sterkere og sterkere mot dem. 14 Da ropte de til Herren og sa: Å Herre, la oss ikke gå under fordi denne mann skal dø, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du vilde. 15 Så tok de Jonas og kastet ham i havet; da holdt havet op å rase. 16 Og mennene blev grepet av stor frykt for Herren, og de ofret takkoffer til Herren og gjorde løfter.

Men Herren lot en stor fisk komme og sluke Jonas, og Jonas var i fiskens buk tre dager og tre netter. 2 Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk 3 og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst. 4 Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig. 5 Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel. 6 Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode, 7 til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud! 8 Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel. 9 De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet. / 10 Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til. 11 Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.

Og Herrens ord kom annen gang til Jonas, og det lød så: 2 Stå op, gå til Ninive, den store stad, og rop ut i den de ord som jeg vil tale til dig! 3 Og Jonas stod op og gikk til Ninive efter Herrens ord. Men Ninive var en stor stad for Gud, tre dagsreiser lang. 4 Og Jonas gikk en dagsreise inn i byen og ropte: Om firti dager skal Ninive bli omstyrtet. 5 Da trodde mennene i Ninive på Gud, og de ropte ut en faste og klædde sig i sekk, både store og små. 6 Da saken kom for Ninives konge, stod han op fra sin trone og la sin kappe av sig og svøpte sekk om sig og satte sig i asken. 7 Og han lot rope ut i Ninive: Efter kongens og hans stormenns påbud må hverken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, smake nogen ting, ikke nyte føde og ikke drikke vann! 8 Men de skal svøpe sig i sekk, både mennesker og dyr, og de skal rope til Gud med kraft og vende om, hver fra sin onde vei og fra den urett som henger ved deres hender. 9 Hvem vet? Gud kunde da vende om og angre det, vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke forgår. 10 Da nu Gud så det de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei, angret han det onde han hadde sagt han vilde gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.

Men det syntes Jonas meget ille om, og hans vrede optendtes. 2 Og han bad til Herren og sa: Å Herre! Var det ikke det jeg sa da jeg ennu var i mitt land? Derfor flydde jeg dengang til Tarsis; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og angrer det onde. 3 Så ta nu, Herre, mitt liv! For jeg vil heller dø enn leve. 4 Men Herren sa: Er det med rette din vrede er optendt? 5 Jonas var gått ut av byen; han hadde satt sig østenfor byen, og der hadde han gjort sig en løvhytte og satt under den i skyggen for å se hvorledes det gikk med byen. 6 Da lot Gud Herren et kikajontre vokse op over Jonas til å skygge over hans hode, så han kunde bli fri sitt mismot; og Jonas gledet sig høilig over kikajontreet. 7 Men dagen efter, da morgenen brøt frem, lot Gud en orm komme, som stakk kikajontreet så det visnet. 8 Og da solen stod op, sendte Gud en lummer østenvind, og solen stakk Jonas' hode, så han vansmektet; da ønsket han sig døden og sa: Jeg vil heller dø enn leve. 9 Men Gud sa til Jonas: Er det med rette din vrede er optendt for kikajontreets skyld? Han svarte: Ja, med rette er min vrede optendt inntil døden. 10 Da sa Herren: Du ynkes over kikajontreet, som du ikke har hatt møie med og ikke opelsket, som blev til på en natt og forgikk på en natt; 11 og jeg skulde ikke ynkes over Ninive, den store stad, hvor det er mere enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke kjenner forskjell mellem høire og venstre, og en mengde dyr!

Lurer på hvordan Kristus egentlig så på dette at folk hadde familie og fast bostad? Både han og Displene forlot jo alt og bare gikk ene seg med en kjortel og bodde der det ba seg mulighet.

 

Så for ikke lenge siden en annen Kristus film som heter "The Greatest story ever told" med Max von Sydow i rollen som Kristus. Der var de gjester hos Lazarus, han som han senere vekket opp fra de døde.

Lazarus spurte om han kunne få være med dem, Kristus og Disiplene og dra på vandring sammen med dem. Men Kristus sa han ikke kunne det, fordi han var velstående. Om han kunne forlate alt, inkludert familen og sine kjære døtre? Nei det kunne ikke Lazarus. Så han var ikke kvalifiseret til å få være med dem, og Kristus brukte også der noen tid på å forklare Lazarus at han ikke kunne komme inn i Himmeriket sånn som han hadde det nå. Han måtte gi slipp på alt for at det kunne være chans for det.

Men sånn jeg forstår det, ble Lazarus likevel en personlig venn av Kristus, og at det var årsaken til at han ble bragt til live etter sin død ved et miracel.

Det som står om Lasarus (iflg. Bibelen Ressurs 2007 bror av Martha og Maria), er dette (Norsk Bibel 2007 (mindre omhyggelig rettskrevet enn 1988)) (har ordnet avsnittene på min egen måte) (med forbehold om skrivefeil, tankestreker ikke rettet):

Det var en mann som var syk, Lasarus fra Betania, byen som Maria og hennes søster Marta bodde i. Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket føttene hans med sitt hår. Det var hennes bror, Lasarus, som var syk. Søstrene sendte nå bud til ham og sa: Herre! se, han som du elsker, er syk. Men da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdommen er ikke til døden, men til Guds ære, for at Guds Sønn skal bli æret ved den. Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus. Da han nå hørte at han var syk, ble han likevel enda to dager på det stedet der han var. Da først sier han til disiplene: La oss dra tilbake til Judea. Disiplene sa til ham: Rabbi, nylig prøvde judeerne å steine deg, og du drar dit igjen? Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, snubler ikke, for han ser denne verdens lys. Men den som vandrer om natten, han snubler, fordi lyset ikke er i ham. Dette talte han. Deretter sier han til dem: Vår venn Lasarus er sovnet inn, men jeg går for å vekke ham. Disiplene sa da til ham: Herre, hvis han er sovnet, da blir han frisk igjen. Jesus hadde talt om hans død, men de tenkte at han talte om vanlig søvn. Da sa Jesus rett ut til dem: Lasarus er død! Og for deres skyld er jeg glad at jeg ikke var der, for at dere skal tro. Men la oss gå til ham! Tomas, han som ble kalt tvilling, sa da til sine med-disipler: La oss gå med, også vi, så vi kan dø sammen med ham! Da nå Jesus kom fram, fant han at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven. Betania ligger nær ved Jerusalem, omtrent femten stadier borte. Og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror. Da Marta nå fikk høre at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Men Maria satt hjemme i huset. Marta sa da til Jesus: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død! Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil Gud gi deg. Jesus sier til henne: Din bror skal stå opp! Marta sier til ham: Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag. Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? Hun sier til ham: Ja, Herre! Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden. Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i stillhet på sin søster Maria, og sa: Mesteren er her og kaller på deg. Da hun hørte det, sto hun fort opp og gikk til ham. Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var på det stedet hvor Marta hadde møtt ham. Da nå de jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut, fulgte de etter. De tenkte at hun ville gå til graven for å gråte der. Da Maria kom dit hvor Jesus var, og fikk se ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død! Da nå Jesus så henne gråte, og så de jødene gråte som var kommet sammen med henne, ble han opprørt i sin ånd og rystet. Og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sier til ham: Herre, kom og se! Jesus gråt. Jødene sa da: Se hvor hun elsket ham! Men noen av dem sa: Kunne ikke han som har åpnet den blindes øyne, også ha gjort det slik at denne mannen ikke var død? Jesus ble da igjen opprørt i sitt indre. Han kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den. Jesus sier: Ta steinen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre, han stinker allerede, for han har ligget der fire dager. Jesus sier til henne: Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet? De tok da steinen bort, Jesus løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. Jeg visste jo at du alltid hører meg, men for folkets skyld som står omkring meg, sa jeg det, for at de skal tro at du har sendt meg. Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut! Da kom den døde ut, ombundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svetteduk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå! Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham. Men noen av dem gikk av sted til fariseerne og sa til dem hva Jesus hadde gjort.

