Muntlig eksamen - Naturfag

[The Redmen]

Hei. Jeg har da kommet opp i Naturfag på eksamen.

Temaet er Miljø og Arv.

 

Kompetansemålene er; - gjøre greie for celledeling av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i cellånding

 

- Beskrive oppbyggingen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i celleånding

 

- Forklare betydning av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen.

 

 

Den øverste får jeg til ganske greit. Trenger litt hjelp med hovedtrekkene i celleånding, og mye av det siste kompetansemålet.

 

Håper noen tar seg tid til å hjelpe meg

 

Mvh LFCboy

[braatheen]

Les boka, søk på "celleånding" på Google.

 

Er dessverre ingen her som klarer å ta "muntlig" opplæring på 48 timer.

 

Men masse lykke til

[The Redmen]

Takk

 

Klarer ikke helt å skjønne hva jeg skal ha med når det står hovedtrekkene. Regner med at det er den celleånding likningen og forklaring rundt den, men er det alt liksom..

 

EDIT: Problemet er ikke at jeg ikke kan stoffet. Ikke for å skryte men har 6 i faget..

Endret 4. juni 2012 av LFCboy

[Kontorstol]

Kroppen tar opp oksygen via lungene og glukose via maten. I alle cellene i kroppen er der organeller som heter mitokondrier, som er kraftverkene til cellene. Ved aerob (med oksygen) celleånding blir oksygen og glukose, ved hjelp av enzymer og forskjellige kjemiske prosesser, omdanner til karbondioksid, vann og energi i form av ATP (kroppen "batterimolekyl" og varme.

Ved anaerob celleånding (uten oksygen) blir glukosen omdannet til melkesyre og litt ATP utenfor mitokondrien.

 

Om du lurer på noe mer er det bare å si ifra

 

Edit: Ligningen er grei å ha med.

 

C₆H₁₂O₆ + 6O₂ -> 6H₂O + 6CO₂ + 36 ATP + varme

Endret 4. juni 2012 av Kontorstol

[The Redmen]

Tusen takk! Trenger hjelp med denne;

- Forklare betydning av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen.

[Kontorstol]

Den vitenskapelige metoden blir brukt i naturvitenskapen for at de konklusjonene man trekker skal være sikre og så riktige som mulig. Det er viktig å ikke trekke konklusjoner uten grunnlag, og det er viktig å stille seg skeptisk til konklusjoner uten grundig bevis. Når man i naturvitenskapen kommer med en påstand, må man både kunne argumentere og publisere både fremgangsmåte og resultat grundig slik at andre kan gjennomføre det samme eksperimentet og få samme resultat, hvis ikke er resultatet ugyldig.

 

Den natuvitenskaplige metoden er som følger: Lage en hypotese > gjøre eksperiment for å bekrefte eller avkrefte hypotesen > om den blir bekreftet og der er nok bevis kan den bli godkjent som en teori, men er bare gyldig til den blir motbevist. Om den ikke blir bekreftet er det tilbake til en ny hypotese.

 

[The Redmen]

Ah, herlig! Tusen hjertelig takk!

[Kontorstol]

Om du vil kan du skrive det du vet om

 

Kompetansemålene er; - gjøre greie for celledeling av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i cellånding

- Beskrive oppbyggingen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i celleånding

 

Så kan jeg si ifrå om det mangler noe

[The Redmen]

Jeg kan lage et litt forminsket versjon av disposisjonen jeg har nå Så poster jeg det her..

 

EDIT: Den vil inneholde det du har skrevet

Endret 4. juni 2012 av LFCboy

[The Redmen]

Miljø og arv

Ved celledeling må arvestoffet overføres fra morcellen til dattercellene.

Ved vanlig celledeling gir en celle opphav til to nye celler, som har akkurat de samme kromosomene som den første cellen.

Det lages alltid et nøyaktig kopi av DNA-molekylet i cellen før det deler seg. Dette kalles DNA-replikasjon. Når cellene så deler seg og bli til to nye celler vil de to kopiene havne i hver sin nye celle.

Eggceller og sædceller lages ved en celledeling som kalles reduksjonsdeling. Det heter reduksjonsdeling fordi kromosomene reduseres fra 46 – 23. Og i motsetning til alle de andre cellene i kroppen har kjønnscellene bare en utgave (allel). Det er tilfeldig hvilket av kromosomene i hvert par som havner i hvilken celle etter delingen, noe som gir ufattelig mange mulige kombinasjoner av kromosomer i kjønnscellene.

Genetisk variasjon er summen av alle de ulike genekombinasjonene som finnes i en bestand. Liten gentisk variasjon i en bestand gjør den sårbar overfor miljøendringer.

Når alt er likt er det liten genetisk variasjon.

En bestand med stor genetisk variasjon kjennetegnes av å ha to eller flere utgaver (alleler) av det samme genet. Jo flere forskjellige genekombinasjoner, dessto større gentisk variasjon.

