Mye vonde følelser

[Gjest 56adc...1ee]

Jeg sliter med at jeg har det vondt inni meg. Mye vonde følelser jeg ikke vet hva kommer fra. Jeg har tidligere ruset meg mye å jeg føler jeg har ødelagt hjernen min. Jeg har nå vært helt rusfri i 3 måneder. Jeg er ikke lenger istand til å føle på glede over ting jeg gjør eller det å være sosial. Det gir meg ingen god følelse liksom. Det er ikke slik at jeg gleder meg til å treffe folk men heller det at jeg søker flukt fra ensomheten.

Jeg føler meg også treg og tom i hode når jeg prater med folk. Jeg klarer ikke bære en samtale og ender fort opp med å bare jatte med. Dette er noe jeg har blitt veldig obs på i det siste og jeg begynner å føle meg som en kjedelig person. Dette gjør at jeg også har fått endel sosial angst da jeg er avhengig av at personen jeg prater med holder samtalen igang. Dette gjelder familie og nære venner også så er ikke fordi jeg er nervøs. Jeg er også ganske nedstemt så jeg føler at det er lite givende å prate med meg.

Jeg sliter også med å underholde meg selv på egenhånd. Jeg spiller litt, ser litt youtube og litt på tv men jeg er lei før jeg begynner omtrent, dette er bare noe jeg gjør for å få tiden til å gå. Bortsett fra dette går jeg litt turer med hunden hver dag men ellers oppholder jeg meg mest i senga. Jeg går for tiden på aap da jeg mistet jobben ifjor så jeg merker at det er lite innhold i hverdagen. På ene siden ønsker jeg meg tilbake i jobb og på den andre siden sover jeg 12 timer hver dag og har ikke overskudd til å holde leiligheten ren eller ta en dusj engang. Jeg vet rett og slett ikke om jeg orker å jobbe. Da tenker jeg spesielt på det å stå opp om morgenen som problematisk.

Jeg sliter også med null sexlyst, har aldri vært problem tidligere, men nå blir jeg ikke kåt lenger. Ikke engang på dette området funker jeg. Jeg er 34 år og føler meg unormal som knapt klarer å få ereksjon. Jeg har derfor gitt opp damer helt.

Jeg blir tvangsmedisinert med medisiner som flater meg ut. Helt siden jeg begynte på disse medisinene har jeg følt det slik jeg beskriver. Jeg har et lite håp om at det skal bli bedre når jeg etterhvert får slutte. Summen av alt dette gjør at livet har blitt svært lite givende og jeg har mye selvmordstanker. Jeg aner ikke hva jeg kan gjøre for å få det bedre og alt virker ganske håpløst. Jeg mener at det er noe annet en ren depresjon.

Anonymous poster hash: 56adc...1ee

[Gjest 1dd58...9dc]

Jeg har jobbet med rus og psykatri i mange år. 

Det du beskriver, er dessverre helt vanllig. Det eneste jeg kan trøste deg med - er at det vil bli bedre, men det vil ta lang tid. Veldig lang tid. At du har klart å holde deg rusfri i 3 måneder er veldig bra. Det er ofte det første året som er aller tyngst for de fleste, og du må nok innstillle deg på at det kommer till å være slik en god stund fremover - før det sakte begynner å bli bedre. Dette krever tålmodighet, viljekraft - og et godt støtteapperat rundt deg. Medisinene som du sier "flater deg ut", er faktisk bra i en innedningsfase til å bli rusfri. Alternativet uten disse medisinene - skal jeg love deg du ikke har lyst å kjenne på.

Du skriver ikke så mye om alder, hvor lenge du har brukt rus - og andre vesentllige ting. Men for å forenkle det vedig, så har du sannsynligvis ødeagt mye av nervesystemet i hjernen. Det betyr blandt annet at "produksjonslinjen" for lykkehormoner som endorfiner, deopamin, serotonin og lignende - og "sendesystemet" som skal håndtere dette; er såpass skadet pga rusbruk at du ikke opplever samme "futt" som før. 
Hjernen er også ekstremt utspekulert, og vet at du vil få et kick av å ruse deg igjen. Så dermed får du abstinenser, og en helt ekstremt lyst til å igjen bruke rus. Men det bir som å pisse i buksa. Varmt og godt til å begynne med, og jah....

Den gode nyheten er at kroppen vår og hjernen er ekspert på å reparere seg selv. Så jo lengre du forhoder deg rusfri, og desto bedre vil det bli. Men det vil ta laaaaaang tid.

Det finnes derimot mye som kan gjøre denne prosessen raskere. God søvn, kosthold og fysisk trening er de viktigste. Men også egenpleie, gode relasjoner og terapi. 

Det du opplever er i stor grad etterfølgene av det å ha brukt rus i en lengre periode. Symtomene kan minne om deperesjon, men det er nok kun en stor grad av "tomhetsfølese". Mange beskriver det som en zombie-tilstand. 

Du skriver tvangsmedisinert. Det er ikke ofte man bir det i Norge.
Er du underangt tvunget psykisk helsehjelp? Det er faktisk en stor fordel for din del. Da mange må skrike etter hjelp, og ofte blir avvist - så har du rettigheter mange andre vil bare drømme om å ha.... Selv om det kan føles piss å bli "umyndiggjort" er det faktisk det beste som kunne skjedd deg. Jada, det suger balle - og det er lov å være fly forbanna. Men det er jo deilig å vite at det faktisk er fagfolk som "tar seg av deg".

 

Anonymous poster hash: 1dd58...9dc