Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Trenger hjelp med globalisering!


Anbefalte innlegg

Heisann alle sammen=)

 

Sitter her med et prosjekt i Samfunnsfag der jeg skal finne ut noe om Globalisering.

 

Oppgaven er som følger:

 

"Du skal kunne forklare begrepet globalisering og vurdere forskjellige konsekvenser av globalisering".

 

Hadde vært veldig fint om noen hadde hjulpet meg litt med dette. Selve prosjektet går ut på at hver elev skal jobbe 20 timer hver, til slutten av november. Gruppen min består av tre stykker(meg + to til) og jeg kan vel legge til at jeg går VG2 Automasjon.

Det som ligger på Wikipedia har jeg allerede funnet, så vært greit om dere hadde funnet noe annet. Dette er et prosjekt vi skal levere til læreren og han skal spørre hver enkelt gruppe om spørsmål fra teksten.

 

Obs! Fint med kilder.

 

Mvh Oidipus:)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Globalisering kan formaliseres som en global utveksling av kapital, verdier, goder, tjenester, informasjon, kultur, kunnskap, mennesker, osv., ved hjelp av teknologiske nyvinninger.

Sagt med andre ord betyr dette at, eksempelvis, penger, informasjon, varer, osv, forflyttes over landegrenser ved hjelp av teknologi slik som båter, fly, telekommunikasjon, osv.

Globalisering kan man forstå som fundamentert i økonomi og teknologisk utvikling. Økonomien fungerer som motivatoren, eller tannhjulet, for globalisering. Men globalisering vil kun være mulig å gjennomføre med tilstrekkelig transport- og kommunikasjonsteknologier, slik som f.eks båter, fly, internett, telefoni, osv.

 

Når globalisering startet kan diskuteres. Eksempelvis finner vi jo handelstrafikk langt tilbake til middelalderen, og kolonitiden for å nevne noe tidligere tendenser av "globalisering". Fra tidlig av har mennesker levd i små enheter, stammer, små samfunn og relativt små byer, og fokuset har sådan vært lokalt og kanskje regionalt. Etterhvert som handel utviklet seg til et mer kapitalistisk system slik vi kjenner det i dag (bl.a igjennom den industrielle revolusjon), og med etableringen av suverene politiske enheter slik som nasjoner og stater, så har disse i akselererende grad utviklet økonomiske relasjoner med hverandre igjennom handel og økonomisk aktivitet. Men det er først de siste 30 årene at økonomien har utviklet seg til å bli det vi kan kalle en global økonomi, hvor det nå er transnasjonale selskaper og verdensbyer som binder nasjoner økonomisk sammen på tvers av landegrenser og kontinenter.

John Friedmann la fram en hypotese om verdensbyer som tok for seg organisasjonen av 'den nye, internasjonale arbeidsfordelingen'. Det vil si en oppdeling av økonomiske roller plassert rundt på ulike steder i verden. Eksempelvis, Microsofts ledelse har hovedkvarter i USA, support-avdeling i India, og utviklere i begge landene. Om man går dypere i Microsoft sin struktur finner man sikkert en rekke nøkkelavdelinger som er spredt rundt om kring i verden.

Hypotesen om verdensbyer til Friedmann går ut på at enkelte byer etablerer en dominerende posisjon i den globale økonomien, ikke nødvendigvis ut av kun størrelse. Viktig for verdensbyene er hvilke transnasjonale selskaper som lokaliserer seg her og som benytter disse verdensbyene som 'hovedkvarter' for sine økonomiske aktiviteter. Disse verdensbyene danner til slutt et nettverk av de økonomiske aktørene som er dette tannhjulet for globaliseringen som jeg nevnte innledningsvis, og kommunikasjonsmidlene mellom disse byene bidrar til en kunstig nærhet - det blir som om de ligger rett ved siden av hverandre, og utvekslingen av alle de tingene jeg nevnte helt i begynnelsen er både hurtig og relativt problemfri. Når det er sagt er det ikke vanskelig å selv komme på eksempler på slike verdensbyer: New York, Tokyo, London, Hong Kong og Paris for å nevne noen byer fra en av flere foreslåtte rankinglister over verdensbyer. Her finner vi hovedkvarterene til alle de store transnasjonale selskapene: oljeselskapene, bankene, teknologiselskaper, varekjeder, osv. Men det er verdt å merke seg at et hierarki av verdensbyer vil være i konstant endring, og hvilke byer som er de dominerende verdensbyene har endret seg siden 1970-tallet.

 

Merk at jeg her har fokusert på det økonomiske aspektet av globalisering. Økonomien, i form av kapitalisme, er utvilsomt hva som driver globalisering. Men det finnes flere aspekter ved globalisering, f.eks kulturspredning. Tidligere innen de akademiske geografiske miljøene har det vært diskusjoner om en kulturspredning i forbindelse med globalisering vil gjøre alle steder, kulturer og mennesker helt like, og om man derfor vil se "geografiens død" - den globalt homogene kultur. Men det finnes forskning som viser en viss "motstand" av homogenisering av kultur og steder. Mennesker i dag viser en tendens til å forsterke sin identitet og tilhørighet, trolig som et respons til denne tilsynelatende homogeniseringen. Eksempelvis, bunad har blitt populært igjen her i Norge og vi er glade i å "vise hvem vi er". Det blir stadig større fokus på individet og personlige preferanser. Det virker som om alle mennesker får et trang til å forsvare sin egen kultur, identitet og tilhørighet når denne "trues" av kulturen vi får tredd over hodet av de økonomiske aktørene. Og i så måte vil globalisering gi, paradoksalt nok, gi både mer like og ulike steder, kulturer og mennesker på samme tid.

 

Globalisering er et til tider vanskelig og diffust begrep, og det finnes så mange innfallsvinkler å studere og skrive om globalisering at man kan forfatte bøker tykke som telefonkataloger om man bare orker, og det kan være vanskelig å finne essensen i globaliseringsbegrepet. Jeg vet det ble litt formelt skrevet dette her, men jeg valgte å skrive dette slik for å gjøre innlegget mer 'presist'. Om det er ting du lurer på eller som du ønsker bedre utdypet er det bare å si ifra. :)

Men dette burde gi deg et fint utgangspunkt til prosjektet ditt.

 

Lykke til!

 

Støttelitteratur jeg har brukt:

Kaplan, D. H., Wheeler, J. O., Holloway, S. R., Hodler, T. W. 2004: «Urban geography».

John Wiley & Sons, Inc., USA. Kapittel 4, s. 83 – 108.

Endret av skag1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...