Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Ufortjent karakter


Anbefalte innlegg

Fikk en 3er på denne teksten og føler den er verdt mer enn det. Noen som gidder å lese gjennom og gi tilbakemld på hvor det gikk galt?

 

Late ungdommer eller en trangsynt stat?

I et land som Norge blir vi tilbudt gratis skole i 3 år etter man er ferdig med grunnutdanningen takket våre velferdsgoder. Norge som er et av verdens rikeste land forventer man at den neste generasjonen som skal lede vår nasjon har høye ambisjoner og er målrettet. At de er skoleflinke, engasjerte på skolen og er lærevillige. Har det seg slik at forventingene til disse ungdommene er for høye? For skulking blant norske videregåendeskoler er enormt og så ikke ut som den skulle synke.

 

Etter en ny regjering med Erna Solberg i spissen og Torbjørn Røe Isaksen som kunnskapsministeren, kom de frem til at norske ungdommer trenger en fraværsgrense. Det vil si at hvis en elev har et udokumentert fravær i over 10% i et fag vil han/hun ikke få standpunktkarakter i faget. Dette tiltaket har skapte heftige diskusjoner blant voksene og unge. Er det bare dagens ungdommer som er så inkompetente til å innse at det var et smart tiltak? Så i denne oppgaven skal jeg drøfte for begge parter om dette tiltaket var et smart/dumt langsiktigvalg.

 

Hva om en er syk og ikke har energien til å gå på skolen, hva skjer da? Det som skjer er at eleven ikke er stand til å dra til fastlegen for å skaffe seg legeerklæring, eller eventuelt ikke har 200 kroner for betale en legeerklæring som i utgangspunktet skal være gratis. Dermed fører det til at elever tvinger seg selv på skolen og kan være smittsom ovenfor andre elever.

 

Dette er absolutt ikke en gal tankegang, men dersom du er klar over hva fraværsgrensa innebærer skjønner man at slike hendelser kan unngås. Ettersom en er syk kan man hente legeerklæring 3-4 dager senere, så lenge en dokumenterer. I tillegg til det så sier fraværsgrensa at en har 10% spillerom og etter at det er brukt opp må en dokumentere fraværet sitt. Selv om en er syk må han/hun ikke gå direkte til fastlegen eller tvinge seg til skolen, for de kan ordne erklæring senere eller bruke litt av prosentgodene.

 

Så etter hvert skal alle dra til fastlege for å få legeerklæring, blir ikke dette for mye for dem? På den ene siden har du fastleger som klager utrolig mye mot dette nye tiltaket og er med i protesteringa imot fraværsgrensa. De mener at de bruker mer tid på å skrive ut legeerklæringer enn å hjelpe pasienter med et behov om ordentlig hjelp. På grunn av fraværsgrensa må pasienter vente lengre og det kan bli overfylt på noen helsestasjoner.

 

På andre siden sier blant annet kunnskapsministeren, at sannsynligheten for at helsestasjoner blir overfylt er svært liten, fordi helsestasjoner er på et kommunalt nivå som resulterer med at kommuner bygger nok helsestasjoner som har kapasitet til å behandle alle pasienter. Samtidig så er det ikke bare en fastlege som kan skrive ut legeerklæringer, assistenter og resepsjonister kan det også etter at fraværsgrensa ble innført. Andre steder kan man skrive ut egen legeerklæring, så mulighetene er mange. Basert på det, kan man unngå overfylte helsestasjoner og at fastleger sløser bort sin dyrebare tid på elever som trenger legeerklæring.

 

Hva om en har kjøretimer, time hos øyelegen eller skal reise? Etterspørselen for kjørelærer er stor at det er vanskelig å få kjøretimer senere på dagen fordi alle er opptatt. Samt så ville man veldig gjerne kunne klare å bestå oppkjøringen, men etter fraværsgrensa vil det bli vanskelig. Hos øyelegen er det aldri åpent etter seks og de tar sjeldent timer etter fire, og hvis noen sliter økonomisk eller har det trangt med penger så vil man helst spare penger ved å ta en reise midt i en skoleuke.

