Gå til innhold

Anxe

Medlemmer
  • Innlegg

    181
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Anxe

  1. Du fortjener å finne han som er rett for deg, så ikke beat up yourself, bare ta det med ro, en dag står'n der :thumbup:

     

    Anne (evig optimist)

    6429552[/snapback]

    Eventuelt henne. Og tror egentlig ikke på deg.

     

    Daniel. Evig pessimist.

    6431244[/snapback]

    Det tar jo litt tid da. Jeg var ikke moden før å forelske meg skikkelig før jeg var 23/24 år. Jeg tror fåtallet finner kjærligheten når de er under 20 (noe jeg mistenker de fleste her er). Så det er bare å stresse ned og ta det med ro :)
    Vet du hva.. Det var akuratt som om jeg skulle skrevet det selv.. Har lissom hatt noe pA gang, gAtt pA dater osv.. Og sA vil jentene bare vaere venner. Litt teit egentlig
    Da er de rett og slett bare ikke interessert nok. Gutter gjør også det samme, bare at dere holder på likevel i tilfelle det blir noe på dere, og så kommer dere med den "ikke så interessert"-frasen etterpå :roll:

     

    Hemmeligheten for å få jenter interessert? Er vel omtrent det samme som å få gutter interessert... 1) vær ettertraktet av andre, altså flørt mye slik at vedkommende kan se at han/ hun ikke bare er eneste satsinga, og 2) vis selvtillit, ha personlighet. Flørt med øya, men ikke vær overstadig interessert. "Whatever"-holdninga er fin, den fjerner mye av presset. Og for all del: Virk mystisk. Jenter elsker mystisk. Ikke brett ut alt på første deiten. Ikke overdresse på første deiten. Jenter merker LETT om gutta satser alt på ett kort, og det kan bety at de ikke er generelt attraktive på markedet, og jenter vil faktisk ha det de ikke kan få. Synd men sant... det er en slags naturgaranti vi har for at dere har kvalitetsgener :p

     

    En annen ting: Ta gjerne kontrollen. Selv om jenter vil være selvstendige, så gidder vi ikke sitte og smile og le i timesvis for at dere skal ta hintet om at vi vil bli kyssa... men også der, trå forsiktig, ikke er så bad som en fyr som bare kommer utav en helt vanlig setning for så å bare kaste seg over deg... et godt tegn er om hun holder blikkontakt lenge, smiler, ler mot deg, og også om hun berører deg tilfelig.

     

    Jesus, detta ble langt. Men jeg kjeder meg :p

  2. Hva skal du gjøre hvis du er forelska i ei jente som bor 50mil borte?  :(

    6430426[/snapback]

    For det første: Ta det jææævli sakte. Ikke forvent deg noe, og ikke krev noe. Vit at det blir jævli tøft: sjalusidrama, rot, misforståelser, jævli dyrt. Ha klare mål i sikte, f.eks. er det en mulighet for at dere faktisk kommer til å ha et konkret mål om å bo på samme plass og være sammen en dag? Og for all del, om du ikke kan svare "ja" på det siste: Ikke bli "sammen". Bli heller pulevenner. Kan funke greit det også :p

     

    For all del, ikke avblås det helt om du ikke vil. Men sånne ting fungerer nok best for de som har penger til å drive med det, og kanskje er såpass voksne at de veit at det er det de vil. (Nå veit jo ikke jeg hvor gammel du er, men tror sånt kanskje passer best for førtiser...)

     

    Bør jo nevnes at jeg kaster stein i glasshus så det singler her. (Pun not intended :p) Jeg driver og roter med en fyr som er, nettopp, 50 mil unna. Fungerer greit så lenge man ikke lager masse rot utav ting og heller bare tar det med ro og ser hvor det går istedenfor å stresse med hva man har og hva man skal kalle det. Jeg har ikke kjæreste men er heller ikke helt singel, og det må passe med å leve litt i den tilstanden, for det blir veldig vanskelig å gjøre noe konkret utav det så lenge man ikke møtes så altfor ofte. Men er jo veldig lett å holde kontakten i dagens kommunikasjonsverden også. Tror saken er å bare ta det kuli og nyte den tida man har sammen, og så kan man ta bakrusen en annen dag :p Men på ett eller annet punkt hvor én (eller begge) vil mer, og det kan bli særdeles teit og vanskelig. Så: Vit hva du går til... men det trenger ikke være fullstendig mislykket.

