Korsbånd-operasjon og skade. Har du noen spørsmål?

[E_A]

Vel, skulle tro at leger kan lese MR, men det er radiologer som leser MR og skriver beskrivelser.

 

Var hos en ortoped ikveld, og trodde at det holdt bare å ta med meg MR-bildene på CD-rom, så ville jeg få diagnosen. Nope.

Det viser seg at før man har fått beskrivelsen på bildene fra radiologen, så er det ingen vits i å gå hverken til fastlegen eller ortopeden for en korrekt diagnose. De må ha beskrivelse. Og det jeg selv har sett på bildene betyr ingenting (det gjør jo ikke det), det blir bare gjetting. Men for kr.2000,- for en 30min. konsultasjon hos en ortoped - så ville jeg ikke kaste bort pengene bare på et slikt svar. Så da ble det en del spørsmål da

 

Det mest interessante var behandlingsforskjellen mellom fastlegen og knespesialisten. Både fastlegen min og legen på legevakta drev og kjente på kneet mitt, styrte og ordnet med det. Ortopeden, derimot, ville ikke kjenne på kneet mitt fordi det er fremdeles hovent, jeg ville bli påført smerte, og han ville ikke kunne kjenne noe spesielt uansett fordi skaden er såpass ferskt og hovent. Når det gjelder knær, så tar ting tid. Og man må ha MR-bildene MED beskrivelsen for å kunne si med sikkerhet hva skaden er. Når min fastlege mente at rehabiliteringstiden kan ta fra 8 uker og utover, så ville ikke ortopeden si noe om prognosen fremover når man ikke vet hva skaden er.

 

MEN, og det er noe fastlegen min aldri har nevnt til meg, og jeg har aldri visst om det, eller funnet det på forum eller sykehusets egne nettsider - ortopeden skrev ut en henvisning til meg til Ahus, som har en egen avdeling for idrettsskader - med legeteam og egne fysioterapeuter som behandler kneskader. Så jeg kommer til å bli undersøkt der, betale egenandel, og det skal utarbeides en behandlingsplan for meg utifra hvilken skade jeg har og mine langsiktige mål for kneet mitt.

 

Dessuten, så viste ortopeden meg hvilke strekkøvelser jeg kan gjøre allerede nå, inkludert å stramme musklene i hele benet og bevege foten opp og ned, for å unngå blodpropp i benet (i musklene) når man ikke bruker det. Han foreslo at jeg kunne begynne å gå på strekt ben, men siden man ikke vet hva skaden består i, så sa han at det ikke var nødvendig.

 

Så selv om jeg ikke fikk svar på hva skaden min eksakt består av, ble jeg litt klokere på den halvtimen likevel. Og det å bli henvist til et lege/fysioterapeut team er enda et steg fremover i hele denne prosessen. Han har svart godt på alle spørsmålene mine, så jeg tenker at det var kr.2000,- well spent. Og litt mer ro i sjela PS: kommer over en del artikler nå om dagen om folk som har vært skadet og kommet tilbake for fullt, løper maraton og greier. Det er som et plaster på såret, og balsam for sjelen! Sånne artikler gir håp og pågangsmot

[E_A]

Har fått tilsendt MR-beskrivelsen, og jeg hadde uheldigvis rett - "total ruptur av fremre korsbånd".

Fikk tilsendt MR-beskrivelsen etter å ha ringt legekontoret og bedt om det.

 

Konklusjon: tenk sjæl og ta ansvar for egen helse! Glad jeg ba om MR, selv om de på legevakta og fastlegen min mente at det ikke var nødvendig.

 

Litt trist å se quadriceps-muskelen "svinne hen", men det er ikke rart når benet ikke har blitt brukt på 3 uker.

 

Neste steg i prosessen er behandling på Ahus. Ironisk nok, så er man nødt til å ta 1 steg av gangen for å komme seg gjennom denne skaden.

 

Blir spennende å se hva som skjer fremover. Gleder meg til å kunne gå igjen!

I mellomtiden er det bare å lese til eksamen og gjøre strekkeøvelser.

Endret 6. november 2014 av E_A

[E_A]

Vil tilføre til det jeg har skrevet tidligere og anbefale alle (spesielt studenter på et stramt budsjett) å tegne helseforsikring! Og det når man er frisk og rask, helst.

 

Har fått innvilget helseforsikringen min idag, med følgende klausul: "vi har tatt et forbehold om dekning av utgifter til behandling når behovet for behandling skyldes knelidelser med følger". Så det Men bedre med en helseforsikring, enn uten!

 

Forresten, jeg har gjort disse strekkøvelsene: http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/livsstil/toyningsovelser-ved-skader-11503.html (som avbildet + sittende på gulvet, føre det skadede benet inn mot kroppen, m/hælen i gulvet og hevet fot - til smerteterskelen). Disse øvelsene og mine erfaringer erstatter ikke råd fra lege eller spesialist. Men det har funket for meg, samt et par enkle øvelser som ortopeden har anbefalt. Jeg har god bevegelighet i kneet nå, og har f.o.m. i dag brukt benet litt og gått (med støtte fra krykker)!!! Må selvfølgelig se an hva de på Ahus kommer til å si - men, kjenn din kropp! Her er det også styrkeøvelser: http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/livsstil/styrkeovelser-ved-skader-11504.html. Prøver å gjøre litt på egenhånd og kjenne etter hvordan kroppen reagerer og takler det. Er optimistisk.

 

Dessuten, så har UiO innvilget tilrettelagt eksamen for meg, med tanke på redusert bevegelighet og avlasting til kneet. Sliter du med en skade og likevel har lyst til å ta eksamen som planlagt for å ha normal studieprogresjon, så sjekk med ditt studiested og hør hvilke tiltak som er tilgjengelige og hva som trengs av deg og informasjon. For min del, så har mål med å kunne gå opp til eksamen og lesing holdt humøret mitt oppe, til tross for skaden. Det å kunne løfte blikket litt og fortsette videre med livet slik som jeg hadde tenkt (så langt det lar seg gjøre ).

 

Har du støtte fra Lånekassen, er det også greit å sette seg inn i regelverket (altså de forskriftene som er litt gjemt på nettsiden) når det gjelder konsekvenser for videre støtte og progresjon dersom man blir syk og ikke tar eksamen. Det er greit å kunne ta en god beslutning på hva som er riktig for deg, når du har alle fakta på bordet og er informert om konsekvensene. Lånekassen har også et skjema man kan fylle ut for å søke om sykepenger (for man får jo ingen fra NAV når man er student), men det er også visse vilkår for å være kvalifisert til det. Og du trenger en bekreftelse fra lege.

 

Kort oppsummert, så fører en korsbåndskade med seg mye logistikk og papirarbeid .

[E_A]

Er det noen andre som også opplever/har opplevd at musklene i det skadede benet bare forsvinner dag for dag?

Jeg kan allerede se at det høyre benet mitt er allerede mindre enn det friske benet.. Må innrømme at jeg ikke så det komme.. å se en slik forskjell bare på 4 uker.. jøss, "if you don't use it, you lose it".

 

Må innrømme at denne korsbåndskaden er ganske utfordrende (selv om det er en relativ liten skade, i forhold til hva andre mennesker rundt om i verden sliter med av skader). Men nå er det slik at det er den skaden jeg har (og de av dere som leser dette), og det er nå. Har bekymringstanker som kommer og går, for jeg aner ikke hva utfallet blir..og selve skaden har et langtidsperspektiv (rehabilitering hos fysioterapeut - fra 6 uker, i tillegg til de 4 ukene som allerede har gått siden skaden inntraff)..operasjon - lang rehabiliteringstid + en tid for trening og forberedelser til operasjonen. Uannsett valg av behandling - det kommer til å ta tid før man er tilbake på bena igjen. Denne skaden tvinger meg til å være i nuet, men bekymringstanker kommer opp uansett. Jeg tror jeg er litt redd... for jeg aner ingenting...har jo prøvd å lese meg opp på skaden, slik at jeg vet hva legen snakker om, og for å kunne ha en noenlunde "fair" samtale ang. behandling, istedenfor bare å jatte med. Det å forstå litt bidrar jo til at man får en liten mestringsfølelse, men det er lov å være litt redd for det...Prøver å ikke være det så altfor lenge og fortsette å gå videre å krykke videre

[E_A]

Hallelujarrr!! Jeg har fått lov til å gå!!!! Jaaa!!!

