Gå til innhold

Ekstremvær, matvarepriser og norsk landbruk.


Gjest Slettet+9871234

Anbefalte innlegg

Gjest Slettet+9871234

Der er sammenheng mellom klima og vær, men de to begrepene må ikke forveksles. For eksempel kan milde vintre og kalde regnfylte somre være en indikasjon på at der er noe galt med klimaet på jorden. Når polisen og isen på Grønland smelter kommer langt mer vann i sirkulasjon i atmosfæren. Global oppvarming er et omstridt tema og ikke direkte tema for denne trådne, men ekstremvær er et faktum. Der er rekord tørke i USA og Kina og Asia rammes av stadig nye oversvømmelser. Begge deler kan være like ødeleggende for jordbruk, ris og kornavlinger.

 

Noen vil mene at markedet ordner dette. Men tilbudet av matjord er uelastisk på kort sikt, dvs. at det tar tid å legge jord under plogen. I denne situasjonen legges mer og mer norsk matjord brakk. Vi trenger ikke bekymre oss med et stort oljefond og kjøpekraft i ryggen, i hvertfall ikke så lenge olje benet norsk økonomi hviler på ikke ser ut til å svikte.

 

Mot denne bakgrunn opplever vi en kraftig økning i matvareprisene globalt, ikke minst dette året.

 

http://www.fao.org/worldfoodsituation/wfs-home/foodpricesindex/en/

 

Så hvordan bør norsk landbrukspolitikk og bevaring av norsk matjord se ut mot denne bakgrunn? Skal vi kun vær opptatt av egen kjøpekraft og si at denne globale matvarekrisen ordner markedet?

 

Lenker:

 

http://www.reuters.c...E87809H20120809

 

http://www.reuters.c...E8IPI9820120725

 

http://www.reuters.c...E86T0JH20120730

 

http://www.reuters.c...E86M1A220120723

 

http://articles.cnn....massive-drought

 

http://edition.cnn.c...ices/index.html

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+9871234

Inflasjonsjusterte priser er selvsagt rigktig. Du får for første gang poeng for meg for det utsagnet.

 

Problemet er at de globale matvarepriser i det dette skrives stiger langt mer enn den globale inflasjonen. Det tar tid før det registrerers i statistikken.

 

Du har rett i inflasjonsjusterte priser er det riktige når statistikken foreligger for neste og fremtidige kvartaler.

 

Men hva med global matvareproduksjon med økt ekstremvær globalt, der avlinger som jordens befolkning er avhengig av for å overleve ødelegges?

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Jo markedet sørger for mye under normale forhold og om tidshorisonten er lang nok.

 

Det mest fundamentale i Keynes General theory er at de klassiske økonomer tok feil i at markedet ordner alt og at tilbudet skaper sin egen etterspørsel endog formulert som Says Lov.

 

Keynes påpekte at der kan være likevekt i markedet på høyt og lavt nivå, dvs. at det kan være likevekt under enorm arbeidsledighet og ressursoverflod.

 

Kensyes formulerte det slikt:

 

Den totale effektive etterspørsel i samfunnet er for lav til å skape likevekt på et høyere nivå.

 

I slike unormale situasjoner må myndighetene intervenere og sørge for at ressursnee brukes fullt ut.

 

Det er vel hovedgrunnen til at Keynes har en så sentral rolle i pensum på økonomisik institutt på UIO.

 

Senere har man selvsagt supplert Kyenes teorier med at overstimulering, med andre ord stimulering utenfor en optimal bane fører til inflasjon. Søker du på

 

kgun Blanchard Fisher site:www.diskusjon.no

 

så finner du en sentral moderne bok som også omhandler dynamiske modeller.

 

Vil du ha flere relevante bøker kan du generelt søke på

 

kgun økonomi (bok OR bøker) site:www.diskusjon.no

 

Overse tråder som åpenbart ikke har noe med økonomi å gjøre for eksemple bruker profil tråder.