  3. Åja. Da tror jeg at jeg tar det som privatist på Bjørknes eller noe. Har ikke så veldig lyst til å ta ingeniørhøgskole fordi det utsetter utdanningen min ytterligere ett år. Noe jeg egentlig ikke vil, selv om det kan hjelpe meg veldig. Har vel bare lyst til å hoppe i det.

    6429956[/snapback]

    Gjør det du! Bare sørg for å stå. Så søker du NTNU innen fristen og ettersender papirene med omslagsarkene du får i posten. Lett som en lek :) Så får du begynt til høsten. Er jo egentlig ikke noe å utsette?

  4. Selv går jeg 3-årig ingeniørutdanning på HiST og stortrives! Og jeg hadde 2 i 3MX og knapt nok noen fysikkarakter, er jente og ikke akkurat noe teknisk vidunder... klarer jeg dette så klarer andre! Er bare å begynne. Stå på ;-)

    6429721[/snapback]

    Av de som hadde 2 i 3MX på videregående stryker vel noe sånt som 80-90% første kurset med matte på NTNU :ermm:

    Det at du er jente har vel ikke så mye å si, og i såfall er det vel positivt (mye lettere å få leksehjelp :tease: )

    6429933[/snapback]

    Tja... kanskje det? Merka nesten at det var litt motsatt jeg, at man faktisk virkelig måtte bevise at man kunne være til hjelp i en gruppe! Gutta har det med å spørre andre gutter, tar litt tid før man blir vant til å drite i at man er et annet kjønn enn den man spør. Nesten så jeg føler at mange synes det er nedlatende å spørre en jente om hjelp noen ganger... men det er så sjeldent at det driter jeg i :p

     

    Jeg hadde 2, det er sant, men jeg var faktisk en av dem som STOD på matte 1. Det kommer an på hvor mye man engasjerer seg og setter seg inn i faget. Karakterer fra VGS kan være satt fordi man enten var lærerens sorte får eller at man ble tvunget til å ta fagene mot sin interesse eller noe. Arbeidsgivere ser lite på karakterer fra videregående, heller på studiekarakterene. Så jeg setter heller ingen stor lit til dem. Jeg har hvertfall ikke noen problemer (annet enn at jeg mangler noe bakgrunnsstoff som var tungt å ta igjen.)

  5. Ah... så du mangler fysikk? Vel, om du har mulighet til å ta det som privatist på en videregående skole eller på et privatgymnas, så bør du gjøre det. Da skal det gå an å ta det lett på et halvår. Eller du kan ta det som en del av forkurs for ingeniørhøyskole eller noe.. leste ikke så nøye hva alternativene dine var, men alle disse tre er helt OK alternativ. Ingeniørhøgskolekurs er någenlunde vanskeligere enn "vanlig" 2FY da de legger lista litt høyere. Så vil du være bombe sikker på å stå så kan 2FY være lurere. Men, det er jo også bra å ha litt vanskeligere stoff i bagasjen til NTNU på høsten. Men uansett så er det ikke noe kjempestress. Det viktigste mener nå jeg er å ha en gyldig eksamen så du kommer inn!

     

    Søknadsfristen er 15. April, og du kan ettersende alle papirer innen en eller annen dato ut i Juli. Så det er ikke noe stress så lenge du har tatt eksamen før den tid!

  6. Detta vil jeg si er ett fett. Moholt er generelt eldre og styggere, men noe av det er som skrevet er pussa opp de siste årene. Du kan få det superfint, du kan få det kjempestygt. Du kan havne på dyr, fin plass på Voll med dritkjipe folk, og du kan havne på billig, nedslitt med superkule rommiser. Uansett hva du gjør så er det en liten sykkeltur til Gløs (eller buss), Voll er ikke SÅ mye lengre unna byen enn Moholt. (Moholt er et stykke fra byen uansett. Men det er dugbart.)

     

    Uansett slår det ikke Berg, som er THE styggeste studentbyen i Trondheim...

     

    Er egentlig litt ett fett... bare husk at det går an å flytte underveis! (De fleste gjør vel det.)

  7. Har 52.. Kommer jeg inn på de fleste ? :p

    6403474[/snapback]

    Det gjør du absolutt! Tror snittene har vært lave de siste årene. Sef er det fag som har skyhøye inngangskarakterer som du vil slite med å komme inn på, men tror du har god sjans for å få plass på det meste på NTNU. Det kommer jo sef an på hvor høye karakterer de andre som søker har.

