sentence

En ting er sikkert at kameraenes innebygde rensing er meningsløst. Kanskje bortsett fra Olympus som jeg har hørt mye bra om. Canon er dårligst i følge han jeg kjenner, som mener at <sensor cleaning> som lyser på skjermen på sitt 40D er kun et bilde som kommer frem på skjermen for å gi brukeren falsk trygghet og lure nybegynnere. Gimmick. Jeg har også lest generelt at dette er bare tull, bortsett som sagt fra Olympus som virker å ha funnet både ungdomskilden og kilden til evig liv samtidig.

Blåsebelgen gav jeg til dattern min og hun har lekt med den i hele dag og ungene i nabolaget krangler om den. Så den passer bedre som en barneleke enn til renseutstyr. Den måtte ha vært full av støv fra fabrikk, enda jeg blåste den godt før jeg begynte og satt i et ganske støvfritt rom. Min datter er allergisk så hennes rom har 2 støvfjernere som går hele dagen. Vi tørker aldri støv der inne fordi det kommer ingen. Skjønner?

Skal skal prøve swabs og eclipse 2 for å se om det hjelper. Jeg skal bruke opp alle pinnene om det så må til, og hjelper ikke det så får jeg prøve å reklamere det. Eller er det slik at du mister garanti når du renser sensor selv?

HJEEELP!

For hver eneste gang jeg bruker blåsebelgen, får jeg bare mer og mer støv på sensor. Nå har jeg sikkert dobblet så mye som da jeg begynte å blåse. Dette er rene speilrefleksmarerittet. Kan noen vekke meg opp?

Hvis 'flekkene' ikke engang har flyttet seg etter kraftig blåsing så sitter de nok godt fast ja.

 

Du holdt vel kameraet opp ned når du gjorde det? Så ikke ting risikerer å falle 'nedi' kameraet igjen?

 

Og du blåste på sensoren og ikke speilet?

Kameraet pekte på skrått nedover og jeg blåste på sensor ja.

Jeg så nå at jeg faktisk fikk enda mer støv på sensor etter blåsingen. Haha. Komisk.

Jeg ble litt bekymret i kveld da jeg prøvde å fjerne støv fra sensor med en ganske kraftig blåsebelg. Dette er forresten et helt nytt kamera som har rundt 100 eksponeringer med en og samme linse.

Jeg tok først et bilde i forkant og fikk bekreftet støvet. Så tok jeg et bilde etter en renserunde med belgen og la det over det gamle som et layer for å se forskjellen.

Faktisk er det ingen korn fra eller til etter forsøket. Det vil si 0 % forandring av bildet. Det var som om jeg ikke hadde gjort noen ting.

Jeg prøvde en runde til og blåste enda kraftigere og var skummelt nær sensoren, men med akkurat det samme resultatet som sist. 0 % forskjell.

Dette bekymrer meg litt, fordi 99 % av alle som jeg har vært i kontakt med vedrørende sensorrensing har lykkes om ikke noe annet med å ha fått fjernet noe støv. De aller fleste har fått fjernet nesten alt sammen og smiler fornøyde.

Kan det være noe alvorlig galt med kameraet mitt?

Tja. Nikon sitt D40 kostet jo ikke 2500,- når det kom nytt. Jeg mener det kostet 5600,- og bare en tusenlapp mindre enn et nytt 450D. Selvsagt vil eldre modeller gå ned i pris. 450D kan gå ned i 2500,- om noen år hvis det skal tømmes lagrer og det blir spesialtilbud. En som kjøpte D40 for 5600,- er neppe enig med deg i at han har spart så mye og fått så mye igjen.

Jeg tror du har kjøpt et altfor komplisert kamera og at du fokuserer bare på bildekvalitet fremfor gleden av å ta bilder. En jeg kjenner har Canon 400D, 450D, og 40D. Han skal selge 400D, men skal ha 450D og 40D til hvert sitt bruk. Han ser ingen forskjell i bildekvaliteten mellom 450D og 40D, heller ikke det gamle 400D. Kitten på 450D er faktisk bra og ikke så veldig langt unna dyrere Canon-linser.

Jeg kjøpte Pentax K20D og kan trygt si at kameraet suger noe så inn i hamperævva dersom jeg bruker det. Dersom han jeg kjenner bruker det, han med 40D, blir det et helt annet kamera. Mine bilder suger, men han lånte kameraet fordi han ville sjekke ut hva Pentax er for noe, og han tok bilde av en solnedgang nede ved sjøen i raw og editerte det i GIMP. Dæven steike og det bildet ble bra! Det kunne vært forsiden på national geographics eller noe, og jeg måtte se exif-data for å tro at det var mitt kamera.

