Datingapper: Du er ikke en algoritme

[Gjest 2c66a...4f3]

Kjære deg som er på datingapper.
Jeg skriver dette etter flere år med egne erfaringer, mange forsøk og mange runder med håp.
Til deg som enten er ny i dette, eller som begynner å kjenne deg sliten, forvirret eller litt tom av hele opplegget.
Jeg har vært singel i over fem år. Ikke fordi jeg ikke vil ha et forhold, men fordi jeg faktisk har vært klar for det.
Kanskje har du også prøvd å tilpasse deg, gjort ting annerledes, og begynt å tro at det er din feil at du er singel.
Kanskje har du hørt: «Senk kravene.» «Du er for kresen.»
Jeg er ferdig med småbarnsfasen, lever selvstendig, tar godt vare på meg selv og står støtt i livet.
På papiret oppfyller jeg alle “kravene” for å være et helt vanlig menneske som akkurat som deg som ønsker og fortjener kjærlighet.
Likevel har veien gjennom datingapper vært utfordrende.
I starten virker alt lovende.
Matcher. Likes. Meldinger.
Det føles sosialt, spennende og håpefullt.
Av og til møter du noen du liker.
God stemning. God kjemi. Kanskje intimitet.
Det kan føles ekte!
Men ofte skjer det samme:
Noen får kalde føtter.
Kontakt blir mindre.
Stillhet. Ghosting.
Det gjør vondt å bli avvist og vondt å avvise.
Tøft å stå i.
For kjemien man trodde fantes i meldinger og bilder, stemmer ofte ikke med virkeligheten.
Som regel matcher ikke det vi ser på en skjerm det vi møter i levende liv,
og nettopp derfor blir hvert møte en investering av tid, energi, håp og mot.
Etter hvert opplevde jeg at mange møter ikke ga den resonansen jeg håpet på.
Ofte handlet det ikke om at noen var “feil”, men om at vi var på ulike steder i livet, eller ønsket ulike ting.
Det ble flere forsøk enn forbindelser.
Dette systemet setter oss i en endeløs strøm av korte møter mellom mennesker på helt ulike steder i livet.
Så går man videre.
Ny match. Ny start. Nytt håp …
Over tid blir mønsteret tydelig:
Korte relasjoner.
Rask tilknytning.
Rask avslutning.
Lite forpliktelse.
De samme menneskene dukker opp igjen på appene.
Akkurat som deg, fortsatt single.
Det er ikke tilfeldig.
Jo lenger man blir i dette systemet, desto mer lærer man reglene:
Ikke bli for investert.
Ha alltid neste i bakhånd.
Ikke ta det så seriøst.
Ikke vis for mye.
Det beskytter, men gjør oss også mer reserverte, mer kyniske og mindre emosjonelt tilgjengelige.
Likes og meldinger gir små dopaminløft,
men også mer rastløshet, mer usikkerhet og mindre tålmodighet.
Over tid følte jeg meg mer sliten enn styrket, selv om det var gøy av og til.
Kanskje derfor kom man tilbake. En slags avhengighet?
Den som vinner i dette systemet, er appene.
De er laget for å holde oss aktive, ikke nødvendigvis for å gi oss varige relasjoner.
Resultatet blir ofte bortkastet tid, energi og penger, og emosjonell slitasje.
Mange møter og få ekte forbindelser.
Jeg har derfor slettet kontoen min.
Ikke fordi det er noe galt med deg eller meg, men fordi systemet ikke støtter det mange av oss egentlig ønsker:
Noe ekte og varig.
Jeg vil satse på å møte mennesker i hverdagen igjen.
Ser folk.
Sier hei.
Starter en enkel samtale.
Det er ikke rart.
Det er menneskelig.
Hvis dette gir mening for deg, er du ikke alene.
Varm hilsen,
Solbær

Anonymous poster hash: 2c66a...4f3

[Gjest 3ec99...a21]

Helt enig med deg. Jeg har og slettet 

Anonymous poster hash: 3ec99...a21

[BadCat]

Som med alt annet. Er du gjennomsnittlig, kan du ikke gå ut fra å gjøre det bra. Dette gjelder enten det er pianospilling, dating eller deltakelse i de olympiske leker.

Mennesker kan utvikle seg. Det er mulig å bli mer attraktiv, dyktigere og mer omgjengelig. Problemet for mange er at de forventer belønning for dagens nivå. "Det burde være mulig å få seg en kjæreste, jobb, bolig, og så videre." I tillegg har man foreninga "Du er god nok som det er."

Man har selvsagt muligheten til å sikte nedover. Date en lite attraktiv og mindre hyggelig potensiell partner, bo i telt i stedet for hus, samle pant i stedet for å få seg en jobb.

Folk tror at datingapper er en enarmet banditt (slot machine). Bare de sveiper på nok vakre mennesker, skal de få gevinst uten å jobbe med seg selv. Eller så ser de noen andre som vinner i livet og tenker "det burde ha vært meg som vant / en dag er det min tur". NEI!

De som er vellykket jobber hardt med å bli enda bedre. En gjennomsnittlig som ikke forsøker å bli bedre, kan ikke forvente å få stort mer enn det som er. Gjerne mindre over tid.