og

Men det var en fattig mann ved navn Lasarus, som var lagt ved porten hans. Han var full av verkende sår. Hans ønske var å få mette seg med smulene som falt fra den rikes bord. Men endog hundene kom og slikket sårene hans. Så skjedde det at den fattige døde, og englene bar ham bort til Abrahams fang. Men også den rike døde og ble begravet. Og da han slo sine øyne opp i dødsriket, der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans fang. Da ropte han og sa: Far Abraham! Forbarm deg over meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen sin i vann og svale min tunge! For jeg lider svær pine i denne ilden. Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine goder i din levetid, likesom Lasarus fikk det vonde. Men nå trøstes han her, mens du pines. Dessuten er det festet et stort svelg mellom oss og dere, for at de som måtte ønske å gå herfra over til dere, ikke skal være i stand til det. Heller ikke kan noen komme derfra og over til oss. Da sa han: Så ber jeg deg, far, at du må sende ham til min fars hus - for jeg har fem brødre - for at han kan vitne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted. Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene. La dem høre dem! Men han sa: Nei, far Abraham! Men kommer det noen til dem fra de døde, da vil de omvende seg. Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.

I 2009 ble det under Oaset-stevnet profetert at Norge ville få en ny grunnlov. På sett og vis har dette skjedd i den forstand at 1903-versjonen er erstattet av en bokmålsversjon og en nynorskversjon: Førstnevnte er en juridisk videreføring av den opprinnelige grunnloven, mens nynorskversjonen bygger på juridisk "nybrottsarbeid" av Graver-utvalget. Jeg tror den sistnevnte vil bidra til å fjerne det slør som den har vært omgitt med.

Se Eivind Smiths foredrag om dette.

Personen i artikkelen kan være feil gjengitt, siden hendelsen settes i forbindelse med utenrikspolitikk. Men kanskje vil profetien først senere gå i oppfyllelse.

Gjelder advarselen i Esek 33,6-9 i den nye pakt?

Les Galaterbrevet (her avskrevet (med forbehold om skrivefeil) fra den konkordante (ord-for-ord) Norsk Bibel 1988) (anbefaler å lese hele, og heller inntil videre «ignorere» det som gir avsmak), som jeg iblant skulle ønske stod først i Bibelen.

Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noe menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som reiste ham opp fra de døde, og alle brødrene som er sammen med meg, til menigheten i Galatia: Nåde være med dere og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus, han som gav seg selv for våre synder for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter vår Guds og Fars vilje. Ham være ære i all evighet. Amen.

Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium, skjønt det ikke finnes noe annet - det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet! Som vi før har sagt, så sier jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det som dere har mottatt, han være forbannet!

Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud? Eller søker jeg å gjøre mennesker til lags? Dersom jeg ennå søkte å være mennesker til lags, da var jeg ikke Kristi tjener. Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk. Heller ikke har jeg mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring. Dere har jo hørt hvordan jeg en gang levde som jøde, hvor hardt jeg forfulgte Guds menighet og forsøkte å utrydde den. Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, og var enda mer nidkjær for overleveringene fra fedrene. Men da han som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, etter sin gode vilje besluttet å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham blant hedningene, da samrådde jeg meg ikke med kjød og blod. Heller ikke drog jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg. I stedet drog jeg straks av sted til Arabia, og vendte siden tilbake til Damaskus. Deretter, tre år senere, drog jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg ble hos ham i femten dager. Men noen annen av apostlene oppsøkte jeg ikke, bare Jakob, Herrens bror. Det jeg her skriver til dere – se, det vet Gud at jeg ikke lyver! Deretter drog jeg til bygdene i Syria og Kilikia. Personlig var jeg ukjent for de kristne menighetene i Judea. De hadde bare hørt at det ble sagt: Han som før forfulgte oss, han forkynner nå den tro som han før prøvde å utrydde. Og de priste Gud for meg.

Fjorten år senere drog jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas. Jeg tok også Titus med. Jeg gikk dit opp etter en åpenbaring. Og jeg forela dem, og særskilt dem som gjaldt mest, det evangelium som jeg forkynner blant hedningene – om jeg på noen måte løp eller hadde løpt forgjeves. Men ikke engang Titus, som var med meg, han som var greker, ikke engang han ble tvunget til å la seg omskjære, for de falske brødres skyld som hadde sneket seg inn. De var kommet for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, for å kunne gjøre oss til treller.

Men ikke et øyeblikk vek vi eller gav etter for dem, for at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. Men de som gjaldt for å være noe – hvor store de var, er meg det samme, Gud gjør ikke forskjell på folk – de som gjaldt mest, påla meg ikke noe i tillegg. Tvert imot: De så at jeg var blitt betrodd å forkynne evangeliet for de uomskårne, likesom Peter for de omskårne. For han som gav Peter kraft til aposteltjeneste blant de omskårne, han gav også meg kraft til det blant hedningene. Da de som gjaldt for å være støttene – Jakob og Kefas [Peter] og Johannes – ble kjent med den nåde som var meg gitt, gav de meg og Barnabas samfunnshånd, for at vi skulle gå til hedningene, men de til de omskårne. Vi skulle bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.

Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like opp i ansiktet, fordi han opptrådte klanderverdig. Før det kom noen fra Jakob, åt han sammen med hedningene. Men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg unna, fordi han var redd for dem som var av omskjærelsen. Og sammen med ham hyklet også de andre jødene, slik at til og med Barnabas ble revet med av hykleriet deres. Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas i alles nærvær: Når du som er jøde, lever etter hedensk skikk og ikke som jøde, hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?

Vi er av fødsel jøder, og ikke syndere av hedensk ætt. Men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, da trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdiggjort av lovgjerninger. Men dersom nå også vi, da vi søkte å bli rettferdiggjort i Kristus, selv ble funnet å være syndere, er dermed Kristus blitt en tjener for synden? Langt derifra! For dersom jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned, da viser jeg meg selv som en lovbryter. For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg. Jeg forkaster ikke Guds nåde. For er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død uten grunn.

Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet! Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt? Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød? Så meget har dere opplevd forgjeves! - om det da virkelig er forgjeves. Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt?

Det er som med Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet. Derfor skal dere vite at de som har tro, de er Abrahams barn. Da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den på forhånd dette evangelium for Abraham: I deg skal alle folk velsignes. [merk] Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham. For alle de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse [unntatt: å forkynne (min tolkning)], for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det. Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, det er klart, for: Den rettferdige av tro, skal leve. Og loven har ikke noe med troen å gjøre, men der heter det: Den som gjør det, skal leve ved det. Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv en menneskelig pakt vil ingen sette ut av kraft eller legge noe til etter at den er stadfestet. Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus. Jeg mener da dette: En pakt som Gud tidligere har stadfestet, blir ikke gjort ugyldig av loven som ble gitt fire hundre og tretti år senere, slik at den skulle sette løftet ut av kraft.

For dersom en får arven ved lov, da får en den ikke lenger ved løfte. Men Gud gav den i sin nåde til Abraham ved løfte. Hva skulle da loven tjene til? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætten kom som løftet gjaldt – og den ble gitt ved engler, ved en mellommanns hånd. Men en mellommann er ikke for én, men Gud er én. Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! For bare hvis det var gitt en lov som hadde kraft til å gjøre levende, kom rettferdigheten virkelig av loven. Men Skriften har innesluttet alt under synd, for at det som var lovt, ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.

Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt inntil den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik er loven blitt, vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren. Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus. For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.

Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellom ham og en trell, enda han er herre over alt sammen. Han står under formyndere og forvaltere til den tid som hans far før har fastsatt. Slik var det også med oss da vi var umyndige, vi var trellbundet under verdens barnelærdom. Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.

Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far! Så er du da ikke lenger trell, men sønn. Men er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud. Den gang da dere ikke kjente Gud, trellet dere under de guder som i virkeligheten ikke er guder. Men nå, når dere kjenner Gud, ja, det som mer er: er kjent av Gud, - hvordan kan dere da igjen vende tilbake til den svake og fattige barnelærdom? Vil dere på nytt være treller under den? Dere tar vare på dager og måneder og høytider og år. Jeg er bekymret for dere og er redd at jeg kanskje har strevd med dere til ingen nytte.

Bli som jeg, for også jeg ble som dere. Brødre, det ber jeg dere om! Dere har ingen urett gjort meg. Dere vet jo at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for dere. Og enda mitt kjød [forklaring: min legemlige tilstand] kunne friste til det, foraktet og avskydde dere meg ikke. Dere tok imot meg som en Guds engel, som Kristus Jesus selv. Hvor dere den gang priste dere salige! For jeg gir dere det vitnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde dere revet ut øynene deres og gitt meg dem.

Så er jeg da blitt deres fiende ved å si dere sannheten? Noen legger seg etter dere med en iver som ikke er av det gode. Men det de ønsker, er å skille dere fra oss, for at dere skal være ivrige for dem. Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos dere. Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere! Jeg skulle ønske at jeg var hos dere nå og kunne endre min røst! For jeg er rådvill med dere.

Si meg, dere som vil være under loven: Hører dere ikke loven? Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trellkvinnen og én med den frie kvinne. Trellkvinnens sønn ble født etter kjødet, men den frie kvinnes sønn ble født på grunn av løftet. I dette ligger en dypere mening. For disse kvinner er to pakter. Den ene er fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom. Dette er Hagar. Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nå er, for det er i trelldom med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor.

For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubelrop, du som ikke har fødselsveer! For den enslige kvinne har mange flere barn enn hun som har mannen. Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak. Men han som var født etter kjødet, forfulgte ham som var født etter Ånden. Og slik er det nå også. Men hva sier Skriften? Driv ut trellkvinnen og hennes sønn! For trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnes sønn! [Derfor må muslimene omvendes.] Altså, brødre, er vi ikke trellkvinnens barn, men den frie kvinnes.

Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Se, jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, så vil Kristus ikke være til gagn for dere. Igjen vitner jeg for hvert menneske som lar seg omskjære, at han skylder å holde hele loven. [selv tror jeg dette gjelder kun om man husker skriftstedet.] Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, dere er falt ut av nåden. For i Ånden venter vi ved tro på det som rettferdigheten gir oss håp om. For i Kristus Jesus betyr det ikke noe om en er omskåret eller uomskåret, her gjelder bare tro, virksom ved kjærlighet. Dere løp godt! Hvem hindret dere fra å være lydige mot sannheten? Denne overtalelsen kom ikke fra ham som kalte dere. En liten surdeig syrer hele deigen. Men jeg har den tillit til dere i Herren, at dere ikke vil mene noe annet. Men den som forvirrer dere, skal bære sin dom, hvem han så er. Men jeg, brødre – hvis jeg ennå forkynner omskjærelse, hvorfor blir jeg da ennå forfulgt? Da er jo korsets anstøt gjort til intet. Måtte de bare skjære seg fordervet, de som oppvigler dere!

For dere ble kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet. For hele loven er oppfylt i ett bud, i dette: Du skal elske din neste som deg selv! [Merk.] Men om dere biter og eter hverandre, da se til at dere ikke blir fortært av hverandre!

Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst. For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil. Men hvis dere blir drevet av Ånden, da er dere ikke under loven. Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke. De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. Dersom vi lever i Ånden, da la oss òg vandre i Ånden! La oss ikke ha lyst til tom ære, så vi egger hverandre eller misunner hverandre.

Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med saktmodighets ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet. Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov. For dersom noen synes at han er noe, men ingenting er, da bedrar han seg selv [«janteloven»]. La enhver prøve sin egen gjerning! Han skal ha sin ros bare for det han selv er, ikke for det andre er! For hver skal bære sin egen bør. Den som blir undervist i Ordet, skal dele alt godt med den som lærer ham. Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste. Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden. Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett. La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk.

