Noen som har studert sivilingeniør og byttet til medisin eller omvendt?

[trakten]

Noen her som har byttet studier mellom medisin og sivilingeniør og kan dele sine erfaringer? Det hadde hjulpet utrolig mye og jeg setter stor pris på svar

Endret 23. oktober 2016 av miley

[Synonymt]

Medisin er stor grad klinisk arbeid. Du arbeider med mennesker, ikke bare menneskekroppen og naturvitenskap. Har du sett på molekylærbiologi? Vet ikke om NTNU har det, men finnes i alle fall på UiO og UiB.

[kj_]

Gikk fra fysmat til medisin etter førsteåret. 

 

 

 

 Så nå er jeg usikker på om jeg skal tilbake for å studere og bli sivilingeniør (i kjemi og bioteknologi), da jeg har fått øynene opp for medisinstudiet.

 

Jeg tror du skal være oppmerksom på at medisinstudiet ikke kan sammenlignes med et sivilingeniørstudie. Jeg kan ikke omtale meg om siving. i kjemi og bioteknologi, men generelt er dette to vidt forskjellige studier. 

 

På enkelte områder kan det være en fordel å kunne noe kjemi og fysikk, men dette er ikke noe som står sentralt i studiet. Er det dette du liker, og har sansen for matematikk, vil jeg anbefale deg å se nærmere sivingstudiene. Medisinstudiet har derimot som mål å utdanne reflekterte og dyktige leger, som har forståelse for kroppen og sykdomsprosesser som sådan, samt har gode kommunikasjonsferdigheter. Etter å ha fulgt medstudenter i flere år, så vil jeg ikke si at det er et studie som krever mye forståelse for å komme seg gjennom, slik som man måtte ha på sivingstudiet. Så lenge man har evnen til å ta til seg informasjonen/fakta man leser - for det er til slutt det det blir testet i. 

 

Jeg savner matematikkbiten fra siving, og har valgt å ta ekstraemner i dette ved siden av studiet. Men angrer jeg på at jeg byttet? Nei. Medisinstudiet er fantastisk, og det er også medstudentene. 

 

Lettere å svare hvis du kommer med noe konkret du lurer på.

[trakten]

Gikk fra fysmat til medisin etter førsteåret. 

 

 

 

 Så nå er jeg usikker på om jeg skal tilbake for å studere og bli sivilingeniør (i kjemi og bioteknologi), da jeg har fått øynene opp for medisinstudiet.

 

Jeg tror du skal være oppmerksom på at medisinstudiet ikke kan sammenlignes med et sivilingeniørstudie. Jeg kan ikke omtale meg om siving. i kjemi og bioteknologi, men generelt er dette to vidt forskjellige studier. 

 

På enkelte områder kan det være en fordel å kunne noe kjemi og fysikk, men dette er ikke noe som står sentralt i studiet. Er det dette du liker, og har sansen for matematikk, vil jeg anbefale deg å se nærmere sivingstudiene. Medisinstudiet har derimot som mål å utdanne reflekterte og dyktige leger, som har forståelse for kroppen og sykdomsprosesser som sådan, samt har gode kommunikasjonsferdigheter. Etter å ha fulgt medstudenter i flere år, så vil jeg ikke si at det er et studie som krever mye forståelse for å komme seg gjennom, slik som man måtte ha på sivingstudiet. Så lenge man har evnen til å ta til seg informasjonen/fakta man leser - for det er til slutt det det blir testet i. 

 

Jeg savner matematikkbiten fra siving, og har valgt å ta ekstraemner i dette ved siden av studiet. Men angrer jeg på at jeg byttet? Nei. Medisinstudiet er fantastisk, og det er også medstudentene. 

 

Lettere å svare hvis du kommer med noe konkret du lurer på.

Takk for innspill! Jeg personlig synes at det å lære om menneskekroppen og sykdommer er mer interessant enn å regne matte og pugge formler. Det er klart at jeg liker mestringsfølelsen når jeg får til krevende utregninger, men jeg ville heller valgt å lese en bok om menneskekroppen enn å lære meg kalkulus.