Har vært på Ahus i dag, på deres ortopediske avdeling. Både når det gjelder fastlegen, knespesialisten (Aleris) og det ortopediske teamet på Ahus - ingen av dem nevnte operasjon som første valg. Jeg har spurt om det selv. Så det virker på meg som at en operasjon er ikke nødvendigvis noe som de anbefaler, ikke med det første i hvertfall. Ut ifra de samtalene som jeg har hatt både med ortopeden og med de på Ahus, så er primærfokuset på "oppbygging" av benet, styrke og stabilitet, og at en eventuell operasjon er noe man vurderer etter det igjen.

 

Det første de spør om er hva man gjør til daglig, ergo hva man returnerer tilbake til etter skaden, som er med på å vurdere om man trenger en operasjon eller ikke. Fader altså, det er pro & cons både om man velger å opereres og også om man velger å ikke gjøre det. Så jeg synes det er vanskelig, spesielt når operasjon er ikke det første disse legene snakker om. Men, dersom klinikken er privat og du booker en konsultasjon for en korsbåndskade, kommer de til å anbefale deg å opereres med en gang da? Priser for en korsbåndoperasjon på en privat klinikk ligger fra kr.31000,-. Hva det offentlige tar, vet jeg ikke. Noe form for egenandel??? Men har du helseforsikring, så kan det hende at forsikringsselskapet dekker en slik operasjon, f.eks. på en privat klinikk (forhåndsvalgt/godkjent for å sikre best pris? Jeg tror at forsikringsselskapene og behandlingsstedene samarbeider - at forsikringsselskapene skaffer behandlingssteder "kunder" og kan avtale en god pris på behandlingen. Men sjekk vilkårene, for forsikringsselskap vil jo at behandlingen skal gå via dem).

 

Jeg har fått plass på et rehabiliteringsteam på Ahus som spesialiserer seg på kneskader, 2 ganger i uken, GRATIS!!!!!!!!!! Her er det penger spart, for dersom jeg hadde begynt til å gå til min "vanlige" fysioterapeut for samme behandling, så ville det fort komme opp til kr.300,- per gang. Jeg føler meg tryggere når det er et spesialistteam når det gjelder en slik skade. Første hjemmelekse er 200stk av øvelse 1). Fant denne nettsiden med fine treningsforslag (men hør alltid med din lege/fysio). http://www.knee-pain-explained.com/knee-strengthening-exercises.html Legen og han andre hadde bemerket at musklene mine har "forsvunnet" og det virker som at det at jeg ikke har gått noe på 4 uker har vært en "no-no". Men igjen, andre har erfart at de har gått for mye i de første dagene/ukene etter skaden, og at det har bare gjort vondt verre. Jeg ville ikke ta noen sjanser. Så her også er det forskjell på folk. Så det gjelder nok å være sin egen "lege" først og fremst, og ha de "ordentlige" legene som en del av sitt team, slik at man kan jobbe sammen for en best mulig løsning og behandling. Det viser bare at ingen skade er lik, og ingen mennesker er like, så man må virkelig lytte til kroppen sin.

 

Når det gjelder at muskulaturen forsvinner, så gjelder det ikke bare i låret og leggen. Jeg begynte å merke at ryggmusklene begynte å bli slappere og jeg begynte å få smerter i underarmene (er utsatt for senebetennelse der). Så jeg vil absolutt anbefale å finne frem gamle vektmanualer, for å styrke overkroppen. Har brukt det hver dag nå i det siste, og jeg synes det hjelper! Spesielt den øvelsen for underarmene er fin, når man går på krykker: du tar bare en lett vekt, eller en fylt vannflaske, også legger du underarmen din på en bordkant, med hånda hengende ned m/flaska. Så løfter du hånda opp og ned, mens underarmen ligger på bordet. Snur du armen, så trener du også undersiden. Fin og effektiv, og forebygger senebetennelse. Men, jeg tror jaggu meg det blir krykke-SATS på meg nå!! Yes! (btw, det er på SATS at jeg fikk revet av korsbåndet to begin with).

 

For transport til behandling, sjekk ut Pasientreiser http://www.pasientreiser.no/. Man kan bl.a. betale en egenandel på kr.135 pr/vei for å ta drosje til behandlingsstedet, og det går med på å "fylle på" frikortet. Hør med fastlegen din om det er aktuelt for deg, for det er fastlegen som skriver ut rekvisisjon. Skal du til behandling et annet sted, så er det de som skriver ut rekvisisjon. De er visst ganske strenge på det og det gjelder bare hvis du ikke kan benytte offentlig transport. Man kan også samle sammen drosjekvitteringene dersom du har reist uten rekvisisjon, og sende det inn innen 6 måneder, sammen med bekreftelse fra behandler/lege (på du måtte ta drosje) og få igjen penger.

[E_A]

Jeg har gått mye i 3 dager nå, og har fått mange rare blikk fra de eldre og pensjonistene som bare har sust av gårde forbi meg. Har fått beskjed av de på Ahus om å strekke ut benet helt når jeg går, men det klarer jeg ikke enda. Jeg prøvde å strekke det ut mens jeg stod på det, men da sviktet benet fullstendig. Merker også godt i kneet neste dag at jeg har gått en del, og måtte ta en pause fra gåinga i går. Men det hjelper en del å gjøre de kneøvelsene som jeg har fått i hjemmelekse (200 stk. av #1 fra forrige innlegg + leg curl uten belastning på en stol).

 

Disse øvelsene gjør jeg nå også på det friske benet, da det er best å forebygge skader (og sykdom generelt), istedenfor å behandle dem. Billigere er det også. Hadde jeg gjort forebyggende øvelser for kneet før, så tror jeg det er mindre sjanse for at jeg hadde blitt skadet. Olympiatoppen har en fin oversikt med diverse øvelser, både for basistrening, bevegelighet mm. http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/trening/page3460.html. Basistreningen har jeg sett en del på, men aldri fått begynt på, for jeg har alltid tenkt at forebyggende trening trenger jeg ikke å gjøre fordi det er så kjedelig, og at det er mye bedre å gjøre «ordentlige» hard-core øvelser. Og at det er andre som blir skadet, og at det aldri ville skje meg. http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/trening/basistrening/page127.html. Disse øvelsene er kanskje ikke helt aktuelle nå når man er skadet, men det er greit å vite at de er der for senere bruk.

 

Folk har jo hatt forskjellige erfaringer med behandling av en korsbåndskade, og det er jo like viktig å høre de «skrekkhistoriene» som man kan ta lærdom av og være obs på. Som f.eks. at hvor dyktig kirurgen er og hvor vellykket operasjonen er har mye å si. At et senetransplantat kan bli feilplassert og være for kort, eller at det kan bli boret i benet flere ganger uten at man klarer å feste senen ordentlig. Det viser jo bare at en korsbåndoperasjon skal man ikke ta lett på, og at man må forberede seg litt.

 

For å lære av de beste og få opp motivasjonen, så sjekket jeg ut flere norske sportsutøvere som har hatt kneskader, men som har kommet seg fint tilbake, som Kari Traa, Lasse Kjus, Kjetil Jansrud. Det er noen avisartikler om dem på nettet, men dette virket mest interessant og relevant: http://www.tv2.no/a/4003431, http://www.dt.no/kultur/kner-til-besver-1.6310331. Det som kommer frem der er en privat klinikk hvor de hadde fått operert knærne sine, på Teres i Drammen, av overlege Arne Kristian Aune (doktorgrad i knekirurgi). Jeg lurer på hvor mye en korsbåndoperasjon der koster? Klinikken har avtale med det offentlige, bare ikke på knær. Dersom man lurer på pris, så står det at pris oppgis ved forespørsel/vurdering. Jeg tipper at det koster fra kr.30 000,- og oppover. De har fin og oversiktlig informasjon om kneskader generelt http://www.teresdrammen.no/behandlinger/ortopedi/kne, og om rekonstruksjon av fremre korsbånd spesielt: http://www.teresdrammen.no/behandlinger/ortopedi/kne/korsbandskader-og-leddbandskader/rekonstruksjon-av-fremre-korsband-sporsmal-og-svar.

 

Går man inn på Fritt Sykehusvalg http://frittsykehusvalg.no/start/ så kan man selv sjekke hvilke sykehus der man bor som har en avtale med det offentlige på behandling av korsbåndskader (eller andre skader). Der får man opp ca. ventetid på de forskjellige sykehus. Dersom man klikker på «sorter etter antall behandlinger», så får man sortert sykehusene etter hvor det har blitt gjort flest korsbåndoperasjoner/behandlinger året før. Og det sier noe om hvor de har mest erfaring, og best resultat (forhåpentligvis), siden øvelse gjør mester og man blir flinkere i det man gjør ofte, fremfor bare noen ganger.

