29989

Hvorfor? Tanken er å holde prisen på bolig nede, ettersom det gavner utbygger at prisen er høy. Dersom man har tid til å delta i tilstrekkelig mange budrunder, kan dette være en aktuell løsning.

Jeg ser nå at den gamle plattformen til UiB, Mi side, vil stenges for godt fra og med første nyttårsdag til neste år. Av erfaring vet jeg at denne siden kan komme til å bli nyttig med tanke på filer fra gamle kurs, f.eks. gamle eksamensoppgaver eller mer spesifikk informasjon om hva et emne inneholder enn det som foreligger i emnebeskrivelsen.

Det jeg lurer på, er om det eksisterer - eller lar seg gjøre å programmere - et program som automatisk kan foreta følgende operasjon på samtlige tilgjengelige emner: "Meld deg inn i/Dropp emne eller gruppe"->[Semester: (gjør det samme for samtlige semestre i tidsrommet Høst 2003-Vår 2018)]->"vis emner"->"Bli medlem" (for samtlige emner i valgt semester)->[aktuelt emne]->(1/2) Hvis det eksisterer en rubrikk ved navn "Dokumenter", velges "Last ned et arkiv av denne mappen"; (2/2) "Fillager"->Hvis det eksisterer minst én fil her, finnes knappen "Last ned et arkiv av denne mappen", som i så fall velges.

Samlingen av alle Mi sides åpent tilgjengelige fillagre og emnedokumentsamlinger bør ikke være avskrekkende stor, iallfall sannsynligvis mindre enn 1 TB; uansett kunne det vært mulig f.eks. å laste opp som f.eks. .torrent-fil samlingen av emnefiler for hvert enkelt semester, gitt at det uten altfor stor vanskelighet faktisk lar seg å gjøre å automatisere en slik nedlastingsoperasjon.

Drister meg til å gjenåpne denne tråden ved å stille et spørsmål:

Jeg har investert i / eksperimentert med kryptovaluta ved å kjøpe ca. 8000 NOK i Etherium i Coinbase (desember 2017) for så å overføre pengene til Binance. Nå ønsker jeg å bringe hele beløpet tilbake til min bank. Kan noen som er mer inne i hvordan dette virker, forklare/repetere for meg hvordan dette gjøres?

Jeg har tenkt å oppgradere RAM-minnet på Dell Latitude E6510 og E6440 til hhv. 8 GB og 16 GB. Ettersom dette er såpass/relativt gamle maskiner (2010 og 2013), har jeg ved tidligere søk på Prisjhttps://prisjakt.no/category.php?k=374akt ikke blitt fullstendig overbevist om "trygge kjøp", og en sårt tiltrengt oppgradering har dermed altfor lenge blitt forsømt. Jeg velger derfor selv å spørre her, i tilfelle noen med betydelig mer kunnskap enn meg på området skulle være i stand til å vurdere dette på strak arm ...

Finnes det en god tale-til-tekst-programvare som egner seg for forelesningsopptak? (Skriver ikke på langt nær hurtig nok selv, og det vil være en del tid å spare med dette, med tanke på at det ofte bare er mindre tilleggspoenger man er interessert i å få med i forelesningsnotatene.) Et tidligere Google-søk ("transkripsjon app") førte hit (Skepsis.no, 2012). Det har formodentlig skjedd en del på feltet siden 2012. Et søk med engelske søkeord ("automatic transcription norwegian") førte hit, men siden jeg er på universitetet nå, uten USB-kabel for overføring av opptak av dagens forelesning, og min telefon er for gammel, kan jeg ikke teste denne applikasjonen nå.

Er det noen som har prøvd ut et alternativ som kan anbefales? Gjerne et som også kan brukes på hurtig tale; noen forelesere snakker veldig fort ...

 

............... Er ikke helt enig ang. spørsmålet om selveierleilighet kontra borettslagsleilighet. Det synes for meg som at det vil være en del å spare ved riktig valg av førstnevnte kontra min nåværende sistnevnte.

 

Med det i mente at du spekulerer på om du skal selge eller beholde et antall bøker for å eventuelt finansiere bolig, vil jeg tro at råd fra en økonomirådgiver, eller kanskje din velgjørende forelder kan være formålstjenlig i akkurat den saken..

 

Det er ikke for å finansiere bolig, men for å finansiere det beløp som skal betales innen den 15. mars. Men det er klart at de praktiske vanskelighetene ved slikt boksalg vil være for store til at det er hensiktsmessig.

Til Dragen: Som jeg også skriver i mitt svar til en som foreslår det samme i en parallell forumtråd, er de seneste tre måneders "utskeielser" ikke representative for min økonomiske praksis de siste 7 år.

Henvisningen til de humanitære formål kan synes unødvendig, men den er gitt ut fra et ønske om i forbifarten å nevne en sultkatastrofe som er skammelig underdekket i norske medier.

Takk for svar. Jeg viser ellers til mitt svar gitt her. Er ikke helt enig ang. spørsmålet om selveierleilighet kontra borettslagsleilighet. Det synes for meg som at det vil være en del å spare ved riktig valg av førstnevnte kontra min nåværende sistnevnte.

1. Undertegnede (25) får en ung ufør-ytelse fra NAV (pt. 15 715 pr. mnd. Forstår ikke hvorfor den er redusert; den var på 17 653 mesteparten av fjoråret) pga. en diagnose mv., men studerer og har tenkt å fortsette med det i flere år til. Jeg bor i en leilighet i en universitetsby kjøpt for ca. 2 350 000 kr som ikke kler og muligens er for stor til en student, som jeg fikk støtte på ca. 590 000 kr til av en av foreldrene mine. (Dog tjente jeg ca. 300 000 kr på salget av forrige leilighet. Man kan derfor rettferdiggjøre hva jeg gjør, siden logikken i boligmarkedet er slik at hvis man står utenfor, blir det vanskeligere å komme innenfor senere. (Har boligprisene begynt å falle ennå?).)

1.1 Denne leiligheten har fellesutgifter på ca. 4250 kr pr. måned. Det opprinnelige lånebeløpet var på 1 066 000,00, og den resterende gjeld er pt. 1 034 199,84. Lånetypen er "Annuitet mv" (Noen som vet hva "mv" omfatter, eller kan forventes å omfatte?). Antall forfall pr. år er 12, og nominell rente er 2,35 %. Neste forfall er 15.03.17, og til da har jeg ikke dekning på kontoen (får innbetaling fra NAV først 20.03).