 

Uansett, det konkrete jeg lurer på er: opplever du studiehverdagen som mer krevende på medisinstudiet sammenlignet med siving i fysmat? (Har hørt at fysmat er en av de mer krevende/tunge teoretiske linjene på siving). Hva er det som er annerledes mellom de to studiene, og hvordan opplever du at medisinstudiet er det rette for deg?

Endret 3. mai 2016 av miley

[kj_]

 ...

...

Takk for innspill! Jeg personlig synes at det å lære om menneskekroppen og sykdommer er mer interessant enn å regne matte og pugge formler. Det er klart at jeg liker mestringsfølelsen når jeg får til krevende utregninger, men jeg ville heller valgt å lese en bok om menneskekroppen enn å lære meg kalkulus.

 

Uansett, det konkrete jeg lurer på er: opplever du studiehverdagen som mer krevende på medisinstudiet sammenlignet med siving i fysmat? (Har hørt at fysmat er en av de mer krevende/tunge teoretiske linjene på siving). Hva er det som er annerledes mellom de to studiene, og hvordan opplever du at medisinstudiet er det rette for deg?

 

Jeg har vært en person som tok realfagene ganske fort, og syntes egentlig ikke kalkulus og fysikken var veldig krevende. Jeg måtte tenke nøye etter om et studie som krevde mye lesing kunne passe for meg, men det hadde jeg ikke funnet ut hvis jeg ikke hadde prøvd. Jeg kjente på deg første året på medisin, men man finner alltid en måte å lese på som passer en, så det problemet jeg så for meg, var egentlig ikke noe problem. Men dét er den krevende biten; å kunne ta til seg mye kunnskap på kort tid, også det som til tider kan virke irrelevant kunnskap. 

 

Jeg har ikke noe mer å sammenligne med, men etter å ha kommet godt inn i de kliniske semestrene, kan man gradvis kunne se seg selv i rollen som en lege. Og føler man at man har mestret fagfeltene hittil i studiet, faller denne tanken naturlig. 

 

Studiemiljøet er også noe forskjellig. Ved flere fakultet, så er medisinstudiet noe isolert fra resten av studiene, hvilket gjør studiemiljøet mye mer intimt (på alle måter), slik at samholdet på kullene blir veldig godt. (sier ikke at det ikke var godt på siving, men det var noe helt annet på medisin... i alle fall for min del). 

 

Det er fordeler og ulemper med hvordan studiene legges opp, men en av ulempene med slik medisinstudiene er lagt opp i Norge, er at man sitter to år med prekliniske fag. Det kan derfor være vanskelig å se for seg hvordan det faktisk er å snakke med pasientene, undersøke dem, og føle hvordan det er å kunne ha ansvaret for dem, før man faktisk er på trejdeåret.. hvilket kan være lenge hvis man så finner ut at det ikke er noe for en. Et par sluttet på kullet, nettopp pga. dette. Men da har man funnet ut det, i alle fall.. og finne et bedre egnet yrke for en selv.

[Mir]

 

 ...

...

Takk for innspill! Jeg personlig synes at det å lære om menneskekroppen og sykdommer er mer interessant enn å regne matte og pugge formler. Det er klart at jeg liker mestringsfølelsen når jeg får til krevende utregninger, men jeg ville heller valgt å lese en bok om menneskekroppen enn å lære meg kalkulus.

 

Uansett, det konkrete jeg lurer på er: opplever du studiehverdagen som mer krevende på medisinstudiet sammenlignet med siving i fysmat? (Har hørt at fysmat er en av de mer krevende/tunge teoretiske linjene på siving). Hva er det som er annerledes mellom de to studiene, og hvordan opplever du at medisinstudiet er det rette for deg?