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar

Problemet er at de globale matvarepriser i det dette skrives stiger langt mer enn den globale inflasjonen. Det tar tid før det registrerers i statistikken.

 

Den globale pengemengden har økt rundt 100% på ti år. Matprisene har økt med ca. 130 % i den samme tidsperioden om jeg ikke ser feil. Så du har nok rett i det.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Det mest fundamentale i Keynes General theory er at de klassiske økonomer tok feil i at markedet ordner alt og at tilbudet skaper sin egen etterspørsel endog formulert som Says Lov.

Det mest fundamentalt gale med Keynes' teorier var at man ikke kan gjøre ting bedre ved å prøve å "fikse" den feilen.

 

Kan du gjøre annet enn å skrive enkle setninger? Forklar, så får vi vurdere.

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar

Kan du gjøre annet enn å skrive enkle setninger? Forklar, så får vi vurdere.

 

Keynes mente at en sentralisert politisk myndighet måtte sprøyte penger inn i økonomien i krisetider for å skape etterspørsel. Det som Keynes feilet på var at kriser er en nødvendighet, som kommer av feilinvesteringer som er gjort tidligere. Krisen er kun et symptom på den egentlige sykdommen, nemlig feilinvesteringer. Ved å da sprøyte billige penger inn i økonomien vil man oppfordre til enda mer forbruk og mindre sparing(som var grunnen til krisen i første omgang).

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Kan du gjøre annet enn å skrive enkle setninger? Forklar, så får vi vurdere.

 

Keynes mente at en sentralisert politisk myndighet måtte sprøyte penger inn i økonomien i krisetider for å skape etterspørsel.

 

Ved å øke de offentlige utgifter, jfr. også Nobelprisvinner Trygve Haavelmos teorem om en balansert budsjettendring.

 

Ubder en depresjon som skiller seg mye fra en resesjon, må myndighetene aktivt intervenere for å skape likevekt mellom total etterspørsel og tilbud på et høyere nivå.

 

Kan du gjøre annet enn å skrive enkle setninger? Forklar, så får vi vurdere.

Det som Keynes feilet på var at kriser er en nødvendighet, som kommer av feilinvesteringer som er gjort tidligere. Krisen er kun et symptom på den egentlige sykdommen, nemlig feilinvesteringer.

 

Nei vi har mange ulike kriser. Vi kan for eksempel har over forbruks, over sparings, over investeringskriser. Jobbetiden gikk forut for krisen i 1930 årene. Uregulerte markeder eller markeder uten et sikkerhetsnett er andre eksempler på hvordan en krise oppstår. Du gjør fortsatt ikke annet enn å poste enkle påstander.

 

Kan du gjøre annet enn å skrive enkle setninger? Forklar, så får vi vurdere.

Krisen er kun et symptom på den egentlige sykdommen, nemlig feilinvesteringer. Ved å da sprøyte billige penger inn i økonomien vil man oppfordre til enda mer forbruk og mindre sparing(som var grunnen til krisen i første omgang).

 

Mange mener at det var den såkalte Keynesianske revolusjon som bidro til at vesten kom ut av krisen i 1930 årene. Hans bok, the General Theory ... la grunnlaget for den mentale revolusjonen i økonomisk tenkning. Klassikerernes teorier ga ingen løsning i den aktuelle situasjonen.

 

Kan du gjøre annet enn å skrive enkle setninger? Forklar, så får vi vurdere.

 

Det var ikke noen god forklaring.

Lenke til kommentar

Mange mener at det var den såkalte Keynesianske revolusjon som bidro til at vesten kom ut av krisen i 1930 årene. Hans bok, the General Theory ... la grunnlaget for den mentale revolusjonen i økonomisk tenkning. Klassikerernes teorier ga ingen løsning i den aktuelle situasjonen.

