Bruttolønnsavtale (ny pc)

[efikkan]

Hei!

 

Noen jeg kjenner lurer på gjeldende lover angående bruttolønnsavtale(kjøp av pc) gjennom jobben.

 

Kan noen si meg hvor jeg finner lovene og evt. hva de sier?

 

Hva med momsen(mva.)?

 

Takk.

[efikkan]

Kan arbeidsgiver kreve pcen tilbake??

[Ragz]

Kan arbeidsgiver kreve pcen tilbake??

Det er vanlig å lage en skriftelig avtale når hjemmepc-ordning inngås, der står alt spesifisert.

 

Hva med momsen(mva.)?

Man må betale mva som på vanlig måte.

 

 

Regneeks:

 

PC m/mva 10.000,-

aga 14,1%

FP 12%

 

10000 / ( 1,141 + 1,12 ) = 7825 i brutto trekk

 

skatt 35.8% + evt toppskatt

 

7825 * ( 1 - 0,358 ) = 5024 i netto trekk

 

Dermed koster PC`n 50% mindre enn ved et forbrukerkjøp. Eneste er jo at garantien blir dårligere.

 

Etter 3 års bruk har den ansatte mulighet til å kjøpe ut pc`n for 1000 kr. Man kan også kjøpe varen ut tidligere men da til veldig ugustige satser. (har dem på jobben)

[efikkan]

Hva mener du med "aga" og "FP"? (er disse konstante?)

 

Bruttotrekket er summen som blir trekt i fra lønnen, mens trekket i nettolønnen er?(brutto - netto = mindre skatt?)

 

Edit: Kan noen referere til de aktuelle paragraf(ene) i norsk lov?

Endret 4. januar 2005 av efikkan

[Ragz]

aga = arbeidsgiveravgift 14,1%

FP = feriepenger 12%

 

du blir trekt bruttobeløpet over 36 måneder = 217 kr pr mnd

 

netto "trekk" som jeg skrev er d som den koster deg totalt etter skatt

 

kan ikke viste til loven nå, mulig jeg får d til når jeg er på jobben i morgen

[Ragz]

Dette var det jeg fant:

 

Lønn

Ifølge Finansdepartementets skatteforskrift § 5-15-4 er fordel ved privat

bruk av datautstyr utlånt fra arbeidsgiver ikke skattepliktig inntekt dersom

utlånet er begrunnet i tjenestlig bruk. Det skal imidlertid relativt lite

til for at den ansattes bruk av datautstyret kan begrunnes i tjenestlig

bruk. Finansdepartementet har således i Brev av 08.02.2000 til

Skattedirektoratet uttalt at dersom arbeidsgiver har en viss egeninteresse i

at datautstyret er plassert hjemme hos den ansatte, vil vilkåret om

tjenestlig bruk være oppfylt. Dette kan for eksempel omfatte øvelse i å

motta meldinger og opplæring i bruk av timelister mv.

 

Foruten selve datautstyret omfatter skattefritaket også programvare,

internett abonnement, tilknytning til og abonnement på ADSL (bredbånd), samt

installasjon av ekstra telefonlinje. Finansdepartementet har i Brev av

06.05.2003 satt som vilkår at arbeidsgiveren står som avtalepart med

internett-/bredbåndleverandøren. Også skanner, digitalt kamera, videokamera

og mobiltelefon som brukes i forbindelse med databehandlingen omfattes av

skattefritaket, såfremt den ansatte har tjenestlig behov for slikt utstyr. I

ovennevnte Brev av 06.05.2003 er det presisert at i de fleste tilfeller vil

det ikke foreligge et "tjenstlig behov" hos den ansatte for denne type

utstyr. Vilkåret for å få tilleggsutstyret dekket gjennom hjemme-PC

ordningen vil dermed normalt ikke være oppfylt. Arbeidsgiveren må derfor

normalt innberette slike ytelser som en skattepliktig fordel for den

ansatte. En eventuell fordel behandles som vist under lønnsart 298.

 

Skattefritaket for internettabonnement gjelder kun dersom utgiftene i sin

helhet knytter seg til internettbruk. Eventuelle utgifter til

telefonabonnement og samtaleavgift må vurderes etter de alminnelige reglene

som gjelder for telefon.

