Jess da!

I dag spratt den første chicken pommes posen siden før årtusen-skiftet!

Og jaggu var det et smakefullt gjensyn!

Derfor dedikerer jeg denne posten til my lover, Chicken Pommes! yay!

Uansett.

Jobben på telefonsentralen i Forsvaret var som vanlig uutholdelig kjedelig, det eneste som gjør at jeg kommer meg gjennom dagen er diverse webcomics og diskusjon.no (cred i boka?).

Man sitter liksom der foran dataen, mellom to gretne damer, som syter over rett og slett alt!

Til og med hverandre!

"Har du parfyme på deg!? du vet jo at jeg ikke tåler parfyme! nei huff nå må jeg lufte!"

"Lukk igjen det vinduet da! det er jo iskaldt her!"

osv osv, de er egentlig ganske hyggelige, men hvem som helst kan vel bli litt "ko-ko" av å jobbe på den jobben i ca 30år. (sentralen er egentlig sivil eid, en de bruker å ta inn ca 2 vernepliktige hvert kvartal for å "hjelpe" de ansatte, selv om det er vi vernepliktige som ender opp med å gjøre 80% av jobben til tider).

Men det er jo ikke bare negativt på jobben, jeg får bo hjemme, har fri både lørdager og søndager, og jeg er ferdig klokken 15:00, så er nok vernepliktige som har det verre enn meg, dog jeg er enda ikke fritatt fra øvelser osv, så ser frem til de..

Mens jeg satt på t-banen på vei hjem i dag, så hendte det noe merkelig.

For en gangs skyld tenkte jeg ikke "kom hjem fort kom hjem fort", men jeg håpte faktisk at toget kunne gå litt saktere.

Om det var grunnet første "Nothing Else Matters" lyttning siden steinalderen, vites ikke, jeg tror det var fordi jeg rett og slett tenkte på hvor bortskjemte nordmenn er, og hvor mye vi egentlig klager.

Bare tenk, matvare prisene er for høye (varer som vi overbyr landets innbyggere, altså de vi kjøper fra, som som regel er fattige), bensin-prisen er for høy siden vi produserer så masse Olje, skattene er for høye, osv osv.

Jeg liker å tro at nordmenn har rett og slett blitt så bortskjemte, at patriotisme er et banneord, man har nesten ikke lov til å si noe postivt lengre, alt skal liksom være så dårlig og svart og hva annet piss.

Altså greit, det er forskjell på å være patriot, og de som er såkalt "rase-bevisste", men er det så vanskelig å ytre noen positive ord noen ganger?

Nei, vi har faktisk ikke et så dårlig helsevesen som folk vil ha det til, jeg liker det, og vi ligger på 10ende plass på verdens lista, grunnen til at det kan være dårlig til tider, er fordi man er underbemannet, og når folk ikke utdanner seg til hjelpepleiere så går jo selvfølgelig ventetider osv opp, også må vi invitere enda flere fra utlandet, som faktisk VIL ha jobben og utdanne seg.

Men hva får de i trynet av Ola Nordmann? jo, pell dere hjem pakkiser og svenske faen! (damene til svenskene kan få bli dog).

Ironiskt nok blir jo jeg det jeg klager på, nettopp en klagende nordmann, så der kan man se fallgraven som åpner seg under beina å en stakkars faen.

Nordmenn er egentlig hyggelige når man først blir kjent med de, dette vet jeg, jeg er jo en selv, og har egentlig bare nordmenn i omgangs-kretsen min.

Så hvorfor all denne negativiteten? Hvorfor, når det blir en pinlig stillhet i samtalen, skal denne brytes med enten klaging eller vær snakk?

Jeg elsker Norge, jeg er stolt av Norge, skyt meg hvis du synes det er så forbanna rart, men se på deg/dere selv, er vi egentlig takknemlig for alle de midlene vi har?

Uansett, enda en ting jeg vil pirke på er vanlig høflighet.

Hvis man reiser seg opp på t-banen nå til dags for å gi plassen til en eldre/yngre dame eller eldre mann, blir man nesten sett rart på, som i "hva faen? har'n strekk eller?"

Jeg synes det er kjempekoslig å kunne være høflig og respektabel mot andre ved hjelp av små ting, som for eksempel, en hilsen, holde opp døren for noen som har hendene fulle, gi plassen sin til noen andre selv om de faktisk kunne ha klart å stå selv, det er lov å iallefall innbille folk om at du bryr deg om de.

Det hjelper også på selvfølelsen å ikke være egoistisk hele tiden, å kun tenke "å faen hvor jævlig trangt det er" jatta jatta.

Selvfølgelig skal man kunne være egoistisk! det er sunt å kunne tenke på seg selv og ingen andre i perioder, men det er en mellomting!

Det er vel kanskje egentlig det jeg vil frem til med alt dette, alt trenger ikke å være enten "dritt" eller "supert", man trenger ikke å slikke skoa til noen, istedet for å grynte til fremmede, et lite smil kan være mer enn nok.

Nå høres jeg vel ut som herr.prektig og whatever, men det er vel ikke noe galt i å ville være snill og grei?

I å ville kunne bli kjent som en gledes-spreder?

Jeg elsker å få folk til å le, selv om det tar meg 100 000setninger på å få det til (hvilket det veldig ofte gjør, kjeften går som Glomma nedover Hedmarken til tider), jeg elsker å se jenter lè for eksempel, hvor deilig er ikke lyden av et jente knis/snøft?

Hvor digg er det ikke å kunne føle seg som en av gjengen når du sier den avgjørende punch-linen som får hele gjengen til å bryte ut i latter?

Det er rett og slett herlig, og det er slett ikke så dumt som det høres ut som.

Prøv det selv.

-Thomas Johan.

Dagens Soundtrack: Korpiklaanii: Happy Little Boozer.

Fordi sangen er en humørspreder uten like når det kommer til takt og stemning, og siden tråden ble veldig "hæppy læppy people preget", så passer vel denne sangen utmerket.

Ha en flott dag!