Anmeldelse: The Fight: Lights Out (PS3)

[Simen Løkken]

Noen spillopplevelser vil man bare glemme.

 

Les mer

[Isklar]

Personleg meinar eg at anmeldar har kanskje har vore litt vel streng. Fekk dette spelet i går (kjøpte det for 190 kr på amazon.co.uk ). Og for den prisen er eg faktisk ganske nøgd.

 

Det er ikkje slik at eg meinar at det er eit bra spel. Kameraet kan ikje følge dine eigne bevegelsar, kun kontrollane. Headtrackingen fungerer ikkje i det heile, i mitt litt "mørke" rom. Og ein kan ikkje stille kontrollane slik spelet seier at du skal.

 

Personleg måtte eg konfigurere kontrollane som om haka mi var under brystet for å få ein noko lunde brukandes kamp stilling. Om eg konfigurerte på skikkeleg vis måtte eg halde kontrollane over hovudet for å beskytte fjeset til spelaren.

 

Ellers er siktinga ganske vanskeleg. Og den eklaste måten å slå ut ein motstandar på er anten å gi mange raske slag mot ansiktet, så raskt at motstandaren ikkje får inn slag i det heile.

 

Eller å bruke skitne triks.

 

Ved hjelp av den første metoden slo eg ut ein motstandar på 10 sekund, og ja, det var kjekt.

 

Eller er og svingslag flittig brukt. Då desse ofte kan treffe rundt motstandaren sitt forsøk på å beskytte hovudet sitt. Men og her kan siktinga vere litt vanskeleg.

 

 

Reint speltekninsk er det nok ein 3ar. Men det var kjekt å spele, så der får det 4.

Spelet får av meg eit godt terningkast 3 som heilheit. Og klart verdt dei 200 kr det kosta meg.

Endret 16. november 2010 av Isklar

[CoaX-]

Så selv om spillet best spilles med to move kontrollere så brukte du en dualshock kontroller i venstre hånd? Det blir vel litt som å tape over ene linsen til kinect før en anmelder et kinectspill.

 

Har ikke fått prøvd spillet enda, men tipper du hadde likt det bedre om du stilte med utstyr slik at det fungerte optimalt. 349,- for en movekontroll er jo overkommelig for en over-gjennomsnittet interessert gamer.

 

sjekk også den her:

 

http://www.youtube.com/watch?v=EyDq4VMkKdo&feature=player_embedded

[Simen Løkken]

Så selv om spillet best spilles med to move kontrollere så brukte du en dualshock kontroller i venstre hånd? Det blir vel litt som å tape over ene linsen til kinect før en anmelder et kinectspill.

 

Har ikke fått prøvd spillet enda, men tipper du hadde likt det bedre om du stilte med utstyr slik at det fungerte optimalt. 349,- for en movekontroll er jo overkommelig for en over-gjennomsnittet interessert gamer.

 

 

Som jeg nevnte i artikkelen har jeg ikke lykkes å få tak i Move-kontroller i løsvekt, så derfor ble det med DS i ene hånden. Uansett tror jeg ikke det ville forandret nevneverdig på opplevelsen. Svakhetene med Move-kontrolleren vil jo være der, nå bare dobbelt opp. Der DS'n er kjapp og nøyaktig(de gangene den registrerer slaget ditt), er Move-kontrollen konsekvent treg som sirup og gjevnt over lite effektiv.

 

Uansett burde det være et krav å få en bra (om ikke optimal) opplevelse med DS i ene hånden når utvikler har tatt høyde for denne muligheten.

[Dotten]

Dette er jo ikke et spill for de som slår som jenter Simen

 

 

Hadde spillet kommet med en ekte punchingbag kunne det jo fristet å denge løs på den, men tror jeg i mellomtiden holder meg til treningsstudioet for slikt.

[aswfg]

Igjen briljerer spillverket med en middelmådig anmelder, tror det er på tide å bytte ut noe av staben...

[nipsen]

"På grunn av akutt mangel på Move-kontrollere i løsvekt, endte jeg opp med å bruke den gode gamle Dualshocken i venstre hånd."

 

:!: Godt å se at spillverket stadig er like pålitelige som før, i hvertfall.