1.1.1 Årsaken til dette er at jeg har gitt bort mer penger enn økonomien i utgangspunktet har tålt. Og dessverre har fordelingen av disse pengene heller ikke vært helt god, mtp. det jeg nå ser i nyhetene. For flere uker siden ble hungersnøden i Øst-Afrika (fra øst: Sør-Sudan, Kenya og Somalia) og Jemen kjent. (Da jeg først leste om den, var flere land rammet, og det skal ikke utelukkes at det eksisterer hungersnød i flere enn de fire ovenstående også nå. Se f.eks. BBC News' Afrika-sider for mer om den nåværende hungersnød.) Jeg har gitt ti tusen kr til et rumensk ektepar jeg er blitt kjent med, men bare 500 kr pluss et månedlig bidrag som jeg antagelig blir nødt til å avslutte, til Røde Kors' arbeid med å avhjelpe denne hungersnøden, som altså ifølge FN er den verste siden 1945.

Det jeg tenker, er at det i alle fall -_1 hvis vi legger til grunn (1) at det strategisk lønner seg ikke å gå ned i prisklasse gitt de lover, reguleringer, øvrige betingelser o.a. som gjelder for boligmarkedet. Målet er at jeg skal ha en økonomi som i utgangspunktet gjør meg uavhengig av foreldrehjelp, men jeg har et lavt forbruk hva angår forbruksvarer, og prøver å unngå unødvendig å kjøpe ikke-pensumlitteratur. (Det må i så fall finnes billig.) (1 slutt) -_1 lønner seg å prøve å finne en selveierleilighet med lave fellesutgifter.

O. Oppsummeringsvis: Jeg ønsker å utnytte den ressurs leiligheten er, bedre. Kanskje det ikke er bra for meg med leieboer (2). Men det er heller ikke bra for sultne og tørste ikke å få penger som kan bidra til å gi dem mat og drikke.

O.1 En digresjon: "mindre" (evt. månedlige) enkeltbidrag (ca. 1-1000 kr) fra hver enkelt som kan avstå dette, er langt bedre enn 0. Det seneste jeg leste, var at Norge hadde gitt 170 millioner for å avhjelpe situasjonen; men om enkeltindivider kunne gitt bare et mindre avseelig beløp, kunne hjelpeorganisasjonene hatt et bedre utgangspunkt. Leger Uten Grenser bidrar f.eks. med å lage nødmat som er svært billig å produsere (_1et ensifret kronebeløp for mat som kan mette en person i en dag, (veldig (kan være langt flere dager eller en familie)) omtrentlig etter hukommelsen)_1 ifølge en norsk aktivist jeg snakket med om dette en lørdag (trolig 4. mars) etter 20. februar (første publiseringstidspunkt for ovenstående Aftenpost-artikkel) en gang. (3)

Deler opp problemet: 1. Langtidsplanlegging (renter, rentesrente; investering i bolig; investering i hungersnødrammede mennesker) 2. Planlegging på mellomlang sikt (til fullført bachelorgrad, 75 studiepoeng frem). 3. Korttidsplanlegging.

3. Må få orden på økonomien.

3.1. Kan selge en del, f.eks. elektronikk fra barndommen og muligvis (se nedenfor) bøker.

3.1.1. Instituttet tilhørende mitt bachelorprogram har stilt ut ganske mange bøker som er fritt for å ta med seg. Jeg vet ikke hvor lenge de har stått der, og mitt på fredag på informasjonsstedet "free to take [fritt etter hukommelsen]" med kulepenn påskrevne "Hvor lenge vil denne [ansamlingen med bøker] være tilgjengelig? / For how long will these books be available for free?" var "skjult" da jeg var der i dag. På fredag fikk jeg opplyst at de gjenværende bøker vil kastes til slutt. Naturligvis vil det være manglende dannelse å ta med seg samtlige; men faktum er at i det minste én av disse, som ikke direkte berører instituttets fagområde, er "som ny" og kan innbringe kan hende i det minste et større tosifret beløp på Finn.no (dog på litt lengre sikt, hvis jeg går for et større). Jeg kan også selge TV-apparatet. ... Jeg forventer ikke svar på disse enkelthetene; det er mest for å lufte litt ut at jeg går såpass i detalj. Hva angår kasting av bøker, er dette dårlig ressursbruk. (For dem med tilgang til Atekst anbefales denne.).) Derimot, hvis jeg ikke betaler regningene punktlig, kan dette forgrene seg i et system, selv om det i dette tilfelle dreier seg om et borettslag med presumptivt på kort sikt fleksibel økonomi.

2. Ønsker å spare / samle sammen en del (inntekter fra boksalg på Finn.no, QXL (kan gi penger raskere)?)

Mulighet A1: Det er mulig at jeg burde leie i en periode, og ha pengene fra boligsalget til disposisjon i en lengre utkikksperiode. (Jeg tåler ikke støy. Ser derfor kun på boliger etter 1990 eller nye.)

Mulighet A2: Noen hjelper meg med å selge en del bøker jeg har stående - nei, forresten, det kan lønne seg på lang sikt å ha bøker - selv om havesyke (TS1) (også med tanke for andre enn meg på lengre sikt) er en avgud (_1se det eksplisitt soteriologiske (som angår frelse) skriftstedet Ef 5,5 (DNB1930): "For dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike." o.fl. lignende steder (_2Jesus er for øvrig, se særlig Lukas, langt mer opptatt av dette enn av en annen i nyhetsbilde aktuell enkelthet som behandles i slike kataloger hos Paulus (selv om slik praksis i kirken strengt tatt ikke med matematisk nødvendighet medfører det Paulus skriver om))_2)_1 - det er bedre - jeg er tross alt "bibliofil/-man" (hvilket også Paulus i noen grad var, men han mente at man skal forholde seg til ting som om man ikke eide dem, slik jeg forstår ham. For ordens skyld og for dem som ikke kjenner kristendommen, understreker jeg at jeg forfekter at Jesus er den eneste rettferdiggjørelse overfor Gud (Rom 3,23-24 (DNB1930): "alle har syndet og fattes Guds ære, 24 og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus,"), men gitt denne gave, kan jeg ikke leve på denne verdens (rettere sagt: mange i denne verdens / dette landets) vis. For et luthersk perspektiv på dette anbefaler jeg Dietriech Bonhoeffers Etterfølgelse (1937) (D.B. foretok et attentatforsøk på Hitler og var en av de få lutherske teologene i 30-årenes Tyskland som så utover lutherdommens tradisjonelle statslydighet og brøt (radikalt) med den lutherske kirkes underordning under Hitler). (TS1 slutt) Og bøkene kan ikke innbringe så mye i forhold til hva boligdifferanser utgjør.

Mulighet A3 (4*): At jeg finner en mindre bolig med bod der ikke-studierelaterte/-nødvendige bøker kan pakkes ned. (En av mine foreldre bor i samme by som jeg, og den andre bor på den andre siden av landet. Bare sistnevnte har nevneverdig plass (og kunne kanskje tenkes å være villig til å la meg oppbevare en del bøker der) nærmere bestemt i kjelleren.) (foreløpig konklusjon FK1) (denne må modifiseres av at ting har lagt seg svært godt til rette for undertegnede i nåværende leilighet). Så kanskje det er et bedre alternativ å følge med på Finn.no.