 

Jeg har vært en person som tok realfagene ganske fort, og syntes egentlig ikke kalkulus og fysikken var veldig krevende. Jeg måtte tenke nøye etter om et studie som krevde mye lesing kunne passe for meg, men det hadde jeg ikke funnet ut hvis jeg ikke hadde prøvd. Jeg kjente på deg første året på medisin, men man finner alltid en måte å lese på som passer en, så det problemet jeg så for meg, var egentlig ikke noe problem. Men dét er den krevende biten; å kunne ta til seg mye kunnskap på kort tid, også det som til tider kan virke irrelevant kunnskap. 

 

Jeg har ikke noe mer å sammenligne med, men etter å ha kommet godt inn i de kliniske semestrene, kan man gradvis kunne se seg selv i rollen som en lege. Og føler man at man har mestret fagfeltene hittil i studiet, faller denne tanken naturlig. 

 

Studiemiljøet er også noe forskjellig. Ved flere fakultet, så er medisinstudiet noe isolert fra resten av studiene, hvilket gjør studiemiljøet mye mer intimt (på alle måter), slik at samholdet på kullene blir veldig godt. (sier ikke at det ikke var godt på siving, men det var noe helt annet på medisin... i alle fall for min del). 

 

Det er fordeler og ulemper med hvordan studiene legges opp, men en av ulempene med slik medisinstudiene er lagt opp i Norge, er at man sitter to år med prekliniske fag. Det kan derfor være vanskelig å se for seg hvordan det faktisk er å snakke med pasientene, undersøke dem, og føle hvordan det er å kunne ha ansvaret for dem, før man faktisk er på trejdeåret.. hvilket kan være lenge hvis man så finner ut at det ikke er noe for en. Et par sluttet på kullet, nettopp pga. dette. Men da har man funnet ut det, i alle fall.. og finne et bedre egnet yrke for en selv.

 

Hei 

 

Kan du forklare detaljert hvorfor du valgte å gå på fysmat først?

Kan du forklare i detaljert hvorfor du byttet til medisin og ingen andre studieprogrammer?

Endret 24. juli 2016 av Mir

[Vampyrinne Janne]

Noen ser jeg kan tenke seg medisin for menneskekroppen, mens andre kan tenke seg å lære fysikk og matematikk på fysmat. Jeg kan tenke meg å ta en kombinasjon, biofysikk på fysmat. Jeg er interessert i fysikk, matematikk og biologi og medisinske ting.

[Jacobo]

Noen ser jeg kan tenke seg medisin for menneskekroppen, mens andre kan tenke seg å lære fysikk og matematikk på fysmat. Jeg kan tenke meg å ta en kombinasjon, biofysikk på fysmat. Jeg er interessert i fysikk, matematikk og biologi og medisinske ting.

Hei 

Kan du pliss forklare hvorfor du valge fysmat?

[Mikael1982]

Noen her som har byttet studier mellom medisin og sivilingeniør og kan dele sine erfaringer? Det hadde hjulpet utrolig mye og jeg setter stor pris på svar

 

En god venn av meg byttet fra medisin til siv ing kjemi, og har ikke sett seg tilbake. Du slipper å jobbe med pasienter og kan likevel være på lab hvis det er det du vil. Og så er det ALLTID bruk for kjemikere, fysikere eller matematikere. Spesielt i dag når barne-, ungdom- og vg-skolen handler om omsorg og ikke fag og læreryrket har gått fra høy til lav status, vil det være seriøs mangel på folk som har gode realfagskunnskaper... BTW får du ikke jobb i Norge, så HYLER de etter realfagsutdannede utenfor landegrensene. Flere av mitt kull siv ing gikk rett inn i conoco phillips, bp, macgregor, schlumberger, eni, osv.   Velger du å fortsette i helse så er jo det også en trygg arbeidsplass, men da må du helt sikkert innom syke mennesker/pasienter.