 

For det første skal man ikke ta kjøretimer under skoletid, det kan du ta etter. For det andre så finnes det flere alternativer på kjørelærer som har tid til å lære deg etter skolen, eller man kan få hjelp av familie/bekjente for det grunnleggende i hvert fall. Når det kommer til øyelegen kan man bestille time i helgen som er fullt mulig, derimot når du blir innkalt fra fastlegen eller tannlegen er det ikke en selv som avtaler timen. Dersom en vil reise kan du bestille flybilletter måneder før så du kan spare, selv om det frister å være borte fra skolen er det ingen gyldig grunn. For alle disse tingene, som kjøretimer, øyelege, reise, idrett kan man gjøre på andre tider enn skoletid, derfor har de ikke gått under kategorien som dokumentert fravær og er ikke et punkt i opplæringsloven.

 

Det mest diskuterte emnet rundt fraværsgrensa er de elevene med psykiske problemer. Skal man tvinge seg på skolen når man sliter emosjonelt eller ikke føler seg velkommen på skolen? Her sier opplæringsloven veldig lite, kun at hvis man dokumenterer time hos psykologen går det greit. Hensikten med at det ikke er en egen kategori for mobbing, familieproblemer eller depresjon er fordi elever skal da føle seg litt tvungen til å si når ikke livet er så greit (Fra en debatt mellom en elev og Torbjørn Isaksen tidligere i høst).

 

Dersom elever tvinger seg selv hver dag til å gå på skolen med problemer vil det sannsynlig føre til større konsekvenser. Enten de dropper helt ut eller så skulker de, som fører til at de ikke får vurdering. De som blir mobbet tar de ingen slags hensyn til. Selv om det minsker jobben til lærere og skolen jobben mot mobbing, ved at ofre som dem må tvinge seg til å si ifra eller klare å dokumentere fraværet sitt på en eller annen måte. Dette er skolens ansvar å ordne opp i, ikke eleven selv som sliter nok fra før av. Når det kommer til depresjon og familieproblemer er det en annen sak. Dette kan ikke ordnes opp av skolen og må oppklares fra elever dem selv. For familieproblemer og depresjon kan vare i all evighet og så lenge kan man ikke være borte fra skolen. De må selv avgjøre om saken er så alvorlig eller så må enten bekjente, lærere støtte dem. Psykiske problemer/lidelser er en av de mest omdiskuterte emnene ved fraværsgrensa. På den ene siden har du noen som mener at elever burde bli oppfordra til å si ifra, og på andre siden har man elever og samt voksene som mener mobbing burde være et unntak, men at elever med depresjon og familieproblemer skal få all hjelpen de kan få.

 

En blanding av legeerklæringer, fastleger, fritidstimer og psykiske problemer har det ført til massive uenigheter. Fraværsgrensa er et kontroversielt emne hvor parter aldri vil kom til enighet, så man får være enige om å være uenige dessverre. Basert på alle de ulike argumentasjonene og flere som har blitt omdiskutert ser man gang på gang at fraværsgrensa har blitt så godt strukturert, at det tar for seg alle ulike scenarioer, som overfylte helsestasjoner og hvordan man kan unngå det. Dessverre ønsker sikkert mange at delen med psykiske problemer hadde vært revurdert.

 

Helhetlig er dette en sak hvor argumentene mot fraværsgrensa er svake og noen av argumentene er irrelevante, som dokumentert fravær ved reising og kjøretimer. Det er dermed grunn til å konkludere med at dagens ungdom har rett og slett blitt late til å gå på skolen og nå har de faktisk en grunn til å møte opp. Dette ser ut som et fornuftig valg/tiltak av regjeringen og flere mener dette var gjennomtenkt og ville lønne seg langsiktig, som jeg mener ikke er så veldig dumt.

Endret av Gjest_Meg321
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Først og fremst vil jeg presisere at jeg ikke er en norsklærer, men kan påpeke følgende som jeg mener trekker negativt i besvarelsen din:

  • Mange påstander uten kildehenvisning.
  • Svært mange spørsmål underveis som gjør det uryddig.
  • Bruk av jeg/du-form.
  • Flere skrivfeil (eksempelvis "voksene").
  • Svak kommabruk.
  • Relativt lange og tunge avsnitt.
  • Upresist språk

Du har gode argumenter, både for og i mot, men disse forsvinner noe i den uklare strukturen til teksten. Dette medfører at poengene dine ikke kommer like godt frem som du skulle ønsket. De negative momentene trekker i den retningen av at karakteren synes å være rettferdiggjort, til tross for gode argumenter i teksten.