 

Ser forøvrig frem til omtalen av "Kinect Balls", der omtaleren tar store sidesprang for å forklare hvor appellen med spillet finnes. Og hvorfor alle typer gamere bør i det minste teste spillet for å se hvor fantastisk det er å bruke /hele/ kroppen.

 

Nei.. men seriøst - det ser ut som om dere omtaler spillet ut fra å ha sett det på youtube.

[Simen Løkken]

De som er uenige med meg må veldig, veldig gjerne få lov til det. Mitt inntrykk av spillet kommer klart til syne i teksten, og er fremarbeidet gjennom altfor mange timer foran skjermen med såre og ømme muskler. Vi blir støle vi som slår som jenter og, Vidar

 

Skulle det være noen konkrete feil eller mangler i artikkelen setter jeg bare pris på om det blir utpekt

 

Til de som sitter på et annet inntrykk enn meg etter å ha dratt gjennom spillet, vil jeg anbefale å skrive en egen anmeldelse, eller gjerne diskutere her på forumet.

[nipsen]

..nei, det som slår meg er vel at det kan være en idé å ta med to ting når en omtaler spillet.

 

1. Animasjon og link mellom bevegelsene dine og bevegelsene til figuren i spillet.

 

En ting er om mekanikken føles ut som om den gir mening - det er mange kriterier for å bedømme det. Men gir det mening spill-mekanisk slik figuren i spillet slåss i forhold til bevegelsene du gjør? Når gir de mening, for eksempel. Har testet det litt - og det er jo litt artig når spillet ser forskjell på jabber, rette slag, svingslag høyt og lavt, osv, uten å ha en "default" state armene svinger rundt. Helt ærlig, er forferdelig imponert over hva de har gjort med figur-animasjonen, og hvordan hele modellen beveger seg. At slagene følger med når du langer ut, kjappe eller harde. Hit-detection på motstanderen er rimelig ekstrem teknisk sett... Og hele greia med å gå til siden, frem, tilbake mens du holder guarden er veldig dyktig laget.. Samtidig, hva er begrensningene i spillet - hvorfor er de valgt..? Er det en svakhet at det er veldig lite scriptede animasjoner som pynter på slåssingen..?

 

2. Hva slags spill det egentlig er, og hva du gjør.

 

For eksempel - omtale skrivingen.. ingen omtaler skrivingen og skuespillet i Wii Fit, for eksempel (...ok, jeg gjorde det, fordi jeg hater spillet). Men det er ikke det du kommenterer som om det dominerer spill-opplevelsen. Så det kan være en side-kommentar en legger til hva progresjonen i spillet er, og hva slags aktiviteter en har. Personlig lo jeg meg skakk når Trejo sitter å tviholder på move-kontrollerne. Og synes det beskrev hele greia veldig bra - det er et spill, og det blir farlig teit å tenke på det som mer enn et spill. Men du kan bruke det for å bevege deg litt rundt, og lekeslåss uten å få seg en på trynet i tillegg.

 

Spørsmålet er om mer komplekse spill som The Fight er mer artige enn mindre komplekse spill. Det er boksing i Wii Sports, for eksempel - det går helt fint an å fyre løs noe jævlig i det spillet og. Selv om du ikke egentlig trenger å lange ut for å trigge slagene, osv. Så kan du banke driten av Mii-fliret på andre siden, og det er ganske greit.

 

Men blir det mer tilfredstillende å banke løs på noe med bedre grafikk, flere bevegelser, og litt mer meningsfylt "karakter-progresjon"..? Fungerer det som trening? Blir det for voldelig for mindre unger.... enn det er krise å la en 8-åring spille boksing på Wii..?

 

Det er et par ting her som ikke blir dekket når en omtaler The Fight slik som for eksempel IGN gjør.. der det du vet om spillet etter omtalen er - at spillet har Danny Trejo. Trejo klager høylydt på formen din under innføringen. Og animasjonene er litt støle - og ser ut som om de blir utført av en feit Amerikaner som sitter foran en PC-skjerm 18 timer i døgnet..

 

..osv.. sånne ting. Jeg mener, det er ikke et spill der poenget er å få en hi-score.. og noen av oss ser muligens etter spill som har litt mer fokus på bevegelsene og innlevelse, enn bare noe en kan gjøre for å "zone" foran kope-kassa.