[trakten]

 

Noen her som har byttet studier mellom medisin og sivilingeniør og kan dele sine erfaringer? Det hadde hjulpet utrolig mye og jeg setter stor pris på svar

 

En god venn av meg byttet fra medisin til siv ing kjemi, og har ikke sett seg tilbake. Du slipper å jobbe med pasienter og kan likevel være på lab hvis det er det du vil. Og så er det ALLTID bruk for kjemikere, fysikere eller matematikere. Spesielt i dag når barne-, ungdom- og vg-skolen handler om omsorg og ikke fag og læreryrket har gått fra høy til lav status, vil det være seriøs mangel på folk som har gode realfagskunnskaper... BTW får du ikke jobb i Norge, så HYLER de etter realfagsutdannede utenfor landegrensene. Flere av mitt kull siv ing gikk rett inn i conoco phillips, bp, macgregor, schlumberger, eni, osv.   Velger du å fortsette i helse så er jo det også en trygg arbeidsplass, men da må du helt sikkert innom syke mennesker/pasienter.

 

 

Såpass! Gikk du siving kjemi? Har dog hørt at mange derfra sliter med å få jobb etter oljekrisa...? 

[Smidig]

Hei.

Jeg er lege, kun 2 års erfaring etter turnus. Men nå så har jeg et ønske om å skifte yrke, ingeniørvitenskap. Noen tips å komme med? Noen som er siv ing it ?

Jeg har en lidenskap for vitenskap og utvikling, alt som har med det. Jeg ville bli lege pga læren om menneskekroppen og det å hjelpe pasienter

For de av dere som tenker å skifte yrke. Så er det flere viktige ting dere må reflektere over før dere går så langt. Å fullføre embetseksamen er egentlig ingen sak.. det som er viktig er om dere vil trives i bransjen. Det er alfa omega. Som sagt så er selve pasientkontakten svært givende. Men er det gøy å jobbe i offentlig sektor? Ekstremt byråkratisk og masse papirarbeid. Vil dere like turunsarbeid med lange vakter osv.?

[Gjest Slettet-8OkEXm]

Hei.

Jeg er lege, kun 2 års erfaring etter turnus. Men nå så har jeg et ønske om å skifte yrke, ingeniørvitenskap. Noen tips å komme med? 

 

http://www.uib.no/studieprogram/5MAMN-MTEK

[trakten]

Hei.

Jeg er lege, kun 2 års erfaring etter turnus. Men nå så har jeg et ønske om å skifte yrke, ingeniørvitenskap. Noen tips å komme med? Noen som er siv ing it ?

Jeg har en lidenskap for vitenskap og utvikling, alt som har med det. Jeg ville bli lege pga læren om menneskekroppen og det å hjelpe pasienter

For de av dere som tenker å skifte yrke. Så er det flere viktige ting dere må reflektere over før dere går så langt. Å fullføre embetseksamen er egentlig ingen sak.. det som er viktig er om dere vil trives i bransjen. Det er alfa omega. Som sagt så er selve pasientkontakten svært givende. Men er det gøy å jobbe i offentlig sektor? Ekstremt byråkratisk og masse papirarbeid. Vil dere like turunsarbeid med lange vakter osv.?

 

Har en i familien som er ferdig utdanna siving i ingeniørvitenskap fra NTNU, og jeg vil tro det er en solid utdanning som gir deg gode muligheter ettersom du også lærer god del programmering: https://www.ntnu.no/studier/mting

 

Veldig tøft av deg å vurdere å skifte yrke må jeg si! Er det ikke mulig å jobbe innen privat sektor eller ta en spesialisering for å unngå dette du nevner?

[Vampyrinne Janne]

 

Noen ser jeg kan tenke seg medisin for menneskekroppen, mens andre kan tenke seg å lære fysikk og matematikk på fysmat. Jeg kan tenke meg å ta en kombinasjon, biofysikk på fysmat. Jeg er interessert i fysikk, matematikk og biologi og medisinske ting.

Hei 

Kan du pliss forklare hvorfor du valge fysmat?

 

Jeg liker fysikk og matematikk, eller elsker det. Beklager litt sent svar.