Se hvor store bokstaver jeg bruker, når jeg skriver til dere med egen hånd: Disse som søker å ta seg godt ut i kjødet, de er det som vil tvinge dere til å la dere omskjære, bare for at de skal slippe å bli forfulgt på grunn av Kristi kors. For de som lar seg omskjære, holder heller ikke selv loven. Men de vil at dere skal la dere omskjære, for at de skal kunne rose seg av deres kjød [forklaring: omskjærelsen]. Men det skal være langt fra meg å rose meg, uten av vår Herre Jesu Kristi kors! For ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden. For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning. Og så mange som går fram etter denne rettesnor – fred og miskunn være over dem og over Guds Israel! La så ingen heretter volde meg besvær! For jeg bærer Jesu merketegn på mitt legeme. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd, brødre! Amen.

Selv hadde jeg en alvorlig opplevelse da jeg ytret ord (jeg vil ikke gjengi dem, av fare for at det med andre skal kunne skje den samme virkning som Paulus skriver om: «ved loven lærte jeg synden å kjenne», mao. setter ord på noe som er galt) som kan rammes av Matt 12:31-32 (anbefaler ikke å slå opp dette). Da ble jeg som forstenet, men jeg kom tilbake, selv om følelsen av forstenethet kjennes ved jevne mellomrom. Da er jeg ikke på rett vei.

Selv nå er jeg i den situasjon som Paulus skriver om i Filipperbrevet, at han ikke våger å tro at han har grepet det. Han sier jo at han heller så seg selv i dødsriket og sitt folk frelst enn seg selv frelst og sitt folk i dødsriket.

Svar fra NB torsdag 24. april:

Hei!

1. Har du prøvd knappen for å tilpasset siden til bredde og høyde? Du finner den i den grå verktøylinjen øverst i HTML-visning, og den ser slik ut:

Når du klikker på denne vil boksiden tilpasses høyden på skjermen, og du vil nå gå én bokside ned ved å trykke Page Down.

2. Vi har for øyeblikket trøbbel med visningen – fra å bare være kranglete i Internet Explorer har den nå også blitt det i andre nettlesere. Vi beklager feilen, og jobber for å rette det opp.

Ang. «Guds kvern maler langsomt»: Jeg finner ikke din e-post fra 4. mars, men er det denne du sikter til så ser den digitalisert ut:

http://www.nb.no/nbsok/nb/bc94131c6cb520068012d1b3b0803df7?index=3#151

[avsender anonymisert]

Mitt svar fredag 25. april:
Hei og takk for svar.

Jeg tar et lite forbehold om at siden jeg ikke får til å lese på Bokhylla.no på nærværende pc, kan det hende at knappen for å tilpasse siden til bredde og høyde ikke virker normalt. Jeg tror dog at dette ikke er tilfelle, og at jeg har prøvd dette før.

Jeg er såpass nærsynt at jeg ofte trenger å forstørre skriften slik at boksiden ikke kan dekke hele skjermen. I slike tilfeller ville det være nyttig å kunne benytte en tast/tastekombinasjon (helst en tast) som blar opp og en tast/tastekombinasjon som blar opp. (1.1) I dette leseformatet blir jo siden i praksis det området som til enhver tid er synlig på skjermen.

Som beskrevet i nevnte diskusjonstråd [1] har jeg forsøkt på bruke "scroll ned" og "scroll opp" på ekstern mus, som gjør det samme som Pg Dn og Pg Up vanligvis gjør. Men som jeg skriver: "Selv hvis man bruker ekstern mus og endrer innstillingene på hjulet fra «tre linjer» til «én skjermhøyde», vil man, slik Bokhylla er lagt opp med den øvre menyen, miste litt av teksten når man bruker hjulet." Det ville være en fordel om man kunne velge å skjule den øvre menyen. (1.2)

En annen ting (mer av en detalj) er at jeg gjerne skulle ha muligheten til å skrive inn sidetallnummeret eksakt i stedet for å måtte dra glideren til korrekt sidetall (spesielt tidkrevende i bøker med høyt sidetall). (2)

Angående "Guds kvern maler langsomt" glemte jeg å presisere at jeg mente korrekt digitalisert. Som jeg skrev i nevnte e-postmelding: "Side 161 i den digitaliserte utgaven av "Guds kvern maler langsomt" av Agatha Christie mangler (http://www.nb.no/nbsok/nb/bc94131c6cb520068012d1b3b0803df7?index=0#161). I stedet har man skannet inn side 159 fra boken." (3)

Vil avslutningsvis takke for en flott tjeneste, som vil fungere enda litt smidigere med en løsning av (1).

[avsender anonymisert]

Sendte følgende melding på http://www.nb.no/Kontakt i dag:

"1) Det gjelder funksjonaliteten til HTML-utgaven av "bokleseren" på bokhylla.no. Når jeg trykker Page Down på tastaturet, forventer jeg at jeg skal gå en skjermhøyde ned, ikke en side, slik at jeg slipper å bruke musen til navigasjon. Jeg har redegjort for dette her: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1539178&do=findComment&comment=21342506 (se også utdypende lenker).

2) Jeg får i skrivende stund ikke til å lese på bokhylla.no i noen nettleser. I Firefox ser jeg på hver side minst ett ikon formet som et istykkerrevet ark. I Chrome ser jeg et ark med grønn og svakt blå farge. I Internet Explorer 11 får jeg ikke opp leseren. Jeg benytter Windows 7 på en ThinkPad T60-maskin (4:3-skjerm) tilkoblet en ekstern 5:4-skjerm.

Med vennlig hilsen
[NN1]

PS: Sjekk at Guds kvern maler langsomt (1951-utgaven) s. 161 er blitt digitalisert, jf. min e-postmeld. 4/3-13 besvart av
[NN2], som "videresendt[e] feilmeldingen til digitalisering så de [kunne] få rettet opp dette"

Jeg har ikke fått noen (automatisk) bekreftelse til min oppgitte e-postadresse ennå.

Takk for svar. Det er altså som jeg trodde. Som foreslått i parallell tråd, kan det heller hende at jeg har hyperleksi. Karakteristisk for min utvikling har vært at jeg har lest avansert litteraur og brukt fremmede ord uten først å beherske grunnleggende begreper. Som nevnt, bidrar dette til å redusere lesehastigheten. Min kritiske innstilling gjør også at jeg forsøker å granske det som står. Dette kan i mange sammenhenger være en stor fordel, men på universitetsnivå må man også kunne anvende raskere lesemåter.