[Simen Løkken]

..nei, det som slår meg er vel at det kan være en idé å ta med to ting når en omtaler spillet.

 

(.....)

 

 

Aller først vil jeg si tusen takk for fyldig tilbakemelding! Herlig å se litt engasjement fra andre spillentusiaster.

 

Så til kommentarene dine.

 

1. Animasjoner og link mellom bevegelser.

 

Jeg ser poenget ditt! Men..

 

For å være ærlig, så er det for meg revnende likegyldig hvor teknisk avansert et spill er. Misforstå meg rett, jeg kan beundre og sette pris på tekniske nyvinninger og prestasjoner, og som gryende spillprogrammerer tør jeg ikke tenke på hvor mye jobb som ligger bak.

Men - når jeg presenteres for den helhetlige opplevelsen som spillet er rammen for, er første punkt, "hygiene faktoren". Det er enkelt og greit snakk om hvorvidt det er et fravær av svakheter som ene og alene kan kansellere ut andre kvaliteter ved spillet. Et ekstremt tilfelle kan være et bilspill hvor man ikke kan svinge til venstre. Da spiller det ingen rolle om spillet har verdens beste grafikk, fysikk, og kjørefølelse ellers. Veldig satt på spissen, men du tar poenget.

Ja, teknologien i The Fight er ulikt noe vi har sett før. Er dette med på å gjøre opp for helheten? Ikke for meg. Jeg klager mer på at det er scriptede bevegelser i det hele tatt, enn mangelen på dem. I tillegg har kontrollene svakhetene som er nevnt i artikkelen. Det er selvsagt et spørsmål om jeg kunne brukt mer spalteplass på dette, men det er alltid en balansegang på hva man skal ta med og ikke mtp leservennlighet. Som spillanmelder har jeg fokus på spillopplevelsen og ikke å dissekere spillet inn i små biter for så å studere i mikroskop. Om dette er riktig, er selvsagt en diskusjon man kan ta.

 

2. Hva slags spill det egentlig er, og hva du gjør.

 

Er det sånn at du mener at jeg har brukt for mye plass på skrivingen? Eller?

Hadde noen bare fortalt Sony at dette bare er et spill, kunne vi fort endt opp med et bedre spill. De prøver seg på en Fight Club-aktig greie som feiler noe så abnormt og river meg noe så grundig ut av opplevelsen. Det føles som om jeg spiller et spill, og da har man virkelig gjort noe galt når man har satt seg fore å lage en opplevelse. Spilldesignere lager ikke spill, de lager opplevelser.

 

Så til spørsmålet om mer komplekse spill er mer artige enn mindre komplekse spill. Det er en interessant diskusjon som kanskje gjør seg bedre i en kommentar enn en anmeldelse?

 

Er det mer tilfredsstillende å kline til folk med bra grafikk, karakterprogresjon og bevegelser? Ja og nei? Som sagt er det den helhetlige opplevelsen og konteksten som teller, så motivasjon bak et slikt spørsmål blir for meg litt bakvendt selv om jeg ser poenget ditt.

 

I nest siste avsnittet ditt synes jeg du er litt raus med beskrivelsen din av mangel på informasjon i artikkelen, men jeg vet ærlig talt ikke hva mer interessant jeg kan si om opplevelsen. Alt The Fight har å by på kan du oppleve i løpet av den første halvtimen. Etter den første "Oi! Den slår akkurat som meg!"-sminken blir pusset vekk er det ikke så mye mer å oppleve. Man slåss(helt uten noen større dybde eller følelse av mestring) man trener (morsommere å se på maling tørke) og så trener man litt. Rince and repeat.

 

Hvis du setter veldig pris på noen av kvalitetene i The Fight er jeg faktisk oppriktig glad på dine vegne. Syns du det er morsomt å skyggebokse litt, få opp pulsen og ikke ser etter noe mer - for all del, slå deg løs!

Men jeg kan ikke med hånden på hjertet si at dette er noe i nærheten av et godt spill. Lista må legges litt høyere enn det.

 

 

Håper jeg klarte å svare noenlunde på kommentarene dine. Hvis det er noe som er uklart, noe du er uenig i, noe jeg har misforstått eller hva som helst, er det bare å arrestere meg og gi meg buksevann for alt det er verdt!

