Forrige natt installerte jeg linux på hovedmaskina mi (en selvbygd stasjonær). Det har jeg aldri gjort før.

Min erfaring min Linux er så som så. Jeg installerte en gang på PC2 for mange år siden, tror det var i år 2002. Lite suksess å spore. Fikk om DE og sånt, men det var vel ikke så mye jeg gjorde med det. Lærte iallefall at å ta vekk linux ikke var det letteste. Windows CD eller noe sånt måtte man ha. Vel, det også mitt aller første steg - å brenne ut en Windows Recovery CD.

Mer erfaring med Linux fikk jeg i fjor høst da jeg var på ferie og på besøk hos faren min. Med min flotte Laptop, en Asus G73, så ville jeg ikke ta sjansen å dualboote linux på den. Gikk det noe galt da, så måtte jeg lete etter CDer som fulgte med PCen. Ikke var jeg hjemme da, og ikke vet jeg hvor de CDene måtte befinne seg hen.

Så jeg ville teste ut Linux på en spesifikk måte.

- Å installere til en USB stick og kjøre fra USB sticken. Var ikke den inne i PCen ved oppstart skulle Windows starte opp som vanlig, men hvis USBen var inne, så ville jeg starte opp Linux. Kanskje ikke det med defaulte oppsettet, men det var formålet.

Og jeg var innom de fleste distroene da. Lettere å si hvilke jeg ikke var igjennom kanskje. Ikke Gentoo, ikke Arch, ikke Debian, ikke Slackware.

Men Ubuntu selvsagt (men var ikke førstevalget). Den starter jo selvsagt ikke opp, og å velge boot/MBR var ikke helt enkelt der.

Kubuntu det samme. Xubuntu og Lubuntu prøvde jeg ikke da. Jeg hadde en bunke med CDer til slutt. Å installere FRA en USB TIL en USB viste seg å være umulig, selv om man partisjonerte på forhånd. Det var en 64 GB USB minnepinne, som er overkill. Et par år gammel, så hastigheten var sikkert ikke den beste heller. Kanskje i fremtiden USB v3 kan bli bra?

Men uansett, jeg har ikke sjekka hva jeg endte opp med, men den gangen så var det openSUSE som imponerte meg mest den gangen. Det var den distroen som ga meg mest kontroll på oppsettet. Ikke lage MBR, men boote fra / f.eks.

Så da jeg bestemte meg i går for å installere linux, så gikk jeg for opensuse. Nå som jeg er godt i gang, og skriver dette fra opensuse (med nyinstallerte Opera med sync), så kan jeg kanskje distrohoppe, men... vil heller gi opensuse en sjanse og kanskje gi linux en sjanse.

Installeringen

Det var ikke gjort på første forsøk. Under installeringen så står det med rød skrift at den vil shrinke en Windows-partisjon på sdb. Det er den nyeste harddisken min på 1 TB. Ingen eksterne (har bare en) vistes da. Men det er jo greit nok det. Linux er safe, så hvis den vil det, så går det nok bra. Til slutt klarte jeg å trykke på install-knappen, men da mente han at filsystemet var inkonsistent.

Jaja, får ta å shrinke den selv i Windows da, uten hjelp fra 3. parts programvare. For Windows er vel safe, hva?

Så jeg gjorde det. Fra 1 TB, en partisjon, shrink til 500 GB. Jeg har Diskeeper inne, og jeg så i systemmonitoren (cltr+alt+del) at begge de to, Diskkeeper og Windows sitt verktøy drev og leste og skrev. Så jeg stoppa Diskeeper så godt jeg kunne. Men dette tok jo timer! Så jeg gikk og la meg. (Dette var ikke i går, men i forigårs.)

Da jeg sto opp var den ferdig og jeg hadde 500 GB, lesbart, og 500- GB upartisjonert. Dette må da vel holde til Linux?

Kvelden kom og det var på tide med nytt forsøk. Joda, denne gangen var det ingen problem. De 500 GB skulle Linuxen ha (noe som er helt greit). Installeringen var opensuse tok vel ca. 20 minutt, noe som er helt vanlig. Det jeg likte med det, var at jeg kunne gå på den andre tabben og se progressen. Jeg kunne se antall pakker igjen å installere og at var f.eks 2 GB igjen. Bra!