Lenke til kommentar

Først og fremst vil jeg presisere at jeg ikke er en norsklærer, men kan påpeke følgende som jeg mener trekker negativt i besvarelsen din:

  • Mange påstander uten kildehenvisning.
  • Svært mange spørsmål underveis som gjør det uryddig.
  • Bruk av jeg/du-form.
  • Flere skrivfeil (eksempelvis "voksene").
  • Svak kommabruk.
  • Relativt lange og tunge avsnitt.
  • Upresist språk

Du har gode argumenter, både for og i mot, men disse forsvinner noe i den uklare strukturen til teksten. Dette medfører at poengene dine ikke kommer like godt frem som du skulle ønsket. De negative momentene trekker i den retningen av at karakteren synes å være rettferdiggjort, til tross for gode argumenter i teksten.

 

 

Det er ikke samme krav til kildebruk på dette nivået, så den er jeg uenig i. På videregående, og ihvertfall i første klasse er det lov å basere teksten på egne tanker, meninger og resonnement.

 

Når det er sagt må jeg si at jeg leste de første fire avsnittene, og det holdt for meg. Det er en del problematisk setningsoppbygning og vanskelig språk. Du skriver veldig muntlig, og jeg kunne dratt frem ganske mange eksempler på dette dersom du skulle ønske det. Utifra det lille jeg leste virker en 3 som en adekvat karakter for denne oppgaven på ditt nivå. Er for øvrig enig i kritikken til Manager, med unntak i den delen som går på kildebruk. Jeg vet at terskelen er veldig lav på dette på ditt nivå.

Lenke til kommentar

 

Først og fremst vil jeg presisere at jeg ikke er en norsklærer, men kan påpeke følgende som jeg mener trekker negativt i besvarelsen din:

  • Mange påstander uten kildehenvisning.
  • Svært mange spørsmål underveis som gjør det uryddig.
  • Bruk av jeg/du-form.
  • Flere skrivfeil (eksempelvis "voksene").
  • Svak kommabruk.
  • Relativt lange og tunge avsnitt.
  • Upresist språk

Du har gode argumenter, både for og i mot, men disse forsvinner noe i den uklare strukturen til teksten. Dette medfører at poengene dine ikke kommer like godt frem som du skulle ønsket. De negative momentene trekker i den retningen av at karakteren synes å være rettferdiggjort, til tross for gode argumenter i teksten.

 

 

Det er ikke samme krav til kildebruk på dette nivået, så den er jeg uenig i. På videregående, og ihvertfall i første klasse er det lov å basere teksten på egne tanker, meninger og resonnement.

 

Når det er sagt må jeg si at jeg leste de første fire avsnittene, og det holdt for meg. Det er en del problematisk setningsoppbygning og vanskelig språk. Du skriver veldig muntlig, og jeg kunne dratt frem ganske mange eksempler på dette dersom du skulle ønske det. Utifra det lille jeg leste virker en 3 som en adekvat karakter for denne oppgaven på ditt nivå. Er for øvrig enig i kritikken til Manager, med unntak i den delen som går på kildebruk. Jeg vet at terskelen er veldig lav på dette på ditt nivå.

 

Da jeg gikk i førsteklassen ble kildebruk vektlagt mer enn det du forsøker å påpeke i innlegget ditt. Det skal også presiseres at OP spurte om karakteren var rettferdiggjort, hvilket jeg synes den er. Ut over dette sier det seg selv at teksten hadde blitt løftet noe hvis kilder hadde blitt anvendt aktivt, men det hadde imidlertid ikke endret den dårlige strukturen og de øvrige ovennevnte momentene. Følgelig hadde god kildebruk trolig resultert i karakteren 3+ i mine øyne. 