Lær deg å ta bilder og prøv å trekk litt GLEDE ut av FOTOGRAFERING, ikke driv å sammenlign kameraer og let etter noe du ikke kan yte ennå. Jeg tar rævva bilder med mitt, og jeg kjøpte mitt med optikk og utstyr for over 20000,-, dama tar bedre bilder med sitt IXUS kompakt. Dette er fordi jeg suger og jeg må lære meg å ta bilder.

Lykke til videre!

Jeg fikk forresten støv på sensor selv etter en uke, så dette kan skje. Han jeg kjenner fikk støv på sensor på sitt 40D etter 10 dagers bruk og 200 bilder. Kjøp swabs og blåsebelg!

Jeg vet at stor blender (lav f-verdi) skaper mindre dybdeskarphet og eventuelt mindre skarphet generelt dersom du går ned mot f 1,4 eller lignende. Men hva med mindre blender? Hvilke effekter slår inn når du kniper igjen blenderen og nærmer deg f22 for eksempel?

Er det noen som har en enkel og grei forklaring på hva som skjer når man nærmer seg ytterpunktene av blenderen? Og ikke minst fordeler og ulemper. Når bruker du hvilken blender, osv?

På forhånd takk.

Ville heller valg rensesett fra Copperhill, hvor du da får børste og selve renseserviettene i en pakke med 100 (du må da selv brette servietten (pec-pad) rundt børsten (som er som en stiv slikkepott). Det tar deg et par min å klargjøre en slik børste, med det går veldig greit med litt trenig.

Jeg vil tro at når du sitter og fikler med slike børster i over to minutter er det god kjangs for å få fett (fra fingrene) og støv på putene.

Med ferdige swabs tar du de rett ut av esken ferdig påmontert og rett inn i kameraet. Og jeg har sett videoer på youtube at ett stryk frem og ett tilbake med swabs og rensevæske fjerner alt støv.

Det er nok uansett lurt å blåse med en blåsebelg først for å fjerne det som sitter løst. Jeg har også sett videoer på youtube at blåsebelgen alene fjernet alt synlig støv på f22 blender.

Selve blåsinga kan det være lurt å gjøre på badet. Sett varmvannet i dusjen på full guffe i noen minutter, slik at luftfuktigheta blir høy. Da jobber du i støvfri luft.

WHAT??? Du mener vel ikke seriøst at man skal utsette finelektronisk utstyr som DSLR for slik enorm luftfuktighet?

Jeg skal ikke spytte på sensoren, for all del.

Jeg har bestilt Eclipse E2 væske og Sensor Swab 2 17mm og den berømte rakettblåseren. Jeg prøver først med raketten, og funker ikke det får jeg prøve et forsiktig stunt med swabben.

Advar meg nå om jeg bruker feil utstyr! Takk.

Hvis noen kan fortelle meg hvordan jeg går tilbake til en webshop, så hadde detvært fint.

Jeg får spytte på sensoren og tørke med litt dopapir og se om det hjelper.

Grunnen til at jeg reagerer er fordi kameraet er nytt og jeg har vært ekstremt forsiktig i de få dagene jeg har hatt det. Fabrikken bør iallfall levere støvfrie sensorer og det leveres tross alt i en eske inne i tett plastikk. Jeg har så vidt brukt det og alltid oppbevart det vekk fra støv. Og folk flest sier at støvproblemet er overdimensjonert. Underdimensjonert er det vel når du får ufoer på bildene med liten blender etter noen få dager med forsiktig bruk?

Jeg kan iallfall si at det innebygde støvfjerningssystemet er en dårlig vits. Men det er sikkert bare en gimmick for å lure folk.

Jeg ble litt skuffet i dag da jeg tok en støvtest for moroskyld med et nytt SLR som er knapt en uke gammel. Jeg satte på kit med en gang jeg fikk kameraet og satte det på i det rommet i huset som jeg vet har minst støv. Jeg hadde kameraet pekende nedover og var rask til å sette på linsa. Kameraet har også ligget beskyttet mot støv når det ikke har vært i bruk.

Slik utførte jeg testen:

55mm zoom

F36 blender

2s lukketid

RAW

Jeg tok bilde av en hvit og helt jevn flate og hadde ganske normal lysmåling.