Endret 14. januar av BadCat

[Gjest 34e41...7bf]

Veldig godt skrevet. Jeg føler og tror, at internett ødelegger meg, både forumer, apper og det som er. Takker for dette innlegget, det fikk meg til å tenke selv om jeg ikke bruker datingapper selv. Ser jo svaret over meg her... Orker det bare ikke, jeg er så lei av mennesker på internett. Men jeg liker de faktisk godt i virkeligheten. Tror det er på tide, å logge av. 

Anonymous poster hash: 34e41...7bf

[Boing 4EVER]

Gjest 2c66a...4f3 skrev (På 8.1.2026 den 16.14):

Kjære deg som er på datingapper.
Jeg skriver dette etter flere år med egne erfaringer, mange forsøk og mange runder med håp.
Til deg som enten er ny i dette, eller som begynner å kjenne deg sliten, forvirret eller litt tom av hele opplegget.
Jeg har vært singel i over fem år. Ikke fordi jeg ikke vil ha et forhold, men fordi jeg faktisk har vært klar for det.
Kanskje har du også prøvd å tilpasse deg, gjort ting annerledes, og begynt å tro at det er din feil at du er singel.
Kanskje har du hørt: «Senk kravene.» «Du er for kresen.»
Jeg er ferdig med småbarnsfasen, lever selvstendig, tar godt vare på meg selv og står støtt i livet.
På papiret oppfyller jeg alle “kravene” for å være et helt vanlig menneske som akkurat som deg som ønsker og fortjener kjærlighet.
Likevel har veien gjennom datingapper vært utfordrende.
I starten virker alt lovende.
Matcher. Likes. Meldinger.
Det føles sosialt, spennende og håpefullt.
Av og til møter du noen du liker.
God stemning. God kjemi. Kanskje intimitet.
Det kan føles ekte!
Men ofte skjer det samme:
Noen får kalde føtter.
Kontakt blir mindre.
Stillhet. Ghosting.
Det gjør vondt å bli avvist og vondt å avvise.
Tøft å stå i.
For kjemien man trodde fantes i meldinger og bilder, stemmer ofte ikke med virkeligheten.
Som regel matcher ikke det vi ser på en skjerm det vi møter i levende liv,
og nettopp derfor blir hvert møte en investering av tid, energi, håp og mot.
Etter hvert opplevde jeg at mange møter ikke ga den resonansen jeg håpet på.
Ofte handlet det ikke om at noen var “feil”, men om at vi var på ulike steder i livet, eller ønsket ulike ting.
Det ble flere forsøk enn forbindelser.
Dette systemet setter oss i en endeløs strøm av korte møter mellom mennesker på helt ulike steder i livet.
Så går man videre.
Ny match. Ny start. Nytt håp …
Over tid blir mønsteret tydelig:
Korte relasjoner.
Rask tilknytning.
Rask avslutning.
Lite forpliktelse.
De samme menneskene dukker opp igjen på appene.
Akkurat som deg, fortsatt single.
Det er ikke tilfeldig.
Jo lenger man blir i dette systemet, desto mer lærer man reglene:
Ikke bli for investert.
Ha alltid neste i bakhånd.
Ikke ta det så seriøst.
Ikke vis for mye.
Det beskytter, men gjør oss også mer reserverte, mer kyniske og mindre emosjonelt tilgjengelige.
Likes og meldinger gir små dopaminløft,
men også mer rastløshet, mer usikkerhet og mindre tålmodighet.
Over tid følte jeg meg mer sliten enn styrket, selv om det var gøy av og til.
Kanskje derfor kom man tilbake. En slags avhengighet?
Den som vinner i dette systemet, er appene.
De er laget for å holde oss aktive, ikke nødvendigvis for å gi oss varige relasjoner.
Resultatet blir ofte bortkastet tid, energi og penger, og emosjonell slitasje.
Mange møter og få ekte forbindelser.
Jeg har derfor slettet kontoen min.
Ikke fordi det er noe galt med deg eller meg, men fordi systemet ikke støtter det mange av oss egentlig ønsker:
Noe ekte og varig.
Jeg vil satse på å møte mennesker i hverdagen igjen.
Ser folk.
Sier hei.
Starter en enkel samtale.
Det er ikke rart.
Det er menneskelig.
Hvis dette gir mening for deg, er du ikke alene.
Varm hilsen,
Solbær

Anonymous poster hash: 2c66a...4f3

Synd at du er AB fordi dette innlegget fortjener en like.

[BadCat]

10 hours ago, Boing_80 said:

Synd at du er AB fordi dette innlegget fortjener en like.

Det er ikke datinga som er problemet men folket. Hva tror du skjer med individuell utvikling når nordmenn i snitt er 4 timer/dag passive på skjerm. Det er halve tida som ikke brukes til jobb/skole og søvn. Hvis man regner 1-2 timer til logistikk er det 2-3 timer igjen til kroppspleie, husarbeid og alt annet.

Det er ikke nok timer i døgnet til å bli et bra menneske. Folk prioriterer feil.

Endret 14. januar av BadCat