 

Jeg tviler på at du blir fornøyd uansett hvor mye jeg skriver. Men tro meg, jeg har ingen planer om å skrive en oppgav om dette kun for deg.

 

Keynes hadde heller ingen løsning på depresjonen i 30-årene. Det tok over 15 år, før man hentet seg inn i 1946.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Keynes hadde heller ingen løsning på depresjonen i 30-årene. Det tok over 15 år, før man hentet seg inn i 1946.

 

Så du mener man skal være ute av en depresjon straks man setter inn tiltakene.

 

Men tro meg, jeg har ingen planer om å skrive en oppgav om dette kun for deg.

 

Ut fra det du har prestert i andre tråder ville den stått til stryk. Du har jo andre steder avslørt din manglende kunnskap til den østerrikske skole, så hva kunne man forvente om du skrev om noe annet?

Lenke til kommentar

Så du mener man skal være ute av en depresjon straks man setter inn tiltakene.

 

Nei, jeg mener ikke at "man" skal sette inn tiltak.

 

Ut fra det du har prestert i andre tråder ville den stått til stryk. Du har jo andre steder avslørt din manglende kunnskap til den østerrikske skole, så hva kunne man forvente om du skrev om noe annet?

 

Jeg forventer ingenting fra deg.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Så du mener man skal være ute av en depresjon straks man setter inn tiltakene.

 

Nei, jeg mener ikke at "man" skal sette inn tiltak.

 

Så alt ordner seg av seg selv uten intervensjon fra myndighetene?

Lenke til kommentar

Der er sammenheng mellom klima og vær, men de to begrepene må ikke forveksles. For eksempel kan milde vintre og kalde regnfylte somre være en indikasjon på at der er noe galt med klimaet på jorden. Når polisen og isen på Grønland smelter kommer langt mer vann i sirkulasjon i atmosfæren. Global oppvarming er et omstridt tema og ikke direkte tema for denne trådne, men ekstremvær er et faktum. Der er rekord tørke i USA og Kina og Asia rammes av stadig nye oversvømmelser. Begge deler kan være like ødeleggende for jordbruk, ris og kornavlinger.

 

Noen vil mene at markedet ordner dette. Men tilbudet av matjord er uelastisk på kort sikt, dvs. at det tar tid å legge jord under plogen. I denne situasjonen legges mer og mer norsk matjord brakk. Vi trenger ikke bekymre oss med et stort oljefond og kjøpekraft i ryggen, i hvertfall ikke så lenge olje benet norsk økonomi hviler på ikke ser ut til å svikte.

 

Mot denne bakgrunn opplever vi en kraftig økning i matvareprisene globalt, ikke minst dette året.

 

Så hvordan bør norsk landbrukspolitikk og bevaring av norsk matjord se ut mot denne bakgrunn? Skal vi kun vær opptatt av egen kjøpekraft og si at denne globale matvarekrisen ordner markedet?

 

 

Til syvende og sist så spørs det om det hjelper for et land å ha sterkt kjøpekraft. Altså i et scenario der de negative konsekvensene av vær/klimaendringer slår inn.

 

Da blir det muligens en kamp om å beholde maten selv innenfor egne grenser, i de respektive landene den produseres.

 

Feks. så sies det vel at et par varmegraders økning i havet vil medføre store konsekvenser, med sykdommer og art-forflyttning etc. Og det finnes sikkert tilsvarende faremomenter ved forandring av nedbør/temp. på landegjorda, dvs. nye sykdommer som spres osv.

 

Spørs om ikke dette er et minefelt vi beveger oss inn i, uten å ha løsninger (worstcase)

 

Og hvilken verdensdel og land blir hardest rammet? Dvs. som blir i minst stand utifra det da gjeldene klima og brødfø seg sjøl?

 

En kan urette mye med teknologi (og penger) men land/folk som allerede er vant til å klare seg med minimalt med mat (og andre moderne goder) vil kanskje få et fortrinn "for en gangs skyld"?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...