[E_A]

Dette her er litt håpløst, så tenkte å dele av erfaringen, slik at andre kan bli klokere enn det jeg er

 

Har trent i litt over 1 uke på Ahus, sånn sett går det greit. Det er flere "skada" på gruppa og 3stk. fysioterapeuter. Har spurt og gravd hos de andre m/korsbåndskadene ang. deres erfaringer med skaden, for å bli litt klokere og se om det er noen fallgruver jeg kan unngå.

 

"The million $"-question er jo, som vi har funnet ut av, at ingen er like og ingen av skadene er like, ergo behandlingen må "spesialtilpasses".

 

Grunnen til at ingen ville gi meg MR, er visstnok, fordi den Lachman-testen som man gjør på knær for å kartlegge utsabilitet/korsbåndskade, ikke er så utslagsgivende hos meg - benet virker stabilt. (Tror kanskje at det henger med at jeg har trent i årevis, ikke for å skryte Anbefaler alle å trene!!) Det er en på gruppa som er utrent, og Lachman-testen gir mer utslag der.

En annen ting som er bra med å trene (før man blir skadet) er at styrken i låret og leggen kommer fortere tilbake og man kan avansere med noen øvelser m/fysioterapeutens veiledning.

 

MEN, her kommer "the tricky bit" - de testene hvor benet mitt kommer godt ut, viser for fysiot. at jeg kan kaste krykkene (det er slik de tolker det). Ehm, etter 1 uke med fysioterapi???

 

Altså, helsa tar jeg på alvor og jeg er mer enn superinnstilt på å få tilbake full styrke, bevegelse og stabilitet i kneet, uansett hvor lang tid det måtte ta og arbeid som må legges i. Men jeg liker å tro at jeg kan stole på det helsepersonell forteller meg, og jeg gjør som jeg blit fortalt, har høy smerteterskel og kan pushe grensene mine.

Så da har jeg gått uten krykker hjemme i noen dager, og tenkte å ta meg en tur utendørs siden jeg skulle kaste krykker denne uken (visstnok). Så her gikk jeg på en smell - en tur som har tatt meg 30min før tok 1t, jeg gikk så sakte og det gjorde vondt, og det kjentes som at jeg skulle besvime, men so what. Det var mandag, idag er det onsdag. Jeg har hatt vondt i kneet side da, det er stivt og hovent, og jeg er tilbake på krykker ("bedrest today" & trekk fra eksamen ). Beskjed fra fysio = overbelastning (akkurat det jeg ville unngå!). Poenget er, "ikke gjør som morra di sier", selv om fysiot. foreslår noe, kjenn grensene dine, la de le litt av deg, og si nei. For det har jeg bestemt meg for, og jeg har sagt til vedkommende at f.o.m. nu, så tar jeg imot råd fra andre. Og nok en gang, ble det bevist (for meg ihvertfall) at man må alltid høre på seg selv, og kjenne egne begrensninger. Og rehabilitering er ikke en "one size fits all" greie, man må ha en dialog.

 

Jeg vet ikke hvordan dere har opplevd det, men jeg har kjent på å ikke bli hørt i møte med helsepersonell m/denne skaden (dette er første gang jeg har blitt "ordentlig" skadet). Fra dag 1 har jeg sagt, til alle legene som jeg har vært innom, hva jeg ønsker/hvilket resultat, hvilke krav jeg har utifra yrket og hvilke mål/aktivitetsnivå jeg har/ønsker meg. Dette er jo med på å legge til rette en evt. rehabiliteringsplan. Når du vet hvor du skal, så vet du veien du må ta for å komme dit. Men jeg har ikke opplevd å bli tatt på alvor der, har bare hørt gang på gang: Kanskje du slipper å operere?? Det er frustrerende og jeg savner den følelsen av at man jobber sammen mot et felles mål - et bedre kne. Men, nå har jeg ikke sagt spesifikt: Du & jeg, vi lager en plan på dette sammen, let's go! (Det må jeg nesten gjøre, det har jeg bestemt meg for. Hvordan ellers vil man få det man vil ha?) Det jeg savner i møte med helsevesenet er å bli hørt og få dette tilbake: "Jeg hører hva du sier, at det er dette du vil ha. No worries, dette skal vi få til sammen. Jeg vet hva vi skal gjøre, jeg har en handlingsplan, follow me!" I stedet, kjennes det som at man må dra i gang alt selv uten å vite hva det er man snakker om, jeg har hverken medisin- eller fysiot.-utdannelse og jeg aner ingenting. (Har ønsket meg en pensumbok fra medisinstudiet på UiO til jul om kropp og alt det der.)

 

En annen ting jeg savner er å ikke få "alle korta på bordet", dvs. å høre: "Du har en korsbåndskade - dette er prognosen på kort- og langsikt (20-30år frem i tid). Økt ustabilitet i kneet med årene, kontinuerlig opptrening av kneet, fare for artrose?" Sånne ting snakker ikke legene om, og når jeg spør, så viker de bare unna. Er ikke det hele poenget at du som pasient skal få kunnskap om hva som feiler deg, slik at du (sammen med legen din) kan ta den beste mulige beslutningen som passer for deg???? Det er jo tross alt, DIN kropp som du skal leve med, i forhåpentligvis, mange mange mange år fremover.

 

Jo, før jeg glemmer det, sykling, sykling, sykling = anbefales veldig på stasjonær ergometersykkel, strak i kroppen og ingen motstand (for å ikke belaste kneet). Det er helt gull for kneet og øker bevegeligheten i kneet betraktelig!!! Varmer opp kneet før alle de knipe og tøye-/styrkeøvelsene. (Vurderer å kjøpe meg en slik billig en til å ha hjemme, siden denne skaden kommer jo til å ta tid...)

[E_A]

Fant denne her http://www.howardluksmd.com/sports-medicine/physical-therapy-acl-injuries-dont-know-might-hurt/ når det gjelder fysioterapi og korsbåndskade. Gode råd her. Har satt opp en konsultasjonstime hos en fysioterapeut som spesialiserer seg på idrettsskader og har vært fysioterapeut i det norske helseteamet i Sochi-OL.

 

Etter opplegget på Ahus og erfaringene i møte med leger generelt (se innlegg over), så leter jeg litt videre og ser om det her vil hjelpe. Kommer til å fortsette å gå på Ahus, men vil teste dette også.

[E_A]

Husker hvor panikkslagen jeg var da jeg ble skadet, og hvordan det hjalp å lese denne tråden og høre om andres erfaringer med en korsbåndskade. Håper at jeg kan hjelpe dem som kommer til å lese denne tråden i fremtiden med å få de resultatene de ønsker seg.

 

Jeg har kuttet Ahus-behandlingen i gruppe helt ut da det ikke gir meg noe i form av fremgang. Det er hyggelige mennesker der, både pasienter og fysioterapeuter, men man står på "stedet hvil" og blir nærmest overlatt til seg selv. Man mangler den fremgangen og den individuelle oppfølgingen, da man gjør de samme øvelsene om og om igjen på egen hånd. Fysioterapeutene rullerer og holder på med alle samtidig, men man har bare 1 time der og det er en del folk i den gruppa. Man kan tenke seg at pasientene glir litt i hverandre. Som sagt, da de foreslo at jeg skulle kaste krykkene var jeg der i 1 uke, mens de trodde at jeg hadde vært der i flere uker. Jeg var på Ahus 1 gang denne uken, og en som skadet seg på samme tid som meg ifjor er der fremdeles, på krykker, med de samme "knipe-øvelsene" for låret, mens jeg går uten krykker i 4 uker nå, er tilbake i jobb og studier.

 

Å bytte fysioterapeut til en idrettsfysioterapeut på Nimi som trener landslaget i alpint, er det beste jeg noen gang har gjort. Jeg har bare vært der 1 gang, men ved hjelp av de rådene og øvelsene som jeg fikk der + et par øvelser fra min andre fysioterapeut (ikke Ahus), har jeg trent i hele jula og har kastet krykkene bare på det. Mens på Ahus var det fokus på "knipe-øvelser" for lår og nedtrekk hamstring, var de rådene jeg fikk på Nimi noe helt annet.