Vi har også problemet med talespontaniteten. Det er klart at om man skal få denne tilbake, må man oppsøke situasjoner der man slipper å tenke før man snakker. Men dette har jeg liten tro på vil fungere uten å ha planlagt dette med en profesjonell. Spørsmålet er da hvem dette skulle være: logoped, talespråkspesialist, lesespesialist e.l.?

Dette problemet med spontaniteten ble på min videregående skole påpekt av en ung språklærer med hovedfag. Hvis jeg selv nevnte problemet for mine nærmeste omgivelser (inkl. kontaktlærer), ble jeg derimot avveid.

Jeg lurer på om jeg har dysleksi. Det som gjør det vanskelig å finne et klart svar, er at det i litteraturen gjerne opplistes en rekke kriterier for at man har vanskene, men aldri en liste over kriterier for at man ikke har vanskene, uavhengig av hvor mange / hvilke andre kriterier som er oppfylt.

God rettskrivning betyr at jeg muligens ikke har dysleksi. Men jeg har problemer med å lese og skrive fort, samt at jeg leser enkeltord feil. Jeg leser alltid ordene høyt inni meg, og jeg er ganske detaljorientert i lesingen. Ofte flyr tankene. Dette kan bety at jeg bruker fem minutter eller mer på å lese en avisartikkel.

Jeg har også et dårlig aktivt ordforråd og må ofte lete etter ordet særlig for konkreter. Det kan være så enkelt som "brett" (plate, f.eks. med Repsils). Dette kan jo ha sammenheng med periodevis liten (ikke-studierelatert) muntlig trening. Jeg hadde også tidligere i livet en nærmest sykelig interesse for språk og språklig korrekthet, noe som gjør at jeg i dag i en del tilfeller tvangsmessig velger feil syntaks (eks.: *for særlig konkreter) eller tvangsmessig feil ord når det er to å velge mellom, eller tvangsmessig bruker flere ord enn nødvendig uten at jeg ønsker dette. Dette har neppe noe med dysleksi å gjøre i seg selv, men i dagliglivet er dette et større problem. Mer relevant for dette foruminnlegget er det at dette kan være et symptom på at jeg hele tiden har hatt lese- og skrivevansker. Jeg er glad i å lese, men har problemer med å fullføre bøkene jeg begynner på. Dette kan ha bidratt til den lave lesehastigheten.

Når jeg skriver, fokuserer jeg gjerne på det språklige eller andre detaljer. Det samme gjelder talespråket. I begynnelsen av tenårene kom jeg til å tenke på at mitt språk fundamentalt sett var barnslig, at jeg brukte ordet "veldig" mye osv. Dette førte nok til at jeg utviklet en angst for å tale spontant, foruten oppdagelsen av at det i mange tilfeller lønner seg å tenke før man snakker. At jeg hadde lagt om dialekten noen år før, bidro til å forsterke problemene med talespontaniteten.

Hovedspørsmålet er altså: Kan jeg ha dysleksi, gitt opplysningene ovenfor? Kan vi umiddelbart fastslå at jeg ikke har det? Er heller problemet at jeg bør kvitte meg med uvanen ved å lese teksten høyt for meg selv, på et vis?

I tillegg lurer jeg på om jeg bør søke utredning av logoped, med hensyn til både mulige lese- og skrivevansker og det talespråklige.

Jeg har også 4:3-skjerm og 1400x1050 oppløsning på den bærbare pc-en jeg bruker for øyeblikket. Men for det første gjør mitt syn at jeg må forstørre alle elementer til 125 % i innstillingene for skjermen, og for det andre vil de fleste bøker uansett få for liten skrift om jeg lar hele siden bli vist. Dette behøver ikke å være noe problem, men det er altså tungvint at jeg foreløpig må bruke Inspect Element i Firefox og hjulet på en ekstern mus for å få det til å fungere teknisk (jeg prøvde så vidt et tredjeparts program som hevder å emulere hjulfunksjonene på en mus, men dette fungerte ikke for meg).

Uansett er det mer behagelig å lese en hel bok på et lesebrett med elektronisk blekk enn på en pc-skjerm. Som nevnt ovenfor har PocketBook Pro 912 en skjerm som er vesentlig større enn på andre lesebrett tilgjengelig for salg i Norge (ifølge Prisjakt). Til gjengjeld er dette en modell fra 2011, som ser ut til ikke å støtte .txt-formatet. Hvilken praktisk betydning det har, vet jeg ikke. Sannsynligvis er det et godt lesebrett, etter hva jeg kan lese meg til. Brettet har også praktiske knapper som burde legge til rette for smertefri scrolling.

Så får jeg heller somle meg til å ta kontakt med Nasjonalbiblioteket angående funksjonaiteten i Bokhylla. (Har dessverre erfaring med at en tidligere henvendelse om noe ganske annet tilsynelatende ikke ble fulgt opp.)

Kryssposter (lett redigert) denne kommentaren til et interesant blogginnlegg om bruk av nettbrett til Bokhylla:

Jeg har et spørsmål angående Bokhylla på datamaskin eller lesebrett. I fullskjermmodus sliter jeg med å gå nøyaktig én skjermhøyde ned på en enkel måte. PgDn gjør at det blas én side ned, men skjermen min er ikke stor nok til å se hele siden om gangen. Se en mer utfyllende beskrivelse av problemet her: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1546904&page=1&&do=findComment&comment=21063862. Selv hvis man bruker ekstern mus og endrer innstillingene på hjulet fra «tre linjer» til «én skjermhøyde», vil man, slik Bokhylla er lagt opp med den øvre menyen, miste litt av teksten når man bruker hjulet. Jeg er da nødt til å bruke Inspect Element i Firefox hver gang jeg går inn på en «bokside» på bokhylla.no og fjerne denne menyen manuelt. Dette er selvfølgelig veldig upraktisk; menyen kan også være nyttig i mange tilfeller (selv om man kan ha den samme «boksiden» oppe med meny i en annen fane).

