Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Mitt sekselle liv (sexually confused)


Anbefalte innlegg

Det burde være enkelt. Mannen stikker greia si inn i hølet og noen måneder etterpå kommer det barn. Det er det som er poenget med sex? Eller? Det er å ha det gøy? Få nytelse? Bringe folk sammen? Eller hva vet jeg.

 

I tillegg så er ikke sex bare sex. Det kan gjøres på så utrolig mange ulike vis. Og de som utfører det har altfor mange ulike prefeanser innen det. Fra de nærmest totalt aseksuelle til de "nymfomane"/sexavhengige. Så har man merkelige ting som dendrofili og nekrofili på toppen av det. Synes det kompliserer utrolig mye at man har så stor valgfrihet og preferanser innen det. Sjansen er stor for at man finner en bra kjæreste men at man ikke klikker sammen seksuelt overhodet.

 

Så var det min story. In short kan man si jeg var nesten uinteressert til at jeg nå er over middels interessert. For å ta det fra begynnelsen.

 

15 år gammel var jeg i dusjen og vasket underlivet grundig ofte på fredagene. Jeg skulle på fest og kunne jo treffe noen. Jeg traff noen av og til. Vi kom i snakk men vi beholdt klærne på. Og når det var tid for å gå til sengs var vi gått fra hverandre. På denne tiden snakket jo folk om å ha sex med jenter. Jeg skjønte ingenting og mente det var for når jeg ble eldre. Jeg var på denne tiden opptatt av å bli forelsket og få kjæreste. 18 år gammel hadde jeg sex for første gang. Det var ingen suksess. Jeg var ikke spent og jeg husker jeg synes det var dumt vi ikke bare kunne ligge ved siden av hverandre.

 

Det gikk mange år og jeg fikk flere dårlige opplevelser. Det ble vel slik at jeg ble mest oppsatt på å holde meg hard og unngå dårlige opplevelser. 29 år gammel fikk jeg meg kjæreste som varte i mange år. Hun fortalte meg om en relativt livlig seksuell fortid. Jeg tenkte ikke noe spesielt om det. Hun tilpasset seg meg og vi hadde sex sjelden eller aldri. På den annen side hadde jeg nå fått noe mer trygghet og følte litt spenning sammen med andre damer. Det skulle gå 6 år og gjennom hele forholdet uten at jeg fikk utløsning inni henne.

 

I 2012 dro jeg vekk 3 uker fra henne. Da husket hun hvem hun var. Jeg kom tilbake til en sexgalning som ville ha sex med hvem hun ville, åpent forhold og kunne praktisere BDSM. Fuck that tenkte jeg. Om du er så shallow at det er viktigere enn meg så good riddance. Vi hang sammen som uoffisielt par litt til selv om vi var enig om å forlate hverandre. Hun sa jeg burde finne en annen å ha sex med. Glem det antydet jeg og sa jeg kom til å finne en annen dame jeg ble forelsket i. Og at hun da kunne glemme å ha noe særlig mer med meg å gjøre.

 

Sånn ble det og hun mistet meg. Om hun var glad i meg eller ikke da spiller ikke så stor rolle. Men huset ble solgt og siden jeg var den som tjente penger tok jeg fra henne alt av trygghet og penger hun var vant med. Passende straff for henne.

 

Den nye dama jeg hadde funnet var snill og veldig emosjonell. Mye hva jeg ville ha. Igjen fikk jeg problemer da med sex livet. Jeg kunne holde det gående 20-30 minutter uten å komme og følte det ikke var så spennende. Tiden gikk og det ble slutt uten at det hadde med sex å gjøre. Jeg gjorde fremskritt i dette forholdet da og sluttet å være redd for å ha sex, redd for å feile. Jeg fant ut hvilken type dame jeg ville ha.

 

Så da jeg ble 37 år kom kjærligheten, den store. Det er altså min nåværende kjæreste. Jeg var tidlig ute med å si at jeg ikke kunne gjøre henne gravid fordi jeg ikke kunne sprute inni henne. Hun var ikke sånn overbegistret over det, men hun sa på en rolig måte at vi skulle overkomme det.

 

Det ble bedre med henne. Jeg merket mer trygghet og ikke minst en mer unit lignende følelse. Telepati eller hva jeg skal kalle det. Jeg kunne føle henne bedre enn alle jeg hadde vært med tidligere. Ikke minst forstod jeg sex bedre. Jeg skjønte det handler om så mye mer enn bare det fysiske eller porno. Det kan være som en lek mellom to voksne. Fremdeles kom det ingen "cream" inni henne.

 

Ettersom tiden gikk mente vi vel begge to at sex ikke var så viktig. Vi kunne ha det veldig sjeldent, og så kanskje 3 ganger per uke. Etter 15 måneder løsnet det. Jeg kom inni henne. 20 år etter første gang jeg prøvde. Jeg var redd hun var blitt gravid. Det var hun heldigvis ikke. Jeg tror jeg måtte være skikkelig forelsket og finne dama sexy for å ha suksessfull sex med henne.

 

Så kommer vi der jeg er nå. Vi har hatt perioder på en måned fra hverandre. Da føler jeg maset om sex. Å onanere hjelper ikke. Når hun har period er det jobbigt,og med en gang den er slutt så er det innenfor "gates of Mordor" igjen.

 

Så jeg vet ikke helt hvilket syn jeg skal ha på sex lenger. Før kunne jeg gå år uten sex. Jeg tror det var 7 år på det meste. Nå føler man en slags "drug" følelse med avhengighet. Man blir urolig og jakter det. Å leve uten føles som et ikke helt fullstendig liv. Det samme med kjærligheten. Uten sex lever man bare kjærligheten 80 %. Blir man ikke en grunnere sjel og intellektuelt fattigere om man skal drive å jage dette jevnlig?

Så lenge jeg kan gjøre henne gravid så er det det viktigste sånn logisk sett. Pleasure og nytelse kan man få på andre måter. Sex kan nok være en berikelse i livet og noe som virkelig gir krydder for noen. Det kan være en gigantisk suksess,men det kan også være en solid pain in the ass. Hvem var det egentlig så fant på at vi skulle ha noe så komplisert i våre liv?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...