Det sosiallem, en grunleggende del helsa?

[Gjest snilt_lam]

Lurer litt på hvor mye det sosiale samvære mellom mennesker har innvirkning på helsa vår.

Selv er sosial live mitt i ruiner, og kan vell godt si at jeg sitter hjemme alene untatt da jeg er på jobb og på butikken.

Og lurer på hvor farlig det er for selve helsa i kroppen min, er svært depa og hender jeg får tårer i øynene når jeg ser gode venner på veien

Jeg greier nesten ikke å huske hvordan det var å ha gode venner, for de siste jeg ha dolka meg i ryggen og siden den har jeg soset alene...

I de tre årene jeg har godt vidregående har jeg en jeg har kontakt med, men bare i mindre grad(msn).

Jeg flytta også inn til byen jeg gikk ett år på vidregående for å begynne som lærling, og der jeg jobber trives jeg kjempe godt, men aberen er at de fleste kunne vært både foreldre og besteforeldrene mine, så jobben bringer meg ikke noe sosial liv uten om jobb.

Nå har det snart gått ett år siden jeg flytta inn til byen... og har vært ute en helg siden da...

 

Hvor helsefarlig er det å leve slik egentlig?

[binko]

Jeg er meget kyndig til å svare på dette, det kan kanskje ha litt innvirkning på helsa, om ikke enn den fysiske.

 

Du skriver "kan vell godt si at jeg sitter hjemme alene untatt da jeg er på jobb og på butikken"

 

Tull! Det tar bare litt tid og finne de riktige, tro meg, vært der (og er der til en grad fortsatt) Nå, et par måneder etter, har jeg mange gode venner!

 

Et lite tips: Begynn på en kveldsaktivitet! Du er jo en ung student med tiden foran deg! Ikke vær sjenert, men jeg vil heller ikke anbefale deg å gå til den "kule gjengen" og tro du er en av dem. Hvertfall i mitt tilfelle måtte jeg bare gi opp det, de er for "kule" for meg. Screw them, I`ve got my own life now!

 

Pluss: Lag en profil her! (kanskje du har en) Selvom ikke vi tar en øl sammen, har jeg gått hit på forumet mange ganger jeg har vært ensom og lei. Kanskje de bedre stilt ikke vet det, men en person som er følsom i livet sitt ser veldig fort hvilke mennesker som er hyggelige og like som en selv.

 

Du trenger ingen lykke til, du klarer deg fint!

 

Gizmo.

Endret 22. mars 2007 av gizmomats

[Gjest snilt_lam]

Kveldsaktiviteter, det har jeg aldri drevet med pågrunn av en oppvekst i dårlige kår og uten en far, så når andre dro på kino, bowling o.l med familien måtte jeg bare finne meg i å gjøre noe annet... som regel endte det opp med spilling.

 

Ting jeg ellers liker er bowling og biljard, men jeg er så elendig i det at det er flaut. Har liksom spilt 2-3 ganger i live mitt. Også ser det kjempe smart ut å dra alene og bowle eller spille biljard.

 

Jeg liker å sykkle og sykkler en del, men det er en sport jeg trives best med alene.

Jeg sjonglerer, men det er det heller lite med andre som driver med!

Og vertfall ingenting her i "byen"

 

Ellers liker jeg å svømme, men med selvbilde mitt så går jeg heller i boks enn shorts i 30 plussgrader! Jeg hater kroppen min, og tør aldri å vise meg i bar overkropp!