Lånekassen: Er det mulig å få slettet gjeld hos dem pga. uføretrygd? (Naturligvis kan svaret på dette fås ved henvendelse til dem, men siden jeg nå er i knipe, stiller jeg spørsmålet for dem som måtte kjenne svaret.)

(4*) Her kommer vi endelig til et mer sakssvarende (2./3.) økonomispørsmål:
Hvilken økonomiske disposisjon - hvis vi legger til grunn at jeg kan legge meg på en (selveier)leilighet til ca. 1,75-2 millioner - vil sannsynligvis / med ulik grad av sjanse/risiko være mest rentebærende? 1) Å gå for en leilighet som gjør gjelden langt lavere, men i absolutte tall gjør eventuelle senere gevinster (og tap) mtp. senere boliger, lavere. Og dermed på sikt kunne tjene penger. (Digresjon (D1): Kan jeg forresten velge realisere BSU-kontoen nå? (Igjen beklager jeg at jeg stiller spørsmål som man kan få svar på ved henvendelse til en gitt instans. Spørsmålet står fritt til å besvares for den som med sikkerhet mener å ha svar.).) 2) Å beholde nåværende leilighet (det sikre alternativ; og tross alt er ikke penger alt, selv om "leiekostnader" (som det i en andelsleilighet egentlig er) gjør at en god del penger kastes bort), hvor det, hvis man ser bort fra perioden de siste tre måneder av økonomisk impulsivitet, har lagt seg godt til rette for meg.

Dette foruminnlegget er publisert også her og i et forum for personer med autismespekterforstyrrelser (under "Generelt") som er å finne via autismesiden.no.

Åndsverkloven § 12 kan gi deg lov til en slik privat kopiering av åndsverk.

 

Eksemplarfremstilling til privat bruk

 

§ 12. Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk. Slike eksemplar må ikke utnyttes i annet øyemed. Opphavsmennene gis en rimelig kompensasjon gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Kongen kan fastsette nærmere regler om fordeling av kompensasjonen.

 

Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å

a) ettergjøre bygningskunst gjennom oppføring av byggverk,

b) fremstille maskinlesbare eksemplar av datamaskinprogram,

c) fremstille maskinlesbare eksemplar av databaser i maskinlesbar form, eller

d) fremstille eksemplar av kunstverk ved fotokopiering, avstøpning, avtrykk eller tilsvarende fremgangsmåte når eksemplaret kan oppfattes som originaleksemplar.

 

Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å la fremstillingen utføre ved fremmed hjelp når det gjelder:

a) musikkverk,

b) filmverk,

c) skulptur, billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, eller

d) kunstnerisk gjengivelse av andre kunstverk.

 

Funksjonshemmede kan uten hinder av denne bestemmelse la fremstilling av musikk- og filmverk utføre ved fremmed hjelp som ikke medvirker i ervervsøyemed, når dette er nødvendig på grunn av funksjonshemningen.

 

Det er ikke tillatt å fremstille eksemplar etter denne paragraf på grunnlag av en gjengivelse av verket i strid med § 2, eller på grunnlag av et eksemplar som har vært gjenstand for eller er resultat av en omgåelse av vernede tekniske beskyttelsessystemer, med mindre slik eksemplarfremstilling er nødvendig etter § 53a tredje ledd andre punktum.

Se http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2 for hele åndsverkloven.

 

Takk for svar. Du går altså god for at 1. ledd 1.-3. pkt., "Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk. Slike eksemplar må ikke utnyttes i annet øyemed. Opphavsmennene gis en rimelig kompensasjon gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet.", pluss eventuelt hhv. resten av åndsverksloven og resten av N.s hhv. lover og forskrifter, gir meg lov til å gjøre dette.

Jeg ber vennligst dem som tolker dette annerledes, eller, uten nødvendigvis å kunne begrunne det, mener å ha grunnlag for å si at dette er feil, om så i knappeste korthet poste dette. Grunnen til at jeg trodde at jeg kan gjøre dette, er at jeg mener å huske en ca. fem år gammel Aftenpost-artikkel hvor det fremkommer at man kan gjøre noe, slik at den handling jeg beskriver, er et element i mengden av mulige handlinger som den generelle handling som jeg mener er lov ut fra artikkelen, representerer.

Jeg har forresten to andre spørsmål. Litt OT, men det får våge seg, synes jeg:

1. Forventes jeg (23) å ha lest åndsverksloven? Hvis ikke kunne jeg på et tidspunkt komme til å dele disse filene som jeg nevnte, og hvis vi forestiller oss at åndsverksloven (pluss eventuelt en kombinasjon av resterende lover og forskrifter) gav motsatt konklusjon, måtte jeg ha lest den eller stilt spørsmålet her. Men jeg kunne ikke nødvendigvis ha hatt tid til det.

Selvfølgelig finnes det bedre eksempler på situasjoner der man føler behov for å gjøre noe hvis lovlighet man ikke er sikker på. Og jeg har allerede en oppfatning om at det da er rett å handle i overensstemmelse med egen samvittighet, så sant det er godt gjennomtenkt (så sant man har tid til å tenke nøye gjennom det, vel å merke).

2. Finnes det ingen øvre skranke for antall gigabytes man kan dele med én eller flere venner på denne måten? Og er det ikke en gang lovregulert hvordan slik deling kan og ikke kan foregå? Hvis svaret på spm. 2.2 er nei, har man noe som for meg fortoner seg som et hull i lovverket.

[red. 13:44 28.07.14: "1.-3."<-"2.-3.(-4.)"]

Pre script: Se to nye spørsmål i mitt innlegg nr. 2.

Trådtittelen er nesten uttømmende. Jeg har en lydbok fra 2005 eller 2006, samt fire samlinger av datafiler jeg kjøpte fra Ordflyt i fjor. Jeg lurer på om jeg kan invitere en venn, be henne ta med iPod, koble den til min datamaskin og synkronisere den med mitt iTunes-bibliotek, som da inneholder filene fra lydboken og Ordflyt. Disse utgjør i hvert fall mindre enn 10 GB, sannsynligvis langt mindre.

[red. 13:42 28.07.14, tillagt pre script]

Jeg beklager forvirringen denne tråden kan ha skapt. Her er et svar på innledningsspørsmålet, som jeg går god for: "(...)

Men jeg vil bare si at jeg synes du tenker helt rett når du skriver at "kun det som står i NT og bekreftes i GT gjelder som frelsesvei". Du gjør klokt i å holde deg til dette når du hører og leser forskjellige slags meninger.

(...)"

Jeg tror mitt problem kan oppsummeres til dette ene: å stå inne for ordene jeg bruker (mer (*) generelt: gjerningene jeg gjør).