 

Dette har jeg gjort minst 3 ganger i uken i 4 uker nå:

1) sykkel - 1t

Bruker en spinningssykkel på Sats, trener med pulsklokke og prøver å få opp kondisen "the right way" med aerob-trening 50-70% av maks puls. 10 min. oppvarming - 40. min arbeid - 10 min. nedvarming

2) tredemølle - 10min. gåing for å få normal gange, både når det gjelder steg og hastighet. 2% incline og variabel hastighet

3) kabelmaskin med vekter - sitter på en stor bosu-ball, med "fotlenke" - øvelser for hamstring. Har fått tips om å gjøre 3 sett på det skadde benet, og 2 sett på det friske, med vekt tilpasset det man klarer å løfte med hvert ben. Klarer også å gjøre den samme øvelsen i masken, hvor du "trekker" bena ned.

4) Øvelser for leggmuskler i maskin

5) Øvelser for lårmuskler i maskin, hvor du løfter bena opp.

6) Benpress i maskin med vekt frem til smerteterskel

7) Balanse på halv-bosu, på 1 ben

8) En liten bosu ball som du presser ballen mot en vegg med låret på det friske benet, mens du balanserer på det skadde benet og holder det strakt, og da rister det skadde benet som f

9) Gå sakt opp en stepkasse med kneløft

10) Ligge på ryggen med bena bøyd i 90grader, løft opp bekkenet. Når det blir for enkelt, bøy det skadde benet og løft det friske når du løfter opp hoftene. Du støtter deg på hælene i samtlige øvelser.

 

I tillegg kommer jo øvelsene for resten av kroppen, bl.a. for ryggen da krykkene gjør at ryggen verker. Som man kan se, dette tar jo tid, og det er langt fra de øvelsene man gjør på Ahus. Men takket være det, så er jeg uten krykker!! Hadde jeg ikke tenkt "sjæl", så ville jeg ha fremdeles stått på stedet hvil, vært sykemeldt og gått på krykker.

 

Når det er sagt, så gjør kneet jævlig vondt til tider. Gjenbrukbare isposer som du får kjøpt på Gsport har blitt mine nye BFFs. Har lest et sted at for å takle knesmertene, anbefales det å ise 3 ganger om dagen, noe jeg prøver å gjøre, og jeg synes det hjelper.

 

Når jeg ikke trener (jobbet f.eks. hver dag i forrige uke - min 1.uke tilbake på jobb), gjør det veldig vondt. Har smerter i varierende grad hver dag, men de blir bedre med trening. Det er litt uvant å måtte prioritere trening i så stor grad nå. Når jeg ikke får trent på Sats, så gjør jeg noen øvelser hjemme.

 

Har funnet en app "FPR Knee" (kr.140) med strekke- og styrkeøvelser mot smerter i knærne i forskjellige nivåer. Øvelsene er i den duren som de øvelsene som fysio har gitt meg.

En annen app som også er fin er "Full Fitness" med styrkeøvelser utifra muskelgrupper og "Get Set" med forebyggende øvelser.

En annen ting som er en "must-have" nå om dagen er Rehband (som du også får kjøpt på Gsport)! Merker at jeg trenger dem når jeg går ute i den store verden. De strammer litt og gir en slags støtte, pluss de holder knærne varme som bidrar til at de ikke stivner og jeg går mer normalt med dem, enn uten.

 

Det friske benet mitt har blitt mer ustabilt som følge av korsbåndskaden, og da bruker jeg Rehband på begge ben, akkurat nå.

 

Har også begynt å sykle til og fra jobben, og ellers også. Byttet til piggdekk og har kjøpt en supergod hjelm. Siden vinteren ikke er en sesong for sykler, så sparer du penger på å kjøpe slike ting nå. Jeg har pruta og fikk en veldig god pris på min hjelm (også på Gsport ).

 

Muskulaturen er tilbake i det vonde benet, og hevelsen er nede.

 

Håper dette hjelper andre, så snakkas me en annen gang.

[E_A]

Det er utrolig hvilke resultater man får ved å ha bra veiledning og ved å følge opp med egentrening. For 5 uker siden gikk jeg på krykker, nå halte-løper jeg etter bussen. Smertene avtar jo mer konsistent jeg er med treningen på egen hånd og Rehband og isposene blir ikke så hyppig brukt nå som før. Styrke-/balansetrening 3 ganger i uken på Sats + leve et vanlig liv med vanlig daglig aktivitet og jobb = fremgang.

 

Det er gørr kjedelig å sitte på en spinningssykkel i 1 t. flere ganger i uken, men musikk hjelper på motivasjonen. Ultra Music Festival i Miami i 2014 hadde mange bra artister, inkl. Eric Prydz, Alesso og Steve Angello. Deres sett fra festivalen kan man finne på http://www.soundcloud.com ved å søke dem opp. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har hørt gjennom settene deres på trening. (For øvrig, så er Ultra Music Festival 2015 nå i mars, og man kan streame/høre på live via youtube. Det kule er at i år, så er norske Kygo med!!! http://www.ultramusicfestival.com/lineup)

 

Polar RCX3-pulsklokke lar deg programmere trening rett inn på klokka, hvor du selv kan justere tiden og puls for en treningsøkt, fordelt på egne sekvenser for opppvarming, "jobb", og nedtrapping. Gode pulsklokker koster gjerne en del, men de kommer på salg i ny og ne (jeg kjøpte min på salg på G-sport). Kan tipse om å ha en liten liste med alt du ønsker deg/trenger å bytte ut eller vil kjøpe og ha en liten "sparekasse" med penger satt av (enten sparebøsse eller egen sparekonto). Sign deg opp på mailinglister hos butikker du handler en del hos/eller ønsker å handle hos og se gjennom de forskjellige nyhetsbrevene deres. Plutselig så kommer det du ønsker deg på salg, og da slår du til siden du har penger satt av til det formålet. Man kan spare en del penger på det og det er gøy å gjøre kupp og betale mindre enn det man egentlig trenger å gjøre.

 

Man tror kanskje at det koster veldig mye å gå til en idrettsfysioterapeut på Nimi, fremfor å gå til noen andre. Det viktigste er jo at vedkommende vet hva han driver med og at du får de resultatene du ønsker, at dere jobber sammen mot et felles mål - et sterkt og friskt kne.

 

1.gangen på Nimi kostet rundt kr.800,- og 2 uker senere var jeg tilbake i jobb, så det var penger spart/tjent inn igjen. Påfølgende gang koster i underkant av kr.500, men når jeg er der 1 gang i måneden - kr.500,- delt på 4 uker, så er det kr.125,- pr uke, som er mye billigere enn hos en "vanlig" fysioterapeut som tar fra kr.200,- pr gang og oppover, og du går dit gjerne hver uke.

 

En av de nye øvelsene som jeg har fått på Nimi er å ta knebøy på en halv-bosu ball (med den myke runde siden på gulvet, og du gjør knebøy stående på den flate delen). Det at man blir sterkere i kroppen gjør også noe med psyken, man ser fremover og har bare lyst til å fortsette og bli enda sterkere og gå tilbake til livet sitt for fullt.

 

Jeg har lest et sted at det lønner seg å opparbeide seg full funskjon i kneet før man opererer, og det har vært målet mitt. Men for å være helt ærlig, har jeg begynt å gå bort fra tanken om operasjon. Grunnen til det er at, som skrevet tidligere, så har jeg savnet det veldig å kunne gå, løpe, hoppe, leve et normalt liv. Nå som jeg har begynt å bli sterkere, ønsker jeg bare å gå videre og fortsette med det. Jeg har skaffet meg en time på Martina Hansens Hospital (siden det er skrevet i denne tråden at det er gode erfaringer derfra), og jeg skal på konsultasjon. Men jeg har blitt usikker når det gjelder operasjon.

 

Grunnen til det, og hvorfor jeg skriver om det, er jo at man tar de beste beslutningene når man er informert og vet hva man gjør. De beste beslutningene er de som man kan stå inne for selv, og ikke dem som "det var fordi noen andre sa det", og så angrer man i etterkant at man ikke hørte på seg selv. En korsbåndskade er en sånn drittskade fordi den er komplisert uansett hva man velger å gjøre. Og det beste er jo å ikke få en sånn skade til å begynne med, men når man først er der, så gjelder det å gjøre det beste ut av det - det som er optimalt. Og det er så mye sprikende informasjon der ute, og før man bestemmer seg, så synes jeg man må tenke seg om hvilken "worst case scenario" man kan leve med hvis alt går skeis. For da er man forberedt, om bare mentalt, og står i en sterkere posisjon enn om man bestemmer seg for noe, å operere, uten å være informert, er uheldig og ender opp med en drittresultat og angrer at man opererte i det hele tatt.

