Uttak av folketrygd og fripoliser

[zanta]

De som er født mellom 1954 og 1962 kan velge å ta ut folketrygden når de ønsker, fra fylte 62 år (forutsatt tilstrekkelig opptjening) til fylte 67 år, uavhengig av hvor lenge man velger å jobbe (unntak for de som går av med offentlig AFP). Svært forenklet ser jeg for meg at hver person har tjent opp en sekk med pensjonsmidler, som ligger hos NAV. Denne pengesekken skal vare fra man åpner den til man (statistisk sett) skal dø. Jo tidligere man åpner sekken, jo lavere utbetaling blir det pr måned. Dersom man dør når man statistisk sett skal, vil man akkurat ha tømt sekken. Dersom man dør før tiden, vil gjenværende midler benyttes til å dekke pensjonen for de som dør etter tiden. Når bør man starte uttaket?

For fripoliser ser det ut til å være et tilsvarende prinsipp, men her kan man starte uttaket fra fylte 62 år til 75 år. Igjen: Når bør man starte uttaket?

Bør man starte så tidlig som mulig, og bruke den ekstra "inntekten" til å betale ned gjeld, investere/spare til senere, eller reise på jordomseiling mens man fortsatt kan? Eller så sent som mulig, slik at man får mest mulig utbetalt etter at man har sluttet å jobbe?

Når jeg skriver dette, får jeg en viss forståelse for de som ikke bryr seg om pensjonen sin i det hele tatt. For de som er født etter 1962 er dette enda viktigere, da den offentlige pensjonsordningen vil bli dårligere med årene, da antallet pensjonister pr antall arbeidsføre vil øke. Jo tidligere man starter med pensjonssparing, jo bedre får man det som pensjonist.

Endret 10. juni 2020 av zanta

[Gjest Slettet+6132]

zanta skrev (På 8.6.2020 den 19.47):

man starte så tidlig som mulig, og bruke den ekstra "inntekten" til å betale ned gjeld, investere/spare til senere, eller reise på jordomseiling mens man fortsatt kan? Eller så sent som mulig, slik at man får mest mulig utbetalt etter at man har sluttet å jobbe?

Jeg ville dratt på jordomseiling så fort som mulig. Før man vet ordet av det er man rammet av en tragedie eller sykdom som vansliggjør planene og man føler man sitter med skjegget i postkassa.