(*) Er dere da så uforstandige, at det dere har gjort i Ånden, det vil dere nå fullføre gjennom menneskeverk? =_(symmetrisk) Gal 3,3 € http://www.nb.no/nbsok/nb/439781d8fa9367f61d24b159d0c760e7?index=2#318 (**)

(**) For det er til frihet dere er kalt, brødre; la bare ikke friheten bli et påskudd for den syndige natur, men tjen hverandre i kjærlighet. = Gal 5,13 € http://www.nb.no/nbsok/nb/439781d8fa9367f61d24b159d0c760e7?index=2#321

Da lurer jeg på hva du har sett.

 

Har du heller ikke sett nøytroner og protoner?

 

Har du kanskje ikke engang sett molekyler?

 

Eller er dette mindre abstrakt enn hva elektroner er?

 

Har du sett noe som helst?

"Da lurer jeg på hva du har sett.

Har du heller ikke sett nøytroner og protoner?

Har du kanskje ikke engang sett molekyler?"

Jeg har ikke sett nøytroner og protoner eller molekyler med øynene.

"Eller er dette mindre abstrakt enn hva elektroner er?"

Jeg forstår ikke spørsmålet.

"Har du sett noe som helst?"

Jeg har sett noe som helst med øynene.

Jeg personlig har aldri riktig forstått elektrisitet. Jeg har sett hva det er, på én måte, det er så, men årsaken til at jeg ser dette forstår jeg ikke. Bokmålsordboka definerer ordet som "energiform som kommer av overskudd el. underskudd av elektroner". Om jeg vil mene å ha sett det? Formallogisk blir svaret nei, definert som det man svarer hvis man ikke kan svare entydig "ja" eller entydig "jeg vet ikke". (Riktig svar på "Har du sluttet å slå din kone?" er i denne sammenheng "nei" hvis premissen er feil.) Jeg har ikke forstått abstraktet elektrisitet - for substantivet i Bokmålsordbokas betydning er et abstrakt. Sier jeg at jeg har sett elektrisitet, fungerer substantivet i denne tilleggsbetydningen som konkret.

 

Du er med andre ord forutintatt og hopper til konklusjoner basert på hva du er blitt lært til i det samfunnet og den tiden du lever i.

 

Konklusjonen om at det må eksistere en Skaper, er da ikke så typisk for den tida vi lever i.

 

Jeg fant nettopp en god beskrivelse av dette: At vi observerer resultatet av fenomener vi ser, men ikke forstår:

"Jeg husker en ingeniør som stelte med et elektrisitetsverk. Han kom med disse ulogiske, vanlige innvendingene. Og så måtte jeg jo si: Ja, men har De sett elektrisiteten? Nei, det hadde han ikke. Ja, men hvordan i all verden kan De da tro at det er noe som heter elektrisitet? Jo, det kunne han godt, sa han. Han erkjente den gjennom andre ting - gjennom resultatene."

Til syvende og sist blir spørsmålet blir om verden ble til ved kaos. Men også i så tilfelle må det opprinnelig ha vært en skaper. Jeg innrømmer selv at jeg stiller spørsmålet "Og hvordan ble så Gud til?" Men jeg innser dette bare er et spørsmål jeg får vente med å få svar på. Jeg forestiller meg at svaret vil begynne "Premissen er feil." "Alt var i begynnelsen hos Gud." (Joh 1,1) At alt i begynnelsen var hos Gud betyr bare det at Gud alltid har vært til. Dette er det første postulatet alt annet må gå ut fra. Her på jorden har vi en lineær tidsdimensjon, med et start- og et sluttpunkt. Tidsdimensjonen hos Gud er for meg pr. nå uransakelig. (Jf. også "For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag." - 2 Pet 3.)

(Heretter vil slik anførselstegnbruk kunne bety at innholdet gjengis med overbevisning om at dette er sant, uten at skriftstedet nødvendigvis er slik ord for ord. (Ikke et eksempel til etterfølgelse, med mindre man er sikker på at innholdet er - nettopp - sant. I dette tilfellet handlet det om ombytting av konjunktene (sideordningsleddene) "[er] én dag som tusen år" og "tusen år [er] som én dag".).)

Jeg kan ikke forklare eksempelet med "rommet" ytterligere uten å røpe noe jeg helst ikke ønsker. Når det gjelder mitt forhold til nevnte lærer, var dette stort sett godt. Hun var faktisk en av de bedre lærerne jeg hadde. Jeg tålte nok også nevnte episode bedre enn hukommelsen forteller meg.

Synes for øvrig at du tenker meget fornuftig generelt. Når det gjelder ritalin: Etter hva jeg kan se i Felleskatalogen på nettet, er ritalin beregnet på personer med ADHD opp til 17-18 år, men her står det at det ikke kan brukes av personer med angst.

Walkinbalance: Takk for at du tar deg tid til å skrive om din egen situasjon. Jeg håper du klarer å overkomme angsten, og ønsker deg også lykke til videre.

"Du som allerede har en aspergers-diagnose, har du ikke et lite kontaktnett ettersom du må ha fått diagnosen av noen?"

Det har jeg, men jeg opplever jevnt over at tid og penger investert i hjelpeapparatet ikke står i forhold til utbyttet. Best har jeg lyktes i de perioder jeg har hatt en god og nøktern arbeidsflyt, og ikke latt meg paralysere av negative tanker eller gått latskapens snarveier. Det jeg dog ofte lurer meg selv til å tenke, er at det alltid kommer et tidspunkt der jeg blir trett i mitt arbeid. Altså at jeg gir opp fordi jeg vet av erfaring at det senere vil komme nedturer. Så glemmer jeg at alternativet er nærmest fullstendig stillstand.

På vg3 skjedde en slik nedtur etter den 1. september 2009, da jeg hadde en samtale om diagnoserelaterte problemer med to personer tilknyttet Stadped, en institusjon med spisskompetanse på Aspergers syndrom. Jeg kom inn på problemet med å finne ord i denne tråden. (*) Jeg ble møtt med at dette kunne forklares med min diagnose, de eksekutive funksjoner osv. Den optimisme og glede jeg hadde opparbeidet meg pga. gode arbeidsvaner hadde med ett blitt ødelagt av mitt ønske om å få det enda bedre, i stedet for å vedlikeholde det jeg hadde. Jeg har visst en mild variant av diagnosen (selv om jeg altså med årene har gått i mer autistisk retning), og best har jeg lyktes når denne ikke har vært et tema (i ett miljø siden ca. høsten 2001, i mitt nærmiljø siden ca. 2003 (etter var kommet meg over "kneika" og blitt skoleflink), men særlig på videregående (jeg hadde ikke kapasitet til å arbeide med både det aspergerspesifikke og det ordinære skolearbeidet etter mine samtaler med Statped i begynnelsen av vg2 og vg3. I vg2 lyktes jeg først igjen etter at jeg før annet halvår bestemte meg for at det var nok å konsentrere meg om skolearbeidet. Da falt det sosiale stort sett på plass, i hvert fall så mye som jeg kunne forvente. I vg3, derimot, kom jeg meg aldri helt igjen. Jeg var heldig med oppgavene til eksamen i norsk hovedmål og sidemål og fikk seks på disse, men stod med et nødskrik i et av programfagene) og i studiene (dvs. at særskilt tilrettelegging utover utvidet tid på eksamen har virket kontraproduktivt).