 

Ut ifra den informasjonen som jeg har skaffet, både ved å lese rapporter/info på nett og ved samtaler med andre med slike skader, så står man overfor følgende scenarioer:

 

Man opererer ikke:

- er utsatt for meniskskader (spesielt hvis man driver med vridningsidrett som fotball, håndball) og slitasjegikt da menisk (støtdempere i kneet) blir slitt og det innebærer smerter.

 

MEN likevel, så kommer det frem i nyhetene at det er mange som opererer seg unødvendig når de har meniskskader http://www.tv2.no/a/5987061, og at man kan trene seg opp. Hvis det er et alternativ, så trenger man sånt sett ikke å operere en korsbåndskade hvis man trener for resten av livet. Jeg har hatt et par episoder der jeg holdt på å skli, og leggbenet fortsatte fremover (fordi korsbåndet ikke er der for å stoppe det). I følge Nimi så er det muskulært... ? Hvis man kan trene seg opp slik at det ikke skjer, så er det bare topp!

 

Man opererer:

- det blir gjort en korsbåndrekonstruksjon enten ved å bruke en hamstringssene (en grunn til for å trene seg opp før en evt. operasjon, da senen blir sterkere og tykkere) eller en sene under kneskålen.

 

Det vanligste er visst nok å bruke en hamstringsene, men da er det viktig å ikke være aktiv i idrett på 1 år. En som fikk en slik rekonstruksjon var tilbake i idrett 8 måneder etter operasjon og den røk, så da ble det transplantasjon fra senen under kneet, og da er det ikke flere sener å ta av. Om man kan evt. bruke en sene fra det andre benet, har jeg ikke hørt noe om.

 

- Man er så avhengig av at det er en dyktig kirurg som setter senen riktig: både plassering og avstand, da det ikke alltid er tilfelle at det blir gjort og det gir utslag for kneets funksjon. I verste fall må man tilbake på operasjonsbordet. Selv om det er en kirurg, og man tenker: "Det er lege, de vet alt, jeg stoler på dem", så er de også mennesker, de gjør også feil. Ikke nødvendigvis fordi de er slurvete (noen er det, det spørs hvor man havner og hvor heldig man er), men for at en operasjon skal bli "perfekt" så må det jo være de rette forutsetningene for det. Hva hvis de ikke er det i ditt kne? En dyktig kirurg vil gjøre sitt beste, men hva hvis resultatet ikke er godt nok for deg og du angrer??

 

http://www.tv2.no/a/4037112

 

- Risiko ved operasjon er jo også narkose; hva de tar, hvor mye og hvordan du får det. Vet ikke om det gjelder korsbåndrekonstruksjon, men setter de lokalbedøvelse i ryggen for å operere i ben, kan det hende at den ikke går ut igjen. Det spesifikke tilfellet jeg tenker på her er Birgit Skarstein, da hun fortalte at bedøvelsen som ble satt i ryggen hennes ifm med et benbrudd ikke gikk ut igjen, og hun sitter i rullestol. (Men er veldig aktiv og virker som en stå-på-jente for det! Det er kjempebra!)

 

- Risiko ved operasjon er også sårinfeksjon. Jeg spurte legen min ang for å miste et ben ifm med operasjon, det svaret jeg fikk var at man ikke mister det ved en operasjon, men kan gjøre det pga infeksjon etter operasjonen.

 

Så det er jo en del å tenke på og ta hensyn til. Selvfølgelig er det flere suksess-historier ifm med korsbåndrekostruksjon og operasjon for øvrig, og man vil jo så gjerne være en del av dem som lykkes, og at dårlige ting aldri skal skje deg, for de skjer jo alltid "de andre". Men livet er jo ikke sånn, og selv om sjansen for å lykkes er bedre jo mer forberedt og informert du er - det store spørsmålet er og blir:

 

Hvilket "worst case"-scenario kan du leve med og håndtere?? Og er det verdt det??

 

http://www.tv2.no/a/6356763

Endret 26. januar 2015 av E_A

[Lucky:-)]

Heisann

Den 19 januar gjennomgikk jeg forhåpentligvis en vellykket korsbånd rekonstrukson og mener jeg har vært heldig å tatt de riktige valg og allerede nå 9 dager etter operasjon har både strekk og bøy inne.

Skaden pådro jeg meg for ca 1 år siden i forbindelse med telemarkskjøring hvor jeg fikk en liten vridning i høyre kne i et fall i en liten skavl når jeg prøvde meg på løssnøen. Liten fart så jeg trodde det dreide seg om en strekk i kneet. Kom meg ned på et ski og tenkte fortsatt dette var bare strekk og fikk et støttebånd av skipatruljen og dro på afterski. Følte ikke mye smerte kun hvis jeg måtte trå på det. Men det forverret seg og fikk hevelse. Ble rådet til å oppsøke lege for sikkerhet skyld og fastlegen min hadde mistanke om minisken og fikk time til MR uken etter. Da viste det seg at det lille fallet var total ruptur av korsbåndet. Ingen minisk skadet og heller ikke noen fragmenter som fløt rundt og ingen andre leddbånd skadet. Fikk tak i krykker og henvisning til fysioterapaut og var heldig og fikk Lillehammers fremste på dette på idrettsklinikken her. Ble aldri sykemeldt og brukte lite krykkene. Var flink med kneøvelsene de første to månedene men deretter sklei det ut. Men jeg var nøye med sko og syntes sko som ruller litt når en går ga avlastning til knærne samtidig som det strammer opp kroppen som en balansepute. I tillegg la jeg inn en to uker påskeferie på en sydhavsøy hvor snorkling og svømming og lav knegange i den hvite koralsanden var øvelsene. Fysioterapauten min var fornøyd med stabiliteten jeg hadde oppnådd og nå gjensto det å bli vurdert for operasjon eller ikke. Siden det er fritt sykehusvalg valgte jeg å bli henvist til Ringvollklinikken som også nå har avtale med det offentlige. Men potten for 2014 var brukt opp så jeg måtte vente til 2015 hvis ikke jeg skulle betale det selv. Frem til operasjon trente jeg kun litt yoga og stabilitetsøvelser på balanspute. Jeg valgte operasjon med å ta graften fra partellen på innsiden av kneskålen og viste at disse er fremst i landet på dette. Operasjonen gikk supergreit sov godt gjennom inngrepet og følte meg grei etterpå. Litt hevelse og nummenhet men la på mye is. Har ikke tatt noe mer enn paracett og muskelavslappende de første dagene etterpå. Sover godt og ligger med beinet høyt - tar mine strekk og bøy øvelser og iser ned etterpå og kommer meg frem på krykker når jeg må. Legger inn kneøvelse med krykker ned i trapp fra 2 etasje med å løfte kneet opp i bøy. Synes det er effektivt. Ellers tar jeg det bare rolig. Grunnen til at jeg valgte operasjon var for å ha "sikkerhetsbelte" for å unngå at det som er inntakt sidebånd og minisken og bakre korsbånd ikke skal være utsatt for å dra på seg skader. Var på langrenn en uke før operasjon og kneet fungerte optimalt så kunne levd fint med det slik det var. Telemark og alpint er det lettere å få vridning så da følte jeg det var riktigere å gjøre det. I tillegg tenkte jeg som så at dette var en lett case for en erfaren korsbåndskirurg i og med at det var en fin ruptur. Så da er jeg spent på hva min fysioterapaut vil si. Jeg føler meg ihvertfall heldig når det først skjedde så har jeg fått riktig instanser på saken :-) Så det er min anbefaling hvis operasjon - sett de mest erfarene på saken og husk er du blitt vurdert på et offentlig sykehus og ikke blir anbefalt å ta operasjon, da kan heller ikke de private overprøve dette på det offentliges regning. Lykke til!

Endret 28. januar 2015 av Lucky:-)

[E_A]

Heisann

Den 19 januar gjennomgikk jeg forhåpentligvis en vellykket korsbånd rekonstrukson og mener jeg har vært heldig å tatt de riktige valg og allerede nå 9 dager etter operasjon har både strekk og bøy inne.