Jeg har selv brukt Bokhylla siden tjenesten ble tilgjengelig (så vidt jeg husker, opplevde jeg at kjernefunksjonaliteten fungerte bedre for meg før omleggingen i 2012. Jeg slapp da mye av det ovenstående. Men uansett har jeg i hvert fall en oppskrift på å få det til å fungere, og hvis jeg henvender meg til NB, er det kanskje håp om at de vil gjøre det litt enklere for meg å bruke), men det er åpenbart mer behagelig og utholdelig å lese på et lesebrett. Så vidt jeg kan se på Prisjakt.no (http://www.prisjakt.no/category.php?k=1375&o=eg_89#prodlista), er det bare ett lesebrett for salg i Norge med skjermstørrelse i nærheten av 10 tommer, som jeg tror er nær minimum hvis man skal ha en viss fleksibilitet på tvers av bok- og skriftstørrelser på Bokhylla. Dette lesebrettet er PocketBook Pro 912. Har noen her noen erfaring med dette lesebrettet (på Bokhylla) eller en oppfatning om hvordan brettet antagelig kommer til å fungere? Som man kan se, er oppløsningen 1280×800, som jeg vil tro er tilstrekkelig. Spørsmålet er om de innebygde knappene (heldigvis! Foretrekker vanligvis dette fremfor berøring) vil takle det ovennevnte scrolle-problemet på en god måte.

Så leser jeg at Apple har planer om å prøve ut lesebrett med skjermstørrelse på 13 tommer: http://e24.no/digital/underleverandoer-apple-tester-ut-stoerre-skjermer/21105231. (Utvalget av lesebrett stanser på 10 tommer, og heller ikke internasjonalt er utvalget her stort: http://en.wikipedia.org/wiki/Comparison_of_e-book_readers.) Jeg har en mistanke om at hvis dette blir en realitet, vil det ta en god stund før et slikt lesebrett kommer på det norske markedet, hvis det i det hele tatt gjør det. Ettersom prisen på PocketBook Pro 912 nå er nedsatt ganske mye, synes det for meg som en god idé å kjøpe dette lesebrettet.

I flere dager har jeg nå fått meldingen "Sorry, that page doesn’t exist!" når jeg forsøker å registrere meg på Twitter. (Gå til Twitter.com, trykk på "Logg inn" oppe i hjørnet til høyre og deretter "Registrer deg nå.) Jeg har forsikret meg om at jeg har problemet på flere maskiner, og både i Mozilla Firefox og Internet Explorer. Man skulle tro at et slikt problem ville bli oppdaget og fikset relativt raskt, men det ser altså ikke ut til å være tilfelle her. Vet noen om en vei rundt problemet, eller en annen måte å registrere seg på?

Du har jo mellomromstaten som skal flytte deg en skjermhøyde ned (shift + mellomrom for bakover).

Dette fungerer ikke på bokhylla.no. Derimot har jeg fått bekreftet at det fungerer å bruke hjulet på en ekstern mus på måten beskrevet ovenfor. Eksempel: Prøv å zoome inn denne siden inn til naturlig lesestørrelse på en pc-skjerm (velg "Enkelt side sammenhengende" og "Fullskjerm") - såpass stort at ikke hele siden dekkes i høyden.Trykker man da PgDn, går man én side ned, ikke én skjermhøyde. Trykker man mellomrom, skjer ingenting. Går man derimot til Kontrollpanel->Alle kontrollpanelelementer->Mus->Hjul->Loddrett rulling og haker av for "En skjermhøyde om gangen", vil man med hjulet på en pc-mus kunne gå nedover (eller oppover) på måten jeg ønsker. Det jeg altså vil ha, er en måte å gjøre dette på tastaturet.

Dette kan for så vidt være praktisk ikke bare på Bokhylla.no. Jeg har i hvert fall opplevd også andre steder at det ikke skjer noe om man trykker PgUp/PgDn, kanskje fordi det er umulig å markere hvilken del av skjermen man ønsker å bevege seg én skjermhøyde ned eller opp på, mens det derimot fungerer å bruke hjulet på tastaturet, enten å gjøre det samme eller å gå et visst antall linjer opp eller ned. Jeg antar at dette skyldes at denne funksjonen er knyttet til plasseringen av pilen på skjermen, mens PgUp/PgDn er knyttet til hvilket vindu, fane e.l. som er aktivt.

Når jeg leser digitaliserte bøker på Bokhylla.no, opplever jeg at skjermen jeg bruker, ikke er stor nok til å dekke én enkelt side. Jeg må derfor enten scrolle eller, hvis ting fungerte som jeg helst skulle ønske, bruke PgUp/PgDn-tastene. Sistnevnte skulle i utgangspunktet være mest effektivt, men problemet er at den tekniske løsningen hos Nasjonalbiblioteket fungerer slik at man forflytter seg én side ned om man trykker PgDn, ikke én skjermhøyde (PgUp fungerer tilsvarende). Derimot, om jeg endrer innstillingene for pc-mus i kontrollpanel og velger at ned-knappen på pc-hjulet skal føre en én skjermhøyde ned, vil jeg kunne benytte knappene på dette i stedet. Problemet er at jeg stort sett leser digitalisert litteratur på en bærbar pc-skjerm. Nyere bærbare pc-er har ikke egne knapper som ersatter hjulet på en ekstern mus, men i stedet gjerne et "dra-felt" på berøringsplaten som ikke fungerer for meg når jeg kun skal gå ned én eksakt skjermhøyde. Det jeg derfor er ute etter, er en (dvs. to) hurtigtast, som aller helst kan tilordnes "tilbake"- og "frem"-tastene til hhv. venstre og høyre for "pil opp" på f.eks. en ThinkPad T60 eller T61. Hvis ikke det fungerer, skulle det gå greit med noe litt mer tungvint som Ctrl+Shift+Alt+"pil høyre"/"pil venstre".

Etter noen beskjedne søk på Google er det mest relevante jeg finner, noen henvisninger til AutoHotKey-scripts, men det virket å være ganske mye å sette seg inn i. Hvis det finnes noen enklere løsning, evt. er noen som vet om en annen måte å omgå problemet på Bokhylla på for en som helst ikke vil bruke ekstern mus, setter jeg pris på svar.

Jeg ville byttet inn SSDen og installert Win7 fra DVD uten noen andre forberedelser. Såvidt jeg vet er det ikke noe magisk med T60en, så det skal fungere fint. Om du mangler noen drivere kan du se om du finner dem herfra - det kan være du må bruke en vista-driver for enkelte ting (som for det meste går bra i 7).

 

Og om det mot formodning virkelig feiler, kan du bare bytte tilbake til den disken som fulgte med. Det skal fungere å klone den over på SSDen om det blir nødvendig, men la oss ikke grave i hvordan det best gjøres med mindre det blir nødvendig. Merk at Lenovo/IBM ikke bryr seg om harddiskbytter, så du behøver ikke bekymre deg for garantien.

 

Hvis den har et standard-image er det nok en gjenopprettingspartisjon på disken som det går an å installere fra, men det er ikke noe du må ha - og hvis det er et standardimage vil det også være en ferdigoppsatt windows på den.