Ved liten genetisk variasjon kan innavl gjøre recessive sykdomsgener lettere kommer til uttrykk.

Dette gjør bestander mer robust for blant annet miljøpåvirkninger mens liten genetisk variasjon kan føre til problemer for en art eller en bestand.

Arv;

Egenskaper som kun bestemmes av arv er:

Øyefarge, hårfarge og blodtype.

Arv og miljø:

Kroppsstørrelse, sportsprestasjoner, intelligens og hvor utsatt vi er for å få sykdommer.

Miljø:

Språk, frisyre, høflighet.

Arvens betydning:

Får halvparten av mor og halvparten fra far. Det som er med arven er hvilke egenskaper vi får når arvestoffet fra mor og far kombineres. Dette er som et lotteri. Kanskje får vi mor sin nese, eller far sin nese, eller en mellomting.

Miljøets betydning:

Miljøets betydning gårpå at man kan forebygge enkelte ”arvelige” sykdommer.

Hjerteproblemer kan være arvelig. Men de kan forebygges ved å stelle godt med hjertet. -> spise sunt, passe på at det er lite mettet fett i maten vi spiser, fysisk aktiv, unngå for mye stress.

Planteceller; Rundt er det en cellevegg, så kommer cellemembran(tynn hinne som ligger yterst på cellen), cytoplasma(geleaktig væske inne i cellen), mitokondrier(der foregår celleånding), ribsomer(ser ut som småe snømenn), Cellekjernen(omgitt av en dobbel kjernemembran, en hinne som slipper stoff ut og inn. I kjernen ligger DNA et, arvestoffet. ), kloroplast, vakuole(væskefylt rom i planteceller som inneholder en blanding av vann og andre stoffer).

Dyreceller; Cellememran er ytterst, cytoplasma, mitokondrie, lysosom(organeller som fungerer som cellens «renholdsverk»),ribsosomer, cellekjerne.

Forskjeller mellom de; Dyreceller har lysosomer. Planteceller har kloroplaster, cellevegg og vakuole.

Celleånding skjer hele tiden i alle celler, både hos planter og dyr. Fotosyntese skjer bare i grønne planteceller og bare når det er lyst.

Celleånding skjer i mitokondriene, fotosyntese i kloroplastene.

Likning for celleånding; glukose + oksygen –> energi + karbondioksid + vann

Kroppen tar opp oksygen via lungene og glukose via maten. I alle cellene i kroppen er der organeller som heter mitokondrier, som er kraftverkene til cellene. Ved aerob (med oksygen) celleånding blir oksygen og glukose, ved hjelp av enzymer og forskjellige kjemiske prosesser, omdanner til karbondioksid, vann og energi i form av ATP (kroppen "batterimolekyl" og varme.

Det er viktig at forskerne forsker på sammenhenger mellom årsak og virkning for da kan man finne ut hvordan man evt kan gjøre ting bedre, og hvorfor ting skjer.

Den vitenskapelige metoden blir brukt i naturvitenskapen for at de konklusjonene man trekker skal være sikre og så riktige som mulig. Det er viktig og ikke trekke konklusjoner uten grunnlag, og det er viktig å stille seg skeptisk til konklusjoner uten grundig bevis. Når man i naturvitenskapen kommer med en påstand, må man både kunne argumentere og publisere både fremgangsmåte og resultat grundig slik at andre kan gjennomføre det samme eksperimentet og få samme resultat, hvis ikke er resultatet ugyldig.

Den natuvitenskaplige metoden er som følger: Lage en hypotese > gjøre eksperiment for å bekrefte eller avkrefte hypotesen > om den blir bekreftet og der er nok bevis kan den bli godkjent som en teori, men er bare gyldig til den blir motbevist. Om den ikke blir bekreftet er det tilbake til en ny hypotese.

 

Jeg lurer litt på en ting....

Hvordan skal jeg generelt forklare hva plante- og dyreceller er. Uten å blande inn hvordan de er bygd opp osv.

 

Har skrevet raskt, så kan være en del skrivefeil...

[Kontorstol]

Det meste ser bra ut

 

Planteceller; Rundt er det en cellevegg, så kommer cellemembran(tynn hinne som ligger yterst på cellen), cytoplasma(geleaktig væske inne i cellen), mitokondrier(der foregår celleånding), ribsomer(ser ut som småe snømenn), Cellekjernen(omgitt av en dobbel kjernemembran, en hinne som slipper stoff ut og inn. I kjernen ligger DNA et, arvestoffet. ), kloroplast, vakuole(væskefylt rom i planteceller som inneholder en blanding av vann og andre stoffer).

Dyreceller; Cellememran er ytterst, cytoplasma, mitokondrie, lysosom(organeller som fungerer som cellens «renholdsverk»),ribsosomer, cellekjerne.

Forskjeller mellom de; Dyreceller har lysosomer. Planteceller har kloroplaster, cellevegg og vakuole.