"Edit: Nysgjerrig på hvordan ad/hd og add-medisinen ritalin kunne funket. I motsetning til andre legemidler med mye bivirkninger og tull, så er ritalin noe jeg faktisk kunne prøvd. Erfaringer eller noe å ta til tanke på det?"

Jeg ønsker helst ikke å gå inn på mine erfaringer med medisiner. Jeg kan bare råde deg til å være varsom i ditt forhold til medisiner. Vær godt organisert, og ikke sett din lit til helsepersonell som du risikerer å gjøre deg avhengig av. Dette siste er preget av mine erfaringer, og du må selv gjøre deg en vurdering ut fra økonomi etc.

(*) Det var denne formuleringen min engelsklærer, som er lektoren jeg nevner i e-postmeldingen ovenfor, brukte da hun begrunnet min standpunktkarakter våren 2008 (årsak til at jeg ble vippet opp?). "Du har dette problemet med å finne ord." (fritt gjengitt). (Jeg hadde bare lyst til å si (rope) til henne at dette problemet er da såpass alvorlig at jeg trenger hjelp. Men jeg fant ingen god inngang til å ta dette opp med henne, eller jeg tenkte at hun ville si at dette fikk være min norsklærers ansvar.) At hun sa dette så direkte, noe som satte meg litt ut, har kanskje sammenheng med at jeg etter en fremføring i høsten 2007, da jeg vurderte min egen prestasjon, nevnte dette med at "my language is not that spontaneous". Senere ble det vanskelig for meg å forholde meg til denne, bortsett fra i min medgangsperiode i 2009. Men da hun med et (slik det virket på meg) bevisst barnlig tonefall spurte meg om hvordan det var for NN2 å være russ, fant jeg intet godt svar, og måtte bare si rett ut til henne at jeg ikke var komfortabel med å snakke noe mer med henne. Jeg husker ikke om det var før eller etter dette - begge rekkefølger gir mening - at jeg i samtale med henne skulle henvise til et konkret fenomen som ikke svarte bokstavelig til min forståelse av ordet "rommet". Dette var nemlig et slags husvære, med bad og soverom, altså mer enn ett rom. Da jeg lette etter ordet, og ikke fant det, utbrøt hun: "Rommet!"

Jeg forenkler hvis jeg sier at denne hendelsen tok motet fra meg, og ut fra en alminnelig betraktning burde den ikke være noe å gjemme på. Nå er dette fenomenet også beskrevet av Dostojevskij i Brødrene Karamasov, der en oppegående eldre herre av tysk opprinnelse hadde dette problemet. Dette viste seg særlig da han skulle vitne i rettssaken i slutten av boken. Han var ikke så selvhøytidelig og aksepterte at folk hjalp ham med å finne ord. Men han var altså hverken ung eller hadde russisk som morsmål.

Jeg får konkludere med at jeg får glede meg over og gjøre bruk av mine styrker (og forsøke generelt å tenke mindre på egen og andres svakhet) og trøste meg med at f.eks. stumme er mye verre stilt.

[red. 00:06 28.07.14: 1<-11]

 

Endr.: Noe annet jeg glemte å nevne i det første innlegget, i forbindelse med "tvangsmessig feil ord når det er to å velge mellom": Årsaken til at man velger feil ord eller et ord som gjør ens språk inkonsekvent, er at man begår synden å tenke, idet man tenker å velge (riktig) ord A, på om man heller skal velge ord B. Idet man i "beste" fall aner at B ikke var en forbedring, innser man at man ikke har tid til å si noe annet enn B. (I) Noe annet er at opptatthet av konsekvens tidligere i livet på et tidspunkt førte til en tvangsmessig hang til variasjon, av ordvalg, arbeidsmåter og systemer, i stedet for at man bygger på det bestående. (II) Når jeg tenker etter, er (II) en langt viktigere årsak (iallfall mer særpreget for meg) enn (I).

 

Høres i grunn ut som en noe panikkartet reaksjon. Er det slik du opplever det selv? Kanskje igjen den samme konflikten mellom flyt og presisjon (eventuelt variasjon som du selv nevner) som jeg var inne på tidligere.

 

Nå har jeg lest mer om hyperleksi, og jeg er ikke sikker på om det alene kan forklare det som foregår her (fant en fantastisk artikkel (engelsk)). I den grad hyperleksi bare er en ren observasjon om at man er flink med språk (og lærer å lese tidlig), kan det nok passe (både deg og meg), men er ikke videre interessant. Hvis man derimot tolker hyperleksi som en indikasjon på en form for utviklingsforstyrrelse/-avvik, skal man være forsiktig. Det kan fort vise seg å være direkte feil. Som alltid skal man være forsiktig med selvdiagnostisering. Folk med hyperleksi, som ikke har autisme, vokser som oftest av seg eventuelle problemer. Det alene kan altså ikke forklare problematikken, vil jeg mene.

 

Det høres for øvrig ut som om du har god oversikt. Men å stille en enkel diagnose er ikke nødvendigvis mulig, ei heller nyttig. Det kan fort vise seg å være veldig sammensatt. Og da er det ikke nødvendigvis mer klinisk enn shit happens.

 

Nå har jeg en diagnose i autismespekteret, Aspergers syndrom. Men for å låne en formulering brukt i en e-postutveksling med en språkspesialist:

> Hei.

>

> Jeg skriver til deg (...) dels fordi du kanskje er

> den jeg kjenner som har best forutsetninger for aa gi svar paa

> spoersmaalene knyttet til mitt problem.

>

> Det dreier seg om et problem med aa finne ord. Nedenfor gjengir jeg noen

> formuleringer om dette fra en annen e-postmelding:

>

> "I begynnelsen av tenårene bestemte jeg meg for å legge om fra

> (...) til et normert riksmål. I virkeligheten utartet det

> til knoting, selv om det på kort sikt hjalp meg til å uttrykke meg bedre.