 

Hva mener du med "åpen tilstand"?

Med "åpen tilstand" mener jeg at den optiske stasjonen rent fysisk var åpen. Jeg måtte altså lukke den først da jeg skulle teste om jeg fikk plass til maskinen i ranselen.

Angående gjenopprettingspartisjon vil jeg vel i en gitt situasjon uansett kunne bytte om SSD og HDD igjen, selv om jeg går ut fra at jeg med den medfølgende DVD-en også vil kunne formatere alt innholdet på SSD-en samtidig med en "avinstallasjon" av operativsystemet, for så å gjennomgå den samme prosessen som jeg nå står foran. Årsaken til at jeg ennå ikke har gått i gang med denne, er for øvrig at Refurb.no ved en feil sendte meg en strømforsyner med støpsel av dansk type - dog virker de å være veldig serviceorienterte, og gav meg svar på e-post i dag om at jeg vil få tilsendt ny strømforsyner i neste uke.

Jeg stilte dem også følgende spørsmål: "Endelig lurer jeg på om garantien, som jeg har fått utvidet til tre år, fortsatt vil gjelde om jeg skulle benytte følgende uoffisielle BIOS for å bytte om Fn- og Ctrl-tastene: http://forum.notebookreview.com/lenovo/474396-fn-ctrl-swap-all-lenovo-laptops-solved.html." Svaret på dette var dessverre negativt: "Den sidste ting er angående garantien er straks værre. Da vi ikke kan stå inde for det nævnte BIOS-hack vil du muligvis miste garantien. Hvis eksempelvis computeren pludselig ikke kan starte overhovedet ( typisk pga. Bundkortet, vil jeg ikke kunne garantere dig, at det dækkes af garantien.) Hvis det derimod er et defekt dvd-drev, Harddisk eller lignende fejl er dette naturligvis dækket stadig." Jeg skulle selvfølgelig ha spurt om garantien automatisk ikke ville gjelde om jeg benyttet dette uoffisielle BIOS-et, eller om feilen som jeg evt. vil benytte garantien for, må ha en sannsynlig forbindelse til BIOS-byttet. Uansett synes jeg det er litt ukomfortabelt å bruke et uoffisielt BIOS, så jeg får først se om jeg klarer å vende meg til plasseringen av Ctrl-tasten.

Takk for alle svar! Jeg har nå fått pakken med T60 i hus, men angående SSD lurer jeg på følgende: Ligger ikke filene som trengs for å installere det medfølgende operativsystemet (Windows 7 Home Premium, 32 bits, norsk), i utgangspunktet på den medfølgendende HDD-disken (og ikke på BIOS), slik at disse ikke er tilgjengelige om jeg bytter ut HDD-en med en SSD? Og særlig siden dette er en renovert maskin, er det vel risikofylt ikke å starte opp maskinen som intendert av Refurb? Bør jeg ikke installere operativsystemet først, og deretter "klone" maskinen i sin ferdiginstallerte tilstand over på SSD-en?

Oppdatert: Nå ser jeg at det fulgte med en Windows 7 Home Premium-DVD, i tillegg til et dokument fra Microsoft som viser til et operativsystem - antagelig Windows 7 - som er forhåndsinstallert på maskinen og angir en produktnøkkel. Jeg vet ikke om det kan bli noe trøbbel med drivere e.l. om jeg skulle velge å bytte til SSD med en gang og starte opp maskinen med Windows 7-DVD-en i den optiske stasjonen, som for øvrig av ukjente årsaker forelå "i åpen tilstand". (Jf. denne tråden.) Noen tips?

Oppdatering: Det kan se ut som at man kan tilordne navigasjonstastene i T60/T61 PgUp- og PgDn-virkemåte, se denne tråden. Jeg er for øyeblikket meget fristet til å gå for T60, ettersom iallfall denne tråden antyder at levetiden til en IPS-skjerm ikke er noe kortere enn for en TN-skjerm. Så da tror jeg at jeg skjærer igjennom og kjøper en T60, hvis ikke noen raskt gir til kjenne sine motforestillinger!

Jeg vil bare nevne at T60/T61 har pgUp/down, home/end og insert/delete i en 2*3-blokk lik den du finner på et stasjonært tastatur. Det er forsåvidt kjekt å ha de ved piltastene også, men det er litt behagelig å ha en så standard layout på laptopen.

 

Og bare fordi det stadig kommer opp: Lenovo sine chicklet-taster er helt fine. Mekanikken under tastene er den samme, tastetoppene (som uansett er det eneste punktet du faktisk trykker på) er minst like gode, tastefølelsen er solid - det eneste jeg kan utsette på det er at det er en anelse grunnere og at de har røret litt med layouten igjen. Jeg liker det bedre enn det klassiske som var i T410-en.

 

De fleste andre jeg har prøvd har dog vært fæle - Dell sine er seige og vinglete; såvidt jeg husker er HP sine litt bedre men det kjennes ut som om hele tastaturet bøyer seg i stedet. Apple sine er forsåvidt ok, men ikke veldig fantastiske.

Ja, jeg har også lest at Lenovos chiclet-tastaturer skal være blant de bedre. Jeg har altså ikke prøvd dem, men uttaler meg på grunnlag av min erfaring med dem jeg har prøvd. Min erfaring er at fingrene blir ganske slitne etter lang tids bruk. Tastaturet på Latitude D820, derimot, er blant de beste jeg har hatt. Kanskje kan noen kaste lys over forskjellen mellom dette (eller tilsvarende, som på D620) og tastaturet på ThinkPad T60/T61 eller Lifebook E8110? Jeg gjentar at sistnevnte ifølge Hardware.nos egen test "bråker litt mye etter [deres] preferanser". Dette betyr mye for meg, så dersom støynivået er på linje med f.eks. Latitude E6410, vil jeg definitivt gå for T60 eller T61.

Uansett må maskinen jeg går for, ha en 4:3-skjerm, med mindre den er >=17 tommer og oppløsning på 1900x1200 eller 1900x1050. Men da mister jeg mye av mobiliteten jeg vil ha, og mange av modellene med 17 tommer, pleier å avgi en del lyd eller varme (f.eks. Dells Alienware-serie, som har beholdt tradisjonelt tastatur. Jeg har 15 % studentrabatt hos Dell og skulle gjerne ha kjøpt deres 17''- eller 18''-modell, men er redd at støy- og/eller varmenivået blir for høyt selv til kontorbruk).