Skaden pådro jeg meg for ca 1 år siden i forbindelse med telemarkskjøring hvor jeg fikk en liten vridning i høyre kne i et fall i en liten skavl når jeg prøvde meg på løssnøen. Liten fart så jeg trodde det dreide seg om en strekk i kneet. Kom meg ned på et ski og tenkte fortsatt dette var bare strekk og fikk et støttebånd av skipatruljen og dro på afterski. Følte ikke mye smerte kun hvis jeg måtte trå på det. Men det forverret seg og fikk hevelse. Ble rådet til å oppsøke lege for sikkerhet skyld og fastlegen min hadde mistanke om minisken og fikk time til MR uken etter. Da viste det seg at det lille fallet var total ruptur av korsbåndet. Ingen minisk skadet og heller ikke noen fragmenter som fløt rundt og ingen andre leddbånd skadet. Fikk tak i krykker og henvisning til fysioterapaut og var heldig og fikk Lillehammers fremste på dette på idrettsklinikken her. Ble aldri sykemeldt og brukte lite krykkene. Var flink med kneøvelsene de første to månedene men deretter sklei det ut. Men jeg var nøye med sko og syntes sko som ruller litt når en går ga avlastning til knærne samtidig som det strammer opp kroppen som en balansepute. I tillegg la jeg inn en to uker påskeferie på en sydhavsøy hvor snorkling og svømming og lav knegange i den hvite koralsanden var øvelsene. Fysioterapauten min var fornøyd med stabiliteten jeg hadde oppnådd og nå gjensto det å bli vurdert for operasjon eller ikke. Siden det er fritt sykehusvalg valgte jeg å bli henvist til Ringvollklinikken som også nå har avtale med det offentlige. Men potten for 2014 var brukt opp så jeg måtte vente til 2015 hvis ikke jeg skulle betale det selv. Frem til operasjon trente jeg kun litt yoga og stabilitetsøvelser på balanspute. Jeg valgte operasjon med å ta graften fra partellen på innsiden av kneskålen og viste at disse er fremst i landet på dette. Operasjonen gikk supergreit sov godt gjennom inngrepet og følte meg grei etterpå. Litt hevelse og nummenhet men la på mye is. Har ikke tatt noe mer enn paracett og muskelavslappende de første dagene etterpå. Sover godt og ligger med beinet høyt - tar mine strekk og bøy øvelser og iser ned etterpå og kommer meg frem på krykker når jeg må. Legger inn kneøvelse med krykker ned i trapp fra 2 etasje med å løfte kneet opp i bøy. Synes det er effektivt. Ellers tar jeg det bare rolig. Grunnen til at jeg valgte operasjon var for å ha "sikkerhetsbelte" for å unngå at det som er inntakt sidebånd og minisken og bakre korsbånd ikke skal være utsatt for å dra på seg skader. Var på langrenn en uke før operasjon og kneet fungerte optimalt så kunne levd fint med det slik det var. Telemark og alpint er det lettere å få vridning så da følte jeg det var riktigere å gjøre det. I tillegg tenkte jeg som så at dette var en lett case for en erfaren korsbåndskirurg i og med at det var en fin ruptur. Så da er jeg spent på hva min fysioterapaut vil si. Jeg føler meg ihvertfall heldig når det først skjedde så har jeg fått riktig instanser på saken :-) Så det er min anbefaling hvis operasjon - sett de mest erfarene på saken og husk er du blitt vurdert på et offentlig sykehus og ikke blir anbefalt å ta operasjon, da kan heller ikke de private overprøve dette på det offentliges regning. Lykke til!

Nice!

[E_A]

Var på konsultasjon på Martina Hansens Hospital, og der var de veldig positive til operasjon og anbefalte denne. Det er første gang jeg opplevde dette, da både legevakta, fastlege, ortoped, Ahus, Nimi sa at kanskje jeg slapp å operere og virket generelt negative til det.

 

Det skal også sies at de har et forskningsprosjekt på gang på Martina Hansens Hospital, på rekonstruksjon av fremre korsbånd, som de gjerne vil ha deltakere på. Jeg kunne få operasjon allerede i slutten av denne måneden (februar 2015). Jeg opplevde at det var stor fokus på dette prosjektet (kanskje også fordi kirurgen selv var veldig begeistret for det), og da jeg "backet ut"/var i tvil, så var vedkommende ikke fullt så "pågående/oppmuntrende". Kanskje jeg ser denne opplevelsen i lys av at jeg selv jobber som selger, og vet det med å presentere noe/overtale for å møte en salgskvote. Dessuten, så har jeg vært "forsøkskanin" på et forskningsprosjekt tidligere (test av smertestillende ifm fjerning av alle visdomstennene). Kne er jo mer alvorlig en 4 visdomstenner.

 

Likevel, så er det verdt å undersøke dette forskningsprosjektet på rekonstruksjon av korsbånd, spes. hvis det er noen der ute som er klar for/ønsker å operere nå, eller i løpet av våren. Tror at studiet skulle være ferdig i mars, (kanskje mulighet for forlengelse).

 

Hva innebærer studien?

"Fremre korsbånd har som hovedfunksjon å hindre at leggbenet sklir fremoveri forhold til lårbenet. Det bakre korsbåndet hindrer tilsvarende at leggbenet skal gli bakover. I tillegg bidrar korsbåndene til å stabilisere kneet ved rotasjonsbevegelser. Ved single bundle teknikk bruker de to sener fra låret (eller patella-senen som er sterkere en hamstringsena. Hamstring-sene vokser ut igjen, dog ikke blir like sterkt som før, sa kirurgen. Mens dersom man bruker patella-senen så kan pasienter oppleve smerter under/bak kneskåla.) Man lager så en bunt som man setter inn i kneet som erstatning for det ødelagte korsbåndet. Ved double bundle (to bunter) bruker man de samme senene, men man erstatter det ødelagte korsbåndet med to bunter i stedet for en."

Kirurgen tegnet hvordan de setter 2 sener parallelt med hverandre, og borrer 2 hull både oppe og nede (4 totalt). (Ulempen her er at hvis man ryker det nye korsbåndet, så er det mindre ben å ta av for borring, da det er 4 hull fra før av.)"

 

"Denne type operasjon har kjente risiki. Mindre enn 1% av pasientene vil få infeksjon og mindre enn 4% vil bli rammet av blodpropp i leggen. Du vil få antibiotika under operasjonen og blodfortynnende midler for å forebygge disse komplikasjonene. I tillegg følger det vanligvis smerter og hevelse i varierende grad etter operasjonen." [2 uker i sengeliggende i ørska på smertestillende, og 6-8 uker med opptrening før man kan returnere tilbake til butikkjobb m/mye gåing i mitt tilfelle.]

 

"Om du deltar i studien, vil du bli fulgt opp regelmessig over en 5 års periode; etter operasjonen, etter 12, 24 måneder og etter 5 år. Oppfølgingen vil bestå av en klinisk undersøkelse, utfylling av oppfølgningsskjemaer samt røntgenbilder av kneet. Rehabiliteringen etter kirurgien vil være den samme som vi bruker i dag." [For øvrig, så mente kirurgen at Nimi er de beste i landet på rehabilitering av korsbåndskader, da det var dem som trente opp Kjetil Jansrud. Så nok en gang tommel opp for Nimi!]

 

Siden jeg hadde "forsøkskanin"-erfaring fra før, spurte jeg kirurgen om man virkelig ville få double bundle-teknikk dersom man ble med i studiet og ikke "det vanlige" (siden vedkommende snakket så mye og så varmt om den nye teknikken som de forsker på)? Da kom det frem at de ikke vet hvilken teknikk som skal brukes før de faktisk skal sette igang og operere. De trekker en lapp der det står hvilken teknikk de skal bruke i akkurat den operasjonen. Så det er ikke sikkert at man vil få en double bundle. En annen ting å tenke på er at det er ikke sikkert at denne teknikken er bedre. Den kan være bedre eller verre enn den teknikken som brukes til vanlig, og om man har lyst til å "gamble" med sitt kne. For min egen del, da jeg var "forsøkskanin" på det smertestillende prosjektet 2 ganger, så tror jeg jeg fikk placebo begge gangene for jeg hadde dritvondt i 3 timer som jeg holdte ut etter fjerning av 2 visdomstenner pr gang, før jeg krøp til korset og tok "ekte" smertestillende som man fikk med og ikke trengte å fylle ut noe skjema på. Men det kan også hende at denne nye double bundle-teknikken er veldig bra og at man vil få en bra bevegelighet i kneet, hvem vet?

 

Det viktigste som taler for å bli med i en slik undersøkelse er at den ene kirurgen som skal være med å operere (de er 2) har gjort veldig mange korsbåndrekonstruksjoner, flere enn denne andre kirurgen som opererer på MHH til vanlig. Jeg synes det er grunn nok til å bli med bare pga det.