     

    Drit i om du har kunnskapene du trenger eller ikke. Bare søk, begynn og se hvordan det går. Legger du deg litt i sela i starten så skulle det ikke være noen problem. Det gis veldig mye repitisjon de første ukene. Bare les litt ekstra, gjør alle øvinger 1-2 ganger så skulle det ikke være noe problem!

     

    Alt kan gjøres med rette innsatsen :-)

  8. Vet dette er for sent å skrive til trådstarter, men tenkte bare slenge ut noen ord til andre likevel.

     

    Vil bare si til alle at YES, ingeniør er veien å gå. Alle typer ingeniørlinjer er smarte å velge. I 2010 er det spådd mangel av omtrent 7000 ingeniører i Norge, og som alle vet, så er det som er mye etterspurt dyrt... det vil si at du vil kunne få gode jobbtilbud fra flere steder, og folk vil tilby deg mere lønn etter hvor mye de trenger deg og vil ha deg. Dette gjelder ikke bare de "nye og fancy" studiene på blant annet NTNU, men også gode, gamle ingeniørfag som elektro, maskin og bygg. Tar du 3 år på Høgskole kan du utdanne deg til master i 2(-3) år etterpå like lett som om du velger å ta 5 år i slengen.

     

    Lønna kan variere etter studie, men de fleste har en startlønn på minst 300 000. Det er penger man klarer seg bra på. Det viktigste vil jeg likevel si er at man får et spennende og variert yrke man kan trives i, og det er faktisk ganske viktig, uansett hva mora og faren din kan si!

     

    Så må jeg også påpeke at Trondheim er en strålende studentby og at de fleste som flytter hit har det kjempetopp som studenter. Selv om de første to årene kan være turbulente, selvsagt! Plutselig skal man klare alt selv. Men det går bra med de fleste. Og vil anbefale Samfundet og UKA, ja. Er masse å engasjere seg i utenom studietiden, for det kan være lurt om man skal orke 3-5 år med studier.

     

    En annen ting er at man trenger ikke være noen verdensmester i realfag for å komme seg gjennom et ingeniørstudie. Ja, det er viktig å henge med, men det er også andre kvaliteter med deg som menneske og student som er viktig for en framtidig arbeidsgiver. Gjør øvingene, les til eksamen, kom deg opp til hvertfall 75% av forelesningene, og være sosial utenom studiene. Fest, finn nye venner, joine linjeforeninger osv. så blir du fullt utdannet på alle plan.

     

    Selv går jeg 3-årig ingeniørutdanning på HiST og stortrives! Og jeg hadde 2 i 3MX og knapt nok noen fysikkarakter, er jente og ikke akkurat noe teknisk vidunder... klarer jeg dette så klarer andre! Er bare å begynne. Stå på ;-)

  9. Jeg har en kompis som liker meg, som er verdens snilleste fyr. Han er helt usansynlig morsom, pen å se på og 100% til å stole på. Likevel faller jeg ikke for ham, og jeg lurer på hva som feiler meg. Jeg er håpløs med gutter, faller bare for idioter og gutter som betyr trøbbel. Og jeg aner ikke hvorfor. Kjærlighetslivet mitt er verdens største berg og dal bane, jeg blir bare såret og skuffet. Eller så mister jeg interessen. Det kan være en jeg er kjempeinteressert i, og når jeg har ham på kroken bryr jeg meg ikke lenger. Jeg er bare veldig glad i jakten.

     

    Uff, jeg er håpløs.

    6422954[/snapback]

    Du har bare ikke møtt den rette ennå!

     

    Jeg brukte også å slå meg selv i hodet med stekepanna og jamre over at jeg bare falt for "feil" typer (altså de som ikke ville ha meg) og at jeg ikke klarte å la meg sjarmere av de søte, intelligente og også kjekke guttene som faktisk var imponert over meg. Men så møtte jeg en gammel venn og det sa bare PANG (og han var jeg faktisk ikke så imponert over første gangen jeg møtte heller, hahaha) og det fikk meg til å innse at om han ikke gjør meg NERVØS, så kommer vi aldri til å utvikle nok kjemi til at jeg gidder hoder på interessen.