> Allerede da hadde jeg en anelse om at jeg kunne ødelegge språket på denne

> måten, men jeg ombestemte meg aldri før det var for sent. Nå er jeg i den

> situasjon at jeg må konstruere setninger og planlegge hva jeg skal si (i

> langt større grad enn hva tilfellet var da jeg var barn/yngre). Når jeg

> selv har nevnt dette, har det i alle år blitt sagt at dette er et av

> symptomene på min diagnose. Det kan jeg ikke akseptere, for jeg vet med

> meg selv at dette problemet i all hovedsak har oppstått som en følge av

> valg jeg har tatt, ikke noe som er medfødt. [[Kursivering tilføyd. Jeg kan legge til: I den grad man mener at visse andre symptomer på diagnosen også skyldes egne valg i tidlig barndom, skyldes altså dette problemet handlinger foretatt langt senere. Diagnosen har derimot forsterket problemene handlingene skapte; men det vil være en logisk feilslutning å si at diagnosen er årsaken til dem, siden min opptatthet av språk ikke er diagnosebetinget.]] Derimot er det riktig at det

> er nevrologiske forhold som gjør at mange personer med Asperger syndrom i

> større grad må konstruere og planlegge sine språkytringer. En av de få som

> på

> eget initiativ har bemerket mitt problem (og ikke avfeid det når jeg har

> nevnt det, som nesten alle andre), er NN1 [her anonymisert [[enda mer enn i e-postmeldingen]]] (...)

> Hun (...) kan antas å ha bedre referanser og forutsetninger for å si

> dette enn de fleste jeg har snakket med. Samtidig tror jeg at mitt

> problem har et navn, og at det finnes personer som vet hva som skal til

> for å overkomme problemet. Jo lengre tid som går, desto vanskeligere blir

> det. En av de beste beskrivelser på norsk jeg har funnet om tilstøtende

> problemer, er denne [[**]]."

>

> Ovenstaaende ble skrevet om natten og er noe preget av det, paa godt og

> vondt. Et utelatt moment er at jeg tidlig ble opptatt av grammatikk, og aa

> snakke korrekt. Nar jeg snakker, stusser jeg ofte paa om det jeg har sagt,

> er riktig aa si. Dette har ganske alvorlige konsekvenser. Selv verbtider

> har jeg begynt aa stusse paa. Det kan tyde paa at jeg kanskje har en

> sykdom, eller i hvert fall at det et sted i vitenskapelig litteratur

> finnes beskrivelser av det fenomen jeg ovenfor har forsoekt aa beskrive.

> Som sagt synes jeg lenken ovenfor beskriver problemet mitt ganske godt,

> men jeg mangler gode loesningsstrategier. Har du noen ide om hvordan mitt

> problem kan loeses?

>

> Hilsen

> NN2 [[avsender anonymisert]]

>

> Israel, 14. november 2011

[[**]] Her skulle følgende lenke ha kommet med: http://www.helping.no/taleangst.htm Fordi jeg selv har liten sans for den avledning klikking på lenker (i hvert fall hos meg) medfører, og fordi jeg ikke vil la det være opp til tilfeldighetene om leseren klikker på lenken, fordi deler av teksten er så god, kopierer jeg like gjerne hele artikkelen:

Det å tørre å ta ordet og vise seg selv og meddele sine tanker er nokså avgjørende for din utvikling. Det er også viktig i forhold til den bærende dialog i samfunnet. Den som tier samtykker ikke alltid. Denne ta-ordet-angsten som kommer til uttrykk både i skolesituasjoner, jobbsituasjoner og ved høytidlige anledninger, mener jeg at gjelder svært mange nordmenn. Ordet angst er mer det å legge på svøm den første gang. Taleangst er mer det å svømme over nye dyp (les mer under prestasjonsangst)

Taleangsten kan ha et personlighetsmessig grunnlag. Dette grunnlaget er skapt gjennom skamfølelse. I min generasjon var det ikke uvanlig at man så å si lærte å skamme seg. Utsagn som; "du skulle skamme deg" var ganske vanlig til langt utpå 70- tallet. Mange mennesker måler sin egen verdi i hva en tror eller får høre at andre ser og tenker om en.

En oppvekst hvor det å la være å skamme seg eller å la være å vise at en skammer seg er en viktig del kan gi en unnvikende personlighetstype. Men den kan også gi en idealistsk og fullkommenhetssøkende person som igjen gir for mange krav til en selv. Eller det kan gi en person med lite selvtillitt med tendens til å gi opp og gi seg før en har virkelig prøvd.

Selve angstdelen i taleangsten består av to forskjellige faktorer. Den ene er det å ikke nå opp til de målene en setter seg. For eksempel man setter seg som mål å få beste karakter i alle fag uten å ha den skoleflinkheten som er nødvendig for å få det. Man kan også ha en taleangst som bunner i det å unngå å mislykkes, man er ikke ute etter å lykkes, men man må for all del ikke være sist i flokken. Og når sant skal sies; Den som åpner munnen i en liten gjeng eller forsamling eller på bussen hjem etter en fotballkamp, tar en sjanse for å få latteren mot seg og ikke med seg.

Den tredje faktoren som er ganske viktig for å komme noen vei med taleangsten er følgende, Når man har angst for eksempel for å tale i forsamlinger, så lager man til en del trygghetsstrategier. En strategi er å se ned når man kan bli bedt om å uttale seg, en verre strategi kan kanskje være å ta til seg alkohol før man reiser seg.

Dette er tre faktorer som har med taleangst å gjøre, det kan være en hjelp at du setter deg ned og tenker litt på hva som ligger bak din taleangst. I den mer autoritære form for samfunn vi hadde i min oppvekst så var det lettere å identifisere hvor skamfølelse og presentasjonsangst kom fra. Det hadde med autoritetsskrekk å gjøre. Nå synes autoriteten å sitte i gjengen, skoleklassen, i medarbeiderkretsen mer enn hos lederne, lærerne og foreldrene. Slik at det kan være vanskeligere å se hva man er redd for og dette skaper det mer generelle fenomenet som vi kaller angst.

Når jeg skriver dette, så ser jeg at skriveangst har mange av de samme faktorene som taleangst. Behandlingen for taleangst vil i stort monn være en forsiktig eksponering for det man er redd for, det samme gjelder skriveangst- så ta en sjanse og send ditt bidrag til avisen. Eller begynn med å snakke om noe du liker ved middagsbordet i jentegjengen eller på kafeen. Legg merke til det du gjør av trygghetsritualer. [min uthevelse] Og prøv igjen.

Det teksten ikke dekket, er selve problemet med å finne ord, på det enkleste nivå konkreter (når jeg ser det jeg skal si, for meg billedlig) og ellers flere sammenhengende ord som svarer til en tanke (det du kaller lav prosesseringshastighet).

"Er det slik du opplever det selv?" Ja, når jeg snakker med folk som ikke er familie eller nære venner, eller hvis samtaleformen ikke er relativt formell (som i en foreleser-student-samtale. Min terskel for dette er lavere enn for å snakke med en medstudent).

Jeg tror du oppsummerer det godt i ditt siste avsnitt. Ellers vil jeg legge til at jeg i 2007 var vant til å ha en relativt ressurssterk mor og således var blitt så bortskjemt at jeg krevde et navn på og en behandling for et problem som var selvforskyldt. Selv om jeg ikke burde ha fått lov til å være borte fra halve tiende klasse av denne grunn (utløsende årsak. Jeg var nemlig vant til å forsvare meg verbalt mot mobberne), var det mitt valg å isolere meg. Og når jeg ser tilbake, kunne ting ha gått mye verre både før og siden.