 

Men i mitt tilfelle (hvis noen er interessert), så har jeg bedt om betenkningstid fordi jeg må trene mer og jeg føler meg ikke klar enda. Det er fremdeles flere cm forskjell i låromkrets samt legg (muskulatur) på det skadde og det friske benet. Det skadde benet er ikke sterkt nok enda. Trente skikkelig for noen dager siden, kneet ble stivt og vondt dagen etter, og jeg klarte ikke å gå ordentlig. Kirurgen sa at dersom man ikke klarer å strekke ut kneet/benet før operasjon, så vil det bli sånn/eller bli verre etter en operasjon. Så jeg vil jo selvfølgelig gjøre alt jeg kan for å komme tilbake til "normalen" før jeg evt opererer. Jeg jobber også med å få opp kondisjonen og være bedre trent/fysisk forberedt før en evt operasjon. Går jeg ned et par kilo, så vil det minske belastningen på knær betraktelig (0,5kg tilsvarer 4kg belastning). Dessuten, så må man trene styrke for rygg, armer i forkant av bruk av krykker. Jeg må også ta hensyn til studiene, spare penger siden det vil bli et par mnd med sykemelding med opptrening. Kirurgen sa at man skal operere når man har tid til å trene seg opp, men at man ikke skal gå rundt med et vondt kne. (Jeg er drittlei smertene. Kirurgen sa at knesmerter er nærmest for resten av livet. Håper virkelig de kan trenes bort...... ) Skal til ny konsultasjon om 1 mnd.

[E_A]

En annen morsom & nyttig ting:

 

Man pleier å få med seg et ark med øvelser som man skal gjøre på egen hånd av fysioterapeuten. De øvelsene henter fysioterapeutene fra en database som heter Exor Live: http://www.exorlive.no [fungerer best på Internet Explorer, fremfor Firefox].

 

Det viser seg at man som en "vanlig person" kan prøve denne databasen gratis i 14 dager og kjøpe 1 års abonnement for kr.1780,-/år.

 

Der får du ikke bare de øvelsene som du fikk med deg fra fysio, men også mange mange mange andre, både for rehab, for styrketrening, med TRX, med slynge, med BOSU etc, alt mulig rart. Hver øvelse kommer med en videosnutt som viser riktig utførelse, relaterte øvelser (klikk deg rundt innad i rammen for den aktuelle øvelsen), samme øvelse, men avanserte. Du kan søke opp øvelser i databasen, velge vanskelighetsgrad, type trening (om det er for rehab f.eks. eller noe annet), kroppsdel, type utstyr for øvelse. Du lager deg en treningsplan som du kan lagre, skrive ut eller sender pr epost.

 

Nyttig med et slikt bredt utvalg! Anbefales! Men bruk med omhu, spes hvis du itj vet ka du driv med! "Selvmedisinering" er jo ikke å anbefale, men er du treningsvant, så kan man fort bli inspirert av diverse øvelser som du ikke kjenner til fra før av, men ligner på de du allerede gjør. Uannsett, så er det kroppen som bestemmer hva du gjør og hvor grensa går.

 

Lykke til!

[Lucky:-)]

Snart 3 uker siden operasjon og krykkene er lagt til side og i gang med knebøy og mer strekk og bøy øvelser. Veldig lite smerter og har ikke behov for smertestillende og bruker ikke noe særlig is heller nå lenger og legger benet høyt og masserer i stedet og prøver å få til mest mulig bevegelighet. Er tålmodig og lar tiden lege da operasjonen gav selvfølelig mye juling i legg og lår og kne og føler at god blodgjennomstrømning er viktig for å få til god strekk og bøy og da uten for mye belastning. Min fysioterapaut mente dette så veldig bra ut og at kirurgen hadde gjort en god jobb og resten er nå opp til meg. Føler allerede nå at jeg er kommet lenger enn jeg var 3 uker etter at skaden hadde skjedd. Så og si full strekk og 90 grader bøy. Fordi jeg nå har tatt det mer med ro, var bedre forberedt, 4 uker med full sykemelding og 2 med halvt og kan prioritere meg selv helt og fullt. Så jeg er så langt veldig godt fornøyd og ha tro på et snarlig comeback i bakken :-) lykke til dere andre også

[E_A]

Vel, har fått bekreftet av min VM-alpint fysio på Nimi at mine 2 alternativer for operasjon: på Martina Hansens Hospital eller Teres (Drammen) er gode. Dvs. kirurgen på MHH er et kjent navn i kretsene, og han på Teres har jo operert Jansrud. Offentlig vs. privat. Det er dyktige kirurger begge to.

 

Men, jeg har fått streng beskjed om å ta det helt med ro med tanke på operasjon, og ikke tenke på det i det hele tatt akkurat nå (ikke før om flere mnd i så fall). Siden det ble så mye rot i det offentlige helsevesen både med å fa kartlagt omfanget av skaden, ventetiden på behandling på Ahus og selve behandlingen på Ahus, gikk jeg flere måneder på krykker og mistet en del muskelmasse i det skadde benet. Selv om skaden skjedde i oktober 2014, kom jeg ikke ordentlig i gang med rehabiliteringen før jeg byttet til Nimi Ullevål rett før jul 2014. Så fokuset er, (slik jeg sa ifra om til kirurgen på MHH) trening og å få tilbake styrken i det skadde benet.

 

Det rare er at jeg har slitt med smerter i 2 uker pga tøff styrketreningsøkt. Var hos fysio idag, kjente ikke noe vondt, og fikk beskjed om at kneet mitt er det beste det har vært "ever" !! (???) Etter all tøy og bøy og vridning på fysiobenken fikk jeg beskjed om at det ikke er noe skade i kneet, det eneste man kjenner at det ikke er noe fremre korsbånd der. Det er så spesielt at det er så store forskjeller i kneet fra gang til gang, og at kneet kan virke ganske uforutsigbart. Den ene dagen går det fremover, den andre dagen er det et smertehelvete uten like i flere dager i strekk uansett om man trener eller ikke... men, det går jo fremover generelt sett.

 

Når det gjelder "double bundle", eller "single bundle", så kan hende de gjør begge deles på Teres. Forsøket på MHH rekker jeg uansett. Dessuten, vet jeg for lite pr dags dato om hva som er mest hensiktsmessig for meg å evt. ta: enkel eller dobbel bundle. På MHH har man 50/50 sjanse hvis man er med i forsøket. Tenkte å sette opp en time til konsultasjon på Teres bare for å samle litt info.

 

Og da tror jeg det holder i første omgang. Føler meg litt mer informert og at jeg har en oversikt over hvilke muligheter som finnes der ute, både av kirurger og sykehus. Har valgt meg ut en god fysioterapeut, og følger et rehab.-program som gir resultater. Har fått streng beskjed om å sykle hver eneste dag (30 min), kjøre styrketrening, og ta smertestillende hvis det blir vondt (jeg har da gått uten). Har også fått noen variasjoner av øvelser som jeg har gjort før.

 

Det å ha en oversikt, å ha samlet sammen informasjon, gjør at jeg kjenner at jeg har mer kontroll enn før. Jeg følger en fremdriftsplan, og har også selv satt sammen noen "mile stones" på veien. Så selv om det er noen andre som "styrer sjappa" og koordinerer rehab.opplegget (og evt. operasjon), så føler jeg meg tryggere på at jeg er i gode hender nå og at folka vet hva de gjør.