Når jeg åpnet bildet til 100% var det minst 20 prikker der, noen få som var helt svarte og de fleste andre var lysere eller gråere.

Dette kan vel umulig være normalt? Enten må kameraet være godt brukt før jeg fikk det fra butikken eller så må fabrikken ha elendig hygienepolitikk.

En annen ting som jeg lurer på er hvorfor de dro inn D80. Dette kameraet begynner å trekke litt på årene nå og har allerede blitt testet ørten ganger i løpet av sin levetid.

De lister opp hvor mye de vektlegger de forskjellige egenskapene og de begrunner avgjørelsen. Vi kan vel ikke klage så mye på det. Når kameraene er nesten like så vil det være bortimot tilfeldig hvem som vinner.

K200D får trekk på bildekvalitet. Da er iallfall ikke kvaliteten lik mellom kameraene.

Jeg ble overrasket over disse resultatene. Nikon D60 får terningkast 5 og vinner så vidt over Canon 450D mens Pentax K20D med flere for terningkast 3.

Hva mener du om denne testen?

http://electroworld.no.msn.com/article.asp...umentid=8361573

En venn av meg har 40D, og han ser ingen forskjell i bildekvalitet mellom sitt og en annen sitt nye 450D. 450D har noe nytt og 40D har noe bedre kraft, men forskjellen til 40D er stort sett kun flere tekniske funksjoner, bedre ytelse i seriebidler og mer værtett hus. 450D har lånt en del funksjoner fra 40D, og 450D leverer dritbra bilder selv rett ut av boksen i full auto med 18-55IS kit.

Løp og kjøp!

24 bit BMP = 8 bit per kanal (r g b), dvs 8+8+8=24.

16 bit tiff er 16 per kanal dvs 48 bit om du vil..

 

Nå er ikke bitmap noe utbredt format innen dig fotobehandling. Det går i jpeg og tiff.

Er det da man skal velge CMYK fargerom istedenfor RGB når du lagrer i TIFF?

Forsåvidt riktig at en konvertering til 16-bit tiff gir godt utgangspunkt for videre etterbehandling, men det er flere viktige ting du ikke får gjort her - som du bør gjøre i konverteren (for ikke å snakke om at det er mye lettere og raskere å gjøre det i raw-konverteren enn i f.eks PS).

16 bit? Er det ikke da bedre med 24 bit BMP?

Eller snakker vi her om forskjellige bits?

Angående å resize til endelig størrelse før etterbehandlingen starter snakker vi om en seriøs misforståelse. Enten av deg eller av han du snakket med.

Det var en misforståelse ja. Du skal redigere et bilde i originalt format før du krymper det ned.

Generelt rimelig snål test, spør du meg.

 

Jeg skjønner f.eks. ikke helt hvordan D40 og D40x kan få forskjellig poengsum i "skjerm/søker"-kategorien Og ikke et vondt ord om D40, men søkeren på mitt D80 banker den ned i støvlene.

I så fall er dette en direkte useriøst gjennomført test, fordi det er faktisk ingen forskjeller mellom D40 og D40X sin skjerm og søker. De er identiske. Eneste forskjeller en sensoren og noen få funksjoner.

For å utnytte bildekvaliteten og kreativiteten best mulig for etterbehandling var det en fyr i et annet forum som gav en liste over riktig fremgangsmåte.

 

1. Ta bilde i RAW og nøytraliser alle digitale ”hjelpemidler” i kameraet.

2. Eksporter RAW-bildet til TIF-format med alle innstillinger satt nøytralt til 0, slik som skarphet, kontrast, fargetemp, osv.

3. Gjør om bildestørrelsen til endelig format.

4. Etterbehandling av bilde kan gjøres.

5. Lagre i JPG med ønsket kvalitet.

6. Ferdig!

 

Er dette riktig fremgangsmåte for å utnytte kvalitet og kreativitet best mulig?

 

Enig med 1, 5 og 6. Definitivt ikke enig med 2 for ikke å snakke om 3. Har du forstått/sitert det rett?

Min metode er som Kristallos, sånn ca.

Jeg forhørte meg nærmere med denne fotografen om hva han mente med disse to punktene.

Grunnen til punkt 2 er at ikke alle bilderedigeringsprogrammer støtter RAW fra visse kameramodeller, og det finnes RAW-konvertere som har yppelig kvalitet og brukervennlighet, særlig Canon sitt eget Photo Professional software som også retter på linseforvrenging. En venn av meg har 40D og bruker dette programmet til å konvertere RAW til standard bildeformat.