 

Ellers tilbringer jeg mye tid foran datamaskinen og her inne på forumet har jeg avlagt ganske så bra med tid, både fritid og arbeidstid Og trives sånn passe bra, bortsjett fra noen som alltid er negative men,men

 

Å dra ut på fester i helgene syns jeg er flaut alene, vet ikke hvorfor. men det er det som holder meg igjen

Tror den største grunnen er at jeg har godt her tidligere ett år på vidregående og da når jeg aldri har snakka med noen av de jeg gikk sammen med er en av grunnen til at når vi gikk sammen til bussen o.l som klassekamerater gjør, var det aldri noen som spurte meg om jeg ville være med på fest i helga o.l

Aldri noen som spurte meg om det, selv om vi gikk sammen så bare hoppa det over meg som om jeg ikke eksisterte

Og noen av de i klassen gjore så godt de kunne med å gjøre skole dagen ekstra vanskelig.... og er på en måte litt redd for å møte de på byen

[binko]

Jaha. Mere "Sort Får" enn snilt lam da

 

Det siste du skriver er skikkelig trist, opplever til dels det samme. ALdri blitt invitert på fest. Men har vel kanskje pådratt meg det, siden jeg ikke var "kul" og drakk sammen med de andre i 14-åra.

 

Jaja. Litt on-topic igjen da.

 

Tja, jeg er OVERBEVIST om at stress teller inn. Tror en veldig stor andel av hvertfall forkjølelse skyldes pga stress. Poenget er da om du tar deg veldig nær av dette, som det jo ser ut som du gjør (for det er jo en viktig sak!).

 

Da vil jeg si at det kan ha noe å si. (Fiffig, sant)

 

Hva er du kan "koke" ned alt du tenker på til? Er du redd for framtida? Vil du ha en god venn?

[Gjest snilt_lam]

Ja, det jeg savner mest av alt er å ha en venn som vertfall husker min bursdag, jeg var sammen med en såkalt kul gjeng, men de utnytta meg ganske sterkt, med å låne penger jeg aldri fikk tilbake, og ble særdeles god venner så lenge det var penger i lommeboka mi. Og vær gang jeg fortalte en hemmelighet som jeg bare ville at jeg og han ene skulle vite, dagen etter viste hele skolen det. Og det var mange pinlige sener på ungdomskolen. Jeg hatet vær dag og det vises på karakterene mine også...

Ellers er jeg så heldig å ha bursdag 25. desember og så lenge jeg vokste opp under dårlige kår var jeg glad bare mamma kom å ønska meg grattis med dagen og bløtkake etter en stor porsjon juleribbe Den ene jula ringte en av de "venna mine" og spurte om jeg ble med ut å feiret bursdagen til en annen såkalt venn som hadde bursdag i midten av desember. Jeg var på festen og ingen som viste at jeg hadde bursdag. Så jeg gikk før festen var ferdig, eller ikke lenge etter den startet. Jeg ble lei meg å iritert over at ingen kunne huske at jeg faktisk hadde bursdag i går å fylte 16år.

Det er siste gangen jeg i det hele tatt har gjort noe i jula. Og har blitt 19 og har ennda ikke feieret at jeg var blitt 18år.

 

Men litt tilbake til topic.

det jeg lurte på er egentlig om dårlig sosial liv kan føre til dårlig søvn, konsentrasjonsvansker, glemskhet +++

Det er noe som kommer når jeg blir deppa. Jeg kan sitte en dag på jobb, og dagen etter er det ikke sikkert jeg husket noe av det jeg drev med. Altså alt er borte

(postit lapper er kjekt, de har jeg mange av )

Men det er plagsomt...

Men det er så vanskelig å snu den onde sirkelen jeg har havna i

[Gjest untitled]

Er da mange antisosiale genier der ute, folk som ikke liker mennesklig kontakt noe spesielt. Kan f.eks nevne det berømte eksempelet Einstein. Tror ikke det var noe galt med konsenstrationsevnen hans. Jeg kan ikke sie noe mer enn det da jeg selv sliter med generelle konsentrasjons problemer og har alltid gjort det.

Når det gjelder situasjonen din så er den ikke unik, den onde sirkelen du snakker om brytes i mangen tilfeller når du bytter miljø. Om det skulle være militæret eller universitet i en annen by. Er da viktig at du er klar over sjansen du får, det er ikke often du har sjansen til å kanskje oppfinne deg selv på nytt.

Har heller ikke feiret min 18. bursdag, eller 17, 16, 15. Kan faktisk ikke huske hvor gammel jeg var. Er idag 21. Du er slettes ikke alene.