 

På same viset som Jesus var, burde heller ikkje kristne av i dag vere fordømande. Problemet vi ofte ser er at menneske som lever i synd reknar det som fordøming at deira syndige livsstil vert kritisert.

 

Problemet er at det ofte er fordømmende. Det er ingen "kjærlig åtvaring" når en Nina Karin Monsen sier at voldtektsofre kan skylde seg selv hvis mannen ikke klarer å styre seg. Eller når hun med flere går til sak mot staten for å få opphevet den kjønnsnøytrale ektskapsloven. Det er ingen "kjærlig åtvaring" når amerikanske kristne kommer med mordtrusler mot abortleger.

 

Jeg skal ikke starte en sitatkrig fra gamle testamentet. Og ja, jeg vet godt at Jesus understreket at loven fremdeles gjaldt. Det er jo en av kristendommens dillemaer det. Allikevel kan gode kristne kvinner godt ha menstruasjon uten å bli gjemt bort i 7 dager. De kan være sammen med oss uten å ofre duer eller skilpadder. Så noen av GTs regler har de kristne etterhvert åpenbart parkert.

 

Geir

 

Jeg hadde egentlig tenkt å la være å delta mer i disse diskusjonene, men siden denne misforståelsen igjen dukker opp: Loven er i den nye pakt avskaffet som frelsesvei (ifølge en med teologisk embetseksamen jeg stoler på (inntil da så jeg dette mer stykkevis. Spørsmålet mitt var fra daværende søndags tekst: "Kristus opphevet loven med dens bud og forskrifter" (Ef) , men, som jeg sa: "i Bergprekenen sier Jesus det motsatte". (I 78-oversettelsen brukes "avskaffet", som, siden folk flest uansett ikke kan sammenligne ut fra grunnteksten, er praktisk, siden vi da ikke får en selvmotsigelse allerede på ordnivå. (*)) Han mente at budene og forskriftene i GT likevel fortsatt gjelder som gode leveregler (fritt gjengitt, det siste er mine ord (I)). Skal jeg kombinere dette med Paulus' ord i Galaterbrevet (se min tråd om dette), samt det gode ordtak om "ingen regel uten unntak", og de lettere budene som man hadde i urkirkens tid (se Apostlenes gjerninger), er konklusjonen at Bibelens autoritet er høyest, selv om jeg forstår stykkevis. Hukommelsen svikter lett (I), så denne typen autoritetstro bør brukes med varsomhet)).

(*) En annen motsigelse er at Kristus sier at vi kun har én lærer, ham (II)). I Jakobs brev og i resten av NT står det implisitt at det er ok at andre lærere finnes. Vi må altså forstå skriften idiomatisk og ikke bare ord-for-ord (men, hvis man er oppmerksom på nettopp dette, anser jeg våre ord-for-ord-oversettelse som mest pålitelige): Det er klart at noen mennesker må gi oss melk og fast føde i enkelte faser. Men til syvende og sist gjelder altså (II).

Takk for grundig svar! Sammenhengen mellom lesestrategier og strategi for talespråklige situasjoner har jeg ikke tenkt på før. Den oppsummerer en hel del: På samme måte som mengdelesning (en forutsetning for dette er at man disiplinerer seg til ikke å granske detaljer) er nødvendig for å utvikle høy lesehastighet (i tillegg til evnen til ikke å lese teksten høyt inni en, en evne jeg hadde i 10-11-årsalderen, men mistet ca. to år senere), er variert talespråklig trening nødvendig for et spontant språk. Jeg merker at jeg bruker lang tid på å finne uttrykk for mine tanker, og (særlig i skrift) tekstbinding som gjør at jeg får med særlig momentene som opprinnelig trigget ytringen.

Jeg tror nok en hovedforklaring er at jeg, også pga. mobbing, holdt meg borte fra skolen et halvt år (slutten av tiende klasse, våren 2007). Da snakket jeg i all hovedsak kun med én person. Men allerede ved årskiftet 2005-2006 begynte jeg å merke problemet med spontaniteten. Den viktigste årsaken til dette er min (fra høsten 2003) omlegging fra en vestlandsdialekt til et skriftnært talemål (fra en forsiktig omlegging, med omlegging av ikke hyppig brukte ord, senere itsje->ikke, senere eg->jeg; via eksperimentering med noe min onkel kalte kansellispråk høsten 2004 (av og til med rene ugrammatiskheter: "På hvem venter du?" (engangsforeteelse), ugrammatisk fordi preposisjonen på her forbinder seg med verbet vente og danner det jeg velger å kalle et (transitivt) fraseverb, med direkte objekt hvem. (Dette er min egen analysemåte, som jeg brukte på den tiden. Den har ikke støtte i det jeg har lest av norsk grammatikkteori med ett unntak, men jeg tror det er jeg som har rett.) Jeg anser altså ikke "på hvem" som en preposisjonsfrase. Sammenligns setningen: "Mot hvem (A/PP) vil (FV) du (S) føre (IV) sak (DO)?"); forsøksvis relativt konservativt riksmål medio 2005; et mindre pertentlig (dårligere korttidshukommelse kan ha gjort det vanskeligere til daglig å formulere lange grammatisk korrekte setninger) språk (moderat bokmål eller moderne riksmål) ca. høsten 2006. Språket jeg utviklet i 2007, innbiller jeg meg (jeg kan ta veldig feil her) i store trekk er det språket jeg snakker i dag. Fordi mitt "knot" er et slags skall (i en tilstrekkelig stor nødssituasjon vil det indre menneske overta, og "eg" vil ligge meg nærmere på tungen enn "jeg"), som det med tiden er blitt vanskeligere å vanskeligere å bryte ut av, har ikke talespråket utviklet seg "organisk" på samme måte som de fleste andre fortsatt gjør i ungdomstiden (videregående skole og universitet). Nye ord blir ikke en del av en (internalisert, del av det aktive ordforråd) på samme måte som tidligere. Dette har riktignok også sammenheng med at jeg altfor tidlig la bort barnlige karaktertrekk som å spørre når jeg lurte på noe, og å bruke barnlige uttrykksformer hvis dette var nødvendig for å uttrykke min tanke. På dette tidspunkt blir det ikke helt riktig å kalle mitt talespråk knot, siden det for praktiske formål er blitt mitt naturlige språk. Det er heller en idiolekt (variant av et standardspråk hos ett enkelt menneske - SNL), som har stivnet litt. Men fordi jeg alltid tenker meg om før jeg innleder en ny samtale, blir det begrenset hvor mange spørsmål jeg får stilt og får svar på (f.eks. i gruppeøvelser på universitetet).