Restarten

Det er visst en ny trend ute og går. Etter at man har install, så vil Linux prøve å "fast boot"e, men det går jo aldri. Har aldri sett den virke. Kanskje det er bare opensuse som prøver på dette, men tror jeg har sett den på andre distroer også.

Så, jeg restarta.

Gjett hva som kom opp?

Grub error 22.

Selvsagt måtte det komme det. Da var det ut på nettet og se hva som kunne gå galt. Et tips jeg leste om var at man måtte bytte om harddiskene i BIOS. Wtf? Hvorfor må man det? Vel, jeg prøvde. Det ble senere og senere på natta. Enda flere restarter og samme Grub-feil. Da kom jeg til et problem. Ingen BIOS. Fint at det er en blinkende cursor etter BIOS, det tyder på MBR og whatnot, men når ikke engang BIOS kommer opp...

Da ble jeg lei meg og la meg. Men fikk ikke sove, for det var noe som ikke stemte. Inn med strømkabelen, på med PCen, trykke febrilsk på delete-knappen, inn i BIOS. Mine små mistanker stemte. Det prøvde å boote fra en 4. device, den eksterne harddisken. Helt helt feil. Jeg satte harddiskene i orginal rekkefølge. CD, HD1, HD2, OFF og "ikke boote fra andre devices".

Da kom jeg ett hakk videre. Jeg kunne nå boote opp med opensuse-CDen i (egentlig en DVD). Lite tools med recovery der, men jeg kom iallefall til grub. MASSE styr med "map (hd0) (hd1)" og "map (hd1) (hd0)" og fram og tilbake.

Men til slutt fikk jeg boota fra hd1,5! Flotte grønnfarger og full bootings fra opensuse!

Jeg har nVidia 560 Ti og jeg har nylig fått med meg Linus Torvalds beskjed til nVidia

Har fått med meg at... vel, troen på at dette skulle virke var ren gambling. Hadde ikke følt meg bedre om jeg hadde hatt AMD/ATI.

Leste meg opp på flere måter man kunne installere driverne på. F.eks å legge til pakkebrønn og 1-click install fra en webside. Jeg valgte å gjøre det i Yast, rett og slett. Valgte det største og beste driverne jeg fant og installerte. Restarte og håpte på det beste. Jeg hadde på forhånd lagt til nomodeset og splash=verbose i den øverste grub-linja. Nano var det aller første programmet jeg installerte. Jeg liker godt at Terminal husker historikken fra pålogging til pålogging.

Første restaten går bra. Jeg har fin-fin grafikk og kan lese det som står på skjermen. Oppløsning står på auto, men regner med at det er 1680x1050 som er skjermen min. (Ønsker meg to skjermer på 1920 hvis jeg noengang får meg jobb igjen).

Men jeg har ikke to-skjerms-oppsett, jeg har ikke engang kloning av skjermen som jeg engang hadde.

Windowsoppstart

Å komme tilbake til Windows var ikke lett for meg. Jeg tenkte "Jammen, Windows har en sånn hemmelig partisjonsgreie, så kanskje jeg skal boote fra hd0,1?". *sukk* Løsninga var å ta vekk grubs "map"-greier i menu.lst, og boote fra hd0,0. Jeg hadde window 1 til 5, hvor jeg trodde at 4. løsning kunne være noe, men kanskje fra feil harddisk eller noe, så jeg lagde meg windows 41 med mine endringer. Men det var ikke så komplisert. Nå så som jeg kan boote opp i hvilket OS jeg vil "at will", så kan jeg ta vekk alle de andre linjene.

Kan komme tilbake om Flash virker, om det finnes spill til Linux, jeg har lyst til å få Starcraft II innpå Linux, siden det er omtrent det eneste spillet jeg spiller for tiden. Tenker at Wine kommer inn i bildet, men hadde vært gøy om jeg bare kunne ha starta spillet fra Windows-partisjonen. Jeg vet ikke hvordan det virker

Mangler kodeker for forskjellige ting. Tenkte å bare starte opp en episode av Terra Nova med Kaffiene (pre-installert), men det gikk ikke. Får prøvde VLC nå etterpå.

Andre tips mottas med takk!