Jeg har sett meg ut tre mulige brukte, men renoverte, bærbare bruktmaskiner som har 4:3-skjerm og "ikke-chiclet"-tastatur. Jeg har funnet ut at jeg må ha minst en 14'' skjerm, og helst en større oppløsning enn 1024x768, men sistnevnte er ikke et absolutt krav. Kandidatmaskinene er disse:

Fujitsu Lifebook E 8110 [15'', 1400x1050] (uklart om OS er x86 eller x64)

IBM Thinkpad T60 [15'', IPS, 1400x1050]

Lenovo Thinkpad T61 [14,1'', 1024x768]

Jeg fant det meget vanskelig å finne informasjon om hvorvidt skjermen på E8110 er IPS eller ikke, men jeg antar for det første at de aller fleste maskiner fra 2006-2007 ikke har dette, og for det annet tyder denne ene kilden jeg fant, på TN. Ifølge denne diskusjonstråden vil IPS-skjermen ved et valg mellom T60 og T61 i utgangspunktet være langt å foretrekke, og også denne testen av E8110 antyder en "dårlig" skjerm. Jeg har dog ikke tenkt å bruke maskinen i mørket, men så godt som utelukkende til studier. I notebookreview-tråden ovenfor står det imidlertid også at nevnte IPS-skjerm har en tendens til ikke å vare lenge - derfor vil jeg, hvis jeg går for den, oppgradere til tre års garanti. Jeg spør for sikkerhets skyld her om det er grunn til å tro at dette dekkes av garantien. Men jeg har altså tenkt å bruke maskinen i mer enn tre år dersom det i 2016 ikke lar seg oppdrive andre maskiner som tilfredsstiller de samme krav til skjermproporsjoner og tastaturutforming.

Forhåpentlig vil i det minste de norske "refurbish"-forhandlerne fortsatt selge slike modeller på det tidspunktet. Hvis det er grunn til å tro det, er jeg altså fristet til å gå for T60, også fordi tastaturkvaliteten på denne gjengis som mer udelt positiv enn hva tilfellet er for E8110 (se hardware.no-testen). I en tyskspråklig omtale står det at E8110-tastaturet "kunne vært mer stabilt". Er det noen her som har erfaring med dette tastaturet, eller et annet Fujitsu(-Siemens)-tastatur som ser noenlunde likt ut?

Det er, som man kan forstå, inn- og utdatakomponenter som skjerm, tastatur og berøringsflate som er avgjørende for meg, ikke om prosessoren er Core i3/i5/i7, C2D eller Core Duo. Likevel vil jeg ønske å montere en SSD i maskinen, for raskere å kunne starte maskinen (som regel fra dvalemodus) og programmer som Word og Firefox. Så vidt jeg kan forstå, er T60 SATA I, og ytelsesforbedringen på den blir derfor begrenset, men den skal visstnok likevel være godt merkbar. For T61 kan man aktivere SATA II ved å installere et uoffisielt BIOS, som jeg uansett i så fall vil komme til å installere fordi den samtidig gir meg muligheten til å bytte om virkemåten til Fn- og Ctrl-tastene. (Et uoffisielt BIOS som muliggjør dette, finnes også for T60.) Jeg har ikke vært i stand til å bringe på det rene hvilke muligheter for SSD som finnes for E8110, som jeg for øyeblikket har mest lyst til å kjøpe.

Noe av grunnen til dette, er plasseringen av PgUp- og PgDn-tastene på denne, som er lett tilgjengelige til hhv. høyre og venstre for "opp"-piltasten. Jeg er usikker på om "tilbake"- og "frem"-navigeringstastene på T60 og T61 plassert på samme sted lar seg tilordne funksjonaliteten til PgUp og PgDn med programmer som KeyTweak eller SharpKeys, fordi disse navigeringstastene ikke finnes på et standard tastatur. Dette kan uansett ikke være en avgjørende faktor, siden jeg uansett antar at dette, som så mye annet, vil være mulig å få til på et eller annet vis.

Jeg tror egentlig ikke jeg har bruk for mer enn 2 GB RAM, men det ville naturligvis være hyggelig dersom det ved behov er enkelt å montere dette i E8110. Jeg forstår at det skal være enkelt for T60. Det er generelt relativt lite informasjon å finne om E8110 på nettet. Jeg er usikker på om dette er et godt tegn; så godt som alle omtalene av maskinen er iallfall meget positive. Et avgjørende moment for meg er at maskinen skal kunne vare i opp mot ti år, kanskje enda lenger, hvis det skulle bli umulig å finne en ny (evt. brukt) maskin med tradisjonelt tastatur (og ikke-ru berøringsflate) og skjermproporsjon <=4/3. Skal jeg gå etter renommé, bør jeg da velge T60 eller T61 (og kanskje T61, skal jeg stole på "PhreakShow" (29.03.13, 13:04)). Men det vil virkelig være et pluss med 15 tommer og en 1400x1050 skjerm, så det er nok T60 og E8110 som frister mest tross dårligere prosessor-, minne- og harddiskspesifikasjoner enn på T61.

Kan noen gi meg et råd, evt. gi meg et vink om en annen maskin jeg helt har oversett? Ser at "TuuS" (02-23-2012 09:25 AM) i den ovennevnte notebookreview-tråden skriver

"The ultimate T61 is considered by many to be a custom built system that has the system board from a 14.1" (non-widescreen) T61 fitted into a 15" T60 chassis with 15" ips display. This will allow you to get the best screen and have upto 2.8ghz penryn cpu [antar det er en av disse: 1 2], 8gb ram and will support display resolution upto uxga. It's also possible to retrofit a qxga screen if you modify it's firmware."

Hvis det faktisk er mulig å få dette ved henvendelse til Lenovo (eller andre), er jeg villig til å betale ganske mye for det. Men dette er vel for mye å håpe på - eller?

PS: Det kan se ut som at man kan tilordne navigasjonstastene i T60/T61 PgUp- og PgDn-virkemåte, se denne tråden. Jeg er for øyeblikket meget fristet til å gå for T60, ettersom iallfall denne tråden antyder at levetiden til en IPS-skjerm ikke er noe kortere enn for en TN-skjerm. Så da tror jeg at jeg skjærer igjennom og kjøper en T60, hvis ikke noen raskt gir til kjenne sine motforestillinger!

Eller, for å stille spørsmålet på en annen måte, siden mye tyder på at selve programmet iTunes må kjøre i bakgrunnen for at det kan oppdatere podkast-abonnementene automatisk; hvordan kan man få operativsystemet (Windows XP Home) til å starte iTunes automatisk når man slår på maskinen?