Endr.: Noe annet jeg glemte å nevne i det første innlegget, i forbindelse med "tvangsmessig feil ord når det er to å velge mellom": Årsaken til at man velger feil ord eller et ord som gjør ens språk inkonsekvent, er at man begår synden å tenke, idet man tenker å velge (riktig) ord A, på om man heller skal velge ord B. Idet man i "beste" fall aner at B ikke var en forbedring, innser man at man ikke har tid til å si noe annet enn B. (I) Noe annet er at opptatthet av konsekvens tidligere i livet på et tidspunkt førte til en tvangsmessig hang til variasjon, av ordvalg, arbeidsmåter og systemer, i stedet for at man bygger på det bestående. (II) Når jeg tenker etter, er (II) en langt viktigere årsak (iallfall mer særpreget for meg) enn (I).

 

 

Redigering: Men jeg får ikke dette til å stemme med de 144 000.

 

De 144 000 er vel et symbol på Israels 12 stammer, dvs det står det er 12 000 fra hver stamme (såvidt jeg husker). Man kan da ikke tro at bare Israels 12 stammer og bare 12 000 av hver skal bli frelst. Men så står det også at bak dem var det mengder av folk, fra alle stammer og tungemål.

 

Abigor: De 144 000 er følgelig ikke bare noe som Jehovas Vitner har funnet på.

 

Du er av Abrahams ætt, og er derfor ikke helt nødt til å slå følge med de falne englene i deres skjebne. Men det virker jo som du er helt klar for det?? Husk at en organisasjon heter Hells Angels. De virker også ut fra navnet, som at de ønsker å slå følge med de falne englene.

 

Jeg ser nå at det var feil å be om at Satan vil omvende seg. Viktig at du lærte meg Hebr 2,16.

Det fremgår - ad. andre tråder (setter punktum for min deltagelse her) allerede av Daniel at helvete er en realitet. (Det er en mye at helvete introduseres i NT.)

Takk for at du repeterte at tallet er 144 000 + x.

Jeg ble helbredet av denne forherdelsen av studentprest Inge Høyland. Da jeg prøvde å bli det for annen gang, fungerte det ikke.

Til Abitor: Når du ser hvor ærlig jeg formulerer meg ellers, tror du virkelig at jeg lyver her? Han tegnet meg med det hellige korsets tegn, og den kroppslige "smertetilstand" jeg hadde, var med ett borte. Jeg har veldig god hukommelse. Gud velsigne deg.

Det du sier er ren galskap og umulig å forstå, ser ikke ut som du forstår selv hva du sier en gang. Bare en masse usammenhengende babbel i et forsøk på å virke "avansert".

Unnskyld da. Jeg har en tendens til å bruke litt vanskelige paralleller. 22 er i totallssystemet det første tallet (n_1) som er slik at hvis du snur om på tallet og legger det til seg selv, får du et nytt tall (n_2). Slik kan du fortsette i det uendelige, uten at du får et tall som leses likt fremlengs og baklengs (palindrom). Intuitivt tror jeg det samme gjelder 196, som det første i titallssystemet.

Kanskje dette, fra en FB-samtale, er et bedre argument:

"

Du som et menneske kan jo aldri bli smart nok til å bevise at Gud finnes..

og dersom han eller hun gjør det, er jo det veldig arrogant av mennesket å tro at akkurat sin tro er den riktige. På samme måte som at det er veldig arrogant å tro at jorden er den eneste planeten med liv på

i et så stort univers.

matematikk beviser ikke gud, det minner mer om konspirasjonsteorier (tror jeg det heter?)

"

Mitt svar:

"

Kursiveringen er tilføyd (går det an å kursivere tekst på FB?).

 

For å sitere fra en annen tekst: "Hei. Jeg deltar for tiden i en debatt om Guds eksistens - et argument jeg kom på igjen, men på en annen måte, nå, er at Gud opprinnelig m å eksistere / ha eksistert - kanskje du har interesse av den. Her er det jeg tror er mitt beste argument hittil (se kursivert tekst): https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1584303&p=21691512 Jeg kan bare ikke tro at det har oppstått ved kaos. Om det så har gjort, [[Det]] må uansett opprinnelig ha vært en skaper."

 

"[J]eg [er] imidlertid stygt redd for at vi ikke får noe paradigmeskifte som leder mennesket tilbake til troen på Gud."

 

Dog står det i Habakkuk at kunnskapen om Gud skal dekke hele jorden (fritt etter hukommelsen). Så da blir det vel et paradigmeskifte likevel.

Hva du kan tro sier ingenting. Det er helt feil av deg å si at "Om det så har gjort, må det uanssett opprinnelig ha vært en skaper". Det er fantasifull ønsketenkning.

 

Du skriver dessuten unødvendig snirklete og liksom-avansert. Du kunne ryddet opp i teksten så blir det lettere å lese.

 

Pga. tidsnød avskriver jeg min kladd: "Siter fra Hab, men presiser at den internaliserte eller intuitive forståelsen etter tilegnelsen er viktigst. Presiser også at jeg ikke med dette ønsker å opptre fariseisk, men forkynne Guds ord, selv om det kanskje var tilstrekkelig å bare nevne Hab.

På samme måte som det binære tallsystemet på noen områder (eks.: vi vet at 22 sanns. i bin. er motsv.heten til 196 i dec.) er bedre enn det desimale, er det også bedre at vi bruker færre ord og forstår hverandre (og kortere) [] [[] betyr at jeg ikke forstår min egen skrift. Jeg skriver derfor "|". Lurer på om jeg skrev skråstrek] | eks.: slette Facebook), enn at vi går rundt og bruker lange og vanskelige ord og later som at vi forstår disse. Spør hvis noe jeg skrev, er uklart." Tilføyelse: Du kan også bruke Bokmålsordboka (i høyre søkefelt i Firefox eller søk på Google) eller, hvis ordet er vanskelig, eller du ønsker en god (forhåpentlig) eksplisitt definisjon (dvs. også at ordboken ikke har sirkulære definisjoner), Norsk Riksmålsordbok. Denne har du tilgang til på Ordnett.no hvis du er student ved UiB (antar også UiO og NTNU). Logg på med universitetets VPN-linje.

Forresten står det også i Bibelen (NT) at kunnskapen skal ta slutt. Jeg tror at dette må skje før vi får en ny himmel og en ny jord, der rettferdighet bor, og jorden kan bli full av kunnskap om Gud.

Endr. 09:30, 3. juni: Hab 2,14 (NB 2007, ikke så godt korrekturlest som NB 1988, som heller ikke er fullkommen på dette punkt):

For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, likesom vannet dekker havets bunn.

Jeg lurer også på om man kan be om at Gud sparer mennesket for ildsjøen, i lys av samme bok: At Gud endrer sin plan.

Jeg har forresten en gang bedt om dette.

Redigering: Men jeg får ikke dette til å stemme med de 144 000.