Når man skal konvertere til et standard bildeformat fra RAW vil man ikke miste data eller kvalitet, så da konverterer man til et ukomprimert format som for eksempel .TIF eller .BMP. .BMP er kanskje aller best?

Så redigerer eller etterbehandler man bildet i .BMP-formatet i sitt ønskede program. Når man redigerer i et ukomprimert format får man mer ”rom” til å redigere i og enkelte skal ha det til at dette skaper et bedre grunnlag for etterbehandling hvis du skal ha best kvalitet.

Grunnen til punkt 3 er at man bør redigere bildet i det endelige formatet så man slipper å forminske bildet helt til slutt, noe som igjen kan redusere kvalitet. Det lønner seg også å velge en ”resize” som er optimalisert for forminskning for å ikke miste kvalitet. Og man bør ta oppskarpning til slutt fordi all forminsking skaper litt "softness".

Hva mener dere her inne om dette?

For å utnytte bildekvaliteten og kreativiteten best mulig for etterbehandling var det en fyr i et annet forum som gav en liste over riktig fremgangsmåte.

1. Ta bilde i RAW og nøytraliser alle digitale ”hjelpemidler” i kameraet.

2. Eksporter RAW-bildet til TIF-format med alle innstillinger satt nøytralt til 0, slik som skarphet, kontrast, fargetemp, osv.

3. Gjør om bildestørrelsen til endelig format.

4. Etterbehandling av bilde kan gjøres.

5. Lagre i JPG med ønsket kvalitet.

6. Ferdig!

Er dette riktig fremgangsmåte for å utnytte kvalitet og kreativitet best mulig?

Jeg satt her om dagen på Flickr og tittet igjennom deres ”kamerabrowser”. Dette er en funksjon som gjør at du kan plukke ut et kamera fra en stor liste med de fleste tilgjenglige kameraer og deretter se bilder som er blitt tatt med kun det kameraet.

En ting som forundret meg med dette var den mikroskopiske forskjellen i støy og bildekvalitet mellom nye og dyre SLR i prisklassen 10000,- og små kompaktkameraer eller de litt større zoomkameraene til en brøkdel av prisen. Til og med de nyere og litt dyrere kompaktkameraene kan i dag stille inn lukketid og blender manuelt samtidig som mange andre ”spesialfunksjoner” som er i SLR.

Dybdeskarphet er noe du kan styre i et fotoprogram, så denne magiske tåken bak nære objekter kan du få selv med et kamera i en Nokia mobiltelefon med et nåløye av optikk.

Støy, som skal være bedre på SLR, kan også fjernes lett i et fotoprogram, og de nyere kompaktene og zoomkameraene har ikke noe mer ille støy enn at det kan fjernes med litt pirkearbeide i for eksempel Adobe + noen plug-ins.

Bytting av svindyre objektiver er vel kun nødvendig dersom du er en entusiast som trenger 50mm på morgenen, makro på formiddagen, fisheye på ettermiddagen og 400mm på kvelden. For vanlige brukere gir et kompaktkamera med grei zoom nok brennvidde, eller et zoomkamera som kan tilsvare 18-400mm ferdig montert i kamerahuset, og med litt pirking i et fotoprogram har du plutselig et proft bilde med flotte farger og lite støy til en liten penge.

Jeg har sett bilder tatt med Nikon D3 på Flickr som ikke er stort bedre eller imponerende enn bilder tatt med Nikon Coolpix. Begge er etterbehandlet i Adobe CS3, og Adobe CS3 veier opp for mange av de ekstra funksjonene som er i et dyrere kamera.

Hva rettferdiggjør en seksdobling av pris, eksempelvis et kompakt ti 2000,- vs. SLR til 10000,-, dersom du kan leve uten seriebilder i høy hastighet og bytting av svindyr optikk? Og sitte igjen med lettere vekt, omtrent like god bildekvalitet og slippe å rense sensor for støv to ganger i måneden?

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er for å få frem en debatt omkring SLR og hva du egentlig får igjen for disse dyre pengene. Jeg hadde selv tenkt til å legge en god del penger i dette, men er i senere tid blitt litt usikker på om alle de ekstra tusenlappene er verdt det lille ekstra som SLR gir.

Er det noen her som har argumenter i forhold til dette, for eller imot, eller en lang liste over åpenbare fordeler med SLR i forhold til kompakt og zoomkameraer som koster en liten penge i forhold?