Endret av Manager
Lenke til kommentar

 

 

Først og fremst vil jeg presisere at jeg ikke er en norsklærer, men kan påpeke følgende som jeg mener trekker negativt i besvarelsen din:

  • Mange påstander uten kildehenvisning.
  • Svært mange spørsmål underveis som gjør det uryddig.
  • Bruk av jeg/du-form.
  • Flere skrivfeil (eksempelvis "voksene").
  • Svak kommabruk.
  • Relativt lange og tunge avsnitt.
  • Upresist språk

Du har gode argumenter, både for og i mot, men disse forsvinner noe i den uklare strukturen til teksten. Dette medfører at poengene dine ikke kommer like godt frem som du skulle ønsket. De negative momentene trekker i den retningen av at karakteren synes å være rettferdiggjort, til tross for gode argumenter i teksten.

 

 

Det er ikke samme krav til kildebruk på dette nivået, så den er jeg uenig i. På videregående, og ihvertfall i første klasse er det lov å basere teksten på egne tanker, meninger og resonnement.

 

Når det er sagt må jeg si at jeg leste de første fire avsnittene, og det holdt for meg. Det er en del problematisk setningsoppbygning og vanskelig språk. Du skriver veldig muntlig, og jeg kunne dratt frem ganske mange eksempler på dette dersom du skulle ønske det. Utifra det lille jeg leste virker en 3 som en adekvat karakter for denne oppgaven på ditt nivå. Er for øvrig enig i kritikken til Manager, med unntak i den delen som går på kildebruk. Jeg vet at terskelen er veldig lav på dette på ditt nivå.

 

Da jeg gikk i førsteklassen ble kildebruk vektlagt mer enn det du forsøker å påpeke i innlegget ditt. Det skal også presiseres at OP spurte om karakteren var rettferdiggjort, hvilket jeg synes den er. Ut over dette sier det seg selv at teksten hadde blitt løftet noe hvis kilder hadde blitt anvendt aktivt, men det hadde imidlertid ikke endret den dårlige strukturen og de øvrige ovennevnte momentene. Følgelig hadde god kildebruk trolig resultert i karakteren 3+ i mine øyne. 

 

 

 

Da er vi enige :)

Lenke til kommentar

Var tentamen så vi hadde ingen form for kilder utenom et ark som fortalte hvilke situasjoner som kunne gi en dokumentert fravær. Når det gjelder struktur også, )?- tenker dere på?

Da kan du se bort fra kildekritikken min.

 

Strukturen din er ikke klar i teksten, ettersom du bruker 2 avsnitt på å presentere en innledning. Videre starter du mange avsnitt med et spørsmål, hvilket ikke er så lurt. Vil heller anbefale deg å se på tema- og kommentarsetninger, og lære deg hvordan disse kan benyttes i en drøftelse. Du bør også lære deg kommaregler, eller korte ned tunge og lange setninger.

Lenke til kommentar

Late ungdommer eller en trangsynt stat?

I et land som (jargon) Norge blir vi tilbudt gratis skole i 3 år (formuleringen din er unøyaktig. Jeg er ikke fornøyd med min egen heller) inntil treårig videregående opplæring etter man er ferdig med grunnutdanningen grunnskolen (Jeg har hørt om grunnutdanning i medisin, men jeg tror ikke det brukes om grunnskole), takket våre velferdsgoder. I Norge, som er et av verdens rikeste land, forventer man at den neste generasjonen som skal lede vår nasjon har høye ambisjoner og er målrettet – at de er skoleflinke, engasjerte på skolen og er lærevillige (unødvendige ord er unødvendige). Har det seg slik at forventingene til disse ungdommene er for høye? For andel skulking blant elever ved norsk videregående er enormt veldig høy (skulking må nødvendigvis måles i mengde, ikke størrelse? Eventuelt: skulking blant elever ved norsk videregående er veldig vanlig...), og  det ser (plutselig bytting av tidsform?) ikke ut som at den skulle kommer til å synke.

Her er noen endringer jeg ville gjort i første avsnitt dersom jeg hadde valgt din struktur, noe jeg ikke tror at jeg ville gjort. Jeg er ingen norsklærer, og var det ett fag jeg gjorde det dårlig på den gang da, så var det norsk, men for meg ser det ut som at en treer er helt kurant.

Endret av cuadro
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...