Gå til innhold

Den dejlige årstid


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Ja, minner meg om barndom på landet.

Vi leide hytte på en gård, men der var det ikke så flatt som her.

Kutter du vekk det blå over den store skya til venstre så øker dybdefølelsen.

Flott med forskjellige grønnsjatteringer innover i bildet og den første "stjernestrødd" med løvetann.

 

 

Å den som var en løvetann som sto i skitt og sølevanni Bispegata tre;

den aller første løvetann som blusset bak et søplespanni Bispegata tre,

så noen kunne plukke meg, og "noen" skulle være deg.

Du festet meg ved blusen din og trippet ut i sol og vind,

og jeg fikk være med.

 

Jeg skulle føle kroppen din bak utsalgsstoff av musselin

da vi gikk gaten ned,

og tro jeg var en diamant mot blusens tynne blondekant,

og alle skulle se.

Din lange travle arbeidsdag så hørte jeg ditt hjerteslag,

om kvelden gikk du trette skritt i trappen opp til rommet ditt,

og jeg fikk være med.

 

Så gikk du inn og vrengte kjolen, vasket hender, hals og kinn

for solens hete brann.

Din omsorg er som kvinners flest, du hentet det jeg trengte mest;

et eggeglass med vann.

Så får jeg plass ved sengen din og ser på at du sovner inn.

Og utenfor er natten blå, en løvetann kan lykken nå,

så over all forstand.

 

Alf Prøysen

 

Kunne liksom ikke la være å sitere denne fine visa her.

 

Roar

Lenke til kommentar

Ja, minner meg om barndom på landet.

Vi leide hytte på en gård, men der var det ikke så flatt som her.

Kutter du vekk det blå over den store skya til venstre så øker dybdefølelsen.

Flott med forskjellige grønnsjatteringer innover i bildet og den første "stjernestrødd" med løvetann.

 

 

Å den som var en løvetann som sto i skitt og sølevanni Bispegata tre;

den aller første løvetann som blusset bak et søplespanni Bispegata tre,

så noen kunne plukke meg, og "noen" skulle være deg.

Du festet meg ved blusen din og trippet ut i sol og vind,

og jeg fikk være med.

 

Jeg skulle føle kroppen din bak utsalgsstoff av musselin

da vi gikk gaten ned,

og tro jeg var en diamant mot blusens tynne blondekant,

og alle skulle se.

Din lange travle arbeidsdag så hørte jeg ditt hjerteslag,

om kvelden gikk du trette skritt i trappen opp til rommet ditt,

og jeg fikk være med.

 

Så gikk du inn og vrengte kjolen, vasket hender, hals og kinn

for solens hete brann.

Din omsorg er som kvinners flest, du hentet det jeg trengte mest;

et eggeglass med vann.

Så får jeg plass ved sengen din og ser på at du sovner inn.

Og utenfor er natten blå, en løvetann kan lykken nå,

så over all forstand.

 

Alf Prøysen

 

Kunne liksom ikke la være å sitere denne fine visa her.

 

Roar

 

Tusind tak Roar ....det var da noget så smukt...digt..rigtig flot..skal lige læse den igen..synes den er så fin :-) Hilsen Suss

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...