Men de billigste nettbutikkene,er det noen fare ved å handle i dem?

Eller i nettbutikker generelt?

Ja. Å kjøpe speilrefleks i nettbutikk er som å kjøpe bil i nettbutikk. Du kjøper et verktøy som du skal bruke med fingrene dine og øynene dine. De tekniske spesifikasjonene sier ikke nok om hvordan det føles når du vrir rattet på en bil, når du trykker ned gassen, hvor lett den overstyrer etc. Ta en tur i en fotobutikk. Ta i kameraet, trykk utløseren, vri på zoomen, se i søkeren. Titt litt rundt i menysystemet. Slikt noe. Og vær snill mot kamerabutikken ved å spandere akkurat den ekstra hundringsen det koster i forhold til online, for du har faktisk redusert sjansen for at du kjøper feil kamera.

Støttes!

Bare hvis du veit nøyaktig hva du skal ha, er (velrenommerte) nettbutikker helt greie. Det er vel ikke så lurt å velge kamerasystem for (trolig) mange år uten å ha kjent skikkelig på de ulike alternativene. Og derfor er fotoforretningene verneverdige! I tilfellet her, med D80 vs alternativene, er egen prøving særlig viktig. Det handler ikke minst om ergonomi vs funksjonalitet, D80 gjør litt færre ting, men det som gjøres, gjøres ganske bra. Søkerbildet er kanskje det viktigste for deg, og du kan ikke finne ut hvordan det funker uten å ta bilder..

Jeg forstår ikke dette her.

Det kan hende det er noe galt med meg, men

Jeg har holdt i alle slags mulige kameraer i det siste. Alt fra knøttsmå kompakte kameraer, til mobilkamera, til små SLR til store SLR. Til og med et gammelt SLR fra 1980 både med og uten motor som veier "et tonn".

Jeg har ennå ikke holdt i et kamera som er så ”fælt” å holde i at fotogleden har forsvunnet. Jeg elsker fotografering og mitt blod bruser uansett om jeg hadde holdt i en murstein med utløserknapp.

Så lenge ingen produserer et piggsvinkamera med fullt av nåler, eller et kamera som holder 80 graders temperatur i godset, eller et kamera som skyter vann inn i øyet ditt mens du ser inn i søkeren, skal det jævla mye til før ting blir så ille at jeg legger kameraet fra meg.

Hvis dette skulle skjedd med dagens kameraer, at jeg ikke fant det komfortabelt å ta bilder, hadde det ikke vært kameraet sin feil, men min fundamentale fotointeresse.

Jeg klarte å rote frem mitt fars gamle analoge speilrefleks i går. Dette er et Pentax fra begynnelsen av 80-tallet og hadde en linse på seg av typen Pentax 35-70mm F4.

Jeg har alltid sett på dybdeskarphet som noe du har kontroll over via å velge en lav f-verdi som i høy blenderåpning, hvis jeg ikke er helt på jordet her, og kompensere med raskere lukkerhastighet. Da kan du fokusere på et objekt og man får objektet i fokus mens alt foran og bak er ute av fokus. Men på mitt fars gamle kamera klarte jeg å oppnå en ekstrem lav dybdeskarphet via søker bare med objektivet alene, en digg effekt som jeg liker veldig å ha.

Forresten da jeg endret F-verdi på objektivet skjedde det ikke noe i søkeren. Det er kanskje normalt?

Som sagt var det en 35-70mm linse. 70 var markert som grønt mens resten under var i hvitt. Når jeg zoomet helt til 70mm kunne jeg fremdeles fokusere på objekter ganske nærme ved at jeg vred fokus helt over til at fokuseringstallene i meter og fot ble grønne, og det jeg fokuserte klart i søkeren ble da klart mens alt foran og bak var en tåke ute av fokus. Desto nærmere jeg fokuserte på ting desto mindre ble dybdeskarpheten. Hvis jeg har forstått dette riktig.

Dette er en effekt som jeg virkelig ønsker når jeg skal kjøpe DSLR nå, og lurer derfor på om dette er noe en standard kit-linse på 18-55mm kan gjøre også i like stor grad, eller om dette krever en spesiell type linse?

Dette gjelder selvsagt objekter som er ganske nærme ca. 15cm +/-. NB! Dette er ikke makrolinse!

Takker for svar!

Betyr dette at nettsider kan ikke lese av cache?

Cookies og cache er jo forskjellige ting.