 

 

Simen

[nipsen]

..nei, det som slår meg er vel at det kan være en idé å ta med to ting når en omtaler spillet.

 

(.....)

 

 

Aller først vil jeg si tusen takk for fyldig tilbakemelding! Herlig å se litt engasjement fra andre spillentusiaster.

 

Så til kommentarene dine.

 

1. Animasjoner og link mellom bevegelser.

 

Jeg ser poenget ditt! Men..

 

For å være ærlig, så er det for meg revnende likegyldig hvor teknisk avansert et spill er. Misforstå meg rett, jeg kan beundre og sette pris på tekniske nyvinninger og prestasjoner, og som gryende spillprogrammerer tør jeg ikke tenke på hvor mye jobb som ligger bak.

nei, er jo enig i det. Mange enkle spill som er geniale, og står seg enda. Tetris på gameboy, for eksempel. Er skikkelig vanskelig å toppe det spillet, synes jeg, selv om du får 3d, hd, og nye modus, og så videre.

Men - når jeg presenteres for den helhetlige opplevelsen som spillet er rammen for, er første punkt, "hygiene faktoren". Det er enkelt og greit snakk om hvorvidt det er et fravær av svakheter som ene og alene kan kansellere ut andre kvaliteter ved spillet. Et ekstremt tilfelle kan være et bilspill hvor man ikke kan svinge til venstre. Da spiller det ingen rolle om spillet har verdens beste grafikk, fysikk, og kjørefølelse ellers. Veldig satt på spissen, men du tar poenget.

Vel, Amerikanere digger Nascar, så.. Neida, det er et helt greit argument det og.

 

Ja, teknologien i The Fight er ulikt noe vi har sett før. Er dette med på å gjøre opp for helheten? Ikke for meg. Jeg klager mer på at det er scriptede bevegelser i det hele tatt, enn mangelen på dem. I tillegg har kontrollene svakhetene som er nevnt i artikkelen. Det er selvsagt et spørsmål om jeg kunne brukt mer spalteplass på dette, men det er alltid en balansegang på hva man skal ta med og ikke mtp leservennlighet. Som spillanmelder har jeg fokus på spillopplevelsen og ikke å dissekere spillet inn i små biter for så å studere i mikroskop. Om dette er riktig, er selvsagt en diskusjon man kan ta.

Men her er vi uenige, vet du. Siden det jeg så var at hvis du dasker med armene, så får du litt støl animasjon, og ting ser skikkelig scriptet ut. Du kan trigge noen av bevegelsene, mens andre ikke fungerer. Men hvis du langer ut litt, så blir det forskjell på fart, retning og sving, som passer forferdelig godt med det du gjør.

 

Og plutselig får vi samme diskusjonen som når en spiller wii - du /kan/ trigge moves med å gjøre de riktige tekniske bevegelsene, for å gjøre at gyroskopet reagerer, eller at systemet fanger opp en bevegelse foran tv-en. Men det som engasjerer folk, er alt det tåpelige ellers du /tror/ du må gjøre foran tv-en for å få spillet til å reagere.

 

Med andre ord, det går an å tenke slik at hvis spillet fanger opp bevegelsene dine litt mer fullstendig - som The Fight virkelig gjør - så er det et stort pluss for den typen engasjement med dingsene og TVen og så videre.

 

Så det går an å ha et helt annet synspunkt på hva "spillopplevelsen" betyr her.

 

Ikke at jeg synes du skal dele min mening - men det hadde jo vært greit om du beskriver tydelig hva du mener med "spillopplevelsen", istedet for å bombastisk insistere på at det er et dårlig laget spill..

 

2. Hva slags spill det egentlig er, og hva du gjør.

 

Er det sånn at du mener at jeg har brukt for mye plass på skrivingen? Eller?

Nei. Som jeg sa, å omtale plottet i Wii-sports, for eksempel - det bruker du vanligvis ikke så mye tid på. Og hvis du gjør det - så må det gå an å lese ut av det hva omtaleren så når en spilte spillet.

 

For eksempel - inntrykket jeg sitter med er at spillet egentlig ikke tar seg så veldig seriøst. Det er teknisk stilig, og du kan fantasere deg litt bort et øyeblikk - men det er jo et spill, og hele greia er skuespill og skyggeboksing. Trejo står der med Move-kontrollen i hånda, ikke sant. Jeg mener, jeg lo godt av det.