 

Skattedirektoratet har i Brev av 19.06.1998 uttalt at forskriften også får

anvendelse i de tilfeller der arbeidsgiver kjøper/leaser utstyret og stiller

det til disposisjon for den ansatte mot reduksjon i bruttolønn.

Finansieringen skjer ved at arbeidsgiver holder tilbake et beløp i den

ansattes brutto lønn. Gjenstående beløp er altså den nye bruttolønnen som

blir lagt til grunn for skattetrekk, arbeidsgiveravgift, lønnsinnberetning,

feriepenger, pensjon mm. Det er en forutsetning at lønnsreduksjonen framgår

av arbeidsavtalen eller en annen særskilt avtale.

 

Ved siden av en slik formell lønnsreduksjon ved utplassering av datautstyr

hjemme hos den ansatte er det også blitt praktisert en lønnstrekkordning der

det ikke er gjort endringer i avtalt brutto lønn. Finansieringen skjer ved

at arbeidsgiver holder tilbake en del av lønnen. Gjenstående beløp (etter

trekket) er blitt lagt til grunn for skattetrekk, arbeidsgiveravgift og

lønnsinnberetning, selv om den opprinnelig bruttolønnen formelt ikke er

redusert. Trekket reduserer ikke grunnlaget for feriepenger og sykepenger.

Denne ordningen er nå blitt nedfelt i Finansdepartementets skatteforskrift §

5-15-4. Se også Finansdepartementets Brev av 17.07.2003 og Brev av

19.11.2003 til Auticon AS.

 

Når det gjelder internettabonnement har Finansdepartement i ovennevnte Brev

av 06.05.2003 uttalt at dette ikke kan finansieres alene gjennom en

lønnstrekkordning. For å kunne få dekket internettabonnement gjennom en

lønnstrekkordning, er det dermed et vilkår om at den ansatte også må delta i

en hjemme-PC ordning. Avtalen om dekning av Internett gjennom lønnstrekk kan

ikke løpe forut for eller vare utover perioden for hjemme-PC ordningen.

 

Uansett om det er en bruttolønnsreduksjon eller en lønnstrekkordning som

gjelder bør det skrives en eller annen form for avtale om hjemme-PC ordning.

Avtalen kan, i tillegg til hvor mye den nye bruttolønnen utgjør/eventuelt

hvor stort lønnstrekket skal være, inneholde bestemmelser om:

spesifikasjon av utstyret som lånes ut

at utlånet er begrunnet i den ansattes behov for en PC hjemme til tjenestlig

bruk og at det er i bedriftens interesse at den ansatte utvikler sin

EDB-kompetanse

avtaleperiodens lengde, og mulighetene for oppsigelse av avtalen

hva som skjer med utstyret etter avtaleperiodens utløp eller hvis den

ansatte slutter (dersom den ansatte skal overta utstyret, bør det fremgå at

den ansatte har en rett, men ikke en plikt til å kjøpe utstyret til for

eksempel markedspris ved avtaleperiodens utløp eller når arbeidsforholdet

opphører)

hvem som dekker kostnader ved installasjon og drift av utstyret (telefon,

internett, strøm, forsikring mv.)

hvem som dekker eventuelle reparasjoner av utstyret som ikke dekkes av

garantien

bruk av egen programvare

 

Dersom datautstyret overdras til den ansatte ved utløpet av avtaleperioden

eller tidligere, må overdragelsen behandles som et salg.

 

Dersom overdragelsen av eiendomsretten fra arbeidsgiver til den ansatte

skjer til en lavere pris enn markedsverdi, vil det foreligge en

skattepliktig fordel for den ansatte, jf. Skatteloven § 5-10. Fordelen

settes til differansen mellom markedsverdien og det den ansatte betaler for

utstyret. Kan ikke annen verdi spesifikt påvises, legges ifølge Forskrift om

takseringsregler 2003 § 1-2-16 følgende markedsverdi til grunn:

Utstyr som er mindre enn 1 år gammelt: 100 % av opprinnelig kostpris

Utstyr som er mellom 1 og 2 år gammelt: 60 % av opprinnelig kostpris

Utstyr som er mellom 2 og 3 år gammelt: 30 % av opprinnelig kostpris

Utstyr som er 3 år eller eldre: kr 1 000

 

Med opprinnelig kostpris menes arbeidsgivers faktiske anskaffelseskost.

