Continuous mode adaptive exposure

[Fredrik Gløckner]

De fleste speilreflekskameraer tilbyr en type eksponeringsmåling som er basert på å måle lysintensiteten i et antall soner. Disse målingene blir deretter brukt til å vurdere hva som er mest riktig eksponering. Det kan være en formelbasert utregning, eller det kan være basert på en database over typiske eksponeringer, der kameraet gjetter seg fram til hva brukeren tar bilde av, og hvordan det best skal eksponeres.

 

Typisk har kameraer rundt ti soner, men noen profesjonelle kameraer har mange flere. Nikon F5 introduserte sonemåling med 1005 soner, som også måler lysintensiteten i fargene RGB.

 

Når man vel har tatt ett bilde, har man dog ikke lengre bare en håndfull målinger av lysintensiteten, man har bokstavelig talt millionvis. Riktignok kan det være at sensorpixlene har mindre dynamisk omfang enn målersensorene for lysmåling.

 

Er det noen kameraer som kan bruke denne informasjonen på en fornuftig måte til å justere eksponeringen til det neste bildet som blir tatt, hvis kameraet står i continuous mode, for eksempel?

 

Kameraer nå for tiden har en enorm regnekraft, og jeg tror det fortsatt fins et enormt potensiale for å bruke dette til å gjøre det enklere for fotografen å ta bra bilder.