 

Så abstraksjonen spillet plukker på ligger kun i bevegelsene og slåssingen. Innlevelsen er bare der. Så selv om omtaleren ikke likte det, eller er uenig i hvor bra det er - det er her fokusen må ligge, synes jeg.

 

Hadde noen bare fortalt Sony at dette bare er et spill, kunne vi fort endt opp med et bedre spill. De prøver seg på en Fight Club-aktig greie som feiler noe så abnormt og river meg noe så grundig ut av opplevelsen. Det føles som om jeg spiller et spill, og da har man virkelig gjort noe galt når man har satt seg fore å lage en opplevelse. Spilldesignere lager ikke spill, de lager opplevelser.

Sant nok. Men da må det være tydelig i omtalen at du ønsker deg en fantasi-verden der du ikke trenger å engasjere deg så fysisk som spillet på en måte krever. Det kan være et minus. Men det komme frem i omtalen at det er det du tenker på, synes jeg.

Så til spørsmålet om mer komplekse spill er mer artige enn mindre komplekse spill. Det er en interessant diskusjon som kanskje gjør seg bedre i en kommentar enn en anmeldelse?

kanskje det. Men en trenger ikke mange ordene for å illustrere at spillet handler litt om hvordan best linke en kontroller til den virtuelle verdenen. Jeg mener.. du har all slags triks spill-utviklere bruker for å la tommel-stikkene ikke være for vanskelig å sette inn i spillet. Assassin's Creed, eller Metal Gear Solid - begge har den linken mellom data-verdenen og Codexen inne i fortellingen for spillet, for å gjøre abstraksjonen litt mindre vanskelig.

 

Samme problemet med "nøyaktighet" og "realisme" i for eksempel bilspill - det vi ønsker oss er jo at det skal gå an å oppleve det som realistisk med totalt urealistiske kontroller. Så kanskje The Fight er en annen variant..?

Er det mer tilfredsstillende å kline til folk med bra grafikk, karakterprogresjon og bevegelser? Ja og nei? Som sagt er det den helhetlige opplevelsen og konteksten som teller, så motivasjon bak et slikt spørsmål blir for meg litt bakvendt selv om jeg ser poenget ditt.

 

I nest siste avsnittet ditt synes jeg du er litt raus med beskrivelsen din av mangel på informasjon i artikkelen, men jeg vet ærlig talt ikke hva mer interessant jeg kan si om opplevelsen. Alt The Fight har å by på kan du oppleve i løpet av den første halvtimen. Etter den første "Oi! Den slår akkurat som meg!"-sminken blir pusset vekk er det ikke så mye mer å oppleve. Man slåss(helt uten noen større dybde eller følelse av mestring) man trener (morsommere å se på maling tørke) og så trener man litt. Rince and repeat.

Hadde du skrevet det i omtalen, så hadde det jo vært veldig tydelig hvor du kommer fra, da

Hvis du setter veldig pris på noen av kvalitetene i The Fight er jeg faktisk oppriktig glad på dine vegne. Syns du det er morsomt å skyggebokse litt, få opp pulsen og ikke ser etter noe mer - for all del, slå deg løs!

Men jeg kan ikke med hånden på hjertet si at dette er noe i nærheten av et godt spill. Lista må legges litt høyere enn det.

 

 

Håper jeg klarte å svare noenlunde på kommentarene dine. Hvis det er noe som er uklart, noe du er uenig i, noe jeg har misforstått eller hva som helst, er det bare å arrestere meg og gi meg buksevann for alt det er verdt!

 

En annen ting du mangler er multiplayer med dobbel headtracking, og sånne ting. Jeg savner litt "kjøtt og poteter" som de sier, og hvordan move-kontrolleren egentlig virker. Hva du gjør for å få en albue frem. Hvordan guard/bevegelse, bøye seg høyre venstre - hvordan dette er linket sammen. For om ikke annet - som jeg sa - fordi det er teknisk veldig vakkert og konsistent gjort, selv om det kanskje krever litt av spilleren før det virker.

 

..men for å være helt ærlig - akkurat det kan en si om hvilket som helst annet spill også. Eneste forskjellen er at.. vel.. The Fight gjorde det først. *shrug*