 

Ribosomer er små organeller som driver med proteinsyntese (lager protein). De mottar oppskriften fra cellekjernen, der det blir laget en RNA kopi av det genet som har oppskriften for det aktuelle proteinet.

 

Jeg lurer litt på en ting....

Hvordan skal jeg generelt forklare hva plante- og dyreceller er. Uten å blande inn hvordan de er bygd opp osv.

 

Dyreceller er de mest avanserte cellene og finnes i de mest avanserte flercellede organismene. De har en type organelle som planteceller ikke har, og det er lysosom, som inneholder enzymer som bryter ned avfallstoff, døde og gamle celler etc. Encellede dyreceller går under protister, så de trenger du ikke å tenke på.

 

Planteceller er celler hos planter, og de er mindre avanserte enn dyreceller. De inneholder noen organeller som dyrecellene ikke har, og det er vakuoler, kloroplaster og cellevegg (merk: klorplaster og cellevegger finner du også hos noen protister og bakterier).

 

Edit: Er det VG1 du går? Går selv påbygg, og har 6 i både naturfag og biologi

Endret 4. juni 2012 av Kontorstol

[The Redmen]

Hehe. Nei, går i 10. Klasse. Fikk standpunktkarakterene før eksamen nå, og fikk 6 i naturfag

 

Men du, i den likningen for celleånding skrev du 36ATP. For det første, hva er ATP og hva vil 36 ATP si?

[Kontorstol]

36 ATP-molekyler.

 

Hva skal du studere på VGS? Jeg skal ta bachelorgrad i bioteknologi når jeg har tatt biologi 2 og kjemi

 

Edit: Antallet molekyler trenger du ikke å bry deg med, du er langt over pensum fra før!

Endret 4. juni 2012 av Kontorstol

[The Redmen]

Kan du forklare på en lett måte hva ATP-molekyler er. Det er tross alt 15min med spørsmål etter fremføringen

 

Har søkt studiespesialisering ja. På standpunktkarakterkortet fikk jeg 5,2 i snitt så tror ikke det er så stress å komme inn.

Satser på å gå realfag og R matte andre året. Samfunnsfag og Naturfag er helt klart mine sterkeste fag. Er ikke så sterk innenfor matten men tror etter mye jobbing så skal jeg klare R matten.

[Kontorstol]

ATP (adenotrifosfat) er energirike molekyler som mitokondriene lager ved celleåndingen. Kort forklart bruker mitokondriene energien i glukosen til å lade opp ADP (adenodifosfat) ved å tilføre et ekstra fosformolekyl. Når APT-molekylene brukes i kroppen, f.eks når stoffer skal trandsporters aktivt inn og ut av cellemembranen, frigjøres energien og ATP blir omdannet til ADP igjen.

 

R-matte er ikke så veldig vanskelig, jeg tar det som privatist (uten lærer), og jeg har ikke T-matte fra før.

Endret 4. juni 2012 av Kontorstol

[Elgstuing]

Ikke for å spre forvirring, men interessant nok er faktisk spørsmålet om det finnes lysosomer i planteceller ganske omstridt og kontroversielt. Det finnes faktisk mye debatt om det i faglitteraturen, men mye nyere forskning tyder faktisk på at mange planteceller har regelrette lysosomer. Det er selvsagt over fagnivået dere finner dere på, men om noen av dere synes det er interessant med sånt (spesielt du Kontorstol som har tenkt å studere bioteknologi, som faktisk er det jeg studerer nå!), så er det bare til å lese.

 

Er interessen der kan du f.eks kikke litt på denne artikkelen her: http://www.plantcell...t/10/5/685.full

Endret 4. juni 2012 av Elgstuing

[Kontorstol]

Takk for en interessant lenke! Hvor studerer du?

 

Edit: Kan jeg få bruk for fysikk 1 på bioteknologi?

Endret 4. juni 2012 av Kontorstol

[Elgstuing]

Jeg er i det 5-årige masterprogrammet i bioteknologi på NTNU (realfag, ikke siv. ing).

 

Gode fysikkunnskaper er jo alltids nyttige, men fysikk 1 er i alle fall ikke essensielt på biotek realfagslinja i alle fall. De som går siv.ing bioteknologi har vel mer nytte for fysikk.

Men det kan vel komme til nytte spesielt i fysiologien. Er vel også visse ting i kjemien det kan hjelpe å belyse også, spesielt hvis du har tenkt å ta emner i fysikalsk kjemi slik som de som går biokjemiretningen på biotek må gjøre.

[Kontorstol]

Jeg har planer bachelor i bioteknologi og deretter master i mikrobiologi, og gler med noe sinnsykt Synd jeg kastet bort 2 år som læring på en fiskebåt før jeg fant ut at det ikke var noe for meg..

[The Redmen]

Hallo!

Da skal jeg opp kl 14.00 idag! Er sinnsykt nervøs for spørsmålene som kommer etter fremføringen. Fremføringen tror jeg går bra

 

Takk for all hjelp!