Rabatter ol. fra leverandør tas i betraktning. I de tilfeller merverdiavgift

ikke er fradragsberettiget, vil denne omfattes av kostprisen. For at annen

markedsverdi skal legges til grunn, må arbeidstaker påvise verdien ved salg

eller annen avhendelse til person som ikke står i direkte eller indirekte

interessefellesskap med arbeidsgiver.

 

Eventuell fordel må behandles som vist under lønnsart 299.

 

Lønn

Den ansattes fordel ved å bruke arbeidsgiverens PC (hjemme PC) til privat

bruk er skattefri for den ansatte, jf. Finansdepartementets skatteforskrift

§ 5-15-4. Følgende vilkår må imidlertid være oppfylt:

anskaffelsen av PC-en med tilhørende utstyr og programvare må være foretatt

av hensyn til bruken i yrket/virksomheten (brukes i arbeidet og/eller som

ledd i egenopplæring av den ansatte)

utstyret er arbeidsgiverens eiendom eller leaset av arbeidsgiveren, altså

kun utlånt til den ansatte

 

Foruten selve datautstyret omfatter skattefritaket også programvare,

internett abonnement, tilknytning til og abonnement på ADSL (bredbånd), samt

installasjon av ekstra telefonlinje. Finansdepartementet har i Brev av

06.05.2003 satt som vilkår at arbeidsgiveren står som avtalepart med

internett-/bredbåndleverandøren. Også skanner, digitalt kamera, videokamera

og mobiltelefon som brukes i forbindelse med databehandlingen omfattes av

skattefritaket, dette såfremt den ansatte har tjenestlig behov for slikt

utstyr. I ovennevnte Brev av 06.05.2003 er det presisert at i de fleste

tilfeller vil det ikke foreligge et "tjenestlig behov" hos den ansatte for

denne type utstyr. Arbeidsgiveren må derfor normalt innberette slike ytelser

som en skattepliktig fordel for den ansatte. En eventuell fordel behandles

som vist under lønnsart 298.

 

Skattefritaket for internettabonnement gjelder kun dersom utgiftene i sin

helhet knytter seg til internettbruk, f.eks. ADSL. Eventuelle utgifter til

telefonabonnement og samtaleavgift må vurderes etter de alminnelige reglene

som gjelder for telefon.

 

Når vilkårene for skattefritak for mottakeren er oppfylt, vil ytelsen også

være unntatt for forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og lønnsinnberetning.

 

Det skal relativt lite til for at bruken av datautstyret skal regnes som

brukt i arbeidet eller som ledd i opplæring av de ansatte.

Finansdepartementet har i Brev av 08.02.2000 til Skattedirektoratet uttalt

at dersom arbeidsgiver har en viss egeninteresse i at datautstyret er

plassert hjemme hos den ansatte, vil vilkåret om tjenestlig bruk være

oppfylt. Dette kan for eksempel omfatte øvelse i å motta meldinger og

opplæring i bruk av timelister mv.

 

Dersom vilkårene for skattefrihet i Finansdepartementets skatteforskrift §

5-15-4 ikke er oppfylt, vil fordelen bli skattepliktig for mottakeren. Dette

gjelder for eksempel når anskaffelsen ikke er begrunnet av hensyn til

yrkesbruken. Verdsettelse av en eventuell fordel antas i dette tilfellet å

måtte settes til normal omsetningsverdi, for eksempel antatt leieverdi,

eventuelt fratrukket det den ansatte betaler i leie. Etter at anskaffelsen

er bokført, må den skattepliktige fordelen registreres som vist under

lønnsart 298.

 

Det er vel ingen som gidder å lese alt dette håper du får svar på noe av d du lurte på.

 

 

beregning hjemme-pc

 

avtale hjemme-pc

[efikkan]

Tusen hjertelig takk!