[E_A]

Her er fasiten for behandling:

 

1. Rehabilitering:

• Nimi https://www.staminagroup.no/nimi/problemomrader/kne/
• De har 3 avd.
  • Nimi, Ullevål Stadion
  • Nimi, Ringerike
  • Nimi, Trondheim

2. Operasjon:

• Offentlig (gratis innleggelse, fritt sykehusvalg)
• Martina Hansens Hospital http://martinahansen.no/ortopedi (Sandvika)
• Cathrine Aga, spesialist i ortopedisk kirurgi
• seksjonsoverlege Stig Heir

• Privat (ca kr.30.000,- for operasjon. Skaffet du deg en helseforsikring da du var frisk, dekker de helt sikkert dette)
• Teres Drammen http://www.teresdrammen.no/
• Arne Kristian Aune, spesialist i ortopedisk kirurgi (det er han som opererte Kjetil Jansrud)
• Han var også med på God Morgen Norge, ifm godt utført kneprotese på en godt voksen mann

3. Ting som er viktig å ta i betraktning:

• Tøye og bøye kneet og benet fra dag 1, og hver dag fremover. Gjør man ikke det, og ikke pusher seg litt, så vil kneet forbli stivt. (Møtte en på Nimi i går som ikke fikk beskjed om dette av legene (!!!) og kneet er jo stivt og ikke mulig å rette ut. Så der er det mye å jobbe med.) Cathrine Aga fortalte at dersom man ikke greier å rette ut kneet før en operasjon, så vil man ikke kunne klare å gjøre det etter operasjonen heller. Generelt, så anbefales det at hvis man ikke er en toppidrettsutøver, at man trener seg opp før man opererer, og får tilbake mest mulig normal bevegelse og styrke i kneet/benet som før skaden.
• Ising, ising, ising
• Sykkel sykkel sykkel
  • Spinninsykkel fungerer best
  • Ha på litt motstand frem til smerteterskelen
  • Det hjelper å sykle stående når du er sterk nok til det, kjenn etter
    • For meg har det fungert å sykle i 1time om gangen med motstand, puls 60%-70%
    • Også å bruke ellipsemaskin utifra hvor mye man klarer (begynte i 1 min først med 0 motstand, og har senere kjørt 5min-økter vekselsvis med 5min spinning i tilsammen 40min, puls 70%-80%, pluss oppvarming/nedtrapping).
    • Ellipsemaskinen gjør at man får en følelse av at benet er "samlet", da du bruker flere benmuskler
    • Når man er sterk nok, kan man gå sakte på tredemølla for å få en normal gange (økt motstand iform av incline styrker kneet)
• Er du sterk nok, kjør på med ekstra uttøyning etter sykling da kneet er mykt. Kjenn etter.
• Tren styrketrening i regi av fysioterapeut og følg programmet
• Bruk rehband for en følelse av at kneet er "samlet", spes når du går og gjør styrkeøvelser. Man skal helst ikke bruke rehband da kneet skal jobbe selv, men er kneet for svakt til det, så tar rehband deg nærmere følelsen av et "samlet" og sterkere kne, enn om du skulle famle rundt uten. Da tør du å jobbe litt med kneet, dette vil igjen gjøre kneet sterkere, som igjen gjør at du kan kaste rehband fordi kneet har blitt sterkt nok til å være uten. Dessuten, så er rehband med på å holde kneet varmt og hindre at den stivner i den første tiden med opptrening/belastning. Rehband kjøper du på XXL eller Gsport.

4. Sist, men ikke minst

• Med en gang du blir skadet, sett deg et mål for hvor langt du har lyst til å gå - hvilken funksjon du vil at kneet skal ha på lang sikt, krav til aktivitet og belastning.
• Jobb utifra det målet, og skaff deg et profesjonelt team rundt deg (i form av fysioterapeuter, ortoped, evt kirurger) som kjenner til ditt mål og hjelper deg med å nå det. Kjenner du på den følelsen av at du ikke blir hørt, dere snakker forbi hverandre og du ikke får den hjelpen du trenger/vil ha/fortjener, så let videre og gå videre til noen andre som vil passe bedre. Du styrer skuta og de andre hjelper deg med sin kompetanse. Viktig å kjenne på følelsen av at de vet hva de snakker om slik at du kan stole på at du får bra behandling og kan konsentrere deg om å gjøre din del av opptreningen.
• Skaff deg informasjon/oversikt over din tilstand, prognose og konsekvenser av bruk av forskjellige behandlinger (operasjon vs ikke-operasjon). På denne måten kan du ha en mer informert og "fair" samtale med helsepersonell, da du vil bedre forstå hva de snakker om og hvilke muligheter du har for behandling, og hvilke konsekvenser de forskjellige behandlingene kan få for deg og livet ditt fremover. Google, gjør research, bruk www.nhi.no osv, les forum om andres erfaringer, vær kildekritisk.
• Enhver beslutning som er en informert beslutning om pros & cons er en bra beslutning, for da vet du hva du gjør og kan stå inne for det. Istedenfor å ikke vite, la andre overtale deg og angre på det for resten av livet. Helse og knær skal man helst ikke fucke med. Og som de sier: "Det er bedre å forebygge, enn å behandle."
• Bestem deg for hva du skal gjøre når alt dette her er ferdig, som en slags belønning. Ting varer ikke evig, det gjør ikke dette heller (bank i bordet), så da har du noe å glede deg til og belønne deg selv med for en bra langvarig innsats.. Delmål og belønninger er også positivt.
• Mye foregår mentalt, kjør på med ting som gjør deg glad (komedier i mitt tilfelle), når du er nyskada og ellers. Jeg kjøpte meg en "bli frisk"-tights rett etter skaden som jeg brukte non-stop, og bruker nå ellers på trening.
• Tenk over og bestem deg for hva det er du kan gjøre for å nyte denne prosessen, slik at du kan tenke tilbake på det med et smil om munnen (jeg tenker man er mindre "taper" da, når man snur en negativ situasjon til noe positivt).
• Lær av opplevelsen/skaden slik at du holder deg unna noe slikt igjen (bank i bordet!)

[E_A]

Fant denne her, med eksempler på øvelser om du er nyskadet, er under opptrening, eller forbereder deg på en korsbåndoperasjon.

 

http://www.kneeguru.co.uk/KNEEnotes/courses/cruciate-ligament-rehabilitation-course-lesley-hall-msc-mcsp

[E_A]

Og her også: "Should I have the operation?"

 

http://www.kneeguru.co.uk/KNEEnotes/courses/cruciate-ligament-rehabilitation-course-lesley-hall-msc-mcsp/torn-acl-should-i-have

[E_A]

Fant også denne: http://www.physio-pedia.com/Anterior_Cruciate_Ligament_%28ACL%29_Rehabilitation#Before_Surgery

Nesten nederst på den siden er det videosnutter med øvelser, fordelt på forskjellige faser etter en operasjon. Men de øvelsene er fine å bruke og kjenne til også hvis man ikke har/ikke skal operere. Jeg har ikke operert, men gjør noen av de øvelsene som er i videoen for uke 5 etter en operasjon. (Har gått altfor lenge på krykker, og har først nå begynt å gå normalt etter 2,5 mnd med ordentlig opptrening på Nimi. Har også funnet frem treningsstrikket mitt [de kan kjøpes på XXL eller G-sport og har forskjellige farger utifra styrke]. Bruker det som et hjelpemiddel for å få til en enda bedre strekk + litt motstand når jeg strekker, og knytter det rundt et bordben og jobber også med stående strekk.)

 

Vi kan vel si oss enige i at en korsbåndskade er en veldig individuell skade, så opptreningen må ta høyde for det, og selv om man har funnet frem en rekke øvelser, er det bare ment som en "veileder", til info. Man må kjenne etter på sin egen kropp og konsultere med sin fysioterapeut om hva som er best å gjøre (+ tenke selv litt også og ta ansvar for det). Jeg har plukket opp noen forslag på øvelser i den videoen for uke 5 som jeg ikke har gjort i rehab.programmet tidligere - som gå sidelengs, strakt ben til siden (m/vekt), ryggpress, benpress i maskin på ustabilt underlag (skummatte, balansebrett). Man kjenner jo selv etter hva man får til og klarer.

 

Kan meddele at jeg var på min første SATS-time etter korsbåndskaden - en "Core"-time som trener kjernemuskulaturen og har en rekke øvelser som er spesifikke øvelser for knær (som man gjør i rehab). Jeg kunne ikke være med på oppvarmingen der de ruller stående fra side til side, samt de andre øvelsene sidelengs som de gjør i saltimer. Har ikke "lært meg" sånne bevegelser enda og venter på klarsignal fra fysio før jeg begynner med det. Men kunne bli med på alt av knebøy (barnemat ) og alle øvelsene på gulvet. Er fornøyd med at jeg klarer å gjøre sideveis planke med strake bein (både på den friske og den skadde siden).

 

Klarer også å gjøre mere av de tøyeøvelsene som jeg har gjort før skaden. Selv om det kan gjøre litt vondt noen ganger, så er det fremgang så lenge man fortsetter å jobbe på og ikke blir helt skremt av smerten. Det friske kneet gjør vondt noen ganger. Det minner meg på at kroppen jobber som en helhet, og alle de øvelsene man gjør på det vonde kneet, skal man også gjøre på det friske.

 

Så poenget mitt er at det er bare å fortsette å jobbe på og gradvis introdusere gamle aktiviteter/bevegelsesmønstre som man gjorde før skaden (etter skjønn). Da vekker man både hjerneforbindelsene og kneet og "husker" hvordan de bevegelsene føltes. Og kanskje tenker mindre om seg selv som "skadet" og mer som "frisk...eller friskere".