     

    Det er bare et spørsmål om at ting skal klaffe... at begge liker hverandre omtrent like mye i en viss grad. At det er tiltrekning fra begge sider. Du fortjener å finne han som er rett for deg, så ikke beat up yourself, bare ta det med ro, en dag står'n der :thumbup:

     

    Anne (evig optimist)

  10. Annbefaler deg i å legge på noen hundrelapper til, og kjøp K800i.

    6424746[/snapback]

    Heheh, litt seint nå, har nok kjøpt meg w810i ;) Får den om noen dager.

    Syntes den lå jævli fint i hånda (fikk prøve en) og digger sort og oransje-kombinasjonen. Såh. Nå håper jeg bare mitt eksemplar er et tilsvarende feilfritt et så jeg slipper å fikse bugs som skulle dukke opp.

     

    Er det forresten noen som vet hvor lang ledningen til høretelefonene er?

  11. Takk for svar folkens. Jeg har innsett at det ikke er noe særlig vits i å reparere den, dessuten har joysticken begynt å fuske også. Jeg har tenkt å gå til innkjøp av en w810i da jeg har en skikkelig tragisk mp3-spiller som sluker batteri, og har lyst til å slå to fluer i en smekk :)

  12. Var ute med SAS Braathens senest i går, og da opplyste de om at alle måtte skru av mobiltelefonene sine, selv de med flymodus. Når vi var kommet opp i god høyde fikk jeg lov til å slå på telefonen igjen, i og med at jeg har flymodus.

    6213493[/snapback]

    Nettopp. Man kan bruke de telefonene som er nevn her i flymodus/ frakoblet når flyet først er "oppe", men IKKE ved take-off og landing, akkurat som med alt annet elektronisk utstyr. Laptoper og CD-spillere har man f.eks. heller ikke lov til å bruke ved take-off og landing.

     

    Det kommer sikkert mer info om dette i media og slikt etter hvert som telefoner med slike funksjoner blir mer og mer vanlig. Foreløbig er det sikkert smart å spørre personalet så man ikke klusser til noe :p

  13. Hei godtfolk! Jeg trenger noen råd om hva jeg bør gjøre med min mobiltelefonsituasjon.

     

    Jeg kjøpte en SE k500i i April i fjor, uten abonnement, til Telebutikken, og synes jeg fikk en real pris, betalte 1700 for den. Etter å ha hatt Chess i et halvt år nå er jeg kjempefornøyd med dem, har små mobilregninger, og telefonen fungerer som bare juling. Har ikke hatt problemer med joysticken eller noe. Batteriet er fortsatt ganke sprekt, bortsett fra at jeg merker at det ikke blir bedre med tida forståss.

     

    Det er bare én ting: I oktober i fjor klarte jeg å miste den i gulvet noen ganger, og etter det fungerte ikke kameraet i det hele tatt. Når jeg slår på "kameraknappen" får jeg opp en svart skjerm bare i noen sekunder. Jeg har ikke brydd meg noe særlig om det da jeg har digitalkamera på si, men i det siste har jeg kunne tenkt meg å sende MMSer igjen. Jeg har ikke tegnet noen spesiell forsikring på telefonen.

     

    Etter å ha lest litt her inne så har jeg forstått det slik at alle mobiler kjøpt før 1. september 2005 bare har ett års garanti...? Dessuten, det er noen hakk på telefonen, så jeg kan vel umulig bare dra på butikken å si "det bare slutta å virke"? Det sluttet jo å fungere før ettårsgarantien min gitt ut i April i år, men de kan vel bare tro at jeg sletta bildene tatt etter den datoen det faktisk sluttet å fungere i oktober?

     

    Hva jeg prøver å si er: jeg er vel rimelig rettighetsløs her? Min mor styrer på og sier ting som "det er sånne som deg de tjener penger på!" men jeg tror virkelig ikke jeg har noen sak her... eller har jeg det? Kan jeg få dem til å reparere skaden selv om ettårsgarantien gikk ut i april? Jeg vet nemlig ikke hvilke garantier Telebutikken opererer med.

     

    Så, om jeg får dem til å reparere kameraet likevel... noen som veit hva en sånn regning vil bli på? Er det smartere for meg da å kjøpe en ny telefon til 2500-3000 kroner istedenfor? Selger de fortsatt k500i? Jeg likte denne så godt. (Men har hørt at flere har hatt problemer med joysticken.) Om jeg falt for denne, er den noen lignende på markedet nå jeg kommer til å like?

     

    Klem fra Anne

×
×
  • Opprett ny...